挪威宪法， 挪威

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

1 of 16 21.10.2011 10:19

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814,

DATO: LOV-1814-05-17 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1000-9 SIST-ENDRET: FOR-2010-06-18-826 SYS-KODE: A01 NÆRINGSKODE: 91 KORTTITTEL: Grunnloven – Grl.

INNHOLD

Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814,

Norges Riges Grundlov

A. Om Statsformen og Religionen. § 1. Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og ... § 2. Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.

B. Om den udøvende Magt, Kongen og den kongelige Familie. § 3. Den udøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har erhvervet Kronen efter Reglerne i § 6 eller § ... § 4. Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne. § 5. Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad. § 6. Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv ... § 7. Er ingen arveberettiget Prinsesse eller Prins til, kan Kongen foreslaa sin Efterfølger for Storthinget, der har ... § 8. Kongens Myndighetsalder fastsættes ved Lov. § 9. Saasnart Kongen, som myndig, tiltræder Regjeringen, aflægger han for Storthinget følgende Ed: « Jeg lover og ... § 10. (Opphevet ved beslutn. 14 mars 1908.) ... § 11. Kongen skal bo inden Riget og maa ikke uden Storthingets Samtykke opholde sig udenfor Riget længere end sex ... § 12. Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i ... § 13. Under Kongens Reiser inden Riget kan han overdrage Rigets Bestyrelse til Statsraadet. Dette skal føre ... § 14. Kongen kan beskikke Statssekretærer til at bistaa Statsraadets Medlemmer under Udførelsen af deres Forretninger ... § 15. Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til at indlevere sin Ansøgning om Afsked, efter at Storthinget ... § 16. Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at ... § 17. Kongen kan give og ophæve Anordninger, der angaa Handel, Told, Næringsveie og Politi; dog maa de ikke stride mot ... § 18. Kongen lader i Almindelighed indkræve de Skatter, og Afgifter, som Storthinget paalægger. § 19. Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget bestemte og for ... § 20. Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade Forbrydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Valget, om han ... § 21. Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. § 22. Statsministeren og de øvrige Statsraadets Medlemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaaende Dom, ... § 23. Kongen kan meddele Ordener til hvem han for godt befinder, til Belønning for udmærkede Fortjenester, der ... § 24. Kongen vælger og afskediger, efter eget Godtbefindende, sin Hofstat og sine Hofbetjente. § 25. Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden ... § 26. Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve ... § 27. Alle Statsraadets Medlemmer skulle, naar de ikke have lovligt Forfald, være nærværende i Statsraadet, og maa ... § 28. Forestillinger om Embeders Besættelse og andre Sager af Vigtighed skulle foredrages i Statsraadet af det Medlem, ... § 29. Forbyder lovligt Forfald en Statsraad at møde og foredrage de Sager som henhøre under hans Fag, skulle disse ... § 30. I Statsraadet føres Protokol over alle de Sager, som der forhandles. De diplomatiske Sager, som i Statsraadet ... § 31. Alle af Kongen udfærdigede Beslutninger skulle, for at blive gyldige, kontrasigneres. I militære Kommando-Sager ... § 32. De Beslutninger, som tages af Regjeringen under Kongens Fraværelse, udfærdiges i Kongens Navn og undertegnes af ... § 33. (Opphevet ved beslutn. 12 aug (24 okt) 1908.) ... § 34. Kongen giver Bestemmelser om Titler for dem som til Kronen ere arveberettigede. § 35. Saasnart Tronarvingen har fyldt sit 18de Aar, er hun eller han berettiget til at tage Sæde i Statsraadet, dog ... § 36. En til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins maa ei gifte sig uden Kongens Tilladelse. Ei heller ... § 37. De kongelige Prinser og Prinsesser skulle, for deres Personer, ikke svare for Andre end Kongen, eller hvem han, ... § 38. (Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905.) ... § 39. Dør Kongen og Tronfølgeren endnu er umyndig, skal Statsraadet strax udstede Indkaldelse af Storthinget. § 40. Indtil Storthinget er forsamlet og har anordnet Regjeringen under Kongens Mindreaarighed, forestaar Statsraadet ... § 41. Er Kongen fraværende fra Riget uden at være i Feldt, eller er han saa syg, at han ikke kan varetage Regjeringen, ... § 42. (Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905.) ... § 43. Valget af Formyndere, som skulle bestyre Regjeringen for den umyndige Konge, skal foretages af Storthinget. § 44. Den Prinsesse eller Prins, som i de udi § 41 anførte Tilfælde forestaar Regjeringen, skal for Storthinget ...

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

2 of 16 21.10.2011 10:19

§ 45. Saasnart deres Statsstyrelse ophører, skulle de aflægge Kongen og Storthinget Regnskab for samme. § 46. Efterlade Vedkommende, i Overensstemmelse med § 39, strax at sammenkalde Storthinget, da paaligger det ... § 47. Bestyrelsen af den umyndige Konges Opdragelse bør, hvis begge Forældrene ere døde, og ingen af dem derom har ... § 48. Er Kongestammen uddød, og ingen Tronfølger udkaaret, da skal en ny Dronning eller Konge vælges af Storthinget.

C. Om Borgerret og den lovgivende Magt. § 49. Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget. § 50. Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det Aar, Valgthinget ... § 51. Regler om Mandtalsførselen og om de Stemmeberettigedes Indførsel i Mandtallet fastsættes ved lov. § 52. (Opphevet ved grlbest. 26 okt 1954.) ... § 53. Stemmeret tabes: ... § 54. Valgthingene holdes hvert fjerde Aar. De skulle være tilendebragte inden September Maaneds Udgang. § 55. Valgthingene bestyres paa den Maade, som ved Lov fastsættes. Stridigheder om Stemmeret afgjøres af Valgstyret, ... § 56. (Opphevet ved grlbest. 23 mars 1972.) ... § 57. Det Antal Storthingsrepræsentanter, som bliver at vælge, bestemmes til 169. § 58. Valgthingene afholdes særskilt for hver Kommune. Paa Valgthingene stemmes der direkte paa ... § 59. Valget af Distriktsrepræsentanter foregaar som Forholdstalsvalg, og Mandaterne fordeles mellem Partierne efter ... § 60. Hvorvidt og under hvilke Former de Stemmeberettigede kunne afgive deres Stemmesedler uden personligt Fremmøde ... § 61. Ingen kan vælges til Repræsentant uden at være stemmeberettiget. § 62. De Tjenestemænd, der ere ansatte ved Statsraadets Kontorer, Statssekretærerne og de politiske Raadgivere dog ... § 63. Enhver, som vælges til Repræsentant, er pligtig til at modtage Valget, medmindre: ... § 64. De valgte Repræsentanter forsynes med Fuldmagter, hvis Lovlighed bedømmes af Storthinget. § 65. Enhver Repræsentant og indkaldt Varamand erholder af Statskassen Godtgjørelse bestemt ved Lov for ... § 66. Repræsentanterne ere paa deres Reise til og fra Storthinget, samt under deres Ophold der, befriede fra personlig ... § 67. De paa forestaaende Maade valgte Repræsentanter udgjøre Kongeriget Norges Storthing § 68. Storthinget sammentræder i Almindelighed den første Søgnedag i Oktober Maaned hvert Aar i Rigets Hovedstad, ... § 69. Naar Storthinget ikke er samlet, kan det sammenkaldes af Kongen dersom han finder det fornødent. § 70. (Opphevet ved grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.) ... § 71. Storthingets Medlemmer fungere som saadanne i fire paa hinanden følgende Aar. § 72. (Opphevet ved grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.) ... § 73. Storthinget udnævner en Præsident, fem Vice-Præsidenter og to Sekretærer. Storthing kan ikke holdes, medmindre ... § 74. Saasnart Storthinget har konstitueret sig, aabner Kongen eller den, han dertil beskikker, dets Forhandlinger med ... § 75. Det tilkommer Storthinget: ... § 76. Enhver Lov skal først foreslaaes paa Storthinget, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen ved en ... § 77. Naar en Lovbeslutning to paa hinanden følgende Gange er bifaldt af Storthinget, sendes den til Kongen med ... § 78. Billiger Kongen Lovbeslutningen, forsyner han den med sin Underskrift, hvorved den vorder Lov. § 79. Er en Lovbeslutning bleven uforandret antagen af to Storthing, sammensatte efter to forskjellige paa hinanden ... § 80. Storthinget forbliver samlet saalænge det finder det fornødent og indstiller Forhandlingerne naar det har ... § 81. Alle Love (de i § 79 undtagne) udfærdiges i Kongens Navn, under Norges Riges Segl, og i følgende Udtryk: « Vi N.N. § 82. Regjeringen skal meddele Storthinget alle de Oplysninger, der ere nødvendige for Behandlingen af de Sager, den ... § 83. Storthinget kan indhente Høiesterets Betænkning over juridiske Gjenstande. § 84. Storthinget holdes for aabne Døre, og dets Forhandlinger kundgjøres ved Trykken, undtagen i de Tilfælde, hvor ... § 85. Den der adlyder en Befaling, hvis Hensigt er at forstyrre Storthingets Frihed og Sikkerhed, gjør sig derved ...

D. Om den dømmende Magt. § 86. Rigsretten dømmer i første og sidste Instans i de Sager, som Storthinget anlægger mod Statsraadets, Høiesterets ... § 87. De nærmere Forskrifter om Sammensætningen af Rigsretten og Sagsbehandlingen fastsættes ved Lov. § 88. Høiesteret dømmer i sidste Instans. Dog kunne Indskrænkninger i Adgangen til at erholde Høiesterets Afgjørelse ... § 89. (Ophevet ved grlbest. 17 des 1920; jf. grlbest. 7 juli 1913.) ... § 90. Høiesterets Domme kunne i intet Tilfælde paaankes. § 91. Ingen kan beskikkes til Medlem af Høiesteret, førend han er 30 Aar gammel.

