The Criminal Procedure Act (Act No. 25 of May 22, 1981, Relating to Legal Procedure in Criminal Cases) (consolidated version of 1998)， 挪威

behandle se tter reglene idenne lo vnår ikke anne tfølger a vlo vgi vningen eller s.2

skadelid te har mo t sik tede,2 kan e tter reglene i kap 29 fremme s

22 mai. Nr. 25. 1981

Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven). Se tidligere lover l juli 1 887 nr. 5 (straffesaker), 8 april 1 983 nr. 1 4, 2 1 feb 1 947 nr. 2 (landssviksaker).

Første del. Domstolene og deres avgjørelser. Kap 1 . Lovens virkekrets.

§ 1 . Saker om straff ' l Se strl. kap. 2. 2 Se Grl. §§ 86 og 87 og lov 5 feb 1932 nr. 2. Se milstrI. §§ l flg. og kap. l, jfr. lov 20 mai 1 988 nr. 32. Se videre dl. kap. 10.

- Se også lover 19 mars 1965 nr. 3 § 20 og 20 des 1974 nr. 73 § 32. Se § 4. - Se ikrafttredelsesloven 14 juni 1 985 nr. 71 § I første ledd.

§ 2. E tter reglene i denne lo v behandle s og så, u ten hen syn til om de t sam tidig blir nedlag tpå stand ' om straff: 1) sak om sikring eller for varing,2 2) offen tlig sak om inndragn ing,3 3) sak h vor ærekrenkel se på stå serklær tdød og mak te slø s.4

I saker om kra v som ne vn ti denne paragraf gjelder lo ven sregler om skyld spør småle tS til svarende så lang tde pa sser. For ø vrig an vende sreglene om fa stse tting a v straff.

Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). l Sml. § 3. Se også § 252 siste ledd. 2 Se strl. §§ 39, 39 a og 39 b. 3 Se strl. §§ 34-38, 70, 390, 406, 435, strl.ikrl. § 8 annet ledd og milstrI. § 23. 4 Se § 3 nr. 2 og § 428 første ledd i.f., strl. § 253, jfr. § 70 annet ledd. 5 Se § 33 annet punktum.

§ 3. Re ttskra v som fornærmede eller andre ' i forbindel se med sak som ne vn ti § 1 eller § 2, såfrem tre ttskra ve t springer u ta v samme handling som sa l\en gjelder. På vilkår som ne vn tkan og så fremme s:

aft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

1721 S traffeprosessloven - s trpl - Kap l. 22 mai. Nr. 25. 1981

1) krav mo t sik tede sforeldre e tter § 1-2 i lov 13 juni 1 969 nr. 26 om skade ser sta tning, 2) krav mo tNor sk rik skringka sting eller annen in sti tu sjon som driver kringka sting, eller mo teier eller

u tgiver av tryk t skrif t3 e tter § 3-6 i nevn te lov, 3) krav mo tfor sikring ssel skap e tter kap Il i bilan svar slova 3 februar 1961 og krav eller smo tfor sikring s­

sel skap når sik tede har tegne t an svar sfor sikring og skadelid te kan gjøre gjeldende krav direk te mo t sel skape t,

4) regre sskrav som for sikring ssel skap eller annen som har be tal ter sta tning, trygd eller pen sjon i anledning av skaden, har mo t sik tede,2

5) krav om forbry tel se av arvere tte tter § 73 i arveloven 3 mar s 1 972 nr. 5 . I forbindel se med straffe sak mo ten offen tlig tjene stemann kan de toffen tlige gjøre gjeldende krav om

av skjed e tter § 1 0 i lov om straffeloven s ikraf ttreden.4 De krav som er nevn t i før ste og anne t ledd an se s som borgerlige krav og behandle se tter reglene i

kap 29. Med u ttrykke tfornærmede for stå s i denne lov og så andre skadelid te som nevn t i før ste ledd. De tte

gjelder likevel ikke §§ 72, 80, 229, 273 og 295 og ikke kapi tlene 9 a og 28. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71 . Se også dens § 2 annet ledd annet pkt.

I Se § 430. 2 Se § 82. 3 Se strl. § 10. 4 Sml. strl. § 29 nr. I .

§ 4. Loven sregler gjelder med de begren sninger som er anerkjen ti folkere tten eller følger a v overen skom st med fremmed sta t.

Kap 2. Domstolenes saklige virkekrets.1 I Se dl. kap. 2.

§ 5. Ved herred s- eller byre ttbehandle si før ste in stan salle saker e tter denne lov. Ved herred s- eller byre tten som forhør sre ttfore ta sre ttslig avhør og andre enkel tstående re ttshandlinger,!

og de ssu ten slik pådømmel se som nevn ti § 248. Endret ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

I Sml. § 261 . - Se f.eks. §§ 237, 24 1 , 247, 269 og 270.

§ 6. Under lagmann sre tten hører : 1) anke i saker som er pådøm tved herred s- eller byre tten, 2) kjæremål mo tkjennel ser og be slu tninger av herred s- eller byre tten og 3) anke over ved takel sen av forelegg.

Endret ved lover 1 4 juni 1 985 nr. 7 1 , 8 juli 1988 nr. 70, 16 juni 1 989 nr. 64, 20 juli 1 99 1 nr. 66, I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 13).

§ 7. Under Høye stere tthører anke i saker som er behandle tved lagmann sre tt.! Endret ved lover 1 4 juni 1985 nr. 7 1 , I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 13).

l Se også § 14. - Jfr. § 1 3 annet ledd.

§ 8. Med sam tykke av Høye stere ttskjæremål su tvalg kan en anke som hører under lagmann sre tt, bringe s direk te inn for Høye stere tt når anken gjelder e t spør smål av be tydning u tenfor den foreliggende sak, eller de ter særlig vik tig å få saken hur tig avgjor t. !

SØknad om sam tykke frem se tte s sammen med ankeerklæringen og sende smed saken sdokumen ter til kjæremål su tvalge t. Før sam tykke gi s, skal mo tpar ten ha få tt adgang til å u ttale seg.

Endret ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Jfr. tvml. § 6 annet og tredje ledd.

§ 9. Under Høye stere ttskjæremål su tvalg hører kjæremål mo tkjennel ser og be slu tninger av lagmann sre tten.! Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kr

I Se kap. 26, særlig § 388.

Kap 3. Domstolenes stedlige virkekrets.1 Forening og utsettelse av straffesaker. l Se dl. kap. 2.

§ 1 0. Hovedforhandling holde s i den re ttskre ts der den straffbare handling an ta sfore ta tteller i en av de

. Er den straffbare handling fore ta tt om bord i nor sk skip eller luf tfar tøy under rei se i eller u tenfor nke t,2 kan hovedforhandling holde s i den re ttskre tsder skipe t eller luf tfar tøye thar hjem sted3 eller der de t før stanløper, eller der e tterfor sking før st blir sa tt i verk. Til svarende gjelder når handlingen er fore ta ttom bord på nor sk borepla ttform eller liknende fly ttbar innre tning under rei se i eller u tenfor rike t. For luf tfar tøy regne seieren sbopel eller forre tning skon tor som hjem sted.

I Sml. strl. § 12 siste ledd. - Jfr. § 1 3. 2 Se strl. § 12 første ledd nr. I og 2. 3 Se sjøl. § 12 jfr. § 8.

1 1 . 1 Er de ther i rike tikke noe verne ting e tter § 1 0, eller ville forfølging ved noen av di sse medføre ve sen t­ hge ulemp er for sik tede2 eller vi tner, eller uforhold sme ssig for sinkel se eller u tgi ft, kan hovedforhandling holde sder sik tede bor eller oppholder seg, eller der saken an ta sle tte stå kunne bli opply st.

I Se dl. § 39 og lov 18 juli 1 958 nr. I § 1 7. 2 Jfr. § 82.

re ttskre tser der den kan være fore ta tt.!

______ p _ ro _

s_ e s_

s_ lo _

v_ en__

s_ trp

a p _2

:19 8 1 __ 2=2 m=a=i . N 2=5 . ______________________S_tr _ruff__e - _ 1 _-_K_ 3_.____ 172

ogs

§ 1 2. Enkel tstående re ttshandlingerl fore ta s som regel i den e ttskre tsder . l

§ 1 3. 1 ForfØlging mo t samme per son for flere stra ffbare handlinger eller mo tfl re pe soner som med skyl _ dige i samme handling, forene s i en ak, såfrem tde t lar seg gjøre u ten ve sen thg for smkel se eller van ske.

Med re tten sam tykke kan og så eller s forfølgingen a v flere straffbare hand hnger forene s l en sak,

Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 68, 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

den per son som skal a vhøre sbor , a saeller oppholder seg, eller der den ting som re ttshandlingen g jelder, an t

Se f.eks. § 237, § 24 1 , § 247,§ 269 og § 270.

være.

alen for skjellige, kan slik forening skje når de er enige om de t. . ,.Tilkommer på t

en be stemmer de tellerlike som foren te saker kan skille s når re tt sam tykker.

l Se §§ 7 og 14. Se § 385 siste ledd.

§ 1 4. S traffbare handlinger som på tale si en sak e tter § 13 før ste ledd, kan forfølge si enh ver re ttskre tsder noen enkel ta v dem kunne ha vær tforfulg t.

en om den del a v saken på grunn a vforeningen er brak t inn for den, skal fremme s til pådømmel se.

Blir saken del tl e tter a tho vedforhandling er åpne t, be stemmer re tt som bare

l Se § 1 3 annet ledd iJ.

§ 1 5. Med sam tykke a vden re tt aken er brak tinn for, kan på talemyndighe ten o verføre for følgingen til e t anne t sted der de ter verne ting for saken. I

l Jfr. § 10.

§ 1 6. Med sik tede sI sam tykke kan verne ting sreglene fra vike s. Der som sik tede mø ter, prø ver re tten ikke a v ege t ti l tak om saken er brak tinn for rik tig verne ting.2

l Jfr. § 82. 2 Se § 285 siste ledd.

§ 1 7. 1 Når stra fbarhe ten a v en handling beror på om e t vi sstre ttsforhold be stod da handlingen ble fore­ ta tt, kan re tten u tse tte straffe saken til de tte spør smål er bli tta vgjor ti si vil sak. A vgjørel sen i den si vile sak

er like vel ikke bindende ved a vgjørel sen a v straffe saken. Er de trei st ærekrenkel se ssak mo tden som har formidle t videre e t u tsagn frem sa tta ven annen, kan

re tten u tse tte saken mo tformidleren inn ti l de ter ta tta vgjørel se i re ttssak mo tkilden. Re tten kan og så eller s u tse tte en stra fe sak inn til e tom tvi ste tforhold er nærmere klarlag ti en annen stra fe sak.

l Sml. § 430. Se tvml. § 107.

Kap 4.1 Rettsb.ker. l Se dl. kap. 7.

§ 1 8. 1 I e th ver t re ttsmø te føre sde tbok o ver forhandlingene. Re ttsboka skal angi :

1 ) re tten, tiden2 og stede tfor re ttsmø te t, dommerne s, lagre ttemedlemmene s, pro tokollføreren s og re tts­ vi tne tsna vn, par tene, saken snummer og h va den gjelder,

2) h vilke par ter som er til stede, h vem som mø ter for dem, na vnene på de vi tner og sakkyndige so m mø ter, og de dokumen ter og andre be vi s som blir fremlag t. Forhandlingene sgang ned tegne se tter h ver t. Særlig må de tkunne se som de former lo ven fore skri ver ,

er iak tta tt.3 Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 .

l S e tvml. § 1 25. 2 Sml. § 275 første ledd i.f. 3 Se § 26 siste ledd.

