LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. file:///C:/Documents%20and%20Settings/Stanossek/Desktop/Norway...
1 of 7 17.10.2011 15:29
LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven].
DATO: LOV-1993-03-12-32 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) PUBLISERT: Avd I 1993 Nr. 5 IKRAFTTREDELSE: 1993-09-15 (§ 30 i kraft straks) SIST-ENDRET: LOV-2010-03-26-8 fra 2010-07-01 ENDRER: SYS-KODE: BG14a, D02 NÆRINGSKODE: 9125 KORTTITTEL: Planteforedlerloven – plfl.
INNHOLD
Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven].
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser § 1. Planteforedlerrett. Virkeområde § 2. Vilkår for meddelelse av planteforedlerrett. Prioritet § 3. Planteforedlerrettens innhold
Kapittel 2. Søknad om planteforedlerrett og behandling av søknaden § 4. Søknaden § 5. Sortsnavn § 6. Foreløpig prøving av søknaden § 7. Kunngjøring om søknaden § 8. Overføring av søknad § 9. Undersøkelse av sorten § 10. Fortsatt behandling. Registrering og kunngjøring av planteforedlerrett § 11. Fornyet behandling § 12. Klage og søksmål
Kapittel 3. Planteforedlerrettens varighet. Årsavgifter § 13. Planteforedlerrettens varighet § 14. Betaling av årsavgift
Kapittel 4. Opphør av planteforedlerrett m.m. § 15. Avkall § 16. Unnlatt betaling av årsavgift § 17. Ugyldighet eller overføring etter søksmål § 18. Opphør etter vedtak av Plantesortsnemnda § 19. Kunngjøring og registrering av opphør m.m.
Kapittel 5. Anvendelse, endring og sletting av sortsnavn § 20. Anvendelse av sortsnavn § 21. Endring og sletting av sortsnavn
Kapittel 6. Rettsvern § 22. Straff § 23. Erstatning § 24. Utlevering og tilintetgjøring av plantemateriale § 25. Midlertidig rettsvern
Kapittel 7. Ymse bestemmelser § 26. Plantesortsnemnda og Plantesortsregisteret m.m. § 27. Adresse for korrespondanse § 28. Tvangslisens § 29. Rettergangsbestemmelser § 30. Ikrafttredelsesbestemmelser m.m.
Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven].
Jf. lov 15 des 1967 nr. 9 § 1 (3) til (5).
LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. file:///C:/Documents%20and%20Settings/Stanossek/Desktop/Norway...
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Planteforedlerrett. Virkeområde
Den som har foredlet en plantesort eller som foredlerens rett er gått over til (sortseieren), kan i samsvar med denne lov etter søknad få enerett til å utnytte sorten ervervsmessig som nevnt i § 3 (planteforedlerrett).
Planteforedlerrett meddeles for plantesorter som tilhører de planteslekter eller plantearter som Kongen har fastsatt at loven skal gjelde for.
Planteforedlerrett kan bare gis til sortseiere som
a) har bopel eller sete her i riket eller b) er statsborger av eller har bopel eller sete i en stat som er medlem av Den internasjonale union for beskyttelse av nye
plantesorter.
Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at planteforedlerrett kan meddeles i andre tilfeller enn nevnt i første punktum.
Endret ved lov 22 des 1995 nr. 82 (ikr. 1 apr 1996).
§ 2. Vilkår for meddelelse av planteforedlerrett. Prioritet
Planteforedlerrett kan bare meddeles for sorter
a) som klart kan skilles fra alle andre sorter som var kjent på søknadsdagen, jf. annet ledd, b) som er tilstrekkelig ensartede, c) som er stabile i de kjennetegn som gjør at sorten klart kan skilles fra andre sorter som nevnt i bokstav a, under formering på
den måten som sortseieren har angitt, og d) som ikke er solgt eller utbudt for salg med sortseierens samtykke
1) her i riket forut for søknadsdagen, eller 2) i utlandet tidligere enn seks år forut for søknadsdagen når det gjelder trær og vinranker og tidligere enn fire år forut for
søknadsdagen når det gjelder andre planter.
En plantesort anses som kjent etter første ledd bokstav a dersom materiale av sorten ervervsmessig er solgt eller utbudt for salg. Sorten anses også som kjent dersom den er inntatt i en offisiell sortsliste, finnes i en allment tilgjengelig referansesamling, er nøye beskrevet i et allment tilgjengelig skrift eller er kommet til allmennhetens kjennskap på annen måte. En sort som er beskrevet i en søknad om planteforedlerrett eller patent eller om opptak i en offisiell sortsliste her i riket eller i en annen stat, anses som kjent fra søknadstidspunktet dersom søknaden leder til meddelelse av planteforedlerrett eller patent eller opptak i sortslisten.
Har sortseieren søkt om planteforedlerrett eller patent for en sort i en eller flere andre stater som er medlem av Den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter, og innen tolv måneder fra søknadstidspunktet for den første søknaden søker om planteforedlerrett for sorten her i riket, skal søknaden her i riket i forhold til første ledd bokstav a og d anses som inngitt samtidig med den første søknaden dersom sortseieren begjærer det. Kongen fastsetter ved forskrift de nærmere vilkår for å påberope slik prioritet og kan ved forskrift fastsette at prioritet kan påberopes i andre tilfeller enn nevnt i første punktum.
§ 3. Planteforedlerrettens innhold
Planteforedlerrett innebærer at andre enn sortseieren ikke kan utnytte sorten ervervsmessig uten sortseierens samtykke ved å
a) fremstille plantemateriale av sorten med sikte på at materialet skal utbys for salg til eller på annen måte tilbys for formeringsformål,
b) innføre plantemateriale av sorten med sikte på at materialet skal utbys for salg til eller på annen måte tilbys for formeringsformål, eller
c) utby plantemateriale av sorten for salg til formeringsformål eller på annen måte tilby plantemateriale av sorten for formeringsformål.