E. Almindelige Bestemmelser. § 92. Til Embeder i Staten maa alene udnævnes de norske Borgere, Mænd eller Kvinder, som tale Landets Sprog, samt ... § 93. For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan ... § 94. En ny almindelig civil og kriminal Lovbog skal foranstaltes udgivet paa første eller, om dette ikke er muligt, ... § 95. Ingen Dispensationer, Protektorier, Moratorier eller Opreisninger maa bevilges, efterat den nye almindelige Lov ... § 96. Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted. § 97. Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft. § 98. Med Sportler, som erlægges til Rettens Betjente, bør ingen Afgifter til Statskassen være forbundne. § 99. Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade. For ubeføiet ... § 100. Ytringsfrihed bør finde Sted. § 101. Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden. § 102. Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde. § 103. Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere. § 104. Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes. § 105. Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han ... § 106. Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden beneficerede Gods skulle blot anvendes til Geistlighedens ... § 107. Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. De nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Staten og ...

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

3 of 16 21.10.2011 10:19

§ 108. Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fideikommisser, maa for Eftertiden oprettes. § 109. Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn ... § 110. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan ... § 110a. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og ... § 110b. Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. § 110c. Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. § 111. Det norske Flags Form og Farver bestemmes ved Lov. § 112. Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes ...

Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814,

saaledes som den er lydende ifølge siden foretagne Ændringer, senest Grundlovsbestemmelse af 27de Mai 2010.

Norges Riges Grundlov

A. Om Statsformen og Religionen.

§ 1.

Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.

Beslutn. 18 nov 1905 jf. beslutn. 7 juni 1905.

§ 2.

Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.

Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

Grlbest. 21. juli 1851, 3 aug 1897, 1 nov 1956, 4 mai 1964.

B. Om den udøvende Magt, Kongen og den kongelige Familie.

§ 3.

Den udøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har erhvervet Kronen efter Reglerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov. Naar den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves af Kongen.

Grlbest. 13 juli 1990 nr. 550, 3 mars 2006 nr. 270.

§ 4.

Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.

§ 5.

Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad.

§ 6.

Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.

Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar hun eller han fødes til Verden.

Dog tilkommer Arveret ikke nogen som ikke er født i ret nedstigende Linje fra den sidst regjerende Dronning eller Konge eller dennes Søster eller Broder, eller selv er dennes Søster eller Broder.

Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins fødes, skal hendes eller hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdende Storthing og antegnes i dets Protokol.

For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjælder dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtagen den 18de November 1905. For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1990 gjælder ligevel at Mand gaar foran Kvinde.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 13 juli 1990 nr. 550, 3 mars 2006 nr. 270.

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

4 of 16 21.10.2011 10:19

§ 7.

Er ingen arveberettiget Prinsesse eller Prins til, kan Kongen foreslaa sin Efterfølger for Storthinget, der har Ret til at bestemme Valget, hvis Kongens Forslag ikke bifaldes.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.

§ 8.

Kongens Myndighetsalder fastsættes ved Lov.

Saasnart Kongen har opnaaet den lovbestemte Alder, erklærer han sig offentligen at være myndig.

Beslutn. 18 nov 1905.

§ 9.

Saasnart Kongen, som myndig, tiltræder Regjeringen, aflægger han for Storthinget følgende Ed: « Jeg lover og sværger, at ville regjere Kongeriget Norge i Overensstemmelse med dets Konstitution og Love; saasandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende! »

Er intet Storthing paa den Tid samlet, nedlægges Eden skriftlig i Statsraadet, og gjentages høitideligen af Kongen paa første Storthing.

Grlbest. 19 aug 1908.

§ 10.

(Opphevet ved beslutn. 14 mars 1908.)

§ 11.

Kongen skal bo inden Riget og maa ikke uden Storthingets Samtykke opholde sig udenfor Riget længere end sex Maaneder ad Gangen, medmindre han for sin Person vil have tabt Ret til Kronen.

Kongen maa ikke modtage nogen anden Krone eller Regjering uden Storthingets Samtykke, hvortil to Trediedele af Stemmerne udfordres.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 19 aug 1908.

§ 12.

Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer.

Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.

Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter. Til at tage Sæde i Statsraadet kan Kongen ved overordentlige Leiligheder, foruden Statsraadets sædvanlige Medlemmer, tilkalde andre norske Borgere, kun ingen Medlemmer af Storthinget.

Ægtefæller, Forældre og Børn eller to Søskende maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet.

Grlbest. 5 juni 1873, 30 juni 1891, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 28 apr 1916, 24 mai 1919, 2 mai 1975, 3 mars 2006 nr. 270.

§ 13.

Under Kongens Reiser inden Riget kan han overdrage Rigets Bestyrelse til Statsraadet. Dette skal føre Regjeringen i Kongens Navn og paa hans Vegne. Det skal ubrødelig efterleve, saavel denne Grundlovs Bestemmelser, som de særskilte dermed overensstemmende Forskrifter, som Kongen i Instruktion meddeler.

Forretningerne afgjøres ved Stemmegivning, hvorved, i Tilfælde at Stemmerne ere lige, Statsministeren eller, i dennes Fraværelse, det første af de tilstedeværende Medlemmer af Statsraadet har tvende Stemmer.

Om de Sager, som Statsraadet saaledes afgjør, har det at give Indberetning til Kongen.

Grlbest. 5 juni 1873, 30 juni 1891, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 18 aug 1911.

§ 14.

Kongen kan beskikke Statssekretærer til at bistaa Statsraadets Medlemmer under Udførelsen af deres Forretninger udenfor Statsraadet. Den enkelte Statssekretær handler paa Vegne af det Medlem af Statsraadet, til hvem han er knyttet, i den Udstrækning Vedkommende bestemmer.

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

5 of 16 21.10.2011 10:19

Opphevet ved grlbest. 30 juni 1891, tilføyd ved grlbest. 1 juni 1976, endret ved grlbest. 3 mars 2006 nr. 270.

§ 15.

Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til at indlevere sin Ansøgning om Afsked, efter at Storthinget har fattet Beslutning om Mistillid til vedkommende Statsraad alene eller til det samlede Statsraad.

Kongen er forbunden at indvilge slig Ansøgning om Afsked.

Naar Storthinget har fattet Beslutning om Mistillid, kunne bare de Forretninger udføres, som ere nødvendige for en forsvarlig Embedsførsel.

Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905, tilføyd ved grlbest. 30 mars 2007 nr. 364.

§ 16.

Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.

§ 17.

Kongen kan give og ophæve Anordninger, der angaa Handel, Told, Næringsveie og Politi; dog maa de ikke stride mot Konstitutionen og de (saaledes som efterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79 bestemme) af Storthinget givne Love. De gjælde provisorisk til næste Storthing.

Grlbest. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009).

§ 18.

Kongen lader i Almindelighed indkræve de Skatter, og Afgifter, som Storthinget paalægger.

Beslutn. 18 nov 1905.

§ 19.

Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget bestemte og for Almenvæsenet nyttigste Maade.

§ 20.

Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade Forbrydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Valget, om han vil modtage Kongens Naade, eller underkaste sig den ham tildømte Straf.

I de Sager som af Storthinget foranstaltes anlagte for Rigsretten, kan ingen anden Benaadning, end Fritagelse for idømt Livsstraf, finde Sted, medmindre Storthinget har givet sit Samtykke dertil.

Grlbest. 29 nov 1862, 30 mars 2007 nr. 364.

§ 21.

Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.

Grlbest. 28 juni 1889, 30 juni 1891, beslutn. 18 nov 1905 og grlbest. 26 mars 1980.

§ 22.

Statsministeren og de øvrige Statsraadets Medlemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaaende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet, civile og geistlige Overøvrigheds-Personer, Regimenters og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa Krigsskibe. Hvorvidt Pension bør tilstaaes de saaledes afskedigede Embedsmænd, afgjøres af det næste Storthing. Imidlertid nyde de to Trediedele af deres forhen havte Gage.

Andre Embedsmænd kunne ikkun suspenderes af Kongen, og skulle da strax tiltales for Domstolene, men de maa ei, uden efter Dom, afsættes, ei heller, mod deres Vilje, forflyttes.

Alle Embedsmænd kunne, uden foregaaende Dom, afskediges, naar de have naaet en ved Lov fastsat Aldersgrænse. Det kan bestemmes ved Lov at visse Embedsmænd, der ei ere Dommere, kunne udnævnes paa Aaremaal.

Grlbest. 5 juni 1873, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 18 aug 1911, grlbest. 1 juni 1976, grlbest. 8 mai 1992 nr. 317.

§ 23.

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

6 of 16 21.10.2011 10:19

Kongen kan meddele Ordener til hvem han for godt befinder, til Belønning for udmærkede Fortjenester, der offentligen maa kundgjøres; men ei anden Rang og Titel, end den, ethvert Embede medfører. Ordenen fritager Ingen for Statsborgernes fælles Pligter og Byrder, ei heller medfører den fortrinlig Adgang til Statens Embeder. Embedsmænd, som i Naade afskediges, beholde deres havte Embeders Titel og Rang. Dette gjælder dog ikke Statsraadets Medlemmer eller Statssekretærerne.

Ingen personlige, eller blandede, arvelige Forrettigheder maa tilstaaes Nogen for Eftertiden.

Grlbest. 21 mai 1920, grlbest. 1 juni 1976.

§ 24.

Kongen vælger og afskediger, efter eget Godtbefindende, sin Hofstat og sine Hofbetjente.

§ 25.

Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.

Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 14 mars 1908 og 9 nov 1917.

§ 26.

Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og modtage Gesandter.

Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed og i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Storthingsbeslutning, blive først bindende, naar Storthinget har givet sit Samtykke dertil.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 9 nov 1917, 10 apr 1931, 3 mars 2006 nr. 270.

§ 27.

Alle Statsraadets Medlemmer skulle, naar de ikke have lovligt Forfald, være nærværende i Statsraadet, og maa ingen Beslutning tages der, naar ikke over det halve Antal Medlemmer ere tilstede.

Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 24 mai 1919.

§ 28.

Forestillinger om Embeders Besættelse og andre Sager af Vigtighed skulle foredrages i Statsraadet af det Medlem, til hvis Fag de høre, og Sagerne af ham expederes overensstemmende med den, i Statsraadet, fattede Beslutning. Dog kunne egentlige militære Kommando-Sager i saadan Udstrækning, som Kongen bestemmer, undtages fra Behandling i Statsraad.

Grlbest. 24 mars 1911.

§ 29.

Forbyder lovligt Forfald en Statsraad at møde og foredrage de Sager som henhøre under hans Fag, skulle disse foredrages af en anden Statsraad, som Kongen dertil konstituerer.

