About Intellectual Property IP Training Respect for IP IP Outreach IP for… IP and... IP in... Patent & Technology Information Trademark Information Industrial Design Information Geographical Indication Information Plant Variety Information (UPOV) IP Laws, Treaties & Judgements IP Resources IP Reports Patent Protection Trademark Protection Industrial Design Protection Geographical Indication Protection Plant Variety Protection (UPOV) IP Dispute Resolution IP Office Business Solutions Paying for IP Services Negotiation & Decision-Making Development Cooperation Innovation Support Public-Private Partnerships AI Tools & Services The Organization Working with WIPO Accountability Patents Trademarks Industrial Designs Geographical Indications Copyright Trade Secrets WIPO Academy Workshops & Seminars IP Enforcement WIPO ALERT Raising Awareness World IP Day WIPO Magazine Case Studies & Success Stories IP News WIPO Awards Business Universities Indigenous Peoples Judiciaries Genetic Resources, Traditional Knowledge and Traditional Cultural Expressions Economics Gender Equality Global Health Climate Change Competition Policy Sustainable Development Goals Frontier Technologies Mobile Applications Sports Tourism PATENTSCOPE Patent Analytics International Patent Classification ARDI – Research for Innovation ASPI – Specialized Patent Information Global Brand Database Madrid Monitor Article 6ter Express Database Nice Classification Vienna Classification Global Design Database International Designs Bulletin Hague Express Database Locarno Classification Lisbon Express Database Global Brand Database for GIs PLUTO Plant Variety Database GENIE Database WIPO-Administered Treaties WIPO Lex - IP Laws, Treaties & Judgments WIPO Standards IP Statistics WIPO Pearl (Terminology) WIPO Publications Country IP Profiles WIPO Knowledge Center WIPO Technology Trends Global Innovation Index World Intellectual Property Report PCT – The International Patent System ePCT Budapest – The International Microorganism Deposit System Madrid – The International Trademark System eMadrid Article 6ter (armorial bearings, flags, state emblems) Hague – The International Design System eHague Lisbon – The International System of Appellations of Origin and Geographical Indications eLisbon UPOV PRISMA UPOV e-PVP Administration UPOV e-PVP DUS Exchange Mediation Arbitration Expert Determination Domain Name Disputes Centralized Access to Search and Examination (CASE) Digital Access Service (DAS) WIPO Pay Current Account at WIPO WIPO Assemblies Standing Committees Calendar of Meetings WIPO Webcast WIPO Official Documents Development Agenda Technical Assistance IP Training Institutions COVID-19 Support National IP Strategies Policy & Legislative Advice Cooperation Hub Technology and Innovation Support Centers (TISC) Technology Transfer Inventor Assistance Program WIPO GREEN WIPO's Pat-INFORMED Accessible Books Consortium WIPO for Creators WIPO Translate Speech-to-Text Classification Assistant Member States Observers Director General Activities by Unit External Offices Job Vacancies Procurement Results & Budget Financial Reporting Oversight
Arabic English Spanish French Russian Chinese
Laws Treaties Judgments Browse By Jurisdiction

Norway

NO136

Back

LOV-1993-03-12-32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven] (konsolidert versjon av 2015)

 LOV-1993-03-12-32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven] (konsolidert versjon av 2015)

Lov om planteforedlerrett (planteforedlerloven)

Dato LOV-1993-03-12-32

Departement Landbruks- og matdepartementet

Sist endret LOV-2015-01-23-4 fra 01.07.2015, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015

Publisert Avd I 1993 Nr. 5

Ikrafttredelse 15.09.1993, 12.03.1993 (§ 30)

Endrer

Kunngjort

Korttittel Planteforedlerloven - plfl

Kapitteloversikt:

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser (§§ 1 - 3) �

Kapittel 2. Søknad om planteforedlerrett og behandling av søknaden (§§ 4 - 12) �

Kapittel 3. Planteforedlerrettens varighet. Årsavgifter (§§ 13 - 14) �

Kapittel 4. Opphør av planteforedlerrett m.m. (§§ 15 - 19) �

Kapittel 5. Anvendelse, endring og sletting av sortsnavn (§§ 20 - 21) �

Kapittel 6. Rettsvern (§§ 21 a - 25) �

Kapittel 7. Ymse bestemmelser (§§ 26 - 30) �

Korttittel tilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244). - Jf. lov 15 des 1967 nr. 9

§ 1 (3) til (5).