For prydplanter innebærer dessuten planteforedlerretten at andre enn sortseieren ikke uten dennes samtykke kan utnytte planter eller deler av planter av sorten som formeringsmateriale for ervervsmessig produksjon av snittblomster eller annet materiale for prydformål.
Sortseierens samtykke er ikke nødvendig for bruk av en beskyttet sort ved foredling av en ny sort og for utnyttelse av den nye sorten. Sortseierens samtykke er likevel nødvendig dersom gjentatt bruk av den beskyttede sorten er nødvendig for ervervsmessig fremstilling av den nye sorten.
Sortseierens samtykke er ikke nødvendig for utnyttelse som nevnt i første ledd bokstav b og c av plantemateriale som av sortseieren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.
2 of 7 17.10.2011 15:29
LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. file:///C:/Documents%20and%20Settings/Stanossek/Desktop/Norway...
Kapittel 2. Søknad om planteforedlerrett og behandling av søknaden
§ 4. Søknaden
Søknad om meddelelse av planteforedlerrett for en sort inngis skriftlig til Plantesortsnemnda.
Søknaden skal inneholde en beskrivelse av sorten med særskilt angivelse av de kjennetegn som skiller den fra andre sorter. Søknaden skal inneholde forslag til sortsnavn. Foredlerens navn og adresse skal angis. Er søkeren en annen enn foredleren, skal dessuten grunnlaget for søkerens rett til sorten angis.
I søknaden skal det opplyses om tidligere utnyttelse av sorten som etter § 2 første ledd bokstav d kan være til hinder for meddelelse av planteforedlerrett, eller det skal opplyses at sorten ikke er utnyttet på en slik måte. I søknaden skal det dessuten opplyses om opprinnelsen for plantematerialet som ligger til grunn for sorten og tradisjonell kunnskap som er brukt ved foredlingen i samsvar med lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 8 b første til tredje ledd. Brudd på opplysningsplikten etter annet punktum er straffbart så langt det følger av straffeloven § 166, men opplysningsplikten berører ikke behandlingen av søknaden eller gyldigheten av planteforedlerretten.
Plantesortsnemnda kan pålegge søkeren innen en fastsatt frist å fremskaffe det plantemateriale og gi de opplysninger som er nødvendige for undersøkelsen av sorten etter § 9. En søker som påberoper prioritet etter § 2 tredje ledd, kan ikke pålegges å gjøre dette som en del av søknaden og kan ikke pålegges å gjøre det tidligere enn fire år etter prioritetsfristens utløp, med mindre den søknaden som begrunner prioriteten, er avslått eller trukket.
Søkeren skal betale en søknadsavgift fastsatt i forskrift.
I samme søknad kan det bare søkes om beskyttelse av én sort.
Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704).
§ 5. Sortsnavn
Sortsnavnet skal være egnet til å skille sorten fra andre sorter.
Som sortsnavn kan ikke nyttes en betegnelse som
a) bare består av tall med mindre det er alminnelig praksis ved navngivning av en slik sort, b) er egnet til å villede, c) strider mot lov eller den offentlige orden eller er egnet til å vekke forargelse, d) kan forveksles med en betegnelse som er innført eller søkt innført i Plantesortsregisteret eller er innført i et register over
beskyttede sorter i en fremmed stat som navn på en annen sort av samme eller nærstående art, eller som allerede nyttes som betegnelse for en sort eller formeringsmateriale av en sort av samme eller nærstående art,
e) kan forveksles med et varemerke, navn, foretaksnavn eller annet kjennetegn som en annen enn søkeren har beskyttelse for på en slik måte at betegnelsen ikke vil kunne registreres som varemerke for plantemateriale eller varer av lignende slag, eller
f) kan forveksles med et varemerke for plantemateriale eller varer av lignende slag som søkeren har beskyttelse for.
Har søkeren søkt om beskyttelse for sorten i en fremmed stat som er medlem av Den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter, skal det benyttes samme sortsnavn her i riket som i den fremmede staten med mindre det sortsnavnet som er benyttet i den fremmede staten, strider mot første eller annet ledd, eller av en annen grunn er uegnet som sortsnavn her i riket.
Endret ved lov 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118).
§ 6. Foreløpig prøving av søknaden
Oppfyller ikke søknaden og sortsnavnet §§ 4 og 5, eller viser søknaden at det forøvrig er noe til hinder for å imøtekomme den, skal søkeren oppfordres til innen en fastsatt frist å uttale seg eller foreta retting.
Unnlater søkeren innen fristens utløp å uttale seg eller foreta retting av en påpekt mangel, skal søknaden henlegges. Behandlingen av søknaden gjenopptas dersom søkeren innen fire måneder etter utløpet av fristen uttaler seg eller foretar retting og dessuten betaler en gjenopptakelsesavgift fastsatt i forskrift.
Foreligger det også etter at søkeren har uttalt seg eller foretatt retting, et hinder for å imøtekomme søknaden som søkeren har hatt anledning til å uttale seg om, skal søknaden avslås med mindre Plantesortsnemnda finner at søkeren bør gis ny oppfordring.
§ 7. Kunngjøring om søknaden
Oppfyller søknaden og sortsnavnet §§ 4 og 5 og søknaden ikke viser at det forøvrig er noe til hinder for å imøtekomme den, skal Plantesortsnemnda kunngjøre en melding om søknaden.
§ 8. Overføring av søknad
3 of 7 17.10.2011 15:29
LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. file:///C:/Documents%20and%20Settings/Stanossek/Desktop/Norway...