Hindres saa mange ved lovligt Forfald fra at møde, at ikke flere end Halvparten af det bestemte Antal Medlemmer ere tilstede, skulle andre Mænd eller Kvinder i fornødent Antal konstitueres til at tage Sæde i Statsraadet.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 10 mars 1922.

§ 30.

I Statsraadet føres Protokol over alle de Sager, som der forhandles. De diplomatiske Sager, som i Statsraadet besluttes hemmeligholdte, indføres i en egen Protokol. Paa samme Maade forholdes med de militære Kommando-Sager, som i Statsraadet besluttes hemmeligholdte.

Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til med Frimodighed at sige sin Mening, hvilken Kongen er forbunden at høre. Men det er denne forbeholdt at fatte Beslutning efter sit eget Omdømme.

Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens Beslutning er stridende mod Statsformen eller Rigets Love, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. Den der ikke saaledes har protesteret, ansees at have været

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

7 of 16 21.10.2011 10:19

enig med Kongen, og er ansvarlig derfor, saaledes som siden bestemmes, og kan af Storthinget sættes under Tiltale for Rigsretten.

Grlbest. 24 mars 1911, 30 mars 2007 nr. 364, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 823.

§ 31.

Alle af Kongen udfærdigede Beslutninger skulle, for at blive gyldige, kontrasigneres. I militære Kommando-Sager kontrasigneres Beslutningerne af den, som har foredraget Sagerne, men ellers af Statsministeren eller, om han ikke har været tilstede, af det første af Statsraadets tilstedeværende Medlemmer.

Grlbest. 5 juni 1873, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 15 aug 1911.

§ 32.

De Beslutninger, som tages af Regjeringen under Kongens Fraværelse, udfærdiges i Kongens Navn og undertegnes af Statsraadet.

Grlbest. 5 juni 1873, 30 juni 1891, beslutn. 18 nov 1905.

§ 33.

(Opphevet ved beslutn. 12 aug (24 okt) 1908.)

§ 34.

Kongen giver Bestemmelser om Titler for dem som til Kronen ere arveberettigede.

Grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.

§ 35.

Saasnart Tronarvingen har fyldt sit 18de Aar, er hun eller han berettiget til at tage Sæde i Statsraadet, dog uden Stemme eller Ansvar.

Grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.

§ 36.

En til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins maa ei gifte sig uden Kongens Tilladelse. Ei heller maa hun eller han modtage nogen anden Krone eller Regjering uden Kongens og Storthingets Samtykke; til Storthingets Samtykke udfordres to Trediedele af Stemmerne.

Handler hun eller han herimod, taber Vedkommende saavel som Efterkommerne Retten til Norges Trone.

Grlbest. 19 aug 1908 og 13 juli 1990 nr. 550.

§ 37.

De kongelige Prinser og Prinsesser skulle, for deres Personer, ikke svare for Andre end Kongen, eller hvem han, til Dommer over dem, forordner.

§ 38.

(Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905.)

§ 39.

Dør Kongen og Tronfølgeren endnu er umyndig, skal Statsraadet strax udstede Indkaldelse af Storthinget.

Beslutn. 18 nov 1905.

§ 40.

Indtil Storthinget er forsamlet og har anordnet Regjeringen under Kongens Mindreaarighed, forestaar Statsraadet Rigets Bestyrelse, med Iagttagelse af Grundloven.

Beslutn. 18 nov 1905.

§ 41.

Er Kongen fraværende fra Riget uden at være i Feldt, eller er han saa syg, at han ikke kan varetage Regjeringen, skal den til Tronen nærmest Arveberettigede, saafremt han har opnaaet den for Kongen fastsatte Myndighedsalder, forestaa Regjeringen som Kongemagtens midlertidige Udøver. I modsat Fald forestaar Statsraadet Rigets Bestyrelse.

Grlbest. 10 jan 1863, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 13 juli 1990 nr. 550, 3 mars 2006 nr. 270.

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

8 of 16 21.10.2011 10:19

§ 42.

(Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905.)

§ 43.

Valget af Formyndere, som skulle bestyre Regjeringen for den umyndige Konge, skal foretages af Storthinget.

Beslutn. 18 nov 1905.

§ 44.

Den Prinsesse eller Prins, som i de udi § 41 anførte Tilfælde forestaar Regjeringen, skal for Storthinget skriftlig aflægge følgende Ed: « Jeg lover og sværger at ville forestaa Regjeringen i Overensstemmelse med Konstitutionen og Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende! ».

Holdes ei Storthinget paa den Tid, nedlægges Eden i Statsraadet, og tilstilles siden næste Storthing.

Den Prinsesse eller Prins, som een Gang har aflagt Eden, gjentager den ikke senere.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 19 aug 1908, 8 apr 1910 og 13 juli 1990 nr. 550.

§ 45.

Saasnart deres Statsstyrelse ophører, skulle de aflægge Kongen og Storthinget Regnskab for samme.

§ 46.

Efterlade Vedkommende, i Overensstemmelse med § 39, strax at sammenkalde Storthinget, da paaligger det Høiesteret, som en ubetinget Pligt, saasnart fire Uger ere forløbne, at foranstalte denne Sammenkaldelse.

Beslutn. 18 nov 1905.

§ 47.

Bestyrelsen af den umyndige Konges Opdragelse bør, hvis begge Forældrene ere døde, og ingen af dem derom har efterladt nogen skriftlig Bestemmelse, fastsættes af Storthinget.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 11 juni 1951 og 13 juli 1990 nr. 550.

§ 48.

Er Kongestammen uddød, og ingen Tronfølger udkaaret, da skal en ny Dronning eller Konge vælges af Storthinget. Imidlertid forholdes med den udøvende Magt efter 40de §.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.

C. Om Borgerret og den lovgivende Magt.

§ 49.

Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget.

Grlbest. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009).

§ 50.

Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar.

I hvilken Udstrækning dog norske Borgere, som paa Valgdagen ere bosatte udenfor Riget men opfylde foranstaaende Betingelser, ere stemmeberettigede, fastsættes ved Lov.

Regler om Stemmeret for ellers stemmeberettigede Personer som paa Valgdagen aabenbart lide af alvorlig sjælelig Svækkelse eller nedsat Bevidsthed, kunne fastsættes ved Lov.

Grlbest. 31 mars 1821 (lov 2 juni 1821), 4 juli 1884, 30 apr 1898, 1 juli 1907, 7 juli 1913, 6 nov 1920, 29 mai 1928, 13 juni 1946, 24 nov 1967, 30 mai 1972, 23 nov 1978, 17 jan 1980, 27 juni 2003 nr. 765, 3 mars 2006 nr. 270.

§ 51.

Regler om Mandtalsførselen og om de Stemmeberettigedes Indførsel i Mandtallet fastsættes ved lov.

Grlbest. 28 juni 1889 og 16 des 1899.

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

9 of 16 21.10.2011 10:19

§ 52.

(Opphevet ved grlbest. 26 okt 1954.)

§ 53.

Stemmeret tabes:

a. ved Domfældelse for strafbare Handlinger overensstemmende med, hvad derom i Lov bestemmes; b. ved at gaa i fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke;

Bokstav c opphevet ved grlbest. 23 apr 1959, bokstav e. opphevet ved grlbest. 17 jan 1980, bokstav d. opphevet ved grlbest. 27 juni 2003 nr. 766.

§ 54.

Valgthingene holdes hvert fjerde Aar. De skulle være tilendebragte inden September Maaneds Udgang.

Grlbest. 13 aug 1857, 24 apr 1869, 11 juni 1898, 25 mai 1905, 8 juni 1907, 22 apr 1938, 10 feb 1959.

§ 55.

Valgthingene bestyres paa den Maade, som ved Lov fastsættes. Stridigheder om Stemmeret afgjøres af Valgstyret, hvis Kjendelse kan indankes for Storthinget.

Grlbest. 16 des 1899 og 25 mai 1905.

§ 56.

(Opphevet ved grlbest. 23 mars 1972.)

§ 57.

Det Antal Storthingsrepræsentanter, som bliver at vælge, bestemmes til 169.

Riget inddeles i 19 Valgdistrikter.

150 af Storthingsrepræsentanterne blive at vælge som Distriktsrepræsentanter og de øvrige 19 som Udjævningsrepræsentanter.

Ethvert Valgdistrikt skal have 1 Udjævningsmandat.

Det Antal Storthingsrepræsentanter, som bliver at vælge fra hvert Valgdistrikt, bestemmes paa Grundlag af en Beregning af Forholdet mellem hvert Distrikts Antal Indvaanere samt Areal, og det hele Riges Antal Indvaanere samt Areal, naar hver Indvaaner giver 1 Point og hver Kvadratkilometer giver 1,8 Point. Beregningen bliver at foretage hvert ottende Aar.

Nærmere Bestemmelser om Rigets Inddeling i Valgdistrikter og Storthingsmandaternes Fordeling paa Valgdistrikterne fastsættes ved Lov.

Grlbest. 25 mai 1905, 13 mars 1907, 6 juli 1917, 5 des 1919, 23 nov 1923, 26 nov 1952, 30 mai 1972, 27 juli 1984 nr. 1479, 10 juni 1988 nr. 455 og 27 juni 2003 nr. 767.

§ 58.

Valgthingene afholdes særskilt for hver Kommune. Paa Valgthingene stemmes der direkte paa Storthingsrepræsentanter med Varamænd for det hele Valgdistrikt.

Grlbest. 26 nov 1859, 26 mai 1866, 6 juni 1878, 1 juli 1884, 22 nov 1902, 25 mai 1905, 6 juli 1917, 5 des 1919, 23 nov 1923, 26 nov 1952, 30 mai 1972, 27 juli 1984 nr. 1479, 10 juni 1988 nr. 455 og 27 juni 2003 nr. 768.

§ 59.

Valget af Distriktsrepræsentanter foregaar som Forholdstalsvalg, og Mandaterne fordeles mellem Partierne efter nedenstaaende Regler.

De sammenlagte Stemmetal for hvert Parti inden de enkelte Valgdistrikter blive at dele med 1,4; 3; 5 og 7 og saaledes videre indtil Stemmetalet er delt saa mange Gange som det Antal Mandater vedkommende Parti kan forventes at faa. Det Parti, der efter det Foranstaaende faar den største Kvotient, tildeles det første Mandat, medens det næste Mandat tilfalder det Parti, der har den næst største Kvotient, og saaledes videre, indtil alle Mandater ere fordelede.