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Planteforedlerrett. Virkeområde

Den som har foredlet en plantesort eller som foredlerens rett er gått over til (sortseieren), kan i samsvar med denne lov etter søknad få enerett til å utnytte sorten ervervsmessig som nevnt i § 3 (planteforedlerrett).

Planteforedlerrett meddeles for plantesorter som tilhører de planteslekter eller plantearter som Kongen har fastsatt at loven skal gjelde for.

Planteforedlerrett kan bare gis til sortseiere som a) har bopel eller sete her i riket eller b) er statsborger av eller har bopel eller sete i en stat som er medlem av Den internasjonale

union for beskyttelse av nye plantesorter. Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at planteforedlerrett kan meddeles i

andre tilfeller enn nevnt i første punktum. �

0 Endret ved lov 22 des 1995 nr. 82 (ikr. 1 apr 1996).

§ 2. Vilkår for meddelelse av planteforedlerrett. Prioritet

Planteforedlerrett kan bare meddeles for sorter

a) som klart kan skilles fra alle andre sorter som var kjent på søknadsdagen, jf. annet ledd,

b) som er tilstrekkelig ensartede,

c) som er stabile i de kjennetegn som gjør at sorten klart kan skilles fra andre sorter som

nevnt i bokstav a, under formering på den måten som sortseieren har angitt, og

d) som ikke er solgt eller utbudt for salg med sortseierens samtykke

1) her i riket forut for søknadsdagen, eller

2) i utlandet tidligere enn seks år forut for søknadsdagen når det gjelder trær og

vinranker og tidligere enn fire år forut for søknadsdagen når det gjelder andre

planter.

En plantesort anses som kjent etter første ledd bokstav a dersom materiale av sorten

ervervsmessig er solgt eller utbudt for salg. Sorten anses også som kjent dersom den er

inntatt i en offisiell sortsliste, finnes i en allment tilgjengelig referansesamling, er nøye

beskrevet i et allment tilgjengelig skrift eller er kommet til allmennhetens kjennskap på

annen måte. En sort som er beskrevet i en søknad om planteforedlerrett eller patent eller om

opptak i en offisiell sortsliste her i riket eller i en annen stat, anses som kjent fra

søknadstidspunktet dersom søknaden leder til meddelelse av planteforedlerrett eller patent

eller opptak i sortslisten.

Har sortseieren søkt om planteforedlerrett eller patent for en sort i en eller flere andre

stater som er medlem av Den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter, og

innen tolv måneder fra søknadstidspunktet for den første søknaden søker om

planteforedlerrett for sorten her i riket, skal søknaden her i riket i forhold til første ledd

bokstav a og d anses som inngitt samtidig med den første søknaden dersom sortseieren

begjærer det. Kongen fastsetter ved forskrift de nærmere vilkår for å påberope slik prioritet

og kan ved forskrift fastsette at prioritet kan påberopes i andre tilfeller enn nevnt i første

punktum.

§ 3. Planteforedlerrettens innhold

Planteforedlerrett innebærer at andre enn sortseieren ikke kan utnytte sorten

ervervsmessig uten sortseierens samtykke ved å

a) fremstille plantemateriale av sorten med sikte på at materialet skal utbys for salg til eller

på annen måte tilbys for formeringsformål,

b) innføre plantemateriale av sorten med sikte på at materialet skal utbys for salg til eller

på annen måte tilbys for formeringsformål, eller

c) utby plantemateriale av sorten for salg til formeringsformål eller på annen måte tilby

plantemateriale av sorten for formeringsformål.

For prydplanter innebærer dessuten planteforedlerretten at andre enn sortseieren ikke

uten dennes samtykke kan utnytte planter eller deler av planter av sorten som

formeringsmateriale for ervervsmessig produksjon av snittblomster eller annet materiale for

prydformål.

Sortseierens samtykke er ikke nødvendig for bruk av en beskyttet sort ved foredling av en

ny sort og for utnyttelse av den nye sorten. Sortseierens samtykke er likevel nødvendig

dersom gjentatt bruk av den beskyttede sorten er nødvendig for ervervsmessig fremstilling av

den nye sorten.