§ 1 9. 1 I re ttsboka føre s inn full stendig : l ) par tene s på stander og de erklæringer som endrer saken s gjen stand eller inneholder en u ttrykkeli g

godkjenning a vmo tpar ten spå stand eller en del a vden, 2) på stander, begjæringer og inn sigel ser som gjelder sak sbehandlingen og blir sa ttfram i re ttsmø te t, o m

de ikke blir frafal teller strak s ta tt til følge, og såfrem tde en ten er a vbe tydning for a vgjørel sen eller forlange s innfør t,

3) re ttslige a vgjørel ser som blir ta tteller a vle st i re ttsmø te t,2 og pålegg som blir gi tta vre tten eller dens formann. Når de t som her er ne vn t, inneholde si skrif ter som blir vedlag t, eller i en tidligere re ttsbok, er de tnok

å ta inn en hen vi sning. Re tten kan kre ve a tpå stander og begjæringer som blir sa ttfram a vak tor eller a ven ad voka tpå vegne a ven par t, skal se tte s opp skrif tlig for å vedlegge sre ttsboka.

l Se tvml. § 1 26. 2 Se § 42.

§ 20. 1 U tenfor ho vedforhandling skal de forklaringer som par ter, vi tner eller sakkyndige gir i re ttsmø te, føre s inn i re ttsboka og e tter h ver t le se s opp til ved takel se. De tilføyel ser og re ttel ser som blir gjor t ved opple singen, blir før tinn. Til ståel ser og andre særdele s vik tige u ttalel ser bør gjengi s så vid tmulig med den a vhør te segne ord. U vedkommende eller be tydning slø se enkel the ter u tela te s.

Når en forklaring hel teller del vi s stemmer med de t som den samme eller en annen per son tidligere har forklar t i re ttsmø te, kan re tten hen vi se til den tidligere forklaring og le se den opp til ved takel se.

Under re ttsmø te til sak sforberedel se (§ 272) be stemmer re tten i h vilken u tstrekning forklaringer skal pro tokollere s.

l Se tvml. § 1 27.

p- r-os- e- s- sle - n----s-tp- _ _.____-- S-tr--e- -ov- - I----K-a- 4_.______________________________2_2_ID__al_· .N_r _2_S .______1_9__81

§ 21. 1 Under hovedforhandling kan retten beslutte at forklaringer som blir gitt av parter, vitner eller sakkyndige, skal føres inn i rettsboka etter reglene i § 20:

1) når retten antar at avhør i tilfelle av ankeforhandling ved lagmannsrett ikke mer vil kunne foretas eller vil måtte foregå ved bevisopptak utenfor hovedforhandling,

2) når forklaringen på vesentlige punkter avviker fra vedkommendes tidligere forklaring i rettsmøte eller for politet,

3) når ellers særlige grunner gjør det ønskelig. Har en som er avhørt, ikke hatt noe å forklare om saken, bør dette nevnes.

Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Sm!. § 25. Se tvm!. § 128.

§ 22. 1 Når det er grunn til å tro at en uttalelse vil kunne medføre straffansvar for falsk forklaring eller anklage, bør den føres inn i rettsboka fullstendig og så vidt mulig med vedkommendes egne ord.

l Se tvm!. § 1 29.

§ 23.1 Etter nærmere regler som Kongen gir,2 kan forklaringer og andre deler av forhandlingene tas opp stenografisk eller ved mekaniske midler. Reglene fastsetter i hvilken utstrekning slik gjengivelse kan tre i stedet for innføring i rettsboka.

l Se tvm!. § 130 2 Se res. 1 5 nov 1985 nr. 1 9 1 1 om lydopptak ved rettens behandling av en straffesak.

§ 24. Når gransking foretas utenfor hovedforhandling, I skal rettsboka gi en fullstendig redegjørelse for granskingen, hvordan den er foretatt, de iakttakelser som er gjort, og hvilke slutninger de antas å føre til . Der det kan være av betydning, bør det søkes skaffet fotografier, tegninger, planer og riss.

1 Se § 1 50.

§ 25.1 Ved gransking under hovedforhandling kan retten bruke reglene i § 24 når den antar at gransking i tilfelle av ankeforhandling ved lagmannsrett ikke mer vil kunne foretas eller vil bli mangelfull fordi gjenstanden står i fare for å bli ødelagt eller forandret, eller vil måtte foregå ved bevisopptak utenfor hovedforhandling.

Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). 1 Sml. § 21 nr. 1.

§ 26. Dersom noen av partene ber om det, skal rettsboka leses opp i rettsmøtet eller forelegges for partene. Finner retten at noe bør rettes, I gjør den det ved en tilføyelse eller randbemerkning. Når en part, en

dommer eller rettsvitnet forlanger noe rettet, men det blir nektet, kan nektelsen kreves nedtegnet. Rettsboka skal undertegnes av dommerne, protokollføreren og rettsvitnet. 1 Sm!. § 44.

§ 27. 1 Dokumenter som blir fremlagt i retten, skal ha påtegning om at de er fremlagt. 1 Se tvm!. § 1 34.

§ 28.1 Fornærmede2 kan kreve utskrift3 av rettsbøker og andre dokumenter i en straffesak som retten har avsluttet behandlingen av. Slikt krav kan også fremsettes av enhver annen som det har rettslig interesse for.

Utskrift skal nektes når det av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat ville være betenkelig å gi utskrift, eller når det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis. Overfor andre enn partene gje1der det samme når retten har gitt pålegg om hemmelighold.

Utskrift av psykiatriske erklæringer, personundersøkelser og andre personopplysninger kan bare gis i den utstrekning det er fastsatt ved forskrift av Kongen.

Spørsmålet om retten til utskrift bedømmes i forhold til hvert enkelt dokument. Avslås en begjæring om utskrift etter denne paragraf, kan spørsmålet begjæres forelagt retten til

avgjørelse. Kongen kan gi forskrifter om gjennomsyn og utlån av dokumentene i en straffesak, og om rett til

utskrift av dokumentene i tilfeller som ikke omfattes av første ledd. Reglene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for slike forskrifter.

Endret ved lov l juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 5 aug 1995 iflg. res. 1 3 juli 1995 nr. 64 1 ). l Sm!. tvm!. § 135 . 2 Se § 3. 3 Se påt.instr. kap. 4.

§ 29.1 Kongen2 kan gi nærmere regler om innretningen av rettsbøkene og om oppbevaring og tilintetgjøring av rettsbøker og andre dokumenter.

1 Se tvm!. § 1 36. 2 Justisdepartementet iflg. res. 1 3 des 1985 nr. 2094.

Kap 5. Dommer, kjennelser og andre beslutninger av retten.1 1 Se kap. 24, 25 og 26.

§ 30. 1 Dommer er de beslutninger av retten som domfeller eller frifinner siktede,2 eller som for øvrig helt eller delvis avgjør det krav saken gjelder.3

Andre beslutninger er kjennelser når loven kaller dem Så,4 eller når de avslutter saken eller en selvstendig del av den.

l Se tvm!. § 1 37. 2 Se dog § 288 annet ledd nr. 2. 3 Se §§ 1, 2 og 3 og strl. § 54 nr. 2. 4 Se f.eks. §§ 1 37, 1 57, 167, 184, 1 89, 2 1 4, 242,345 annet ledd, 385, 396,44 1 , 449, 452 og 462. Se strl. § 54 nr. l og dl. §§ 45,

82, 88, 1 1 8, 125, 1 26, 1 30, 1 3 1, 1 34 og 2 1 4.

25.1981 22 mai. Nr. Kap 5 . 1724Straffeprosessloven - strpl ­

§ 31 . 1 Har retten flere medlemmer, skal den holde rådslagning og stemmegivning for stengte dører før dom blir avsagt, såfremt de ikke straks blir enige om avgjørelsen.

Bare protokollføreren har adgang til å overvære rådslagningen og stemmegivningen om ikke rettens formann gir særlig tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske utdanning eller av liknende grunner Øn ker å være til stede.

1 Se tvml. § 1 38.

§ 32.1 Formannen leder forhandlingene, stiller spørsmålene og teller opp stemmene. Avstemningen foregår muntlig i den rekkefølge formannen fastsetter.

En dommer2 som er blitt overstemt, skal ta del i de følgende3 avstemninger som saken gir grunn til, om ikke annet er bestemt ved lov.4

I Høyesterett foregår stemmegivningen offentlig i den orden rettens formann bestemmer. Formannen stemmer alltid sist. Hver av dommerne grunngir den avgjørelsen han stemmer for.S

1 Se tvml. §§ 139 og 14\. 2 Se § 372 tredje ledd. 3 Se § 33. 4 Se § 34. 5 Se § 41 siste ledd.

§ 33. 1 Over skyldspørsmålet blir det stemt særskilt. Til skyldspØrsmålet regnes ikke spØrsmål om bortfall av straff på grunn av foreldelse2 eller forhøyd straff på grunn av gjentakelse,3 unntatt for så vidt angår tidspunktet da den påtalte handling ble foretatt.

l Jfr. §§ 2 siste ledd. 2 Se strl. kap. 6. 3 Se strl. § 6 1 .

§ 34. E n dommer som har stemt for frifinnelse i skyldspØrsmålet, deltar ikke i avstemningen om det foreligger slike særskilte omstendigheter som ville bringe forholdet inn under en strengere eller mildere straffebestemmelse, men anses SOIJl om han hadde tiltrådt den stemmegivning som er gunstigst for siktede. 1

l Se § 32 annet ledd,§ 372 tredje ledd, § 376 e annet ledd.

§ 35. Avgjørelse av skyldspørsmålet til ugunst for siktede krever i lagmannsrett fem stemmer. I saker som behandles med lagrette, gjelder § 372.

For øvrig treffes alle avgjørelser med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt. Står stemmene likt,1 gjelder ved avgjørelser om straff eller rettsfølger som nevnt i § 2 nr. l og 2, den mening som er gunstigst for siktede; ellers gjør formannens stemme utslaget.

Spørsmålet om vilkårene for mortifikasjon2 foreligger, blir avgjort med alminnelig flertall. Står stemmene likt,1 gjør formannens stemme utslaget.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 16 juni 1989 nr. 68, Il juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

1 Se dl. § 15. 2 Se strl. § 253.

§ 36. Er det flere enn to meninger når straffeller andre rettsfølger skal fastsettes, og ingen har flertall, legges de stemmer som er ugunstigst for siktede sammen med de nærmest følgende inntil det blir stemmeflertall.

§ 37. Er det uenighet om hvordan spørsmålene skal stilles eller om utfallet av stemmegivningen, avgjøres dette ved særskilt avstemning. Står da stemmene likt, 1 gjør formannens stemme utslaget.

Om utarbeidelse av spørsmål til lagretten gjelder reglene i §§ 363 til 367. Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 35 (i kraft 1 aug 1995 - se res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). Se dl. § 15.

§ 38.1 Retten kan ikke gå utenfor det forhold2 tiltalen gjelder, men er ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter. Bare når den finner særlig grunn til det, prøver retten om det foreligger omstendigheter som ville bringe forholdet inn under en strengere straffebestemmelse enn etter tiltalen.

Med hensyn til det straffebud som skal anvendes på forholdet, er retten ikke bundet av tiltalen eller de påstander som er fremsatt. Det samme gjelder med hensyn til straff og andre rettsfølger.3 Inndragning og mortifikasjon4 kan bare idømmes når det er fremmet krav om det, og ikke i større utstrekning enn påstått. Straff eller rettsfølger som nevnt i § 2 nr. l , kan ikke idømmes i en sak som bare gjelder inndragning eller mortifikasjon.