Listeforbund er ikke tilladt.

Udjævningsmandaterne fordeles mellem de i Udjævning deltagende Partier paa Grundlag af Forholdet mellem de sammenlagte Stemmetal for de enkelte Partier i det hele Rige i det Øiemed at opnaa størst mulig Forholdsmessighed Partierne imellem. Ved en tilsvarende Anvendelse for det hele Rige og for de i Udjævningen deltagende Partier af Reglerne om Fordelingen af

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

10 of 16 21.10.2011 10:19

Distriktsmandaterne angives, hvor mange Storthingsmandater hvert Parti ialt skal have. Partierne faar sig derefter tildelt saa mange Udjævningsmandater, at de tilsammen med de allerede tildelede Distriktsmandater udgjøre et saa stort Antal Storthingsmandater som vedkommende Parti efter den foranstaaende Angivelse skal have. Har et Parti allerede ved Fordelingen af Distriktsmandaterne faaet et større Antal Mandater, end hvad det efter foranstaaende Angivelse skal have, skal der foretages ny Fordeling af Udjævningsmandaterne udelukkende mellem de øvrige Partier, saaledes at der bortsees fra det Stemmetal og de Distriktsmandater, som det først nævnte Parti har opnaaet.

Intet Parti kan tildeles noget Udjævningsmandat medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det samlede Stemmetal for det hele Rige.

Nærmere Bestemmelser om Fordelingen af Partiernes Udjævningsmandater paa Valgdistrikterne fastsættes ved Lov.

Lov 8 feb 1816, res. 1 sep 1830, grlbest. 9 mai 1842, 25 mai 1905, 12 apr 1907, 13 juli 1917, 5 des 1919, 23 nov 1923, 30 mai 1972, 10 juni 1988 nr. 455 og 27 juni 2003 nr. 769.

§ 60.

Hvorvidt og under hvilke Former de Stemmeberettigede kunne afgive deres Stemmesedler uden personligt Fremmøde paa Valgthingene bestemmes ved Lov.

Grlbest. 20 juni 1896, 25 mai 1905, 23 mars 1929, 3 mars 2006 nr. 270.

§ 61.

Ingen kan vælges til Repræsentant uden at være stemmeberettiget.

Grlbest. 25 mai 1905, 7 juli 1913, 6 feb 1948, 26 nov 1952, 24 nov 1967, 27 juni 2003 nr. 770, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 824.

§ 62.

De Tjenestemænd, der ere ansatte ved Statsraadets Kontorer, Statssekretærerne og de politiske Raadgivere dog undtagne, kunne ikke vælges til Repræsentanter. Det samme gjælder Høiesterets Medlemmer, og Tjenestemænd, der ere ansatte ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet.

Statsraadets Medlemmer kunne ikke møde paa Storthinget som Repræsentanter, saalænge de have Sæde i Statsraadet. Ei heller kunne Statssekretærerne møde som Repræsentanter, saalænge de beklæde deres Embeder, og de politiske Raadgivere ved Statsraadets Kontorer kunne ikke møde paa Storthinget, saalænge de indehave deres Stillinger.

Grlbest. 7 juli 1913, 29 mai 1928, 1 juni 1976 og 27 juni 2003 nr. 771.

§ 63.

Enhver, som vælges til Repræsentant, er pligtig til at modtage Valget, medmindre:

a. Han er valgt udenfor det Valgdistrikt, indenfor hvilket han er stemmeberettiget. b. Han har mødt som Repræsentant paa alle Storthing efter forrige Valg. d. Han er Medlem af et politisk Parti, og han er valgt paa en Valgliste der ikke udgaar fra dette Parti.

Regler for inden hvilken Tid og paa hvilken Maade den som har Ret til at negte Valg, skal gjøre denne Ret gjældende, fastsættes ved Lov.

Det skal ligeledes ved Lov bestemmes, inden hvilken Tid og paa hvilken Maade En, som vælges til Repræsentant for to eller flere Valgdistrikter, skal afgive Erklæring om, hvilket Valg han vil modtage.

Grlbest. 24 apr 1869, 1 juli 1884, 25 mai 1905, 5 des 1919, 15 juli 1938, 26 nov 1952, 27 juli 1984 nr. 1479, 13 juli 1990 nr. 550, 8 mai 1992 nr. 317, 27 juni 2003 nr. 772 (punkt c. opphevet), 3 mars 2006 nr. 270.

§ 64.

De valgte Repræsentanter forsynes med Fuldmagter, hvis Lovlighed bedømmes af Storthinget.

Grlbest. 25 mai 1905.

§ 65.

Enhver Repræsentant og indkaldt Varamand erholder af Statskassen Godtgjørelse bestemt ved Lov for Reiseomkostninger til og fra Storthinget og fra Storthinget til sit Hjem og tilbage igjen under Ferier af mindst 14 Dages Varighed.

Desuden tilkommer han Godtgjørelse ligeledes bestemt ved Lov for Deltagelse i Storthinget.

Grlbest. 8 apr 1910, 5 des 1919, 26 okt 1923 og 13 juni 1986 nr. 1279.

§ 66.

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

11 of 16 21.10.2011 10:19

Repræsentanterne ere paa deres Reise til og fra Storthinget, samt under deres Ophold der, befriede fra personlig Heftelse, medmindre de gribes i offentlige Forbrydelser, ei heller kunne de udenfor Storthingets Forsamlinger drages til Ansvar for deres der ytrede Meninger. Efter den der vedtagne Orden er Enhver pligtig at rette sig.

§ 67.

De paa forestaaende Maade valgte Repræsentanter udgjøre Kongeriget Norges Storthing.

§ 68.

Storthinget sammentræder i Almindelighed den første Søgnedag i Oktober Maaned hvert Aar i Rigets Hovedstad, medmindre Kongen paa Grund af overordentlige Omstændigheder, saasom fiendtligt Indfald eller smitsom Syge, dertil bestemmer en anden Kjøbstad i Riget. Saadan Bestemmelse maa da betimelig bekjendtgjøres.

Grlbest. 13 aug 1857, 24 apr 1869, 11 juni 1898, 8 juni 1907, 10 feb 1959, 3 mars 2006 nr. 270.

§ 69.

Naar Storthinget ikke er samlet, kan det sammenkaldes af Kongen dersom han finder det fornødent.

Grlbest. 24 apr 1869, 28 apr 1916 og 13 juli 1990 nr. 550.

§ 70.

(Opphevet ved grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.)

§ 71.

Storthingets Medlemmer fungere som saadanne i fire paa hinanden følgende Aar.

Grlbest. 24 apr 1869, 22 apr 1938 og 13 juli 1990 nr. 550.

§ 72.

(Opphevet ved grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.)

§ 73.

Storthinget udnævner en Præsident, fem Vice-Præsidenter og to Sekretærer. Storthing kan ikke holdes, medmindre mindst Halvdelen af dets Medlemmer ere tilstede. Dog kan ikke Grundlovsforslag behandles, medmindre mindst to Trediedele af Storthingets Medlemmer ere tilstede.

Grlbest. 24 apr 1869, 30 apr 1926, 5 juni 1931, 13 juli 1990 nr. 550 og 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009).

§ 74.

Saasnart Storthinget har konstitueret sig, aabner Kongen eller den, han dertil beskikker, dets Forhandlinger med en Tale, hvori han underretter det om Rigets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han især ønsker at henlede Storthingets Opmærksomhed. Ingen Deliberation maa finde Sted i Kongens Nærværelse.

Naar Storthingets Forhandlinger ere aabnede, have Statsministeren og Statsraaderne Ret til at møde i Storthinget og lige med sammes Medlemmer, dog uden at afgive Stemme, at deltage i de forefaldende Forhandlinger, forsaavidt disse holdes for aabne Døre, men i de Sager, som forhandles for lukkede Døre, kun forsaavidt det af Storthinget maatte tilstedes.

Grlbest. 24 apr 1869, 1 juli 1884, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009).

§ 75.

Det tilkommer Storthinget:

a. at give og ophæve Love; at paalægge Skatter, Afgifter, Told og andre offentlige Byrder, som dog ikke gjælde udover 31te December i det næst paafølgende Aar, medmindre de af et nyt Storthing udtrykkelig fornyes;

b. at aabne Laan paa Rigets Kredit; c. at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen; d. at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Pengesummer; e. at bestemme, hvor meget aarlig skal udbetales Kongen til hans Hofstat, og at fastsætte den kongelige Families Apanage, som

dog ikke maa bestaa i faste Eiendomme; f. at lade sig forelægge Statsraadets Protokoller og alle offentlige Indberetninger og Papirer; g. at lade sig meddele de Forbund og Traktater, som Kongen paa Statens Vegne har indgaaet med fremmede Magter; h. at kunne fordre Enhver til at møde for sig i Statssager, Kongen og den kongelige Familie undtagen; dog gjælder denne

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

12 of 16 21.10.2011 10:19

Undtagelse ikke for de kongelige Prinser, forsaavidt de maatte beklæde Embeder; i. at revidere midlertidige Gage- og Pensionslister og deri gjøre de Forandringer, det finder fornødne;

k. at udnævne fem Revisorer, der aarligen skulle gjennemse Statens Regnskaber og bekjendtgjøre Extrakter af samme ved Trykken, hvilke Regnskaber derfor skulle tilstilles disse Revisorer inden sex Maaneder efter Udgangen af det Aar, for hvilket Storthingets Bevilgninger ere givne, samt at træffe Bestemmelser angaaende Ordningen af Decisionsmyndigheden overfor Statens Regnskabsbetjente;

l. at udnævne en Person, der ikke er Medlem af Storthinget, til, paa en Maade som er nærmere bestemt i Lov, at have Indseende med den offentlige Forvaltning og alle som virke i dens Tjeneste, for at søge at sikre at der ikke øves Uret mod den enkelte Borger;

m. at naturalisere Fremmede.

Grlbest. 13 aug 1857, 24 apr 1869, 22 juni 1880, 30 juni 1891, 11 juni 1898, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 8 juni 1907, 24 mars 1911, 28 apr 1916, 14 des 1917, 10 feb 1959, 9 feb 1967, 13 juli 1990 nr. 550, 23 juni 1995 nr. 567, 3 mars 2006 nr. 270.

§ 76.

Enhver Lov skal først foreslaaes paa Storthinget, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen ved en Statsraad.