Godtgjør noen overfor Plantesortsnemnda at det er vedkommende og ikke søkeren som har retten til sorten, skal nemnda etter begjæring overføre søknaden til vedkommende. Vedkommende skal betale ny søknadsavgift.
Inntil en begjæring om overføring er endelig avgjort, skal både søkeren og den som har begjært overføring, gis adgang til å foreta de handlinger som er nødvendige for å hindre at søknaden blir henlagt eller avslått. I kunngjøringer i saken skal det opplyses at overføring er begjært.
§ 9. Undersøkelse av sorten
Plantesortsnemnda skal sørge for en undersøkelse av sorten med sikte på å klarlegge om den oppfyller vilkårene i § 2 første ledd bokstav a til c. Nemnda kan bestemme at sorten ikke skal undersøkes eller bare skal undersøkes delvis dersom den tidligere er undersøkt i forbindelse med søknad om planteforedlerrett i utlandet eller på annen måte.
Søkeren skal betale for undersøkelsen etter regler gitt i forskrift.
§ 10. Fortsatt behandling. Registrering og kunngjøring av planteforedlerrett
Når undersøkelsen av sorten er avsluttet, tas søknaden opp til fortsatt behandling. § 6 gjelder tilsvarende. Plantesortsnemnda kan pålegge søkeren å opplyse om sorten er beskyttet eller søkt beskyttet i andre stater og i tilfelle å gi opplysninger om alt som vedkommende stats planteforedlerrettsmyndighet har meddelt søkeren om vurderingen av søknaden.
Blir planteforedlerrett meddelt, føres sorten inn i Plantesortsregisteret. Meddelelsen kunngjøres med opplysning om at innsigelser mot meddelelsen kan fremsettes innen en fastsatt frist.
Henlegges eller avslås en søknad etter at den er kunngjort etter § 7, skal dette kunngjøres når avgjørelsen er blitt endelig. Det samme gjelder om en søknad trekkes etter at den er kunngjort.
§ 11. Fornyet behandling
Fremsettes det skriftlig overfor Plantesortsnemnda innsigelse mot meddelelsen av planteforedlerrett innen fristen fastsatt etter § 10 annet ledd, tas søknaden opp til fornyet behandling for avgjørelse av innsigelsen. § 6 gjelder tilsvarende. Det kunngjøres og registreres i Plantesortsregisteret at søknaden er tatt opp til fornyet behandling. Utfallet kunngjøres og registreres når det er blitt endelig.
§ 12. Klage og søksmål
Går Plantesortsnemndas endelige avgjørelse om søknaden imot søkeren, kan søkeren påklage avgjørelsen til Annen avdeling ved Styret for det industrielle Retsvern. Blir søknaden imøtekommet etter fornyet behandling, kan den som har reist innsigelse, påklage avgjørelsen. Plantesortsnemndas avgjørelse av en begjæring om overføring av en søknad kan også påklages til Annen avdeling ved Styret for det industrielle Retsvern. Klagen må inngis til Plantesortsnemnda innen to måneder fra den dag meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende. Klageren må betale en klageavgift fastsatt i forskrift.
Avslår Annen avdeling ved Styret for det industrielle Retsvern en søknad etter klage, kan søkeren bringe avslaget inn for domstolene innen to måneder fra meddelelse om avslaget ble sendt vedkommende.
Kapittel 3. Planteforedlerrettens varighet. Årsavgifter
§ 13. Planteforedlerrettens varighet
En planteforedlerrett kan opprettholdes inntil utgangen av det tjuende kalenderår etter det året da planteforedlerretten ble meddelt. For trær og vinranker kan planteforedlerretten opprettholdes i tjuefem år.
For opprettholdelse av planteforedlerretten for kalenderårene etter det året da den ble meddelt, må det betales en årsavgift fastsatt i forskrift.
§ 14. Betaling av årsavgift
Årsavgiften forfaller til betaling på den første virkedag i det kalenderår den gjelder. Årsavgift kan ikke betales tidligere enn 1. juli i det foregående år. Årsavgift for det første kalenderåret etter det året da planteforedlerretten ble meddelt, forfaller tidligst to måneder etter at melding om meddelelsen ble sendt sortseieren.
Mot betaling av en tilleggsavgift fastsatt i forskrift, kan årsavgifter betales inntil seks måneder etter forfall.
Kongen kan ved forskrift gi regler om henstand eller fritak for årsavgifter.
Kapittel 4. Opphør av planteforedlerrett m.m.
§ 15. Avkall
Gir sortseieren overfor Plantesortsnemnda skriftlig avkall på planteforedlerretten, skal nemnda erklære retten for opphørt.
4 of 7 17.10.2011 15:29
LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. file:///C:/Documents%20and%20Settings/Stanossek/Desktop/Norway...
Er en begjæring om overføring ikke endelig avgjort, eller er det reist søksmål om overføring eller tatt utlegg i planteforedlerretten, skal den ikke erklæres for opphørt før spørsmålet om overføring er endelig avgjort eller utlegget er falt bort.
§ 16. Unnlatt betaling av årsavgift
Betales ikke årsavgift i samsvar med §§ 13 og 14, opphører planteforedlerretten fra og med inngangen av det kalenderår det ikke er betalt avgift for.
§ 17. Ugyldighet eller overføring etter søksmål
En planteforedlerrett som er meddelt i strid med § 1 eller § 2 første ledd bokstav a eller d, skal etter søksmål kjennes ugyldig ved dom.
Søksmål om at en planteforedlerrett er ugyldig fordi den er meddelt til en annen enn den som er berettiget til sorten, kan bare reises av den som påstår å være berettiget. Retten kan i stedet for å kjenne planteforedlerretten ugyldig etter påstand overføre planteforedlerretten til vedkommende.