Sortseierens samtykke er ikke nødvendig for utnyttelse som nevnt i første ledd bokstav b � og c av plantemateriale som av sortseieren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning � innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. �

Kapittel 2. Søknad om planteforedlerrett og behandling av

søknaden

§ 4. Søknaden

Søknad om meddelelse av planteforedlerrett for en sort inngis skriftlig til � Plantesortsnemnda. �

Søknaden skal inneholde en beskrivelse av sorten med særskilt angivelse av de � kjennetegn som skiller den fra andre sorter. Søknaden skal inneholde forslag til sortsnavn. � Foredlerens navn og adresse skal angis. Er søkeren en annen enn foredleren, skal dessuten � grunnlaget for søkerens rett til sorten angis. �

I søknaden skal det opplyses om tidligere utnyttelse av sorten som etter § 2 første ledd � bokstav d kan være til hinder for meddelelse av planteforedlerrett, eller det skal opplyses at � sorten ikke er utnyttet på en slik måte. I søknaden skal det dessuten opplyses om � opprinnelsen for plantematerialet som ligger til grunn for sorten og tradisjonell kunnskap � som er brukt ved foredlingen i samsvar med lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 8 b � første til tredje ledd. Brudd på opplysningsplikten etter annet punktum er straffbart så langt � det følger av straffeloven § 221, men opplysningsplikten berører ikke behandlingen av � søknaden eller gyldigheten av planteforedlerretten. �

Plantesortsnemnda kan pålegge søkeren innen en fastsatt frist å fremskaffe det

plantemateriale og gi de opplysninger som er nødvendige for undersøkelsen av sorten etter §

9. En søker som påberoper prioritet etter § 2 tredje ledd, kan ikke pålegges å gjøre dette som

en del av søknaden og kan ikke pålegges å gjøre det tidligere enn fire år etter

prioritetsfristens utløp, med mindre den søknaden som begrunner prioriteten, er avslått eller

trukket.

Søkeren skal betale en søknadsavgift fastsatt i forskrift.

I samme søknad kan det bare søkes om beskyttelse av én sort.

0 � Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704), 19 juni 2015 nr.

65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 5. Sortsnavn

Sortsnavnet skal være egnet til å skille sorten fra andre sorter.

Som sortsnavn kan ikke nyttes en betegnelse som

a) bare består av tall med mindre det er alminnelig praksis ved navngivning av en slik sort,

b) er egnet til å villede,

c) strider mot lov eller den offentlige orden eller er egnet til å vekke forargelse,

d) kan forveksles med en betegnelse som er innført eller søkt innført i Plantesortsregisteret

eller er innført i et register over beskyttede sorter i en fremmed stat som navn på en

annen sort av samme eller nærstående art, eller som allerede nyttes som betegnelse for

en sort eller formeringsmateriale av en sort av samme eller nærstående art,

e) kan forveksles med et varemerke, navn, foretaksnavn eller annet kjennetegn som en

annen enn søkeren har beskyttelse for på en slik måte at betegnelsen ikke vil kunne

registreres som varemerke for plantemateriale eller varer av lignende slag, eller

f) kan forveksles med et varemerke for plantemateriale eller varer av lignende slag som � søkeren har beskyttelse for.

Har søkeren søkt om beskyttelse for sorten i en fremmed stat som er medlem av Den

internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter, skal det benyttes samme sortsnavn

her i riket som i den fremmede staten med mindre det sortsnavnet som er benyttet i den

fremmede staten, strider mot første eller annet ledd, eller av en annen grunn er uegnet som

sortsnavn her i riket.

0 Endret ved lov 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118).

§ 6. Foreløpig prøving av søknaden

Oppfyller ikke søknaden og sortsnavnet §§ 4 og 5, eller viser søknaden at det forøvrig er

noe til hinder for å imøtekomme den, skal søkeren oppfordres til innen en fastsatt frist å

uttale seg eller foreta retting.

Unnlater søkeren innen fristens utløp å uttale seg eller foreta retting av en påpekt mangel,

skal søknaden henlegges. Behandlingen av søknaden gjenopptas dersom søkeren innen fire

måneder etter utløpet av fristen uttaler seg eller foretar retting og dessuten betaler en

gjenopptakelsesavgift fastsatt i forskrift.