Efter at Forslaget der er antaget, skal ny Deliberation finde Sted i Storthinget, som enten bifalder eller forkaster det. I sidste Tilfælde skal Forslaget, med de af Storthinget tilføiede Anmerkninger, på ny tages i Overveielse af Storthinget, som enten henlægger Forslaget eller antager det med de nævnte Anmerkninger.

Imellem enhver saadan Deliberation maa, i det mindste, tre Dage hengaa.

Grlbest. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009).

§ 77.

Naar en Lovbeslutning to paa hinanden følgende Gange er bifaldt af Storthinget, sendes den til Kongen med Anmodning om at erholde hans Sanktion.

Grlbest. 30 juni 1891, 6 juli 1891, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 7 juli 1913 og 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009).

§ 78.

Billiger Kongen Lovbeslutningen, forsyner han den med sin Underskrift, hvorved den vorder Lov.

Billiger han den ikke, sender han den tilbage til Storthinget med den Erklæring, at han ikke for Tiden finder det tjenligt at sanktionere den. Beslutningen maa i dette Tilfælde ikke mere af det da samlede Storthing forelægges Kongen.

Grlbest. 24 apr 1869, 7 juli 1913 og 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009).

§ 79.

Er en Lovbeslutning bleven uforandret antagen af to Storthing, sammensatte efter to forskjellige paa hinanden følgende Valg og indbyrdes adskilte ved mindst to mellemliggende Storthing, uden at afvigende Lovbeslutning i Mellemtiden fra den første til den sidste Antagelse af noget Storthing er bleven fattet, og den da forelægges Kongen, med Begjæring, at Hans Majestæt ikke vil negte en Lovbeslutning sin Sanktion, som Storthinget efter det modneste Overlæg anser for gavnlig, saa vorder den Lov, om end Kongens Sanktion ikke paafølger inden Storthinget adskilles.

Grlbest. 24 apr 1869, 7 juli 1913, 22 apr 1938 og 13 juli 1990 nr. 550.

§ 80.

Storthinget forbliver samlet saalænge det finder det fornødent og indstiller Forhandlingerne naar det har tilendebragt sine Forretninger.

I Overensstemmelse med Regler i den af Storthinget vedtagne Orden, kan Forhandlingerne gjenoptages, men de ophøre senest sidste Søgnedag i September Maaned.

Inden denne Tid meddeler Kongen sin Resolution paa de ikke allerede forinden afgjorte Lovbeslutninger (jfr. §§ 77-79), ved enten at stadfæste eller forkaste dem. Alle de, som han ikke udtrykkeligen antager, ansees som af ham forkastede.

Grlbest. 24 apr 1869, 12 mars 1908, 7 juli 1913 og 13 juli 1990 nr. 550.

§ 81.

Alle Love (de i § 79 undtagne) udfærdiges i Kongens Navn, under Norges Riges Segl, og i følgende Udtryk: « Vi N.N. gjøre vitterligt: at Os er bleven forelagt Storthingets Beslutning, af Dato saalydende: (her følger Beslutningen). Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesom Vi herved antage og bekræfte samme som Lov, under Vor Haand og Rigets Segl. »

Grlbest. 27 juni 1908.

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

13 of 16 21.10.2011 10:19

§ 82.

Regjeringen skal meddele Storthinget alle de Oplysninger, der ere nødvendige for Behandlingen af de Sager, den fremlægger. Intet Medlem af Statsraadet maa fremlægge urigtige eller vildledende Oplysninger for Storthinget eller dets Organer.

Opphevet ved grlbest. 7 juli 1913, tilføyd ved grlbest. 30 mars 2007 nr. 364.

§ 83.

Storthinget kan indhente Høiesterets Betænkning over juridiske Gjenstande.

§ 84.

Storthinget holdes for aabne Døre, og dets Forhandlinger kundgjøres ved Trykken, undtagen i de Tilfælde, hvor det modsatte besluttes ved Stemmeflerhed.

§ 85.

Den der adlyder en Befaling, hvis Hensigt er at forstyrre Storthingets Frihed og Sikkerhed, gjør sig derved skyldig i Forræderi mod Fædrenelandet.

D. Om den dømmende Magt.

§ 86.

Rigsretten dømmer i første og sidste Instans i de Sager, som Storthinget anlægger mod Statsraadets, Høiesterets eller Storthingets Medlemmer for strafbart eller andet retstridigt Forhold, naar de have brudt deres konstitutionelle Pligter.

De nærmere Regler om Storthingets Paatale efter denne Paragraf fastsættes ved Lov. Dog kan der ikke sættes kortere Forældelsesfrist end 15 Aar for Adgangen til at gjøre Ansvar gjældende ved Tiltale for Rigsretten.

Dommere i Rigsretten ere 6 Medlemmer valgte af Storthinget og de 5 efter Embedsalder ældste, fast udnævnte Medlemmer af Høiesteret, deriblandt Høiesterets Formand. Storthinget vælger Medlemmerne og Stedfortrædere for 6 Aar. Et Medlem af Statsraadet eller Storthinget kan ikke vælges til Medlem af Rigsretten. I Rigsretten har Høiesterets Formand Forsædet.

Den der har taget Sæde i Rigsretten som valgt af Storthinget, udtræder ikke af Retten, om den Tid, for hvilken han er valgt, udløber før Rigsrettens Behandling af Sagen er tilendebragt. Heller ikke en Høiesteretsdommer, som er Medlem af Rigsretten, udtræder af Retten, selvom han fratræder som Medlem af Høiesteret.

Grlbest. 19 aug 1908, 25 feb 1911 og 29 jan 1932, 30 mars 2007 nr. 364.

§ 87.

De nærmere Forskrifter om Sammensætningen af Rigsretten og Sagsbehandlingen fastsættes ved Lov.

Grlbest. 29 jan 1932, 3 mars 2006 nr. 270, 30 mars 2007 nr. 364.

§ 88.

Høiesteret dømmer i sidste Instans. Dog kunne Indskrænkninger i Adgangen til at erholde Høiesterets Afgjørelse bestemmes ved Lov.

Høiesteret skal bestaa af en Formand og mindst fire andre Medlemmer.

Grlbest. 29 nov 1862, 25 feb 1911 og 24 juni 1938.

§ 89.

(Ophevet ved grlbest. 17 des 1920; jf. grlbest. 7 juli 1913.)

§ 90.

Høiesterets Domme kunne i intet Tilfælde paaankes.

Grlbest. 6 mars 1914.

§ 91.

Ingen kan beskikkes til Medlem af Høiesteret, førend han er 30 Aar gammel.

E. Almindelige Bestemmelser.

§ 92.

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

14 of 16 21.10.2011 10:19

Til Embeder i Staten maa alene udnævnes de norske Borgere, Mænd eller Kvinder, som tale Landets Sprog, samt

a. enten ere fødte i Riget af Forældre, der da vare Statens Undersaatter; b. eller ere fødte i fremmede Lande af norske Forældre, som paa den Tid ikke vare en anden Stats Undersaatter; c. eller som herefter opholde sig i Riget i ti Aar; d. eller som af Storthinget vorde naturaliserede.

Dog kunne Andre beskikkes til Lærere ved Universitetet og de lærde Skoler, til Læger og til Konsuler paa fremmede Steder.

Grlbest. 15 juni 1878, 4 juni 1892, 19 mars 1901, 24 mai 1919 og 10 juni 1952.

§ 93.

For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge.

Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905, tilføyd ved grlbest. 8 mars 1962, endret ved grlbest. 3 mars 2006 nr. 270.

§ 94.

En ny almindelig civil og kriminal Lovbog skal foranstaltes udgivet paa første eller, om dette ikke er muligt, paa andet ordentlige Storthing. Imidlertid blive Statens nu gjældende Love i Kraft, forsaavidt de ei stride imod denne Grundlov eller de provisoriske Anordninger, som imidlertid maatte udgives.

De nuværende permanente Skatter vedblive ligeledes til næste Storthing.

§ 95.

Ingen Dispensationer, Protektorier, Moratorier eller Opreisninger maa bevilges, efterat den nye almindelige Lov er sat i Kraft.

§ 96.

Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted.

§ 97.

Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft.

§ 98.

Med Sportler, som erlægges til Rettens Betjente, bør ingen Afgifter til Statskassen være forbundne.

§ 99.

Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade. For ubeføiet Arrest, eller ulovligt Ophold, staa Vedkommende den Fængslede til Ansvar.

Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts Anvendelse mod Statens Medlemmer, uden efter de i Lovgivningen bestemte Former, medmindre nogen Forsamling maatte forstyrre den offentlige Rolighed og den ikke øieblikkelig adskilles, efterat de Artikler i Landsloven, som angaa Oprør, ere den trende Gange lydelig forelæste af den civile Øvrighed.

§ 100.

Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

15 of 16 21.10.2011 10:19

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Endret ved grlbest. 29 okt 2004 nr. 1402, 3 mars 2006 nr. 271, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 825.

§ 101.

Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden.

§ 102.

Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.

§ 103.

Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere.

§ 104.

Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes.

§ 105.

Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.

§ 106.

Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden beneficerede Gods skulle blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme. Milde Stiftelsers Eiendomme skulle blot anvendes til disses Gavn.

Endret ved Grlbest. 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 826.

§ 107.

Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. De nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen, skal vedblive, fastsættes af det første eller andet følgende Storthing.

§ 108.

Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fideikommisser, maa for Eftertiden oprettes.

§ 109.

Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue.

Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Indskrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved Lov.

Grlbest. 12 apr 1907.

§ 110.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.

Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa deres Arbeidsplads, fastsættes ved Lov.

Opphevet ved grlbest. 12 juni 1925 jf. grlbest. 15 aug 1911, tilføyd ved grlbest. 16 nov 1954, endret ved grlbest. 5 mai 1980, 3 mars 2006 nr. 270.

§ 110a.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.

Tilføyd ved grlbest. 27 mai 1988 nr. 432, endret ved grlbest. 3 mars 2006 nr. 270.

§ 110b.

Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsa... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al...

16 of 16 21.10.2011 10:19

For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen.

Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.

Tilføyd ved grlbest. 19 juni 1992 nr. 463.

§ 110c.

Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.

Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.

Tilføyd ved grlbest. 15 juli 1994 nr. 675.

§ 111.

Det norske Flags Form og Farver bestemmes ved Lov.