§ 18. Opphør etter vedtak av Plantesortsnemnda
Plantesortsnemnda skal treffe vedtak om opphør av en planteforedlerrett dersom
a) sortseieren ikke lenger er i stand til å forsyne Plantesortsnemnda med formeringsmateriale av sorten med de egenskaper den ved meddelelsen av planteforedlerretten ble angitt å ha, eller
b) sortseieren ikke innen en fastsatt frist fremskaffer det formeringsmateriale eller de dokumenter eller opplysninger som Plantesortsnemnda trenger for etterkontroll av sorten.
§§ 6 og 12 gjelder tilsvarende.
§ 19. Kunngjøring og registrering av opphør m.m.
Når en planteforedlerrett er endelig opphørt eller kjent ugyldig etter §§ 15 til 18, skal Plantesortsnemnda kunngjøre det og anmerke det i Plantesortsregisteret. Tilsvarende gjelder ved overføring av en planteforedlerrett.
Kapittel 5. Anvendelse, endring og sletting av sortsnavn
§ 20. Anvendelse av sortsnavn
Den som ervervsmessig utbyr for salg eller på annen måte tilbyr formeringsmateriale av en beskyttet sort, skal betegne sorten med det registrerte sortsnavnet. Det registrerte sortsnavnet skal benyttes også etter at beskyttelsen er opphørt.
Et sortsnavn som er registrert for en sort, skal ikke anvendes som betegnelse for en annen sort av samme eller nærstående art eller for formeringsmateriale av en slik sort. Det samme gjelder betegnelser som kan forveksles med det registrerte sortsnavnet.
§ 21. Endring og sletting av sortsnavn
Er et sortsnavn registrert i strid med § 5 og feilen fortsatt foreligger, skal Plantesortsnemnda etter forslag fra sortseieren kunngjøre og registrere et nytt sortsnavn. Det samme gjelder om et sortsnavn ikke lenger oppfyller § 5 annet ledd bokstav b og c.
Plantesortsnemnda kan bestemme at et registrert sortsnavn som ikke lenger anvendes, skal slettes fra Plantesortsregisteret dersom planteforedlerretten har opphørt og sortseieren begjærer det eller det forøvrig er grunn til det.
Kapittel 6. Rettsvern
§ 22. Straff
Den som forsettlig gjør inngrep i den enerett en planteforedlerrett medfører eller som medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer reglene om anvendelse av sortsnavn i § 20 eller som medvirker til det, straffes med bøter.
Offentlig påtale finner bare sted etter begjæring fra den fornærmede.
Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 23. Erstatning
Den som forsettlig eller uaktsomt gjør inngrep i en planteforedlerrett, plikter å betale erstatning for utnyttelsen av sorten samt erstatning for ytterligere skade som inngrepet har medført. Erstatningen kan lempes når det bare er lite å legge vedkommende til last. Er inngrepet skjedd i aktsom god tro, kan retten i rimelig utstrekning pålegge vedkommende å betale erstatning for det tap utnyttelsen har medført.
5 of 7 17.10.2011 15:29
LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. file:///C:/Documents%20and%20Settings/Stanossek/Desktop/Norway...
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer reglene om sortsnavn i § 20, plikter å erstatte det tap overtredelsen har medført. Erstatningen kan lempes når det bare er lite å legge vedkommende til last.
§ 24. Utlevering og tilintetgjøring av plantemateriale
For å forebygge fortsatt inngrep kan retten etter påstand i den utstrekning det er rimelig bestemme at plantematerialet som inngrepet gjelder, skal utleveres til den som er krenket ved inngrepet, mot et vederlag, eller at plantematerialet skal tilintetgjøres.
Første ledd kan ikke anvendes overfor den som har ervervet plantematerialet i aktsom god tro og ikke selv har begått inngrep.
§ 25. Midlertidig rettsvern
I den utstrekning en søknad fører til meddelelse av planteforedlerrett, gjelder reglene i § 3 om sortseierens enerett og reglene i § 23 om erstatning for inngrep også for tidsrommet fra søknaden ble kunngjort etter § 7 til planteforedlerretten ble meddelt.
Kapittel 7. Ymse bestemmelser
§ 26. Plantesortsnemnda og Plantesortsregisteret m.m.
Plantesortsnemndas sammensetning, sete og adgang til å delegere avgjørelsesmyndighet m.m. fastsettes av Kongen. Nærmere bestemmelser om søknader om planteforedlerrett, om behandlingen av dem, om offentlighet for dokumentene i den enkelte sak og om å få sin sak tatt under behandling ved oversittelse av frister m.m. gis i forskrift.
Plantesortsregisteret føres av Plantesortsnemnda. Registeret er offentlig. Enhver kan kreve bekreftede utskrifter. Om anmerkninger i registeret og om virkningen av anmerkninger gjelder patentloven § 44 tilsvarende. Nærmere regler om registeret og om avgifter for utskrifter og anmerkninger gis i forskrift. Avgiftssatsene for utskrifter og kopier skal fastsettes slik at de samlete inntektene ikke blir større enn de faktiske omkostningene ved formidlig av informasjonen, med tillegg av en rimelig fortjeneste.
Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 26 mars 2010 nr. 8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936).
§ 27. Adresse for korrespondanse
Meddelelser fra Plantesortsnemnda til en søker, sortseier eller innsiger regnes alltid som avgitt når de er sendt til den adressen som vedkommende senest har oppgitt til Plantesortsnemnda. Adressen innføres i plantesortsregistret. For søkere og sortseiere som har fullmektig, kan meddelelser som nevnt i første punktum sendes til fullmektigen.
Hvis den registrerte adressen viser seg å være feil, inntas meddelelsen eller et sammendrag i Norsk lysingsblad med opplysning om at dokumentet kan fås hos Plantesortsnemnda.