Foreligger det også etter at søkeren har uttalt seg eller foretatt retting, et hinder for å

imøtekomme søknaden som søkeren har hatt anledning til å uttale seg om, skal søknaden

avslås med mindre Plantesortsnemnda finner at søkeren bør gis ny oppfordring.

§ 7. Kunngjøring om søknaden

Oppfyller søknaden og sortsnavnet §§ 4 og 5 og søknaden ikke viser at det forøvrig er

noe til hinder for å imøtekomme den, skal Plantesortsnemnda kunngjøre en melding om

søknaden.

§ 8. Overføring av søknad

Godtgjør noen overfor Plantesortsnemnda at det er vedkommende og ikke søkeren som

har retten til sorten, skal nemnda etter begjæring overføre søknaden til vedkommende.

Vedkommende skal betale ny søknadsavgift.

Inntil en begjæring om overføring er endelig avgjort, skal både søkeren og den som har

begjært overføring, gis adgang til å foreta de handlinger som er nødvendige for å hindre at

søknaden blir henlagt eller avslått. I kunngjøringer i saken skal det opplyses at overføring er

begjært.

§ 9. Undersøkelse av sorten

Plantesortsnemnda skal sørge for en undersøkelse av sorten med sikte på å klarlegge om

den oppfyller vilkårene i § 2 første ledd bokstav a til c. Nemnda kan bestemme at sorten ikke

skal undersøkes eller bare skal undersøkes delvis dersom den tidligere er undersøkt i

forbindelse med søknad om planteforedlerrett i utlandet eller på annen måte.

Søkeren skal betale for undersøkelsen etter regler gitt i forskrift.

§ 10. Fortsatt behandling. Registrering og kunngjøring av planteforedlerrett

Når undersøkelsen av sorten er avsluttet, tas søknaden opp til fortsatt behandling. § 6

gjelder tilsvarende. Plantesortsnemnda kan pålegge søkeren å opplyse om sorten er beskyttet

eller søkt beskyttet i andre stater og i tilfelle å gi opplysninger om alt som vedkommende

stats planteforedlerrettsmyndighet har meddelt søkeren om vurderingen av søknaden.

Blir planteforedlerrett meddelt, føres sorten inn i Plantesortsregisteret. Meddelelsen � kunngjøres med opplysning om at innsigelser mot meddelelsen kan fremsettes innen en � fastsatt frist. �

Henlegges eller avslås en søknad etter at den er kunngjort etter § 7, skal dette kunngjøres

når avgjørelsen er blitt endelig. Det samme gjelder om en søknad trekkes etter at den er

kunngjort.

§ 11. Fornyet behandling

Fremsettes det skriftlig overfor Plantesortsnemnda innsigelse mot meddelelsen av � planteforedlerrett innen fristen fastsatt etter § 10 annet ledd, tas søknaden opp til fornyet � behandling for avgjørelse av innsigelsen. § 6 gjelder tilsvarende. Det kunngjøres og � registreres i Plantesortsregisteret at søknaden er tatt opp til fornyet behandling. Utfallet � kunngjøres og registreres når det er blitt endelig. �

§ 12. Klage og søksmål

Går Plantesortsnemndas endelige avgjørelse om søknaden imot søkeren, kan søkeren

påklage avgjørelsen til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden). Blir

søknaden imøtekommet etter fornyet behandling, kan den som har reist innsigelse, påklage

avgjørelsen til Klagenemnden. Plantesortsnemndas avgjørelse av en begjæring om overføring

av en søknad kan også påklages til Klagenemnden. Klagen må inngis til Plantesortsnemnda

innen to måneder fra den dag meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende. Klageren

må betale en klageavgift fastsatt i forskrift.

Avslår Klagenemnden en søknad etter klage, kan søkeren bringe avslaget inn for

domstolene innen to måneder fra meddelelse om avslaget ble sendt vedkommende. Søksmål

rettes mot staten ved Klagenemnden.