Grlbest. 21 nov 1905.

§ 112.

Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.

En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær og sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grundlov.

Grlbest. 24 apr 1869, 9 okt 1905, 16 juli 1907, 7 juli 1913, 5 juli 1946 og 13 juli 1990 nr. 550.

Databasen sist oppdatert 11. okt 2011

The Constitution - Complete text The Constitution, as laid down on 17 May 1814 by the Constituent Assembly at Eidsvoll and subsequently amended, most recently on 20 February 2007.

A. FORM OF GOVERNMENT AND RELIGION Article 1 The Kingdom of Norway is a free, independent, indivisible and inalienable Realm. Its form of government is a limited and hereditary monarchy.

Article 2 All inhabitants of the Realm shall have the right to free exercise of their religion.

The Evangelical-Lutheran religion shall remain the official religion of the State. The inhabitants professing it are bound to bring up their children in the same.

B. THE EXECUTIVE POWER, THE KING AND THE ROYAL FAMILY Article 3 The Executive Power is vested in the King, or in the Queen if she has succeeded to the Crown pursuant to the provisions of Article 6 or Article 7 or Article 48 of this Constitution. When the Executive Power is thus vested in the Queen, she has all the rights and obligations which pursuant to this Constitution and the Law of the Land are possessed by the King.

Article 4 The King shall at all times profess the Evangelical-Lutheran religion, and uphold and protect the same.

Article 5 The King’s person is sacred; he cannot be censured or accused. The responsibility rests with his Council.

Article 6 The order of succession is lineal, so that only a child born in lawful wedlock of the Queen or King, or of one who is herself or himself entitled to the succession, may succeed, and so that the nearest line shall take precedence over the more remote and the elder in the line over the younger.

An unborn child shall also be included among those entitled to the succession and shall immediately take her or his proper place in the line of succession as soon as she or he is born into the world.

The right of succession shall not, however, belong to any person who is not born in the direct line of descent from the last reigning Queen or King or a sister or brother thereof, or is not herself or himself a sister or brother thereof.

When a Princess or Prince entitled to succeed to the Crown of Norway is born, her or his name and time of birth shall be notified to the first Storting in session and be entered in the record of its proceedings.

For those born before the year 1971, Article 6 of the Constitution as it was passed on 18 November 1905 shall, however, apply. For those born before the year 1990 it shall nevertheless be the case that a male shall take precedence over a female.

Article 7 If there is no Princess or Prince entitled to the succession, the King may propose his successor to the Storting, which has the right to make the choice if the King’s proposal is not accepted.

Article 8 The age of majority of the King shall be laid down by law.

As soon as the King has attained the age prescribed by law, he shall make a public declaration that he is of age.

Article 9 As soon as the King, being of age, accedes to the Government, he shall take the following oath before the Storting: “I promise and swear that I will govern the Kingdom of Norway in accordance with its Constitution and Laws; so help me God, the Almighty and Omniscient.”

If the Storting is not in session at the time, the oath shall be made in writing in the Council of State and be repeated solemnly by the King at the first subsequent Storting.

Article 10 (Repealed)

Article 11 The King shall reside in the Realm and may not, without the consent of the Storting, remain outside the Realm for more than six months at a time, otherwise he shall have forfeited, for his person, the right to the Crown.

The King may not accept any other crown or government without the consent of the Storting, for which two thirds of the votes are required.

Article 12 The King himself chooses a Council from among Norwegian citizens who are entitled to vote. This Council shall consist of a Prime Minister and at least seven other Members.

More than half the number of the Members of the Council of State shall profess the official religion of the State.

The King apportions the business among the Members of the Council of State as he deems appropriate. Under extraordinary circumstances, besides the ordinary Members of the Council of State, the King may summon other Norwegian citizens, although no Members of the Storting, to take a seat in the Council of State.

Husband and wife, parent and child or two siblings may never sit at the same time in the Council of State.

Article 13

During his travels within the Realm, the King may delegate the administration of the Realm to the Council of State. The Council of State shall conduct the government in the King’s name and on his behalf. It shall scrupulously observe the provisions of this Constitution, as well as such particular directives in conformity therewith as the King may instruct.

The matters of business shall be decided by voting, where in the event of the votes being equal, the Prime Minister, or in his absence the highest-ranking Member of the Council of State who is present, shall have two votes.

The Council of State shall make a report to the King on matters of business which it thus decides.

Article 14 The King may appoint State Secretaries to assist Members of the Council of State with their duties outside the Council of State. Each State Secretary shall act on behalf of the Member of the Council of State to whom he is attached to the extent determined by that Member.

Article 15 Any person who holds a seat in the Council of State has the duty to submit his application to resign once the Storting has passed a vote of no confidence against that Member of the Council of State or against the Council of State as a whole.

The King is bound to grant such an application to resign.

Once the Storting has passed a vote of no confidence, only such business may be conducted as is required for the proper discharge of duties.

Article 16 The King ordains all public church services and public worship and all meetings and assemblies dealing with religious matters, and ensures that public teachers of religion follow the norms prescribed for them.

Article 17 The King may issue and repeal ordinances relating to commerce, customs, all livelihoods and the police, although these must not conflict with the Constitution or with the laws passed by the Storting (as hereinafter prescribed in Articles 76, 77, 78 and 79).

Article 18 As a general rule the King shall provide for the collection of the taxes and duties imposed by the Storting.

Article 19 The King shall ensure that the properties and regalia of the State are utilised and administered in the manner determined by the Storting and in the best interests of the general public.

Article 20 The King shall have the right in the Council of State to pardon criminals after sentence has been passed. The criminal shall have the choice of accepting the King’s pardon or submitting

to the penalty imposed.

In proceedings which the Storting causes to be brought before the Court of Impeachment, no pardon other than deliverance from the death penalty may be granted, unless the Storting has given its consent thereto.

Article 21 The King shall choose and appoint, after consultation with his Council of State, all senior civil, ecclesiastical and military officials. Before the appointment is made, such officials shall swear or, if by law exempted from taking the oath, solemnly declare obedience and allegiance to the Constitution and the King, although senior officials who are not Norwegian nationals may by law be exempted from this duty. The Royal Princes must not hold senior civil offices.

Article 22 The Prime Minister and the other Members of the Council of State, together with the State Secretaries, may be dismissed by the King without any prior court judgment, after he has heard the opinion of the Council of State on the subject. The same applies to senior officials employed in government ministries or in the diplomatic or consular service, to the highest- ranking civil and ecclesiastical officials, commanders of regiments and other military formations, commandants of forts and officers commanding warships. Whether pensions should be granted to senior officials thus dismissed shall be determined by the next Storting. In the interval they shall receive two thirds of their previous pay.

Other senior officials may only be suspended by the King, and must then without delay be charged before the Courts, but they may not, except by court judgment, be dismissed nor, against their will, transferred.

All senior officials may, without a prior court judgment, be discharged from office upon attaining the statutory age limit. It may be determined by law that certain senior officials who are not judges may be appointed for a term of years.

Article 23 The King may bestow orders upon whomever he pleases as a reward for distinguished services, and such orders must be publicly announced, but no rank or title other than that attached to any office. The order exempts no one from the common duties and burdens of citizens, nor does it carry with it any preferential admission to senior official posts in the State. Senior officials honourably discharged from office retain the title and rank of their office. This does not apply, however, to Members of the Council of State or the State Secretaries.

No personal, or mixed, hereditary privileges may henceforth be granted to anyone.

Article 24 The King chooses and dismisses, at his own discretion, his Royal Household and Court Officials.

Article 25 The King is Commander-in-Chief of the land and naval forces of the Realm. These forces may not be increased or reduced without the consent of the Storting. They may not be transferred to the service of foreign powers, nor may the military forces of any foreign power,

except auxiliary forces assisting against hostile attack, be brought into the Realm without the consent of the Storting.

The territorial army and the other troops which cannot be classed as troops of the line must never, without the consent of the Storting, be employed outside the borders of the Realm.

Article 26 The King has the right to call up troops, to engage in war in defence of the Realm and to make peace, to conclude and denounce treaties, to send and to receive diplomatic envoys.

Treaties on matters of special importance, and, in all cases, treaties whose implementation, according to the Constitution, necessitates a new law or a decision by the Storting, are not binding until the Storting has given its consent thereto.

Article 27 All Members of the Council of State shall, unless lawfully absent, attend the Council of State, and no decision may be adopted there unless more than half the number of Members are present.

A Member of the Council of State who does not profess the official religion of the State shall not take part in proceedings on matters which concern the State Church.

Article 28 Proposals regarding appointments to senior official posts and other matters of importance shall be presented in the Council of State by the Member within whose competence they fall, and such matters shall be dealt with by him in accordance with the decision adopted in the Council of State. However, matters strictly relating to military command may, to the extent determined by the King, be excepted from proceedings in the Council of State.

Article 29 If a Member of the Council of State is prevented due to lawful absence from attending the meeting and from presenting the matters that fall within his competence, these shall be presented by another Member temporarily appointed by the King for the purpose.

If so many Members are prevented due to lawful absence from attending that not more than half of the stipulated number are present, the requisite number of other men or women shall be temporarily appointed to take a seat in the Council of State.

Article 30 All the proceedings of the Council of State shall be entered in its records. Diplomatic matters which the Council of State decides to keep secret shall be entered in a special record. The same applies to military command matters which the Council of State decides to keep secret.

Everyone who has a seat in the Council of State has the duty frankly to express his opinion, to which the King is bound to listen. But it rests with the King to make a decision according to his own judgment.

If any Member of the Council of State is of the opinion that the King’s decision conflicts with the form of government or the laws of the Realm, it is his duty to make strong remonstrances against it, as well as to enter his opinion in the records. A Member who has not thus protested

is deemed to have been in agreement with the King, and shall be answerable in such manner as may be subsequently decided, and may be impeached by the Storting before the Court of Impeachment.

Article 31 All decisions drawn up by the King shall, in order to become valid, be countersigned. Decisions relating to military command are countersigned by the person who has presented the matter, while other decisions are countersigned by the Prime Minister or, if he has not been present, by the highest-ranking Member of the Council of State present.

Article 32 The decisions adopted by the Government during the King’s absence shall be drawn up in the King’s name and be signed by the Council of State.