Kan forkynnelse eller annen prosessuell meddelelse ikke skje ved den registrerte adressen eller hos fullmektigen, gjelder annet ledd tilsvarende for retten. Dokumentet anses i så fall som forkynt eller meddelt fire uker etter utgivelsen av Norsk lysingsblad.
Hvis en søker eller sortseier ellers har utpekt en fullmektig til å representere seg i forhold som gjelder søknaden eller planteforedlerretten, skal fullmektigens navn og adresse innføres i plantesortsregistret. Det samme gjelder hvis en innsiger har utpekt en fullmektig til å representere seg i forhold som gjelder innsigelsen.
Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 8 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 936).
§ 28. Tvangslisens
Unnlater sortseieren å sørge for at formeringsmateriale av den beskyttede sorten blir utbudt for salg, eller på annen måte tilbudt, på rimelige vilkår og i det omfang som er nødvendig av hensyn til den nasjonale matforsyningen eller andre viktige allmenne interesser, kan den som vil utnytte sorten ved søksmål få tvangslisens til det såfremt det ikke foreligger rimelig grunn for unnlatelsen.
En patenthaver som ikke kan utnytte oppfinnelsen uten å krenke en eldre planteforedlerrett, kan mot passende vederlag få tvangslisens til å utnytte den beskyttede plantesorten. Tvangslisens meddeles bare hvis patenthaveren godtgjør at oppfinnelsen utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning i forhold til plantesorten.
Hvis en sortseier har fått tvangslisens til å utnytte en patentert oppfinnelse etter patentloven § 46 a første ledd, har patenthaveren krav på tvangslisens til å utnytte den beskyttede plantesorten på rimelige vilkår.
Patentloven §§ 49 til 50 a gjelder tilsvarende for tvangslisens etter paragrafen her. Retten eller Konkurransetilsynet kan pålegge sortseieren å utlevere nødvendig formeringsmateriale av sorten til tvangslisenshaveren.
Endret ved lov 19 des 2003 nr. 127 (ikr. 1 feb 2004 iflg. res. 23 jan 2004 nr. 155).
§ 29. Rettergangsbestemmelser
For Oslo tingrett reises søksmål om retten til en plantesort som det er søkt om planteforedlerrett for, søksmål om overføring av en planteforedlerrett og søksmål som nevnt i § 12 annet ledd, § 17, § 18 annet ledd jf. § 12 annet ledd og § 28.
6 of 7 17.10.2011 15:29
LOV 1993-03-12 nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. file:///C:/Documents%20and%20Settings/Stanossek/Desktop/Norway...
Oslo tingrett er verneting for søkere og innehavere av planteforedlerretter dersom vedkommende ikke har bopel eller sete her i riket.
Patentloven §§ 64 til 66 gjelder tilsvarende.
Endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
§ 30. Ikrafttredelsesbestemmelser m.m.
Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til Den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av nye plantesorter vedtatt 2. desember 1961 og endret 10. november 1972 og 23. oktober 1978.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.1 § 30 første ledd trer likevel i kraft straks.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –
1 Fra 15 sep 1993 iflg. res. 14 mai 1993 nr. 345.
Databasen sist oppdatert 11. okt 2011
7 of 7 17.10.2011 15:29
NORWAY
ACT
of March 12, 1993,
Relating to the Plant Breeder’s Right*i
CHAPTER I
GENERAL PROVISIONS
Section 1
The Plant Breeder’s Right. Scope
Any person who has bred a plant variety or to whom the breeder’s right has passed (the variety owner) may upon application be granted in accordance with this Act the sole right to exploit the variety commercially as specified in Section 3 (plant breeder’s right).
The plant breeder’s right is granted in respect of plant varieties belonging to those plant genera or plant species to which the King has determined that the Act shall apply.
The plant breeder’s right may only be granted to variety owners who
(a) are resident or have their registered office in this Realm or
(b) are nationals of or are resident or have their registered office in a State which is a member of the International Union for the Protection of New Varieties of Plants.
The King may by regulations or individual decisions prescribe that the plant breeder’s right may be granted in cases other than those mentioned in the first sentence.
Section 2
Conditions for the Grant of the Plant Breeder’s Right. Priority
The plant breeder’s right may only be granted in respect of varieties
(a) which can be clearly distinguished from all other varieties that were known before the date of application, cf. the second paragraph,
(b) which are sufficiently uniform,
English translation supplied by the Ministry of Agriculture of Norwayi
(c) which are stable in the characteristics enabling the variety to be clearly distinguished from the other varieties specified in litra (a), when propagated as indicated by the variety owner, and
(d) which have not been sold or offered for sale with the consent of the variety owner
(1) in this Realm before the date of application, or
(2) abroad more than six years before the date of application in the case of grapevines, trees and their rootstocks or more than four years before the date of application in the case of other plants.
A plant variety shall be deemed to be known according to litra (a) of the first paragraph if material thereof has been offered for sale commercially or otherwise marketed. A plant variety shall also be deemed to be known if it has been entered in an official list of varieties, included in a generally accessible reference collection, described in detail in a generally available publication, or become known to the public in other ways. A variety described in an application for a plant breeder’s right, for a patent or for entry in an official list of varieties in this Realm or in another State shall also be deemed to be known from the date of application if the application results in the granting of the breeder’s right or the patent, or the entry in the list of varieties.
If the variety owner has applied for a breeder’s right or a patent for a variety in one or more other States which are members of the International Union for the Protection of New Varieties of Plants, and applies within twelve months from the date of filing of the first application for a plant breeder’s right in respect of the variety in this Realm, the application in this Realm shall be deemed, for the purposes of litrae (a) and (d) of the first paragraph, if the variety owner so requests, as having been filed on the same date as the first application. The King will issue regulations laying down in detail the conditions under which such priority may be claimed and may prescribe by regulations that priority may also be claimed in cases other than those mentioned in the first sentence.