0 Endret ved lov 22 juni 2012 nr. 58 (ikr. 1 apr 2013 iflg. res. 1 mars 2013 nr. 244).

Kapittel 3. Planteforedlerrettens varighet. Årsavgifter

§ 13. Planteforedlerrettens varighet

En planteforedlerrett kan opprettholdes inntil utgangen av det tjuende kalenderår etter det

året da planteforedlerretten ble meddelt. For trær og vinranker kan planteforedlerretten

opprettholdes i tjuefem år.

For opprettholdelse av planteforedlerretten for kalenderårene etter det året da den ble � meddelt, må det betales en årsavgift fastsatt i forskrift. �

§ 14. Betaling av årsavgift

Årsavgiften forfaller til betaling på den første virkedag i det kalenderår den gjelder. � Årsavgift kan ikke betales tidligere enn 1. juli i det foregående år. Årsavgift for det første � kalenderåret etter det året da planteforedlerretten ble meddelt, forfaller tidligst to måneder � etter at melding om meddelelsen ble sendt sortseieren. �

Mot betaling av en tilleggsavgift fastsatt i forskrift, kan årsavgifter betales inntil seks � måneder etter forfall. �

Kongen kan ved forskrift gi regler om henstand eller fritak for årsavgifter.

Kapittel 4. Opphør av planteforedlerrett m.m.

§ 15. Avkall

Gir sortseieren overfor Plantesortsnemnda skriftlig avkall på planteforedlerretten, skal � nemnda erklære retten for opphørt. �

Dersom en begjæring om overføring av søknaden ikke er endelig avgjort, det er reist søksmål om overføring av planteforedlerretten, planteforedlerretten er pantsatt eller det er tatt utlegg i planteforedlerretten, kan planteforedlerretten ikke erklæres for opphørt før spørsmålet om overføring er endelig avgjort eller panteretten er falt bort.

0 Endret ved lov 23 jan 2015 nr. 4 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 494).

§ 16. Unnlatt betaling av årsavgift

Betales ikke årsavgift i samsvar med §§ 13 og 14, opphører planteforedlerretten fra og � med inngangen av det kalenderår det ikke er betalt avgift for. �

§ 17. Ugyldighet eller overføring etter søksmål

En planteforedlerrett som er meddelt i strid med § 1 eller § 2 første ledd bokstav a eller d, skal etter søksmål kjennes ugyldig ved dom.

Søksmål om at en planteforedlerrett er ugyldig fordi den er meddelt til en annen enn den som er berettiget til sorten, kan bare reises av den som påstår å være berettiget. Retten kan i stedet for å kjenne planteforedlerretten ugyldig etter påstand overføre planteforedlerretten til vedkommende.

§ 18. Opphør etter vedtak av Plantesortsnemnda

Plantesortsnemnda skal treffe vedtak om opphør av en planteforedlerrett dersom a) sortseieren ikke lenger er i stand til å forsyne Plantesortsnemnda med

formeringsmateriale av sorten med de egenskaper den ved meddelelsen av planteforedlerretten ble angitt å ha, eller

b) sortseieren ikke innen en fastsatt frist fremskaffer det formeringsmateriale eller de dokumenter eller opplysninger som Plantesortsnemnda trenger for etterkontroll av sorten.

§§ 6 og 12 gjelder tilsvarende.

§ 19. Kunngjøring og registrering av opphør m.m.

Når en planteforedlerrett er endelig opphørt eller kjent ugyldig etter §§ 15 til 18, skal

Plantesortsnemnda kunngjøre det og anmerke det i Plantesortsregisteret. Tilsvarende gjelder

ved overføring av en planteforedlerrett.

Kapittel 5. Anvendelse, endring og sletting av sortsnavn

§ 20. Anvendelse av sortsnavn

Den som ervervsmessig utbyr for salg eller på annen måte tilbyr formeringsmateriale av

en beskyttet sort, skal betegne sorten med det registrerte sortsnavnet. Det registrerte

sortsnavnet skal benyttes også etter at beskyttelsen er opphørt.

Et sortsnavn som er registrert for en sort, skal ikke anvendes som betegnelse for en annen

sort av samme eller nærstående art eller for formeringsmateriale av en slik sort. Det samme

gjelder betegnelser som kan forveksles med det registrerte sortsnavnet.

§ 21. Endring og sletting av sortsnavn

Er et sortsnavn registrert i strid med § 5 og feilen fortsatt foreligger, skal

Plantesortsnemnda etter forslag fra sortseieren kunngjøre og registrere et nytt sortsnavn. Det

samme gjelder om et sortsnavn ikke lenger oppfyller § 5 annet ledd bokstav b og c.