Article 33 (Repealed)

Article 34 The King shall make provisions concerning titles for those who are entitled to succeed to the Crown.

Article 35 As soon as the Heir to the Throne has completed her or his eighteenth year, she or he is entitled to take a seat in the Council of State, although without a vote or responsibility.

Article 36 A Princess or Prince entitled to succeed to the Crown of Norway may not marry without the consent of the King. Nor may she or he accept any other crown or government without the consent of the King and the Storting; for the consent of the Storting two thirds of the votes are required.

If she or he acts contrary to this rule, they and their descendants forfeit their right to the Throne of Norway.

Article 37 The Royal Princes and Princesses shall not personally be answerable to anyone other than the King, or whomever he decrees to sit in judgment on them.

Article 38 (Repealed)

Article 39 If the King dies and the Heir to the Throne is still under age, the Council of State shall immediately summon the Storting.

Article 40 Until the Storting has assembled and made provisions for the government during the minority of the King, the Council of State shall be responsible for the administration of the Realm in accordance with the Constitution.

Article 41 If the King is absent from the Realm unless commanding in the field, or if he is so ill that he cannot attend to the government, the person next entitled to succeed to the Throne shall, provided that he has attained the age stipulated for the King’s majority, conduct the government as the temporary executor of the Royal Powers. If this is not the case, the Council of State will conduct the administration of the Realm.

Article 42 (Repealed)

Article 43 The choice of trustees to conduct the government on behalf of the King during his minority shall be undertaken by the Storting.

Article 44 The Princess or Prince who, in the cases mentioned in Article 41, conducts the government shall make the following oath in writing before the Storting: “I promise and swear that I will conduct the government in accordance with the Constitution and the Laws, so help me God, the Almighty and Omniscient.”

If the Storting is not in session at the time, the oath shall be made in the Council of State and later be presented to the next Storting.

The Princess or Prince who has once made the oath shall not repeat it later.

Article 45 As soon as their conduct of the government ceases, they shall submit to the King and the Storting an account of the same.

Article 46 If the persons concerned fail to summon the Storting immediately in accordance with Article 39, it becomes the unconditional duty of the Supreme Court, as soon as four weeks have elapsed, to arrange for the Storting to be summoned.

Article 47 The supervision of the education of the King during his minority should, if both his parents are dead and neither of them has left any written directions thereon, be determined by the Storting.

Article 48 If the Royal Line has died out, and no successor to the Throne has been designated, then a new Queen or King shall be chosen by the Storting. Meanwhile, the Executive Power shall be exercised in accordance with Article 40.

C. RIGHTS OF CITIZENS AND THE LEGISLATIVE POWER Article 49 The people exercise the Legislative Power through the Storting.

Article 50 Those entitled to vote in elections to the Storting are Norwegian citizens, men and women, who, at the latest in the year when the election is held, have completed their eighteenth year.

The extent, however, to which Norwegian citizens who on Election Day are resident outside the Realm but who satisfy the aforementioned conditions are entitled to vote shall be determined by law.

Rules may be laid down by law concerning the right to vote of persons otherwise entitled to vote who on Election Day are manifestly suffering from a seriously weakened mental state or a reduced level of consciousness.

Article 51 The rules on the keeping of the electoral register and on the registration in the register of persons entitled to vote shall be determined by law.

Article 52 (Repealed)

Article 53 The right to vote is lost by persons: a) sentenced for criminal offences, in accordance with the relevant provisions laid down by law; b) entering the service of a foreign power without the consent of the Government.

Article 54 The elections shall be held every fourth year. They shall be concluded by the end of September.

Article 55 The elections shall be conducted in the manner prescribed by law. Disputes regarding the right to vote shall be settled by the Electoral Committee, whose decision may be appealed to the Storting.

Article 56 (Repealed)

Article 57 The number of representatives to be elected to the Storting shall be one hundred and sixty - nine.

The Realm is divided into nineteen constituencies.

One hundred and fifty of the representatives to the Storting are elected as representatives of constituencies and the remaining nineteen representatives are elected as members at large.

Each constituency shall have one seat at large.

The number of representatives to the Storting to be chosen from each constituency is determined on the basis of a calculation of the ratio between the number of inhabitants and

surface area of each constituency and the number of inhabitants and surface area of the entire Realm, in which each inhabitant counts as one point and each square kilometre counts as 1.8 points. This calculation shall be made every eighth year.

Specific provisions on the division of the Realm into constituencies and on the allotment of seats in the Storting to the constituencies shall be determined by law.

Article 58 The polls shall be held separately for each municipality. At the polls votes shall be cast directly for representatives to the Storting, together with their proxies, to represent the entire constituency.

Article 59 The election of representatives of constituencies is based on proportional representation and the seats are distributed among the political parties in accordance with the following rules.

The total number of votes cast for each party within each separate constituency is divided by 1.4, 3, 5, 7 and so on until the number of votes cast is divided as many times as the number of seats that the party in question may be expected to obtain. The party which in accordance with the foregoing obtains the largest quotient is allotted the first seat, while the second seat is allotted to the party with the second largest quotient, and so on until all the seats are distributed.

List alliances are not permitted.

The seats at large are distributed among the parties taking part in such distribution on the basis of the relation between the total number of votes cast for the individual parties in the entire Realm in order to achieve the highest possible degree of proportionality among the parties. The total number of seats in the Storting to be held by each party is determined by applying the rules concerning the distribution of constituency seats correspondingly to the entire Realm and to the parties taking part in the distribution of the seats at large. The parties are then allotted so many seats at large that these, together with the constituency seats already allotted, correspond to the number of seats in the Storting to which the party in question is entitled in accordance with the foregoing. If a party has already through the distribution of constituency seats obtained a greater number of seats than it is entitled to in accordance with the foregoing, a new distribution of the seats at large shall be carried out exclusively among the other parties, in such a way that no account is taken of the number of votes cast for and constituency seats obtained by the said party.

No party may be allotted a seat at large unless it has received at least four per cent of the total number of votes cast in the entire Realm.

Specific provisions concerning the distribution among the constituencies of the seats at large allotted to the parties shall be determined by law.

Article 60 Whether and in what manner those entitled to vote may deliver their ballot papers without personal attendance at the polls shall be determined by law.

Article 61 No one may be elected as a representative unless he or she is entitled to vote.

Article 62 Officials who are employed in government ministries, except however State Secretaries and political advisers, may not be elected as representatives. The same applies to Members of the Supreme Court and officials employed in the diplomatic or consular services.

Members of the Council of State may not attend meetings of the Storting as representatives while holding a seat in the Council of State. Nor may State Secretaries attend as representatives while holding their appointments, and political advisers in government ministries may not attend meetings of the Storting as long as they hold their positions.

Article 63 It is the duty of anyone who is elected as a representative to accept such election, unless:

a) He is elected outside the constituency in which he is entitled to vote. b) He has as a representative attended all the sessions of the Storting following the previous election. d) He is a member of a political party and he is elected on a list of candidates which has not been issued by that party.

Rules for the time within which and the manner in which anyone who has the right to refuse election shall assert this right shall be prescribed by law.

It shall similarly be prescribed by law by what date and in which manner anyone who is elected as representative for two or more constituencies shall state which election he will accept.

Article 64 The representatives elected shall be furnished with credentials, the validity of which shall be adjudged by the Storting.

Article 65 Every representative and proxy called to the Storting shall be entitled to receive from the Treasury such reimbursement as is prescribed by law for travelling expenses to and from the Storting, and from the Storting to his home and back again during vacations lasting at least fourteen days.

He shall further be entitled to remuneration, likewise prescribed by law, for attending the Storting.

Article 66 Representatives on their way to and from the Storting, as well as during their attendance there, shall be exempt from personal arrest, unless they are apprehended in public crimes, nor may they be called to account outside the meetings of the Storting for opinions expressed there. Every representative shall be bound to conform to the rules of procedure therein adopted.

Article 67

The representatives elected in the aforesaid manner shall constitute the Storting of the Kingdom of Norway.

Article 68 The Storting shall as a rule assemble on the first weekday in October every year in the capital of the Realm, unless the King, by reason of extraordinary circumstances, such as hostile invasion or infectious disease, designates another town in the Realm for the purpose. Such a decision must be publicly announced in good time.

Article 69 When the Storting is not assembled, it may be summoned by the King if he finds it necessary.

Article 70 (Repealed)

Article 71 The Members of the Storting function as such for four successive years.

Article 72 (Repealed)

Article 73 The Storting nominates a President, five Vice-Presidents and two Secretaries. The Storting may not hold a meeting unless at least half of its Members are present. However, Bills concerning amendments to the Constitution may not be dealt with unless at least two thirds of the Members of the Storting are present.

Article 74 As soon as the Storting is constituted, the King, or whoever he appoints for the purpose, shall open its proceedings with a speech, in which he shall inform it of the state of the Realm and of the issues to which he particularly desires to call the attention of the Storting. No deliberations may take place in the presence of the King.

When the proceedings of the Storting have been opened, the Prime Minister and the Members of the Council of State have the right to attend the Storting and, like its Members, although without voting, to take part in any proceedings conducted in open session, while in matters discussed in closed session only insofar as permitted by the Storting.

Article 75 It devolves upon the Storting:

a) to enact and repeal laws; to impose taxes, duties, customs and other public charges, which shall not, however, remain operative beyond 31 December of the succeeding year, unless they are expressly renewed by a new Storting; b) to raise loans in the name of the Realm; c) to supervise the economic affairs of the Realm; d) to appropriate the moneys necessary to meet government expenditure; e) to decide how much shall be paid annually to the King for the Royal Household, and to determine the Royal Family’s appanage, which may not, however, consist of real property; f) to have submitted to it the records of the Council of State, and all public reports and

documents; g) to have communicated to it the treaties which the King, on behalf of the State, has concluded with foreign powers; h) to have the right to require anyone, the King and the Royal Family excepted, to appear before it on matters of State; the exception does not, however, apply to the Royal Princes if they hold any public office; i) to review the provisional lists of salaries and pensions and to make therein such alterations as it deems necessary; k) to appoint five auditors, who shall annually examine the State Accounts and publish extracts of the same in print, for which purpose the Accounts shall be submitted to the auditors within six months of the end of the year for which the appropriations of the Storting have been made, and to adopt provisions concerning the procedure for authorising the accounts of government accounting officials; l) to appoint a person, not a member of the Storting, in a manner prescribed by law, to supervise the public administration and all who work in its service, to assure that no injustice is done against the individual citizen; m) to naturalise aliens.