Section 3
Substance of the Plant Breeder’s Right
The plant breeder’s right entails that persons other than the variety owner may not exploit the variety commercially, without the consent of the variety owner, by
(a) producing plant material of the variety with a view to offering it for sale or otherwise marketing it for purposes of propagation,
(b) importing plant material of the variety with a view to offering it for sale or otherwise marketing it for purposes of propagation, or
(c) offering for sale or otherwise marketing plant material of the variety for purposes of propagation.
In respect of ornamental plants, the plant breeder’s right also entails that persons other than the variety owner may not, without the latter’s consent, exploit plants or parts of plants of the variety as propagating material for the commercial production of cut flowers or other materials for ornamental purposes.
The consent of the variety owner shall not be required for the use of a protected variety in the breeding of a new variety or for the exploitation of the new variety. The consent of the variety owner shall be required, however, if repeated use of the protected variety is necessary in the commercial production of the new variety.
The consent of the variety owner shall not be required for exploitation within the meaning of litrae (b) and (c) of the first paragraph of plant material which has been placed on the market in the European Economic Area by the variety owner or with his consent.
CHAPTER II
APPLICATIONS FOR A PLANT BREEDER’S RIGHT AND THE PROCESSING OF APPLICATIONS
Section 4
Applications
The application for the granting of a plant breeder’s right in respect of a variety shall be submitted in writing to the Plant Variety Board.
The application must contain a description of the variety, specifying the characteristics which distinguish it from other varieties. The application must contain a proposed variety denomination. The breeder’s name and address shall be stated. If the applicant is not the breeder, the basis for his title to the variety shall be stated.
The application must disclose such prior exploitation of the variety as may be an obstacle to the granting of the plant breeder’s right under litra (d) of the first paragraph of Section 2, or state that the variety has not been so exploited.
The Plant Variety Board may order the applicant to provide, within a prescribed period, the plant material and give the information necessary for the examination of the variety according to Section 9. An applicant who claims priority according to the third paragraph of Section 2 may not be ordered to do this in connection with his application, and may not be ordered to do it earlier than four years after the expiry of the period of priority unless the application on which the priority is based has been rejected or withdrawn.
The applicant shall pay the application fee prescribed by regulations.
Each application may only relate to the protection of one variety.
Section 5
Variety Denomination
The variety denomination shall enable the variety to be distinguished from other varieties.
A designation may not be used as a variety denomination
(a) if it consists solely of figures, except where this is an established practice for denominating varieties of the same kind,
(b) if it may be misleading,
(c) if it is contrary to the law or to public order, or is likely to cause offence,
(d) if it can be confused with a designation entered or proposed for entry in the Register of Plant Varieties or entered in a register of protected varieties in another State as the denomination of another variety of the same or a closely related species, or already used as the denomination of a variety or for the propagating material of a variety of the same or a closely related species,
(e) if it can be confused with a trademark, name, company name or other distinguishing mark for which a person other than the applicant enjoys protection of a kind which prevents the designation from being registered as a trademark for plant material or similar kinds of goods, or
(f) if it can be confused with a trademark for plant material or similar kinds of goods for which the applicant enjoys protection.
If the applicant has applied for the protection of the variety in a foreign State which is a member of the International Union for the Protection of New Varieties of Plants, the same variety denomination shall be used in this Realm as in the foreign State, unless the denomination used in the foreign State is contrary to the first or second paragraph or is unsuitable for some other reason as the denomination of the variety in this Realm.
Section 6
Provisional Examination of the Application
If the application and the variety denomination fail to satisfy Sections 4 and 5, or if the application points to some other obstacle to its acceptance, the applicant shall be invited to submit comments or to make corrections within a prescribed time limit.
If the applicant fails, within the time limit, to submit comments or to correct a defect which has been notified, the application shall be shelved. However, the processing of the application shall be resumed if, within four months from the expiration of the said time limit, the applicant submits comments or makes the corrections and also pays the fee for resumption of the processing prescribed by regulations.
If, after the applicant has submitted comments or made corrections, an obstacle remains to the acceptance of the application on which the applicant has had the opportunity to comment, the application shall be rejected unless the Plant Variety Board finds that the applicant should be given a further opportunity.
Section 7
Publication of the Application
If the application and the variety denomination satisfy Sections 4 and 5 and the application does not point to any obstacle to its acceptance, the Plant Variety Board shall publish a notice concerning the application.
Section 8
Transfer of Applications
If anyone shows to the satisfaction of the Plant Variety Board that he, and not the applicant, is entitled to the variety, the Board shall, upon his request, transfer the application to him. The transferee shall pay a new application fee.
Until a request for transfer has been finally decided, both the applicant and the person requesting the transfer shall be allowed to take whatever action is necessary to prevent the application from being shelved or rejected. Public notices relating to the case shall state that a transfer has been requested.
Section 9
Examination of the Variety
The Plant Variety Board shall ensure that the variety is examined in order to establish whether it meets the conditions specified in litrae (a) to (c) of the first paragraph of Section 2. The Board may decide to forgo the examination in full or in part if the variety has already been examined in connection with an application for a plant breeder’s right abroad or in any other way.
The applicant shall pay for the examination in accordance with the rules prescribed by regulations.
Section 10
Further Processing. Registration and Announcement of the Plant Breeder’s Right
When the examination of the variety has been completed, the processing of the application shall be resumed. Section 6 shall apply. The Plant Variety Board may order the applicant to state
whether the variety is protected or protection has been applied for in other States, and if so to give full details of what the plant breeder’s right authority of the State in question has notified the applicant concerning the consideration of the application.