Plantesortsnemnda kan bestemme at et registrert sortsnavn som ikke lenger anvendes, � skal slettes fra Plantesortsregisteret dersom planteforedlerretten har opphørt og sortseieren � begjærer det eller det forøvrig er grunn til det. �

Kapittel 6. Rettsvern

§ 21 a. Forbud mot inngrep

Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan

ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak, med

sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at

det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å

gjennomføre handlingen.

0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

§ 22. Straff

Den som begår inngrep i en planteforedlerrett, straffes med bøter eller fengsel inntil ett � år. �

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel � inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det � særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på � rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og � omfanget av inngrepet for øvrig. �

Den som overtrer reglene om anvendelse av sortsnavn i § 20, straffes med bøter.

Ved overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn � tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.

0 � Endret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 19 juni 2015 nr. �

65 (ikr. 1 okt 2015). �

§ 23. Vederlag og erstatning for inngrep

For forsettlig eller uaktsomt inngrep i en planteforedlerrett skal inngriperen betale til

rettighetshaveren:

a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade

som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,

b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller

c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst

for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal inngriperen, dersom rettighetshaveren

krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag

svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.

For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som

urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen

som er oppnådd ved inngrepet.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer reglene om sortsnavn i § 20, plikter å erstatte

det tap overtredelsen har medført.

Ansvaret etter første til tredje og femte ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om

skadeserstatning § 5-2.

0 � Endret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 9 mai 2014 nr. 16

(ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

§ 24. Tiltak for å hindre inngrep

For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om

forebyggende tiltak for plantemateriale som utgjør inngrep i en planteforedlerrett og for

materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slikt

plantemateriale. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at plantemateriale og materialer og

hjelpemidler skal:

a) tilbakekalles fra handelen,

b) definitivt fjernes fra handelen,

c) ødelegges, eller

d) utleveres til rettighetshaveren.

Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en

forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,

virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 21 a annet punktum.

Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter

kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til

vederlag eller erstatning etter § 23. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke

særlige grunner taler mot det.

0 � Endret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 9 mai 2014 nr. 16

(ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

§ 24 a. Tillatelse til utnyttelse

I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 21 a og 24 kan retten når helt særlige grunner

foreligger, gi tillatelse til utnyttelse av en plantesort i planteforedlerrettens gyldighetstid eller

en del av denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår for øvrig.

Slik tillatelse kan bare gis til den som har handlet i aktsom god tro.

0 � Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

§ 24 b. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep

I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles

på passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til

inngrep og i tilfeller som nevnt i § 21 a annet punktum.

0 � Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

§ 25. Midlertidig rettsvern

I den utstrekning en søknad fører til meddelelse av planteforedlerrett, gjelder § 3, § 21 a,

§ 23 første til tredje og femte og sjette ledd, §§ 24, 24 a og 24 b også for tidsrommet fra

søknaden ble kunngjort etter § 7 til planteforedlerretten ble meddelt.

Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner ikke å løpe før � planteforedlerretten er meddelt. �

0 � Endret ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

Kapittel 7. Ymse bestemmelser

§ 26. Plantesortsnemnda og Plantesortsregisteret m.m.

Plantesortsnemndas sammensetning, sete og adgang til å delegere avgjørelsesmyndighet

m.m. fastsettes av Kongen. Nærmere bestemmelser om søknader om planteforedlerrett, om

behandlingen av dem, om offentlighet for dokumentene i den enkelte sak og om å få sin sak

tatt under behandling ved oversittelse av frister m.m. gis i forskrift.

Plantesortsregisteret føres av Plantesortsnemnda. Registeret er offentlig. Enhver kan

kreve bekreftede utskrifter. Om anmerkninger i registeret og om virkningen av anmerkninger

gjelder patentloven §§ 44 og 44 a tilsvarende. Nærmere regler om registeret, herunder om

krav om anmerkninger i registeret og behandlingen av dem, og om gebyrer for utskrifter og

anmerkninger gis i forskrift som fastsettes av Kongen. Gebyrsatsene for utskrifter og kopier

skal fastsettes slik at de samlete inntektene ikke blir større enn de faktiske omkostningene

ved formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig fortjeneste.