Article 76 Every Bill shall first be proposed in the Storting, either by one of its own Members, or by the Government through a Member of the Council of State.

Once the Bill is passed there, a new deliberation is to take place in the Storting, which either approves or rejects it. In the latter case the Bill, with the comments appended by the Storting, shall again be taken into consideration by the Storting, which either shelves the Bill or approves it with the said comments.

Between each such deliberation there shall be an interval of at least three days.

Article 77 When a Bill has been approved by the Storting in two consecutive meetings, it is sent to the King with a request that it may receive the Royal Assent.

Article 78 If the King assents to the Bill, he appends his signature, whereby it becomes law.

If he does not assent to it, he returns it to the Storting with a statement that he does not for the time being find it expedient to give his assent. In that case the Bill must not again be submitted to the King by the Storting then assembled.

Article 79 If a Bill has been passed unaltered by two sessions of the Storting, constituted after two separate successive elections and separated from each other by at least two intervening sessions of the Storting, without a divergent Bill having been passed by any Storting in the period between the first and last adoption, and it is then submitted to the King with a petition that His Majesty shall not refuse his assent to a Bill which, after the most mature deliberation, the Storting considers to be beneficial, it shall become law even if the Royal Assent is not

accorded before the Storting goes into recess.

Article 80 The Storting shall remain in session as long as it deems it necessary and shall terminate its proceedings when it has concluded its business.

In accordance with the rules of procedure adopted by the Storting, the proceedings may be resumed, but they shall terminate not later than the last weekday in the month of September.

Within this time the King shall communicate his decision with regard to the Bills that have not already been decided (cf. Articles 77 to 79), by either confirming or rejecting them. All those which he does not expressly accept are deemed to have been rejected by him.

Article 81 All Acts (with the exception of those mentioned in Article 79) are drawn up in the name of the King, under the Seal of the Realm of Norway, and in the following terms: “We, X, make it publicly known: that the decision of the Storting of the date stated has been laid before Us: (here follows the decision). In consequence whereof We have assented to and confirmed, as We hereby do assent to and confirm the same as Law under Our Hand and the Seal of the Realm.”

Article 82 The Government is to provide the Storting with all information that is necessary for the proceedings on the matters it submits. No Member of the Council of State may submit incorrect or misleading information to the Storting or its bodies.

Article 83 The Storting may obtain the opinion of the Supreme Court on points of law.

Article 84 The Storting shall meet in open session, and its proceedings shall be published in print, except in those cases where a majority decides to the contrary.

Article 85 Any person who obeys an order the purpose of which is to disturb the liberty and security of the Storting is thereby guilty of treason against the Country.

D. THE JUDICIAL POWER Article 86 The Court of Impeachment pronounces judgment in the first and last instance in such proceedings as are brought by the Storting against Members of the Council of State or of the Supreme Court or of the Storting for criminal or other unlawful conduct in cases where they have breached their constitutional obligations.

The specific rules concerning indictment by the Storting in accordance with this Article shall be determined by law. However, the limitation period for the institution of indictment proceedings before the Court of Impeachment may not be set at less than 15 years.

The judges of the Court of Impeachment comprise six Members elected by the Storting and the five longest-serving, permanently appointed Members of the Supreme Court, including the President of the Supreme Court. The Storting elects the Members and their deputies for a period of six years. A Member of the Council of State or of the Storting may not be elected as a Member of the Court of Impeachment. In the Court of Impeachment the President of the Supreme Court shall preside.

Any person sitting in the Court of Impeachment who has been elected by the Storting shall not lose his seat in the Court if the period for which he is elected expires before the Court of Impeachment has concluded the proceedings in the case. Nor shall a Justice of the Supreme Court who is a Member of the Court of Impeachment lose his seat in the Court, even if he resigns as a Member of the Supreme Court.

Article 87 Specific provisions as to the composition of the Court of Impeachment and its procedures shall be laid down by law.

Article 88 The Supreme Court pronounces judgment in the final instance. Nevertheless, limitations on the right to bring a case before the Supreme Court may be prescribed by law.

The Supreme Court shall consist of a President and at least four other Members.

Article 89 (Repealed)

Article 90 The judgments of the Supreme Court may in no case be appealed.

Article 91 No one may be appointed a Member of the Supreme Court before reaching 30 years of age.

E. GENERAL PROVISIONS

Article 92 To senior official posts in the State may be appointed only Norwegian citizens, men or women, who speak the language of the Country, and who:

a) either were born in the Realm of parents who were then subjects of the State; b) or were born in a foreign country of Norwegian parents who were not at that time subjects of another State; c) or hereafter have resided for ten years in the Realm; d) or have been naturalised by the Storting.

Others may, however, be appointed as teachers at the university and institutions of higher learning, as medical practitioners and as consuls in places abroad.

Article 93 In order to safeguard international peace and security or to promote the international rule of

law and cooperation, the Storting may, by a three-fourths majority, consent that an international organisation to which Norway belongs or will belong shall have the right, within specified fields, to exercise powers which in accordance with this Constitution are normally vested in the authorities of the State, although not the power to alter this Constitution. For the Storting to grant such consent, at least two thirds of its Members shall be present, as required for proceedings for amending the Constitution.

The provisions of this Article do not apply in cases of membership in an international organisation whose decisions only have application for Norway exclusively under international law.

Article 94 The first, or if this is not possible, the second ordinary Storting, shall make provision for the publication of a new general civil and criminal code. However, the currently applicable laws of the State shall remain in force, provided they do not conflict with this Constitution or with such provisional ordinances as may be issued in the meantime.

The existing permanent taxes shall likewise remain operative until the next Storting.

Article 95 No dispensations, protection from civil arrest, moratoriums or redresses may be granted after the new general code has entered into force.

Article 96 No one may be convicted except according to law, or be punished except after a court judgment. Interrogation by torture must not take place.

Article 97 No law must be given retroactive effect.

Article 98 When special fees are paid to officials of the Courts of Justice, no further payment shall be made to the Treasury in respect of the same matter.

Article 99 No one may be taken into custody except in the cases determined by law and in the manner prescribed by law. For unwarranted arrest, or illegal detention, the officer concerned is accountable to the person imprisoned.

The Government is not entitled to employ military force against citizens of the State, except in accordance with the forms prescribed by law, unless any assembly disturbs the public peace and does not immediately disperse after the Articles of the Statute Book relating to riots have been read out clearly three times by the civil authority.

Article 100 There shall be freedom of expression.

No person may be held liable in law for having imparted or received information, ideas or messages unless this can be justified in relation to the grounds for freedom of expression, which are the seeking of truth, the promotion of democracy and the individual’s freedom to form opinions. Such legal liability shall be prescribed by law.

Everyone shall be free to speak his mind frankly on the administration of the State and on any other subject whatsoever. Clearly defined limitations to this right may only be imposed when particularly weighty considerations so justify in relation to the grounds for freedom of expression.

Prior censorship and other preventive measures may not be applied unless so required in order to protect children and young persons from the harmful influence of moving pictures. Censorship of letters may only be imposed in institutions.

Everyone has a right of access to documents of the State and municipal administration and a right to follow the proceedings of the courts and democratically elected bodies. Limitations to this right may be prescribed by law to protect the privacy of the individual or for other weighty reasons.

It is the responsibility of the authorities of the State to create conditions that facilitate open and enlightened public discourse.

Article 101 New and permanent restrictions on freedom of livelihood must not in future be granted to anyone.

Article 102 Search of private homes shall not be made except in criminal cases.

Article 103 Asylum for the protection of debtors shall not be granted to such persons as hereafter become bankrupt.

Article 104 Land and goods may in no case be made subject to forfeiture.

Article 105 If the welfare of the State requires that any person shall surrender his movable or immovable property for the public use, he shall receive full compensation from the Treasury.

Article 106 The purchase money, as well as the revenues of the landed property constituting ecclesiastical benefices, shall be applied solely to the benefit of the clergy and to the promotion of education. The property of charitable foundations shall be applied solely to the benefit of the foundations themselves.

Article 107 Allodial right and the right of primogeniture shall not be abolished. The specific conditions under which these rights shall continue for the greatest benefit of the State and to the best advantage of the rural population shall be determined by the first or second subsequent Storting.

Article 108 No earldoms, baronies, entailed estates or fideicommissa may be created in the future.

Article 109 As a general rule every citizen of the State is equally bound to serve in the defence of the Country for a specific period, irrespective of birth or fortune.

The application of this principle, and the restrictions to which it shall be subject, shall be determined by law.

Article 110 It is the responsibility of the authorities of the State to create conditions enabling every person capable of work to earn a living by his work.

Specific provisions concerning the right of employees to co-determination at their work place shall be laid down by law.

Article 110 a It is the responsibility of the authorities of the State to create conditions enabling the Sami people to preserve and develop its language, culture and way of life.

Article 110 b Every person has a right to an environment that is conducive to health and to a natural environment whose productivity and diversity are maintained. Natural resources should be managed on the basis of comprehensive long-term considerations whereby this right will be safeguarded for future generations as well.

In order to safeguard their right in accordance with the foregoing paragraph, citizens are entitled to information on the state of the natural environment and on the effects of any encroachment on nature that is planned or carried out.

The authorities of the State shall issue specific provisions for the implementation of these principles.

Article 110 c It is the responsibility of the authorities of the State to respect and ensure human rights.

Specific provisions for the implementation of treaties thereon shall be determined by law.

Article 111 The form and colours of the Norwegian Flag shall be determined by law.

Article 112 If experience shows that any part of this Constitution of the Kingdom of Norway ought to be amended, the proposal to this effect shall be submitted to the first, second or third Storting after a new General Election and be publicly announced in print. But it shall be left to the first, second or third Storting after the following General Election to decide whether or not the proposed amendment shall be adopted. Such amendment must never, however, contradict the principles embodied in this Constitution, but solely relate to modifications of particular provisions which do not alter the spirit of the Constitution, and such amendment requires that two thirds of the Storting agree thereto.

An amendment to the Constitution adopted in the manner aforesaid shall be signed by the President and the Secretary of the Storting, and shall be sent to the King for public

announcement in print as an applicable provision of the Constitution of the Kingdom of Norway.