If a plant breeder’s right is granted, the variety shall be entered in the Register of Plant Varieties. The decision to grant the right shall be published, together with a notice that objections to the granting of the right may be lodged within a prescribed time limit.
If an application is shelved or rejected after it has been published in accordance with Section 7, a notice to that effect shall be published once the decision is final. The same shall apply where an application is withdrawn after having been published.
Section 11
Reconsideration
If an objection to the granting of a plant breeder’s right is submitted in writing to the Plant Variety Board within the time limit prescribed pursuant to the second paragraph of Section 10, the application shall be reconsidered with a view to deciding on the objection. Section 6 shall apply. The reconsideration of the application shall be announced and registered in the Register of Plant Varieties. The decision, once final, shall be announced and registered.
Section 12
Appeal and Legal Proceedings
If the final decision of the Plant Variety Board is adverse to him, the applicant may appeal against the decision to the Board of Appeals of the Norwegian Patent Office. If the application is granted following reconsideration, the person who raised the objection may appeal against the decision. Any decision of the Plant Variety Board concerning a request for the transfer of an application may also be the subject of an appeal to the Board of Appeals of the Patent Office. The appeal must be lodged with the Plant Variety Board within two months from the date on which notification of the decision was sent to the person concerned. The appellant must pay the appeal fee prescribed by regulations.
If the Board of Appeals of the Patent Office rejects an application upon appeal, the applicant may institute legal proceedings concerning such rejection within two months from the date on which notification of the rejection was sent to him.
CHAPTER III
DURATION OF THE PLANT BREEDER’S RIGHT. ANNUAL FEES
Section 13
Duration of the Plant Breeder’s Right
The plant breeder’s right may be maintained until the end of the twentieth calendar year after the year in which it was granted. For trees and vines, the plant breeder’s right may be maintained until the twenty-fifth year.
For the plant breeder’s right to be maintained for the calendar year following the year in which it was granted, the annual fee prescribed by regulations must be paid.
Section 14
Payment of Annual Fee
The due date for payment of an annual fee shall be the first working day of the calendar year to which the fee applies. The annual fee may not be paid before the 1st of July of the preceding year. The annual fee for the first calendar year following the year in which the plant breeder’s right was granted shall fall due at the earliest two months after notification of the granting of the right was sent to the variety owner.
Upon payment of an additional fee prescribed by regulations, annual fees may be paid within six months after the due date.
The King may by regulations make provisions concerning extension of time to pay or exemption from annual fees.
CHAPTER IV
TERMINATION OF THE PLANT BREEDER’S RIGHT, ETC.
Section 15
Renunciation
If the variety owner renounces his plant breeder’s right in writing to the Plant Variety Board, the Board shall declare the right terminated.
If a request for a transfer has not been finally decided, or if legal proceedings have been instituted concerning a transfer or the plant breeder’s right has been attached, the said right shall not be declared to be terminated until the question of the transfer has been finally decided or the attachment has ceased to apply.
Section 16
Non-payment of the Annual Fee
If an annual fee has not been paid in accordance with Sections 13 and 14, the plant breeder’s right shall lapse as from the beginning of the calendar year for which the fee has not been paid.
Section 17
Invalidity or Transfer Following Legal Proceedings
A plant breeder’s right granted contrary to Section 1 or litra (a) or (d) of the first paragraph of Section 2 shall be declared invalid by a court of law.
Legal proceedings on the ground that a plant breeder’s right is invalid because it was granted to someone other than the person entitled to the variety may only be instituted by the person who claims to be so entitled. The court may, instead of declaring it invalid, transfer the plant breeder’s right to the person entitled, upon his request.
Section 18
Termination by Decision of the Plant Variety Board
The Plant Variety Board shall decide to terminate a plant breeder’s right if
(a) the variety owner is no longer able to supply the Plant Variety Board with propagating material of the variety with the characteristics which the variety was stated to have when the plant breeder’s right was granted, or
(b) the variety owner fails to supply within the prescribed time limit the propagating material or the documents or information needed by the Plant Variety Board for verifying the maintenance of the variety.
Sections 6 and 12 shall apply mutatis mutandis.
Section 19
Announcement and Registration of Termination, etc.
When a plant breeder’s right is finally terminated or declared invalid pursuant to Sections 15 to 18, the Plant Variety Board shall publish a notice to that effect and note the termination in the Register of Plant Varieties. The same shall apply to the transfer of a plant breeder’s right.
CHAPTER V
THE USE, ALTERATION AND CANCELLATION OF VARIETY DENOMINATIONS
Section 20
Use of the Variety Denomination
Anyone who commercially offers propagating material of a protected variety for sale or otherwise markets it shall apply the registered variety denomination to the variety. The registered variety denomination shall also be used after the termination of protection.
The variety denomination registered for a particular variety shall not be used to designate another variety of the same or a closely related species, or propagating material of such a variety. The same shall apply to designations which can be confused with the registered variety denomination.
Section 21
Alteration and Cancellation of Variety Denominations
If a variety denomination has been registered contrary to Section 5 and the error has not been corrected, the Plant Variety Board shall, on the basis of a proposal from the variety owner, announce and register a new variety denomination. The same shall apply where a variety denomination no longer satisfies litrae (b) and (c) of the second paragraph of Section 5.
The Plant Variety Board may decide that a registered variety denomination which is no longer in use shall be struck from the Register of Plant Varieties if the breeder’s right has been terminated and the breeder so requests or there are other reasons for doing so.
CHAPTER VI
LEGAL PROTECTION
Section 22
Penalties
Any person who wilfully infringes the sole right conferred by a plant breeder’s right, or who is accessory thereto, shall be liable to fines or a term of imprisonment not exceeding three months.