0 � Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov

26 jan 2007 nr. 3, 26 mars 2010 nr. 8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936), 23 jan 2015 nr. 4

(ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 494), se dens VII.

§ 27. Adresse for korrespondanse

Meddelelser fra Plantesortsnemnda eller Klagenemnda til en søker, sortseier eller

innsiger regnes alltid som avgitt når de er sendt til den adressen som vedkommende senest

har oppgitt til Plantesortsnemnda eller Klagenemnda. Adressen innføres i plantesortsregistret.

For søkere og sortseiere som har fullmektig, kan meddelelser som nevnt i første punktum

sendes til fullmektigen.

Hvis den registrerte adressen viser seg å være feil, inntas meddelelsen eller et

sammendrag i Norsk lysingsblad med opplysning om at dokumentet kan fås hos

Plantesortsnemnda eller Klagenemnda.

Kan forkynnelse eller annen prosessuell meddelelse ikke skje ved den registrerte adressen

eller hos fullmektigen, gjelder annet ledd tilsvarende for retten. Dokumentet anses i så fall

som forkynt eller meddelt fire uker etter utgivelsen av Norsk lysingsblad.

Hvis en søker eller sortseier ellers har utpekt en fullmektig til å representere seg i forhold

som gjelder søknaden eller planteforedlerretten, skal fullmektigens navn og adresse innføres i

plantesortsregistret. Det samme gjelder hvis en innsiger har utpekt en fullmektig til å

representere seg i forhold som gjelder innsigelsen.

0 � Endret ved lover 26 mars 2010 nr. 8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936), 9 mai 2014 nr. 16

(ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

§ 28. Tvangslisens

Unnlater sortseieren å sørge for at formeringsmateriale av den beskyttede sorten blir

utbudt for salg, eller på annen måte tilbudt, på rimelige vilkår og i det omfang som er

nødvendig av hensyn til den nasjonale matforsyningen eller andre viktige allmenne

interesser, kan den som vil utnytte sorten ved søksmål få tvangslisens til det såfremt det ikke

foreligger rimelig grunn for unnlatelsen.

En patenthaver som ikke kan utnytte oppfinnelsen uten å krenke en eldre

planteforedlerrett, kan mot passende vederlag få tvangslisens til å utnytte den beskyttede

plantesorten. Tvangslisens meddeles bare hvis patenthaveren godtgjør at oppfinnelsen utgjør

et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning i forhold til plantesorten.

Hvis en sortseier har fått tvangslisens til å utnytte en patentert oppfinnelse etter

patentloven § 46 a første ledd, har patenthaveren krav på tvangslisens til å utnytte den

beskyttede plantesorten på rimelige vilkår.

Patentloven §§ 49 til 50 a gjelder tilsvarende for tvangslisens etter paragrafen her. Retten

eller Konkurransetilsynet kan pålegge sortseieren å utlevere nødvendig formeringsmateriale

av sorten til tvangslisenshaveren.

0 � Endret ved lov 19 des 2003 nr. 127 (ikr. 1 feb 2004 iflg. res. 23 jan 2004 nr. 155).

§ 29. Rettergangsbestemmelser

For Oslo tingrett reises søksmål om retten til en plantesort som det er søkt om

planteforedlerrett for, søksmål om overføring av en planteforedlerrett, sivilt søksmål om

inngrep i en planteforedlerrett og søksmål som nevnt i § 12 annet ledd, § 17, § 18 annet ledd

jf. § 12 annet ledd og § 28.

Oslo tingrett er verneting for søkere og innehavere av planteforedlerretter dersom

vedkommende ikke har bopel eller sete her i riket.

Patentloven §§ 64 til 66 gjelder tilsvarende.

0 � Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 31 mai 2013 nr. �

25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543). �

§ 30. Ikrafttredelsesbestemmelser m.m.

Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til Den internasjonale konvensjonen for

beskyttelse av nye plantesorter vedtatt 2. desember 1961 og endret 10. november 1972 og 23.

oktober 1978.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.1 § 30 første ledd trer likevel i kraft straks.

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - -

1 � Fra 15 sep 1993 iflg. res. 14 mai 1993 nr. 345.