Før retten bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen eller idømmer en annen rettsfølge enn påstått, skal den gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet. Siktede skal få en passende utsettelse når retten finner det ønskelig for forsvaret.s

Om utformingen av spørsmålene til lagretten gjelder reglene i § 364. Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 35 (i kraft l aug 1995 - se res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

l Se kap. 19 og 20. 2 Jfr. § 254 annet ledd. Se også §§ 289 og 331 annet ledd. 3 Sml. § 3, se lov 3 mars 1972 nr. 5 § 73 tredje ledd i.f. 4 Se § 2 første ledd nr. 2 og 3,sml. tvml. § 85. 5 Se § 254 fjerde ledd.

§ 39. 1 En dom skal inneholde: 1 ) en kort fremstilling av aken gjenstand med de krav som er gjort gjeldende, 2) avgjørel e grunner,2

25.1725 Straffeprosessloven - strpl - Kap 5 . 2 2 mai. Nr. 1981

3) domsslutning. Avskrifter av dommen skal dessuten opplyse om domstolen, dommerne, tid og sted for domsavsigelsen,

partene og dem som har møtt på deres vegne.3 Rettens formann skriver dommen, om ikke retten bestemmer noe annet. Dommen underskrives av de

dommere som har tatt del i pådømmelsen. I Se tvm!. § 144. 2 Se § 40. 3 Se § 1 8.

§ 40. Ved dommer av lagmannsrett skal, når en lagrettekjennelse legges til grunn for dommen, 1 domsgrunnene for skyldspørsmålets vedkommende2 bare bestå i en henvisning til kjennelsen.

I andre tilfelle3 skal, når siktede domfelles, domsgrunnene for skyldspørsmålets vedkommende bestemt og uttømmende angi det saksforhold retten har funnet bevist som grunnlag for dommen, og vise til det straffebud han dømmes etter. Når siktede domfelles, skal domsgrunnene også opplyse om de grunner retten har lagt vekt på ved fastsetting av straff og andre rettsfølger. Opplysninger om tidligere domfellelser eller påtaleunnlatelser tas bare med i den utstrekning det har betydning for dommen.

Har retten anvendt straffeloven § 63 annet ledd, skal det opplyses hvilken eller hvilke straffbare handlinger retten har betraktet som skjerpende omstendigheter.

Blir siktede frifunnet, skal domsgrunnene angi de vilkår for straffeskyld som antas å mangle, eller de omstendigheter som utelukker straff eller annen rettsfølge som det er fremmet krav om.

Domsgrunnene skal i alle saker som har vært behandlet med meddomsrett, angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering.

Endret ved lov 14 juni 1985 Of. 7 1 , I I juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 Of. 5 13). I Se §§ 376, 376 b. 2 Se § 33. 3 Sml. tvm!. § 144 Of. 4.

§ 41 . 1 Domsgrunnene skal i alle tilfelle opplyse om dommen er enstemmig, eller dersom det ikke er tilfellet, hvilke av rettens medlemmer som er uenige i domsslutningen, og hvilke punkter uenigheten gjelder.

Dommere som ikke er enige i domsslutningen eller domsgrunnene, kan kreve inntatt i disse en rede­ gjørelse for sin mening. For så vidt angår medlemmer av lagretten som deltar ved fastsettingen av straff og annen reaksjon, gjelder likevel reglene i § 376 e.

Høyere retter kan i sine domsgrunner henholde seg til tidligere dommer i saken. I høyesterettssaker trer stemmegivningen i stedet for domsgrunner.2

Endret ved lover 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 Of. 5 1 3), 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4).

I Se tvm!. § 145. 2 Se § 32 siste ledd.

§ 42. Dommen bør avsies umiddelbart etter at saken er tatt opp til doms. Kan dette ikke skje, og domsav­ sigelsen derfor besluttes utsatt til et senere rettsmøte, skal om mulig tid og sted for dette samtidig fastsettes. Er dom ikke avsagt innen tre dager etter at saken er tatt opp til doms, skal grunnen opplyses i rettsboka. 1

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . I Se § 19 .

§ 43.1 Dommen avsies i rettsmøte.2 Tar flere dommere del i pådømmelsen, skal de alle være til stede. Etter at det har vært holdt rådslagning og stemmegivning etter § 3 1 , kan retten enstemmig beslutte at bare rettens formann behøver å være til stede når dommen blir avsagt. I så fall underskrives dommen av de øvrige dommerne før rettens formann avsier dommen ved underskriving eller avlesing. Enhver dommer kan kreve at dommen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede, selv om det er truffet beslutning etter tredje punktum. Når en avgjØrelse forelegges for en meddommer til underskrift etter fjerde punktum, skal vedkommende gjøres oppmerksom på sin rett etter femte punktum.

Er siktede til stede i rettsmøtet, foregår domsavsigelsen ved at dommen blir lest opp. Det er likevel ikke nødvendig å lese opp gjengivelsen av siktelsen eller tiltalebeslutningen. For domsgrunnenes vedkommende kan en muntlig framstilling av det vesentlige innhold tre istedenfor opplesning. Er det adgang til å anke, skal retten gi ham opplysning om frist og fremgangsmåte. Han skal spørres om han vedtar3 dommen og om han Ønsker avskrift av den.

Er siktede ikke til stede, anses dommen avsagt når den er underskrevet. Retten skal sørge for at dommen snarest mulig forkynnes4 for siktede med slik opplysning som nevnt i annet ledd. Han skal samtidig spørres om han vedtar dommen. Retten kan overlate til påtalemyndigheten å sørge for forkynningen.

Retten er bundetS ved sin avgjørelse når dommen er avsagt. Endret ved lover 27 juni 1986 Of. 48, 24 aug 1990 Of. 54, I l juni 1 993 Of. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 Of. 5 1 3).

I Se tvml. § 1 53. 2 Se dl. § 31 og §§ 1 22 flg. 3 Se § 50. 4 Se dl. kap. 9. Se også påt.instr. § 2fr.3. 5 Jfr. §§ 52 og 53.

§ 44. 1 Er det i dommen skrivefeil eller regnefeil eller andre åpenbare uriktigheter eller utelatelser, skal retten selv eller den høyere rett som får saken, rette dem av eget tiltak. Kan det være tvil om hvordan rettingen skal foretas, treffes avgjørelsen av den samlede rett. Ellers kan formannen foreta rettingen.

l Jfr. § 254. Se tvm!. §§ 1 5fr. 1 59.

Nr. 25.Straffeprosessloven - strpl - Kap 5 . 1 7261981 22 mai.

§ 45.1 Er det ellers i domsgrunnene uriktigheter, motsigelser, uklarheter eller ufullstendigheter, kan de rettes etter begjæring av den ene part, og etter at den annen er hørt. Begjæringen må settes fram innen to uker.2 Den skal snarest mulig avgjøres av de samme dommere som har avsag dommen. eddo erne eller de lagrettemedlemmer som deltok ved fastsettingen av straff og annen reaksJon, behøver Ikke tIlkalles, om ikke noen av partene krever det.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . I S e tvml. § 157. 2 Sml. § 3 10.

§ 46.1 Rettinger etter § § 44 og 45 foregår ved særskilt tilførsel i rettsboka. Det vises til dem ved randbemerkning på vedkommende sted.

A lle avskrifter som er utlevert, skal kreves tilbake for enten å rettes eller byttes om med nye. Retten skal sørge for at den rettede eller nye avskrift snarest mulig forkynnes2 for tiltalte. I Se tvml. § 1 58. 2 Se dl. kap. 9. - Jfr. § 47 siste ledd.

§ 47.1 Mot beslutninger etter §§ 44-46 kan kjæremåJ2 bare erklæres på grunn av feil ved saksbehandlingen eller fordi en retting går videre enn loven hjemler.

Når det er begjært retting etter §§ 44 eller 45, løper ingen frist for anke før spørsmålet er avgjort. Er det anket, skal den overordnede domstol underrettes.

Er det foretatt retting etter § 45, løper en ny frist for anke. Dette skal siktede gis opplysning om når rettingen blir forkynt.

Endret ved lov Il juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 13). I Se tvml. § 1 59. 2 Se kap. 26.

§ 48.1 Er noe som skulle ha vært avgjort ved dommen, ikke tatt med, kan det avsies tilleggsdom etter reglene i §§ 45 og 46.

Hovedforhandlingen tas opp igjen om det er nødvendig. I Se tvml. § 160.

§ 49. Er noen ved forskjellige dommer1 idømt straff uten at straffeloven § 54 nr. 3 eller § 64 er iakt­ tatt, bringer påtalemyndigheten sakene inn for den rett som avsa den siste fellende dom, til felles avgjø­ relse.

Avgjørelsen treffes ved dom. Hovedforhandlingen tas opp igjen om retten finner grunn til det. Så vidt mulig settes retten med de samme dommere som avsa den tidligere dom. I lagmannsrett deltar ikke de lagrettemedlemmer som deltok ved fastsettingen av straff og annen reaksjon, hvis ikke hovedforhandlingen tas opp igjen. Dersom noen av disse ikke kan møte, tas i stedet det nØdvendige antall ut ved loddtrekning blant de øvrige lagrettemedlemmer som gjorde tjeneste i saken.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . l S e § 30.

§ 50.1 En dom er rettskraftig når den er vedtatt av partene eller fristen for anke er utlØpt. Er anke erklært, blir dommen rettskraftig når saken er endelig avgjort i høyere instans.

Med rettskraften inntrer de følger av dommen som ikke krever noen fullbyrding. Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 13). Jfr. §§ 452 og 453. Se tvml. § 1 6 1 .

§ 51 .1 Reises ny sak om et krav som er avgjort2 ved rettskraftig dom, skal retten avvise saken av eget tiltak.

l Se tvml. § 1 63 første ledd. 2 Sml. § 38 første ledd.

§ 52. Kjennelser skal ha grunner. 1 Dessuten får §§ 3 1-37, 41 og 43 tilsvarende anvendelse om det er anledning til det. Består retten av flere dommere som alle er fagdommere, trenger bare en av dom­ merne å være til stede i det rettsmøtet der kjennelsen blir avsagt. I så fall underskrives kjennelsen av. de øvrige dommerne før den siste dommeren avsier kjennelsen ved underskriving eller avlesning. Enhver dommer kan likevel kreve at kjennelsen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede.

Retten sørger for at en kjennelse snarest mulig blir meddelt2 siktede eller andre som den angår. Er det adgang til kjæremål, skal retten gi vedkommende opplysning om frist og fremgangsmåte.3

Prosessledende kjennelser kan omgjøres4 av den rett som bar avsagt dem, når ingen ervervet rett er til hinder. For øvrig får §§ 44-48 og 50 tilsvarende anvendelse på kjennelser.5

Endret ved lov 24 aug 1990 nr. 54. l Se § 1 84 annet ledd. - Se § 288 annet ledd nr. 2 i.f. 2 Se dl. § 186. 3 Se §§ 379 og 380. 4 Se § 272 i.f. Se også § 401 . Sml. tvml. § 164 siste ledd. 5 Se § 1 84 femte ledd og dl. § 2 1 5 annet ledd.

§ 53. På beslutninger av retten som ikke er dommer eller kjennelser, får §§ 3 1 , 32, 35-37, 41 og 52 annet ledd tilsvarende anvendelse om det er anledning til det.