Any person who wilfully or through gross negligence violates the provisions of Section 20 governing the use of variety denominations, or who is accessory thereto, shall be liable to fines.
Public prosecution shall only take place at the request of the aggrieved person.
Section 23
Damages
Any person who wilfully or negligently infringes a plant breeder’s right shall be liable to pay compensation for the exploitation of the variety and compensation for any further damage caused by the infringement. The compensation may be reduced when the infringer is only slightly to blame. If the infringer has acted with care and in good faith, the court may, to the extent found reasonable, order the infringer to pay compensation for the losses caused by the exploitation.
Any person who wilfully or negligently violates the provisions of Section 20 relating to variety denominations shall be liable to compensate for the losses caused by the violation. The compensation may be reduced when the infringer is only slightly to blame.
Section 24
Surrender and Destruction of Plant Material
In order to prevent further infringement, the court may, upon request and to the extent found reasonable, decide that the plant material to which the infringement relates shall be surrendered to the aggrieved party, in return for payment, or that the plant material shall be destroyed.
The first paragraph may not be applied to a person who has acquired the plant material with due care and in good faith and has not himself committed an infringement.
Section 25
Temporary Legal Protection
Insofar as an application results in the granting of a plant breeder’s right, the provisions of Section 3 relating to the sole right of the variety owner and the provisions of Section 23 relating to compensation for infringement shall also apply to the period between the publication of the application in accordance with Section 7 and the granting of the plant breeder’s right.
CHAPTER VII
MISCELLANEOUS PROVISIONS
Section 26
The Plant Variety Board and the Register of Plant Varieties
The composition of the Plant Variety Board, its registered office, and its right to delegate decision-making powers, etc. shall be laid down by the King. Further provisions governing applications for a plant breeder’s right, their processing, the availability to the public of the documents in each case, and reinstatement in the case of non-compliance with a time limit, etc. shall be made in regulations.
The Register of Plant Varieties shall be kept by the Plant Variety Board. The Register shall be public. Any person may request certified transcripts thereof. Concerning annotations in the Register and the effect of annotations, Section 44 of the Patents Act shall apply mutatis mutandis. Further provisions concerning the Register and the fees for transcripts and annotations shall be made in regulations.
Section 27
Agent
Any applicant who is not resident or does not have his registered office in this Realm shall have an agent who is resident or has his registered office in this Realm and is empowered to represent him in all matters relating to the application. The holder of a plant breeder’s right who is not resident or does not have his registered office in this Realm shall have an agent who is resident or has his registered office in this Realm and who is empowered to receive on his behalf notifications from the Plant Variety Board, announcements and other procedural communications.
Exceptions from the obligation for foreign variety owners to have a Norwegian agent may be made in regulations.
Section 28
Compulsory Licences
Where the variety owner fails to make arrangements for propagating material of the protected variety to be offered for sale or otherwise marketed on reasonable terms and to the extent necessary to meet the requirements of national food supply or other important considerations of public interest, any person who wishes to exploit the variety may sue for and obtain a compulsory licence for that purpose, provided that there is no legitimate reason for the failure. Sections 49 and 50 of the Patents Act shall apply mutatis mutandis. The court may order the variety owner to supply the holder of the compulsory licence with the necessary propagating material of the variety.
Section 29
Provisions on Legal Proceedings
Actions concerning the right to a plant variety for which a plant breeder’s right has been applied, actions concerning the transfer of a plant breeder’s right, and actions under the second paragraph of Section 12, Section 17, the second paragraph of Section 18 cf. the second paragraph of Section 12, and Section 28 shall be brought before the City Court of Oslo.
The City Court of Oslo shall be the venue for applicants and holders of plant breeders’ rights who have no place of residence or registered office in this Realm.
Sections 64 to 66 of the Patents Act shall apply mutatis mutandis.
Section 30
Entry into Force, etc.
The Storting consents to Norway’s accession to the International Convention for the Protection of New Varieties of Plants adopted on 2 December 1961, and amended on 10 November 1972, and 23 October 1978.
This Act shall enter into force on such date as the King shall decide. The first paragraph of Section 30 shall nevertheless enter into force immediately.
As from the date on which this Act enters into force, other Acts shall be amended as follows:
(1) Act No. 7 of 2 July 1910, relating to the Norwegian Patent Office shall be amended as follows:
In the first paragraph of Section 2, a new third sentence shall read:
“The Board of Appeals shall also decide on appeals against decisions by the Plant Variety Board as mentioned in Section 12 and Section 18, cf. Section 12 of the Act relating to Plant Breeders’ Rights.”
The present third sentence shall become the fourth sentence.
The second sentence of the first paragraph of Section 5 shall read:
“Of the members, three shall be technical, commercial or agricultural experts and two shall be legal experts.”
The second and third paragraphs of Section 5 shall read:
“The decisions taken by the Board of Appeals shall not be bound by the facts which were available when the decision was taken in the first instance.”
“Where a fact is adduced which was not considered in the first instance, the Board of Appeals may refer the matter to the first instance for reconsideration.”
(2) Subsection 5 of Section 273 of Act No. 6 of 13 August 1915, the Civil Procedure Act, shall read:
“actions relating to patents, circuit diagrams for integrated circuits, plant breeders’ rights, trademarks and designs,”
(3) Litra (b) of the second paragraph of Section 3-4 of Act No. 2 of 8 February 1980, the Liens Act, shall read:
“rights to trademarks, patents, designs, circuit diagrams for integrated circuits and plant breeders’ rights, and acquired copyrights including rights to the performance of works by performing artists.”
* Entry into Force: September 15, 1993 Norwegian title: Lov om Planteforedlerrett