En beslutning kan omgjøres av den rett som har truffet den, når ingen ervervet rett er til hinder. For øvrig får §§ 44-48 og 50 tilsvarende anvendelse. 1

I Sml. § 401 .

p- r - os- e - s- sl- ov- e n - -a p__' _,_ 2_S, ______1_72 7____-- St-r-tl-re- ---s -t I----K- 5_.____________________ __________2_2_m__31 ,_N_[ 9__811

§ 54.1 Har retten flere medlemmer og de ikke er samlet til møte,2 kan formannen3 treffe avgjørelser som ikke etter sin art hører til hovedforhandlingen eller pådømmelsen, når ikke annet er bestemt ved lov.4 Er forberedelsen av saken overlatt til en annen dommer, kan slike avgjørelser treffes av ham.

I Jfr. tvml. § 166 og dl. §§ 13 og 2 1 . - Se § 398 første ledd i.f. 2 Se f.eks. §§ 28, 88, 1 00, 102, 109, 1 38, 1 4 1 flg., 150, 1 5 1 , 152, 162, 1 65, 167, 197, 202,208, 2 1 7,220, 242, 266,267, 44 1

og 462. 3 Se dl. §§ 7 siste ledd og 8 siste ledd. 4 Se f.eks. §§ 44 i.f., 274.

Annen del. Partene. Kap 6. Påtalemyndigheten.1

Se lover 9 juni 1903 nr. 7 kap. 3, 3 juni 1 983 nr. 40 kap. IX. Se også nærværende lovs § 409.

§ 55. Påtalemyndighetens tjenestemenn er: l ) riksadvokaten og den assisterende riksadvokaten, 2) statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjelpestatsadvokatene, 3) politimestrene, visepolitimestrene, overvåkingssjefen, politiinspektørene, politiadvokatene, politiadjut­

antene, og politifullmektigene for så vidt de har juridisk embetseksamen og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet, l

4) lensmennene.2 Kongen kan bestemme at en politiembets- eller tjenestemann som nevnt i første ledd nr. 3 skal tilhøre

påtalemyndigheten selv om han ikke har juridisk embetseksamen. Det samme gjelder for tjenestemenn ved Statens Innkrevingssentral.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 16 juni 1989 nr. 64, 2 nov 1990 nr. 58, 13 juni 1997 nr. 49. l Se lov 13 mars 1936 nr. 3 kap. I, særlig § 4 (se nå lov 4 aug 1995 nr. 53). 2 Se lov 13 mars 1936 nr. 3 §§ 6 og 7 (se nå lov 4 aug 1995 nr. 53). Jfr. påt.instr. § 2-7.

§ 56. Riksadvokaten er embetsmann. Han må ha juridisk embetseksamen med beste karakter. I forhold til regelen i Grunnloven § 22 betraktes han som overøvrighet. Domstolsloven § 235 gjelder tilsvarende.

Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Bare Kongen i statsråd kan utferdige alminnelige regler og gi bindende pålegg om utføringen av hans verv.

Kongen kan utnevne assisterende riksadvokat som etter riksadvokatens fullmakt eller i hans forfall kan utøve riksadvokatens myndighet på hans vegne. For assisterende riksadvokat gjelder § 57 første ledd tilsvarende.

Endret ved lover 18 des 1987 nr. 97, I l juni 1993 nr. 79.

§ 57. Statsadvokatene er embetsmenn. De må ha juridisk embetseksamen. Domstolsloven § 235 gjelder tilsvarende.

Kongen fastsetter antallet statsadvokater, deres embetsdistrikter og stedet for embetskontoret. Statsad­ vokater kan også knyttes til riksadvokatembetet.

Departementet kan ansette statsadvokatfullmektiger. De må ha juridisk embetseksamen. Statsadvokat­ fullmektigene behandler de saker som overlates dem av statsadvokatene.

Når sakmengden gjør det påkrevd, kan Kongen oppnevne midlertidige hjelpestatsadvokater. De behandler de saker som riksadvokaten eller vedkommende statsadvokat overlater til dem.

En statsadvokat som er knyttet til riksadvokatembetet, kan etter riksadvokatens fullmakt utøve riksadvokatens myndighet på hans vegne.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 18 des 1987 nr. 97, I l juni 1993 nr. 79.

§ 58. Politimestrene står som påtalemyndighet under riksadvokaten og stedets statsadvokat. Riksadvokaten og statsadvokatene kan gi pålegg umiddelbart til politiets tjenestemenn.

§ 59. Overordnet påtalemyndighet kan helt eller delvis overta behandlingen av sak som hører under en underordnet, eller ved beslutning i det enkelte tilfellet overføre behandlingen til en annen underordnet.

Riksadvokaten kan gi regler om at etterforskingen i enkelte grupper av saker skal ledes av en annen tjenestemann enn den som saken ellers ville høre under. § 59 a. Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet ledd, påklages til nærmeste overordnete påtalemyndighet: l

l ) henleggelse, 2) påtaleunnlatelse,2 3) utferdigelse av forelegg,3 4) utferdigelse av tiltalebeslutning,4 5) vedtak etter § 459 (soningsutsettelse).

Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Klagerett etter første ledd har

1) den som vedtaket retter seg mot, 2) andre med rettslig klageinteresse, 3) et forvaltningsorgan dersom vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde.

Klageretten gjelder ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. SiktedeS kan dessuten ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.

Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått

Nr. 25.

nt

1981 Straffeprosessloven - strpl - Kap 6.

eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate på.tale eller om å fra falle

o en påbegy

o forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest løpe ut nar det er gatt

22 mai. 1 728

tre måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet. Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages.

1(06).Tilføyd ved lov 19 juli 1996 nr. 58 (i kraft I nov 1996 iflg. res. 25 okt 1996 nr. I Jfr. § 55. 2 Se § 60 og § 70. 3 Se kap. 20. 4 Se kap. 19. 5 Se § 82.

§ 60. En tjenestemann som hører til påtalemyndigheten eller handler på vegne av denne, l er ugild når han står i et forhold til saken som nevnt i domstolsloven § 1 06 nr. 1 -5 . Han er også ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Særlig gjelder dette når ugildhetsinnsigelse er reist av en part.2

Er en tjenestemann ugild, anses også hans underordnede ved samme embete ugilde, når ikke hans nærmeste overordnede bestemmer noe annet.

l Jfr. §§ 76-79. 2 Sml. dl. § 1 08.

§ 61 . Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Når en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han snarest mulig forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse. Dersom det er reist spørsmål om riksadvokatens ugildhet, kan departementet avgjøre at han ikke er ugild.

Tjenestemann som anser seg som ugild, skal snarest mulig gi sin nærmeste overordnede meddelelse om dette.

Når en tjenestemann er ugild, avgjør hans nærmeste overordnede hvordan saken skal behandles videre. Selv om en tjenestemann er ugild, kan han ta slike skritt som ikke uten skade kan utsettes og ikke kan

overlates til en annen.

§ 61 a. Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap l til det han i straffesaker får vite om:

1 ) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av

konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Taushetsplikten gjelder også for andre opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskingen i den

enkelte sak er nødvendig å holde hemmelig. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller

ikke utnytte opplysninger som nevnt i paragrafen her i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97.

I Jfr. strl. § 1 2 1 .

§ 61 b. Taushetsplikt etter § 6 1 a e r ikke til hinder for: 1 ) at opplysninger gjøres kjent for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2) at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form

eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og 3) at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er

alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97.

§ 61 c. Taushetsplikt etter § 6 1 a er ikke til hinder for: l ) at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, og ellers for dem

som opplysningene direkte gjelder, 2) at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan de brukes i

forbindelse med etterforsking, saksforberedelse, avgjØrelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfØlging og kontroll,

3) at opplysningene er tilgjengelige forandre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning opplysningene vil være av betydning for deres arbeid,

4) at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver eller i forbin­ delse med revisjon eller annen form for kontroll,

5) at opplysningene brukes for å forebygge lovovertredelser eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte,

6) at det til andre offentlige organer blir gitt opplysninger om en persons forbindelse med politiet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme politiets oppgaver,

7) at opplysninger blir gitt til andre enn partene når dette har særskilt hjemmel i lov eller i generell instruks fastsatt av Kongen l eller av riksadvokaten, og

8) at statsadvokaten, politimesteren eller den disse gir fullmakt, gir allmennheten informasjon om straffesaker i samsvar med regler gitt av riksadvokaten. Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt

taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til eller på annen måte bistår politiet eller påtalemyndigheten.

1729 Straffeprosessloven - strpl - Kap 6. 22 mai. Nr. 25. 1981

Overtredelse av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffeloven § 1 2 1 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik fØlge.

Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97. I Jfr. påt.instr. kap. 3.

§ 61 d. Vedkommende myndighet skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.

Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal oppbevares på betryggende måte.

Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97.

§ 61 e. Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan riksad­ vokaten bestemme at underordnet påtalemyndighet kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av påtalemyndighetens taushetsplikt etter § 6 1 a. l

Bestemmelsene i forvaltningsloven2 §§ 1 3 d annet og tredje ledd og 1 3 e første og annet ledd får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Tilføyd ved lov 18 des 1 987 nr. 97. I Se påt.instr. § 3-5. 2 Lov 10 feb 1967.

§ 62. Kongen i statsråd gir nærmere regler om ordningen av påtalemyndigheten. l I Påtaleinstruks (påt.instr.) gitt ved res. 28. juni 1985 nr. 1679 og endret ved en rekke senere resolusjoner. Om fiskerioppsyn og

militære saker se påtaleinstruks 14 des 1934 nr. 9810 kap. X og XII, jfr. påt.instr. del Il.

Kap 7. Påtalen. § 63. Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget, l og deres virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake.

l Se §§ 64 flg.

§ 64. Kongen i statsråd avgjør spørsmålet om tiltale når det gjelder straffbare handlinger i tjenesten av embetsmenn og andre tjenestemenn tilsatt av Kongen. Riksadvokaten kan likevel beslutte at forfølgingen i en slik sak skal innstilles på grunn av bevisets stilling eller fordi straff ikke kan anvendes på forholdet.

Kongen i statsråd avgjør dessuten spørsmålet om å unnlate påtale etter § 69 når det gjelder: l ) forbrytelser som kan straffes med fengsel inntil 2 1 år, 2) forbrytelser mot straffeloven kap 8, 9 eller 1 0.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 .

§ 65. Hvis det ikke e r Kongen i statsråd som skal gjøre vedtaket, avgjør riksadvokaten spørsmålet o m tiltale når det gjelder:

l) forbrytelser som kan straffes med fengsel inntil 21 år. 2) forbrytelser mot straffeloven kap 8, 9 eller 1 0 eller §§ 1 35, 1 40, 1 4 2 og 144, 3) forbrytelser ved trykt skriftI eller i kringkastingssending,2 unntatt forbrytelse mot straffeloven § 2 1 1 .

Endret ved lover 1 4 juni 1985 nr. 7 1, l 6 juni 1989 nr. 64. l Jfr. strl. §§ 2 og 1 0 og milstrI. § 32. 2 Se § 3 første ledd nr. 2 og § 1 25 siste ledd. Jfr. også strl. §§ 247 og 254.

§ 66. Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forbrytelser l når det ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten.

I Jfr. strl. § 2, strl.ikrl. § 5, milstrI. § 2.

§ 67. 1 Politiet kan etterforske og reise siktelse i alle saker, herunder begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler etter kap 1 4- 1 7 og påkjære slike avgjørelser.

Politiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forseelser.2 Kongen i statsråd kan bestemme at poli­ tiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forbrytelse mot straffeloven §§ 1 47, 1 62 første ledd, 1 82, 1 83 , 228 første og annet ledd, 255 t i l 258 , 260, 270, 27 1 , 27 1 a , 29 1 og 3 1 7, og mot militær straffelov § 34 , legemiddelloven § 3 1 annet ledd, merverdiavgiftsloven § 72 og ligningsloven § 1 2- 1 .3

Etter nærmere regler som Kongen gir,4 kan politiet utferdige forelegg i saker om forbrytelser som etter loven ikke kan medføre straff av fengsel i mer enn ett år.

Politiet kan beslutte at saker om forbrytelser skal overføres til megling i konfliktrådS når ikke spørsmålet om tiltale hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. Kongen i statsråd kan som en prøveordning bestemme at også lensmannen i bestemte distrikter kan beslutte at saker om overtredelse av straffeloven §§ 1 47, 257, 258, 260, 29 1 , 39 1 og 39 1 a skal overføres til megling i konfliktråd.

Overvåkingssjefen6 har den myndighet som er nevnt i første ledd i de saker Kongen bestemmer. I saker som gjelder anmeldelse av embets- eller tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten for å

ha begått en straffbar handling i tjenesten, kan Kongen bestemme at etterforskingen skal ledes av særskilte etterforskingsorganer etter nærmere regler.? Det samme gjelder når påtalemyndigheten finner at det foreligger mistanke om straffbar handling i tjenesten som tilsier at etterforsking igangsettes mot noen person som nevnt i første punktum eller når en mistenkt selv begjærer etterforsking.? Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale på grunnlag av innstilling fra etterforskingsorganene? når påtalespørsmålet ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten.

Selv om det ikke er grunn til mistanke om en straffbar handling, kan Kongen bestemme at etterforsking

25.Straffeprosessloven - strpl - Kap 7.1981 22 mai 1 730. Nr.

som nevnt i sjette ledd skal settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet om fØlge av politiets eller. påtalemyndighetens tjenesteutøvelse. Det samme gjelder dersom noen dør eller blIr alvorlig skadet mens de er tatt hånd om av politiet eller påtalemyndigheten. ... .

Med tjenestemenn i politiet menes i sjette og sjuende ledd også politthøgskolestudenter som er i praksis, og innkalte mannskaper fra politireserven. . "

79, 7 april 1995 nr. 1 5 (I kraft straks Iflg. res. 7Endret ved lover 1 2 juni 1987 nr. 53, 1 5 mars 199 1 nr. 5, 1 1 juni 1993 nr. april 1995 nr. 286).

l Se § 55 nr. 3 . Se påt.instr. § 7-5. 2 Se strl. § 2, strl.ikrl. § 5, milstrI. § 2. 3 Se påt.instr. § 22-2. 4 Se påt.instr. § 20-3. 5 Jfr. lov 15 mars 1 99 1 nr. 3. 6 Se lov 13 mars 1 936 nr. 3 § 4 (opphevet - se nå lov 4 aug 1995 nr. 53). 7 Se påt.instr. kap. 34.

§ 68. Den myndighet som har besluttet tiltale, gjør vedtak om anke] hvis ikke noe annet er bestemt i leddet her eller i påtaleinstruksen. I saker som nevnt i § 64 første ledd treffes vedtaket likevel av riksadvokaten. I saker hvor politiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd annet punktum, treffes vedtaket av statsadvokaten. Har politiet i samme sak tatt ut tiltale både for forbrytelse og for forseelse, treffer statsadvokaten vedtaket for alle forholdene. I de tilfellene som er nevnt i tredje og fjerde punktum, kan politiet likevel vedta dommen. I andre tilfeller hvor tiltale er reist av politiet,2 tar politimesteren avgjørelsen.

KjæremåP mot kjennelse om avvisning erklæres av den som har myndighet til å anke. Ellers kan den som utfører saken, erklære kjæremål.

Riksadvokaten gjør vedtak om å begjære gjenopptak.4 Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 1 1 juni 1993 nr. 79, 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i krafr l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). Se kap. 24. Se § 67 annet ledd. Se kap. 26.

4 Se kap. 27.

§ 69.] Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtale unnlates2 såfremt slike særlige forhold er til stede at påtalemyndigheten etter en samlet vurdering finner at overveiende grunner taler for ikke å påtale handlingen.

Unnlatelse av påtale etter første ledd kan gjøres betinget av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen.3

Unnlatelse av påtale kan også gjøres betinget av slike vilkår som er nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstavene a-f, nr. 4 og nr. 5. Den siktede skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Når den siktedes forhold gir grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre vilkår som er fastsatt og sette nye vilkår.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 . l Jfr. påt.instr. § 5-8 o g § 5- 10. 2 Se § 75 annet ledd. 3 Se strl. §§ 67-69.

§ 70. Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere forbrytelser eller forseelser] medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse.

Påtale kan også unnlates når det er ilagt militær refselse for forholdet.2 Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft I juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573.

l Se strl. §§ 62-64. 2 Jfr. lov 20 mai 1 988 nr. 32.

§ 7 1 . Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter § 69, ] kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen. Begjæring om dette må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist. Reglene i § 3 1 8 første ledd gjelder tilsvarende.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 I, 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Sml. § 70.

§ 71 8. Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktrådet, ] dersom den egner seg for det.2 Både fornærmede og siktede må samtykke i at saken overføres til konfliktrådet.

Tilføyd ved lov 15 mars 199 1 nr. 5. l Jfr. lov 15 mars 1991 nr. 3. 2 Jfr. § 67 fjerde ledd, påt.instr. § 1 8-A I .

§ 72. Inntil dom e r falt] i første instans, kan e n forfølging innstilles. Det samme gjelder når e n dom er opphevd.

Når offentlig påtale etter lov er avhengig av begjæring fra særlig myndighet,2 skal forfølgingen inn­ stilles dersom begjæringen tas tilbake. Det samme gjelder når offentlig påtale er betinget av påtalebegjæring fra fornærmede3 og denne gyldig blir kalt tilbake.4

l Se § 43. 2 Se strl. § 1 30 og bl.a. lover 3 des 1948 nr. 7 § 43 siste ledd, 3 des 195 1 nr. 2 § 45, 13 mars 1981 nr. 6 §§ 78 siste ledd og § 8 1

flg. o g 2 1 juni 1985 nr. 78 § 10-3. 3 Se § 3 si te ledd i.f. 4 Se strl. § 82.

25.173 1 Straffeprosessloven - strpI - Kap 7. 22 mai . 1981. Nr

§ 73. 1 Frafalles saken etter at hovedforhandling er begynt, enten på grunn av bevisets stilling eller fordi straff ikke kan anvendes på forholdet, avsier retten frifinnelsesdom.

Når ellers en forfølging blir innstilt, gis skriftlig melding til siktede2 og til fornærmet3 som har opptrådt som klager.

I Se § 407. 2 Se § 82. 3 Se § 3 siste ledd.

§ 74. 1 Er forfølging mot en siktet2 innstilt på grunn av bevisets stilling, kan den tas opp på ny dersom det senere blir oppdaget bevis av vekt.

Er påtale unnlatt etter § 69, kan forfølgingen tas opp på ny om det reises siktelse for en annen lovover­ tredelse som er forøvd før påtaleunnlatelsen. Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om dom i forhørsrett fremsatt innen ett år etter påtaleunnlatelsen. Blir siktede ikke kjent skyldig i den annen lovovertredelse, står påtaleunnlatelsen ved makt, når ikke retten finner at han må frifinnes.

Er det satt vilkår for påtaleunnlatelsen,3 kan forfØlgingen også tas opp på ny dersom vilkårene ikke blir overholdt. Det samme gjelder om siktede unndrar seg pålagt tilsyn eller setter seg ut over pålegg fra tilsynsmyndigheten. Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om dom i forhørsrett fremsatt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden.

Er påtale unnlatt etter § 70, kan forfØlgingen tas opp på ny dersom siktede2 ikke blir domfelt for den eller de straffbare handlinger som ble påtalt.

Er forfølgingen innstilt fordi en nødvendig påtalebegjæring eller en annen forutsetning for å fremme saken manglet, kan den tas opp på ny om mangelen blir avhjulpet.

Ellers kan en forfølging bare tas opp på ny ved omgjøring av overordnet myndighet etter § 75 annet ledd eller om vilkårene for gjenopptakelse4 foreligger.

Disse regler hindrer ikke at en påtaleunnlatelse blir gjort om til gunst for siktede.2 I Se lov 17 juli 1953 nr. 14 § 58. 2 Se § 82. 3 Se § 69 annet og tredje ledd. 4 Se kap. 27.

§ 75. 1 En påbegynt forfølging kan frafalles av overordnet påtalemyndighet. Beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølging mot en siktet2 kan omgjøres

av overordnet påtalemyndighet innen tre måneder. I Jfr. § 69. 2 Se § 82.

§ 76. Saker ved Høyesterett kan riksadvokaten føre selv eller overlate til en statsadvokat, en advokat med rett til å føre saker for Høyesterett eller en fullmektig ved riksadvokatembetet.

Saker ved lagmannsrett og herreds- eller byrett blir ført av statsadvokatene, polititjenestemenn som tilhører påtalemyndigheten, eller advokater. Gjelder saken en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, skal den føres av en statsadvokat. Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten like­ vel overdra til en advokat, en polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten,1 eller en fullmektig ved riksadvokatembetet å føre en slik sak. Saker for herreds- eller byretten om forseelser2 føres som regel av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten. 1

Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten overdra til en polititjenestemann som har juridisk embetseksamen, men som ikke hører til påtalemyndigheten, 1 å føre saker ved lagmannsrett eller ved herreds­ eller byrett.

I saker ved herreds- eller byrett hvor det er utferdiget forelegg, kan påtalemyndigheten møte ved en polititjenestemann som ikke hører til påtalemyndigheten.3 Det samme gjelder ved rettsmøter i forhørsrett.4

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , I 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). I Se § 55. 2 Se strl. § 2, strl.ikrI. § 2, milstrI. § 2. 3 Se § 55 og påt.instr. § 24-1 femte ledd. 4 Se påt.instr. § 1 5-4 tredje ledd.

§ 77. Til å føre saker i retten etter påtalemyndighetens nærmere bestemmelse og på dens vegne antar departementet ved Høyesterett et tilstrekkelig antall advokater med rett til å føre saker for Høyesterett, og ved de øvrige domstoler et tilstrekkelig antall advokater. § 78. Når en sak blir ført ved Høyesterett av tjenestemann som ikke har fast lønn, fastsetter retten godtgjørelsen, som utredes av statskassen.

Ved de øvrige domstoler fastsetter retten en slik godtgjørelse etter nærmere regler som blir gitt av Kon­ gen, 1 om det ikke er bestemt en fast lønn. Rettens fastsetting kan påkjæres etter reglene i rettshjelpslovens2 § 28 a.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71, 29 juni 1990 nr. 47. I Justisdepartementet iflg. res. 13 des 1 985 nr. 2095. Myndighet til å gi salærinstruks delegert til Justisdepartementet ved res. 8

okt 1982 nr. 1445. Se videre forskrifter om salær fastsatt ved res. 28 okt 1994 nr. 98 1 . 2 S e lov J3 juni 1980 nr. 35.

§ 79. Når den som skal føre en sak for retten får forfall , kan hans nærmeste foresatte anta i hans sted en advokat eller en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. 1

l Se § 55.

§ 80. 1 Forfølging av straffbare handlinger ved fornærmede kan skje etter reglene i kap 28. l Se § 3 siste ledd i.f.

Nr. 25.1981 Straffeprosessloven - strpl - Kap 7 .

§ 2.

22 mai. 1 732

§ 81 . Retten prøver av eget tiltak om den som forfølger saken, har påtalerett. I I Se §§ 64-67, se også § 343 annet ledd nr. 2.

Kap 8. Siktede. § 82. Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten 1 har erklært ham2 for siktet eller når forfØlging mot harn er innledet ved retten3 eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot harn.4

Innbringelse etter politiloven § 8 medfører ikke stilling som siktet. En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det besluttes telefonkontroll mot h eller henne i

medhold av kapittel 16 a. Bestemmelsene om siktede i denne lov får tilsvarende anvendelse for den som det reises krav mot etter

Endret ved lover 5 juni 1992 nr . 52, 4 aug 1995 nr. 53 (i kr aft I okt 1995 iflg. res. 4 aug 1995 nr. 748). Se § 55. Se f.eks. §§ 67 og 69. Se f.eks. § 237.

4 Se f.eks. §§ 160, 1 8 1 , 2 1 7, 220 og lov 18 juni 1965 nr. 4 §§ 22 a siste ledd og 33 nr. 5.

§ 83. 1 Er siktede under 1 8 år, har også hans verge partsrettigheter. Dersom vergen ikke kan eller vil vareta siktedes tarv i saken, skal hjelpeverge oppnevnes etter vergemålsloven2 § 1 6.

I Se også påt.instr. § 5-1 . 2 Lov 2 2 april 1927 nr. 3.

§ 84. Dersom siktede er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad 1 og har. verge,2 har også denne partsrettigheter.

Mangler en person som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, evnen til å forstå hva saken gjelder, eller ville en innkalling virke skadelig på ham, kan innkalling av ham til retts­ møtene i saken unnlates.3 I så fall utøver vergen alene hans partsrettigheter under rettsmøtet. At siktede selv ikke møter, betraktes i disse tilfelle ikke som uteblivelse. Har han ikke verge, skal det oppnevnes hjelpeverge etter vergemålsloven4 § 90 a.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). l Se § 25 1 . 2 Jfr. § 83. - S e lov 2 8 nov 1898, jfr. lov 2 2 april 1927 nr. 3 § 6 første ledd. 3 Se også § 54, jfr. § 53 annet ledd. 4 Lov 22 april 1927 nr. 3.

§ 84 a. Er den siktede et foretak, tilligger partsrettighetene den personen som foretaket utpeker. Det bør såvidt mulig ikke utpekes noen som selv er siktet for den overtredelsen saken gjelder.

Endret ved lov 20 juli 1 99 1 nr. 66.

§ 85. Siktede plikter etter lovlig innkalling I å møte ved hovedforhandlingen. Det samme gjelder ved andre rettsmøter når retten finner hans fremmøte nødvendig etter sakens stilling.

Er siktede pågrepet eller fengslet, skal han fremstilles til ethvert rettsmøte hvor han ville hatt plikt til å møte om han hadde vært på frifot.

l Se § 86 og dl. kap 9.

§ 86. Siktede blir innkalt til rettsmøte ved forkynning av stevning. Stevningen skal angi domstolen, rettsste­ det, møtetiden, hva saken gjelder og formålet med innkallingen. Muntlig innkalling i rettsmøte trer i stedet for stevning.

Ved innkalling til hovedforhandling har siktede krav på tre dager varsel og ved innkalling til andre rettsmøter 24 timers varsel.

Gjør siktede tjeneste ved oppsatt militær avdeling, I skal hans nærmeste overordnede underrettes ved gjenpart av stevningen. Den som er underrettet om stevningen, plikter å sørge for at siktede så vidt mulig får anledning til å møte, og skal straks gi underretning dersom dette ikke kan skje.

I Sml. § 1 14 første ledd. Se også påt.instr. §§ 5-7 flg.

§ 87. 1 Er siktedes fremmøte nødvendig etter loven, eller antas det nødvendig etter sakens stilling, skal det i stevningen sies at han kan bli avhentet om han uteblir.

Antas siktedes fremmøte unødvendig, skal han gjøres kjent med at saken kan bli fremmet selv om han uteblir.

Fremstiller det seg som tvilsomt om siktedes fremmøte er nødvendig, skal det i stevningen sies at hvis han uteblir, kan han bli avhentet eller saken bli fremmet i hans fravær.

Etter omstendighetene gjøres siktede også oppmerksom på adgangen til å samtykke i pådømmelse i sitt fravær.2

I Se §§ 84 annet ledd og 85. 2 Se §§ 281 og 336.

§ 88. Dersom en siktet som er stevnet i samsvar med § 86 og § 87 første eller tredje ledd, uteblir fra retts­ møtet uten at lovlig forfall I er opplyst, kan retten beslutte at han skal pågripes for straks å fremstilles eller for å holdes fengslet inntil han kan bli fremstilt. Fengsling kan bare brukes når hans fremmøte er nødvendig etter loven eller antas nødvendig etter sakens stilling.2

Like med uteblivelse anses det at siktede møter beruset.

Nr. 25.1733 Straffeprosessloven - strpl - Kap 8. 22 mai. 1981

Gir siktedes forhold grunn til å frykte for at han vil utebli fra en berammet hovedforhandling, kan retten3 straks treffe beslutning etter reglene i første ledd. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Spørsmålet skal i så fall snarest mulig forelegges for den rett som behandler saken.

Stiller siktede sikkerhet for sitt fremmøte etter reglene i § 1 88, kan avhenting unnlates. l Se dl. § 1 05. - Jfr. § 84 annet ledd. 2 Se § 85. 3 Se § 54.

§ 89. Er det grunn til å anta at en siktet er ute av stand til å betale de nødvendige utgifter ved reisen til og fra rettsstedet og oppholdet der, kan retten eller påtalemyndigheten la utgiftene helt eller delvis dekke av det offentlige. Det samme gjelder i andre tilfelle når utgiftene etter hans forhold må betraktes som betydelige eller andre særlige grunner gjør det rimelig.

§ 90. Første gang siktede møter for retten, skal han spørres om navn, fødselsår og -dag, stilling og bopel, l og gjøres kjent med siktelsen og at han ikke har plikt til å forklare seg.

l Sml. strl. § 333.

§ 91 . Rettens formann spør siktede om han er villig til å forklare seg og oppfordrer ham i så fall til å forklare seg sannferdig.

Siktede avhøres førstl av rettens formann. Rettens øvrige medlemmer, påtalemyndigheten og forsvareren har deretter adgang til å stille spørsmål til siktede.

Retten kan overlate avhøringen av siktede til påtalemyndigheten og forsvareren. Retten våker over at avhøringen skjer på en tilfredsstillende måte. Spørsmål som ikke kommer saken

ved, skal avvises. l Sml. § 92 første ledd.

§ 92. Avhøringen skal skje på en måte som er egnet til å få en så vidt mulig sammenhengende forklaring om det forhold siktelsen gjelder. Siktede skal gis anledning til å gjendrive de grunner som mistanken beror på, og anføre de omstendigheter som taler til fordel for ham.

Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang må ikke brukes. l Det samme gjelder midler som ned­ setter siktedes bevissthet eller evne til fri selvbestemmelse. Avhøringen må ikke ta sikte på å trette ut siktede. Han skal gis anledning til å få sedvanlige måltider og nødvendig hvile.

l Grl. § 96 og strl. § 1 1 5.

§ 93. Under avhøringen må siktede ikke rådføre seg med sin forsvarer før han svarer på spørsmål som blir rettet til ham, hvis ikke retten samtykker i det.

Nekter siktede å svare, eller forklarer han seg forbeholdent, kan rettens formann gjøre ham oppmerksom på at dette kan bli ansett for å tale mot ham.

Kap 9. Forsvareren.1 I Se §§ 398, tredje ledd, 409 annet ledd.

§ 94. Siktede har rett til å la seg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken. l Dette skal han gjøres kjent med. Retten kan tillate at siktede lar forsvaret utføre av flere.

Når siktede er under 1 8 år, er det vergen2 som velger forsvarer. Det samme gjelder dersom siktede er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad,3 og har verge.4

Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). I Se §§ 102 og J03. Se også § 438. 2 Jfr. lov 22 april 1927 nr. 3. 3 Sml. § 25 1 . 4 S e § 84.

§ 95. Som forsvarere ved Høyesterett brukes advokater med rett til å føre saker for Høyesterett. l Ved de øvrige domstoler kan enhver advokat2 være forsvarer. Med særskilt tillatelse av retten kan en

annen skikket person gjøre tjeneste. Ved alle domstoler kan en utenlandsk advokat3 være forsvarer når retten etter sakens art og forholdene

ellers finner det ubetenkelig. Kongen kan ved forskrift gi regler om utenlandske advokaters adgang til å være forsvarer.4

For flere siktede som har motstridende interesser, kan ikke samme person være forsvarer. Endret ved lov 27 nov 1992 nr. 1 1 3 (i kraft samtidig med EØS-avtalen I jan 1994).

l Se dl. § 220. 2 Se dl. §§ 2 1 8 og 2 19. 3 Se dl. § 224 a. 4 Jfr. EØS-avtalen art. 4 jfr. lov 27 nov 1992 nr. 109 § I .

§ 96. Under hovedforhandling skal siktede h a forsvarer. Under hovedforhandling ved herreds- eller byrett har siktede likevel ikke krav på forsvarer:

1 ) i saker etter vegtrafikkloven § 22 første og annet ledd og § 24 første ledd, jf. § 3 1 2 ) i saker som fremmes etter reglene i § 268 (forelegg) 3) i saker som bare gjelder inndragning. l

Har siktede i retten gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger, gjelder § 99 tilsvarende ved hovedforhandling i herreds- eller byrett.

Retten kan unnlate å oppnevne forsvarer dersom den finner det ubetenkelig og siktede uttrykkelig gir avkall på forsvarer.

Nr. 25.1981 Straffeprosessloven - strpl - Kap 9.

Vil påtalemyndigheten påstå idømt sikring eller forvaring,2 skal siktede alltid ha forsvarer under

22 mai. 1 734

hovedforhandlingen. .. Er siktede alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet l betydelig grad,3 skal han ha forsvarer

på ethvert trinn i saken. '.17 Jan 1997 nr. 1 1 (fra den lid som bestemmes vedEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 16 juni 1989 nr. 68. Endres ved lov egen lov).

l Se § 2 nr. 2. 2 Se § 2 nr. I og § 38. 3 Se § 25 1 .

§ 97. Når siktede skal h a forsvarer under hovedforhandlingen, skal han også h a det ved bevisopptak til bruk for denne, 1 om ikke retten finner det ubetenkelig å fremme bevisopptaket uten f rsvarer. I! den ett som saken står for, ikke avgjort spørsmålet om nødvendigheten av forsvarer, eller er tIltale enna Ikke reIst, treffes avgjørelsen av den rett2 som foretar bevisopptaket.

l Se §§ 269-27 1 . Se også § 397 annet ledd. 2 Se § 5 annet ledd.

§ 98. Siktede skal såvidt mulig ha forsvarer i det rettsmøte som holdes til avgjørelse av spørsmålet om varetektsfengsling. 1 Han skal ha forsvarer så lenge han er fengslet. Oppnevning kan unnlates om retten finner dette ubetenkelig og siktede uttrykkelig gir avkall på forsvarer.

Siktede skal gis anledning til å rådføre seg med sin forsvarer2 før fengslingsspørsmålet behandles. Forsvareren skal snarest mulig og senest før rettsmøtet om varetektsfengsling få kopi av de av sakens dokumenter som han har rett til å gjøre seg kjent med etter § 242.

Oppnevningen3 faller bort når varetektsfengslingen opphører, med mindre retten treffer annen bestem­ melse i samsvar med reglene i § 1 00.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . l S e § 1 84 annet ledd, jfr. også § 8 2 siste ledd. 2 Sml. § 1 86 første ledd. 3 Sml. § 96 annet og tredje ledd og § 99 første ledd annet punktum.

§ 99. Når en sak er sendt forhørsretten til pådømmelse etter § 248 og det er spørsmål om å idømme ube­ tinget frihetsstraff i mer enn 6 måneder, skal siktede ha forsvarer. Dette gjelder likevel ikke i saker etter vegtrafikkloven § 22 første og annet ledd, jf § 3 1 , eller hvor retten på grunnlag av sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig at han er uten forsvarer.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 .

§ 1 00. Når siktede skal ha forsvarer etter reglene i § § 96-99, skal retten oppnevne offentlig forsvarer for ham. I Erklærer siktede at han vil la seg bistå av privat forsvarer som han har antatt, oppnevnes offentlig forsvarer bare når det er nødvendig eller ønskelig med slik forsvarer ved siden av den private.

Utenfor2 de tilfeller som er omhandlet i §§ 96-99, kan retten også oppnevne offentlig forsvarer for siktede når særlige grunner taler for det.

l Se § 94. 2 Se §§ 1 67, 220 i.f., 245 i.f., 387 annet ledd, § 398 siste ledd og 449 siste ledd.

§ 1 01 . 1 Til å gjøre tjeneste som faste offentlige forsvarere antar departementet2 ved Høyesterett et tilstrek­ kelig antall advokater med rett til å føre saker for Høyesterett, og ved de øvrige domstoler et tilstrekkelig antall advokater.

l Se noter til § 95. 2 Justisdepartementet.

§ 1 02. Forsvarer for den enkelte sak eller det enkelte rettsmøte oppnevnes av retten. I Har siktede fremsatt ønske om en bestemt forsvarer, oppnevnes denne, med mindre dette ville føre til vesentlig forsinkelse av saken eller forholdene ellers gjør det utilrådelig.

Kongen gir nærmere regler om hvordan retten skal gå fram ved oppnevning av offentlig forsvarer i saker hvor det vil bli gitt opplysninger som etter Sikkerhetsinstruksen2 bare kan gjøres kjent for personer som er særskilt autorisert.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . Se § 54.

2 Instruks for behandling av dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner må beskyttes (Sikkerhetsinstruksen), res. 17 mars 1972 nr. 8580 med senere endringer.

§ 1 03. Har siktede ikke valgt forsvarer, oppnevnes en av de faste forsvarere. Er det antatt flere faste forsvarere ved samme domstol eller i samme rettskrets, bør de som regel gjøre tjeneste etter tur.

Er det ikke anledning til å oppnevne en av de faste forsvarere, kan retten oppnevne en annen som kunne ha vært valgt til forsvarer. Det samme gjelder når det finnes ønskelig for å unngå forsinkelse av saken. § 1 04. Den som gjør tjeneste som offentlig forsvarer, fratrer dersom siktede velger en annen som blir opp­ nevnt etter reglene i § 1 02 . Det samme gjelder dersom siktede antar privat forsvarer, når ikke retten finner det nødvendig eller ønskelig med den offentlige forsvarer ved siden av den private.

Retten kan i alle tilfelle bestemme at den tidligere oppnevnte forsvarer fortsatt skal gjøre tjeneste dersom hans fratreden ville forsinke saken uten rimelig grunn. § 1 05. Retten kan oppnevne en annen som offentlig forsvarer i stedet for den tidligere oppnevnte om det finnes Ønskelig av hensyn til siktedes tarv eller for å unngå forsinkelse 1 av saken. Det samme gjelder når det av andre grunner finnes utilrådelig at den tidligere oppnevnte fortsatt gjør tjeneste, eller det er oppstått forhold som gjør det urimelig å pålegge ham å fullføre oppdraget.

l Sml. § 102 første ledd annet pkt.

1 735 Straffeprosessloven - strpl - Kap 9. . Nr22 mai . 25. 1981

§ 1 06. Som offentlig forsvarer kan ingen gjøre tjeneste når han selv er siktet I eller fornærmet2 ved den straffbare handling, eller når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller i slekt eller svogerskap i opp­ eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken med siktedel eller fornærmede.2

Når det ellers foreligger forhold som ville ha gjort forsvareren ugild3 som dommer, skal han gi melding om det til retten, som avgjør om han kan gjøre tjeneste.

l Se § 82. 2 Se § 3 siste ledd. 3 Se dl. §§ 106-108.

§ 1 07. Offentlig forsvarer skal ha godtgjørelse av staten. Om godtgjørelsen gjelder reglene i § 78 tilsva­ rende. I Er det etter siktedes ønske oppnevnt en forsvarer som ikke er fast antatt ved domstolen eller i rettskretsen, kan Kongen2 gi nærmere regler om i hvilken utstrekning forsvareren skal få skyss-, kost- og fraværsgodtgjørelse. For saker ved Høyesterett er det retten som bestemmer dette.

En fast offentlig forsvarer må ikke motta noen godtgjØrelse for utførelsen av vervet utover det som retten fastsetter. Annen offentlig forsvarer kan ikke kreve godtgjørelse av siktede for sitt arbeid med mindre denne før forsvareren ble oppnevnt, har samtykket i å betale, og forsvareren har gitt avkall på godtgjørelse av staten.

Når særlige forhold taler for det, kan retten tilkjenne en privat forsvarer godtgjørelse av staten som om han hadde vært offentlig oppnevnt.3 Begjæring om dette må være fremsatt innen saken er endelig avgjort.4

l Myndighet til å gi salærinstruks delegert til Justisdepartementet ved res. 8 okt 1982 nr. 1445. 2 Justisdepartementet iflg. res. 1 3 des 1985 nr. 2095. 3 Se § 438. 4 Se § 75 annet ledd.

Kap 9 a. Fornærmedes rett til advokat.1 Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 .

S e § 3 siste ledd.

§ 1 07 a. I saker om overtredelse av straffeloven §§ 1 92 til 1 99, 207, 209 eller 2 1 2 annet ledd annet og tredje punktum har fornærmede I rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det. I andre saker kan retten på begjæring oppnevne advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat.

Fornærmedes advokat skal ha godtgjørelse av staten etter reglene i § 1 07 d. Politiet skal gjøre fornærmede I kjent med retten til advokat ved anmeldelsen av forholdet.

Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 , endret ved lov l juli 1994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1995 iflg. res. 13 juli 1995 nr. 64 1 ). l Se § 3 siste ledd i.f.

§ 1 07 b. Advokat for fornærmede I oppnevnes av retten. Ønsker fornærmede en bestemt advokat, skal denne oppnevnes, med mindre dette ville føre til en vesentlig forsinkelse av saken eller forholdene ellers gjør det utilrådelig. Fornærmede skal gjøres kjent med reglene om godtgjørelse til advokaten.

Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på rettens oppnevning, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede. Den tilkalte advokat får samme stilling som en advokat oppnevnt av retten. Spørsmålet om oppnevning forelegges retten snarest mulig.

For øvrig får reglene om oppnevning og tilbakekall av oppnevning av forsvarer for siktede2 tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Dersom fornærmede er død eller av andre grunner ikke er i stand til å begjære oppnevnt advokat, kan retten i særlige tilfelle oppnevne advokat til å vareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste. Er advokat oppnevnt og fornærmede dør før saken er avgjort, avgjør retten om oppnevningen skal stå ved lag.

Tilføyd ved lov 1 4 juni 1985 nr. 7 1 . l S e § 3 siste ledd i.f. 2 Se kap. 9.

§ 1 07 c. Fornærmedes advokat skal vareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken. Advokaten skal også gi fornærmede slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.

Advokaten skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets og rettens avhør av fornærmede I under etterforskingen.2 Advokaten har også rett til å være til stede ved hovedforhandlingen i saken. Når bevisførselen er avsluttet, kan retten bestemme at advokaten skal fratre.

Ved avhør av fornærmede I har advokaten rett til å stille ytterligere spørsmål. Advokaten har rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en utilbØrlig måte. Under avhør i retten må fornærmede ikke uten rettens samtykke rådføre seg med sin advokat før vedkommende svarer på spørsmål.

Fornærmedes advokat skal gis adgang til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede. Advokaten skal videre gis adgang til å uttale seg om borgerlige rettskrav som tilkommer fornærmede også når kravet fremmes av påtalemyndigheten.

Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . l S e § 3 siste ledd i.f. 2 Jfr. § 239 første ledd og påLinstr. § 8-10.

§ 1 07 d. Godtgjørelsen fra staten til fornærmedes advokat fastsettes etter reglene i § 1 07. I Er det etter fornærmedes ønske oppnevnt en advokat med kontor utenfor rettskretsen, kan Kongen2 gi nærmere regler om i hvilken utstrekning merutgifter ved slik advokatbistand skal dekkes av staten.

Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . Se note l til § 107.

2 lu tisdepartementet iflg. res. 1 3 des 1 985 nr. 2095.

Nr. 25.Straffeprosessloven - strpl - Kap 1 0. 1 7361981 22 mai.

Tredje del. Bevis. Kap 1 0. Vitner.1

1 Sml. tvml. kap. 14 og 15.

§ 1 08. Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov. § 1 09. 1 Plikt2 til å møte som vitne ved herreds- eller byrett har enhver som ikke har mer enn 300 km reise med rutegående befordringsmiddel eller 50 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den annen måte.

Ved hovedforhandling for lagmannsrett gjelder de dobbelte avstander. Retten3 kan utvide møteplikten når den finner det påkrevd. Retten3 eller påtalemyndigheten kan treffe avtale med et vitne om fremmøte når vitnet ikke har møteplikt

eller andre særlige grunner taler for det. Vitnet har krav på godtgjørelse etter særskilt lov.4 1 Se tvml. § 199. 2 Se dl. § 205 og lov 2 1 mars 1975 nr. 9. 3 Se § 54. 4 Se lov 21 juli 1 9 1 6 nr. 2.

§ 1 09 a.I Lagmannsrettene og herreds- og byrettene kan avhøre vitner ved fjernavhør. Kongen gir ved forskrift nærmere regler om fjernavhør.

Retten kan pålegge vitner å møte på et nærmere angitt sted for fjernavhør. Ved fjernavhØr gjelder § 1 09 og domstolloven § 205 tilsvarende.

Tilføyd ved lov 24 aug 1990 nr. 54, endret ved lov 15 juli 1994 nr. 51 (i kraft 15 juli 1994 iflg. res. 15 juli 1 994 nr. 727). 1 Jfr. tvml. § 199 a.

§ 1 1 0. Vitne innkalles ved forkynning av stevning. I Stevningen skal angi saken og formålet med innkal­ lingen, domstolen, rettsstedet og møtetiden. Den skal også kort opplyse om reglene for vitnegodtgjørelse og om ansvaret ved å utebli. Så vidt mulig bør vitnet få minst tre dagers varsel.

Innkalles et barn under 14 år, forkynnes stevningen for dets foresatte,2 som i så fall er ansvarlige for at barnet møter.

1 Se dl. kap. 9. 2 Se lov 8 april 1981 kap. 5 .

§ 1 1 1 . Person som er til stede på rettsstedet eller i nærheten, kan retten pålegge å møte uten opphold for å avgi forklaring. I påtrengende tilfelle gjelder det samme enhver som har møteplikt etter § 1 09 første og annet ledd.

Retten kan pålegge møtende vitner å komme igjen senere. § 1 1 2. Vitne som antar at det har gyldig forfallsgrunn, I skal uten ugrunnet opphold meddele dette til retten.

1 Sml. dl. § 105.

§ 1 1 3. Unødig tidsspille og ulempe for vitnene skal søkes unngått. § 1 1 4. 1 Innkalles et mannskap som gjør tjeneste ved oppsatt militær avdeling,2 skal hans nærmeste overordnede underrettes ved gjenpart av vitnestevningen.

Innkalles en som er berøvetfriheten, skal den myndighet som avgjør om han kan fremstilles, underrettes ved gjenpart.

Innkalles et vitne under 1 8 år, skal de foresatte3 i alminnelighet underrettes ved gjenpart. Den som er underrettet om vitnestevningen, plikter å sørge for at vitnet så vidt mulig får anledning til

å møte, og skal straks gi underretning dersom dette ikke kan skje. 1 Se tvml. § 201 . 2 Sml. § 8 6 tredje ledd. 3 Se lov 8 april 1981 kap. 5.

§ 1 1 5. Retten kan bestemme at et vitne som uteblir eller forlater rettsstedet uten gyldig forfall, I skal avhentes til samme eller senere rettsmøte. I særlige tilfeller kan den beslutte at et vitne skal holdes i fengslig forvaring inntil det kan bli avhørt.2

Møter et vitne beruset, kan retten bestemme at det skal holdes i fengslig forvaring til det blir edru. 1 Se dl. § 205 og tvml. § 203. 2 Sml. § 88.

§ 1 1 6. 1 Retten kan pålegge et vitne å ta med seg dokumenter eller andre ting som det har plikt til å legge fram.

Retten kan pålegge et vitne å friske opp sitt kjennskap til saken, f eks ved å undersøke regnskapsbøker, brev, dokumenter og gjenstander som det uten særlig besvær har adgang til , og å gjøre opptegnelser og ta disse med i retten.2

1 Se tvml. § 202. 2 Se § 2 1 0.

§ 1 1 7. 1 Retten må ikke ta imot vitneforklaring om noe som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat,2 hvis ikke Kongen gir tillatelse.

Dersom ikke tillatelsen bestemmer noe annet, skal vitnesbyrdet bare meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.3

1 Jfr. § 204 første ledd. - Se tvml. § 204. 2 Se strl. §§ 90 og 91 og milstrI. § 8 1 . 3 S e dl. § § 1 30 o g 1 3 1 o g 199.

Nr. 25.1737 Straffeprosessloven - strpl - Kap 10. 22 mai. 1981

§ 1 1 8. 1 Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, postoperatør eller teleoperatør, hvis ikke departementet2 gir samtykke. Samtykke kan bare nektes om åpenbaringen vil kunne utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.

Etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning, kan retten ved kjennelse3 bestemme at vitneforklaring skal gis selv om samtykke er nektet, eller at vitneforklaring ikke skal mottas selv om departementet har samtykket. Før retten tar slik avgjørelse, skal den gi departementet anledning til å redegjøre for grunnene for sitt standpunkt. Denne redegjørelsen 'skal ikke meddeles partene.

Regelen i § 1 1 7 annet ledd gjelder tilsvarende. Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 45 (i kraft I nov 1994 iflg. res 24 juni 1994 nr. 5 1 1 ), 22 nov 1996 nr. 67 (i kraft l des 1996 iflg. res. 22 nov 1996 nr. 1075).

l Jfr. § 204 første ledd. Se § 1 68. Se tvml. § 204 nr. 2. 2 Rikstrygdeverket, hva angår vitneforklaring fra personell i trygdeadministrasjonen, iflg. res. 26 nov 1985 nr. 2066. Teledirekto­

ratet og Postdirektoratet, hva angår personell i Televerket og Postverket, iflg. res. 2 juli 1987 nr. 585. Konkurransetilsynet iflg. forskrift 17 des 1993 nr. 1 3 1 5 i saker etter husleiereguleringsloven av 7. juli 1967 nr. 1 3, lov om prisregler for jern og stål av 7. juni 1974 nr. 22, kredittkjøpsloven av 2 1 . juni 1985 nr. 82, konkurranseloven av I l juni 1 993 nr. 65 og pristiltaksloven av I l juni 1993 nr. 66. Barne- og familiedepartementet har i forskrift 14 jan 1994 nr. 25 delegert sin myndighet til fylkesmannen. Fylkesmannen, hva angår personer som arbeider for sosialforvaltningen, iflg. res. 24 jan 1994 nr. 87. Fylkesarbeidskontorene for Arbeidsdirektoratets myndighet iflg. Kommunaldepartementets vedtak 28 des 1994 nr. 1260. Statens teleforvaltning for Samferdselsdepartementets myndighet til å gi samtykke til fritak fra taushetsplikten etter telegrafloven § 5 iflg. vedtak 15 sep 1995 nr. 792.

Jfr. § 272 annet ledd.

§ 1 1 9. 1 Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn,2 advokater, forsvarere i straffesaker, mek­ lingsmenn i ekteskapssaker, leger,3 psykologer,4 apotekere,5 jordmødre6 eller sykepleiere7 om noe som er betrodd dem i deres stilling.

Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer.8

Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet.9 Dersom ikke den som har krav på hemmelighold samtykker i at avhøringen foregår offentlig, skal

forklaringen bare meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt. IO Endret ved lov 1 4 juni 1985 nr. 7 1 .

l Jfr. § 204 første ledd - Jfr. tvml. § 205. 2 Se lov 13 juni 1969 nr. 25. 3 Se lov 13 juni 1980 nr. 42 og 43. 4 Se lov 9 mars 1973 nr. 1 3. 5 Se lov 21 juni 1963 nr. 17 . 6 Se lov 26 april 1985 nr. 23. 7 Se lov 14 juni 1974 nr. 47 § 5 og noter til § I . 8 S e lover av 1 3 juni 1980 nr. 4 2 § 34 og nr. 43 § 34. 9 Jfr. strl. § 172. 10 Se note 3 til § 1 1 7.

§ 1 20. 1 Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring om inn­ holdet av forhandlinger eller forklaringer som en domstol med hjemmel i lov har pålagt de tilstedeværende taushet om.2

Reglene i § 1 1 9 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende. l Jfr. § 204 første ledd. - Jfr. tvml. § 206. 2 Se dl. § 199.

§ 1 21 . 1 Selv om forholdet ikke går inn under § 1 1 9, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, rettshjelp i medhold av domstol­ loven § 2 1 8 annet ledd eller liknende virksomhet. Vitnet kan i alle tilfelle kreve at forklaring om disse forhold bare skal meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushets­ plikt.2

Endret ved lov 4 juli 199 1 nr. 44. l Jfr. § 204 første ledd. Jfr. tvml. § 206 a. 2 Se note 3 til § 1 1 7.

§ 1 22. 1 Siktedes2 ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Som besvogret anses også den besvogredes ektefelle.3

Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte, samt personer som lever sammen i et ekteskapsliknende forhold.

Retten kan frita siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken for vitneplikten. Endret ved lov 28 feb 1986 nr. 8.

l Sml. § 204 første ledd. - Jfr. tvml. § 207. 2 Se § 82. 3 Jfr. strl. § 5 .

§ 1 23. 1 Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når svaret v i l kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til som nevnt i § 1 22 første eller annet ledd, for straff eller tap av borgerlig aktelse.2 Retten kan frita vitnet ved fare for vesentlig velferdstap av annen art når det ved en vurdering også av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville være urimelig å pålegge vitnet å forklare seg.

Nr. 25.Straffeprosessloven - strpl - Kap 1 0. 1 7381981 22 mai.

Retten kan frita vitnet for å svare på spørsmål som berører dets forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken på slik måte som nevnt i første ledd.3

l Jfr. tvml. § 208. 2 Jfr. strl. § 1 67. 3 Sml. § 204 første ledd.

§ 1 24. 1 Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når det ikke kan svare uten å åpenbare en forretnings- eller driftshemmelighet. . . . .

Retten kan likevel pålegge vitnet å forklare seg når den etter en avveInIng av de stndende Interesser finner det påkrevd. I så fall kan retten bestemme at forklaringen bare skal meddeles den selv og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.2

l Jfr. § 204 første ledd. - Jfr. tvml. § 209. 2 Jfr. note 3 til § 1 1 7.

§ 1 25. 1 Redaktøren av et trykt skrift2 kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller hjemmelsmann for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er hjemmelsmann for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet.

Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller hjemmelsmannen gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

Retten kan likevel pålegge vitnet å forklare seg når den finner det særlig viktig at forklaring gis. Retten skal foreta en avveining av de stridende interesser og herunder bl a legge vekt på sakens art og forklaringens betydning for sakens opplysning. Reglene i § 1 24 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Forklaring kan kreves gitt når artikkelen eller meldingen inneholder opplysninger som må antas å være gitt ved straffbart brudd på taushetsplikt,3 eller når vitnet vegrer seg for å gi så fullstendige opplysninger om saken som det kan skaffe fra forfatteren eller hjemmelsmannen uten å oppgi ham.4

Disse bestemmelser gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og kringkastingsmedarbeider.5 Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 .

l Jfr. § 204 første ledd. - Jfr. tvml. § 2 09 a . - Jfr. strl. § 436. 2 Jfr. strl. § 10. 3 Jfr. strl. § 1 2 1 . 4 Sml. § 204 første ledd annet pkt. 5 Jfr. lover 13 juni 1980 nr. 36 og 27 nov 1987 nr. 7 1 .

§ 1 26.1 Når forklaring bare ønskes om spørsmål som vitnet ikke kan svare på uten tillatelse eller samtykke, bør vitnet som regel ikke kalles inn så lenge tillatelse eller samtykke ikke er gitt, om det ikke er grunn til å anta at vitnet kan bli pålagt å forklare seg etter § 1 1 8 annet ledd.

Innkalles et vitne som har rett til å nekte å gi forklaring om det forhold det skal spørres om, kan det i stevningen tilføyes at fremmøte er unødvendig dersom vitnet er bestemt på å nekte å forklare seg.

Melder et vitne tidsnok før rettsmøtet at det vil nekte å gi forklaring, skal stevningen tilbakekalles om nektelsen finnes grunnet.

l Jfr. tvml. § 2 1 0. - Se dl. kap. 9.

§ 1 27. 1 Antar retten at et vitne som blir kalt fram, ikke har rett til å gi forklaring eller til å svare på et spørsmål, eller kan nekte å gjøre det, skal den gjøre oppmerksom på dette.

Påstår et vitne at det ikke har rett eller plikt til å gi forklaring, må det gjøre grunnen sannsynlig. I mangel av annet bevis er det nok at vitnet bekrefter den med forsikring.

Har noen som kunne ha nektet å gi forklaring begynt å forklare seg, kan han likevel nekte å fortsette eller å avgi forsikring.

l Jfr. tvml. § 2 1 1 . - Se §§ 1 17-1 25.

§ 1 28. 1 Før avhøringen skal rettens formann formane vitnene til å forklare den fulle sannhet uten å skjule noe. Han skal foreholde vitnene det ansvar som følger med falsk forklaring og forsikring.2

Når et barn under 16 år avhøres som vitne, bør barnets foreldre eller en foresatt gis anledning til å være til stede under avhøret, dersom ikke vedkommende selv er anmeldt i saken eller andre grunner taler mot det. Den som møter med barnet i retten, har krav på godtgjørelse som fastsatt for vitner.3

l Jfr. tvml. § 2 1 2. 2 Se strl. §§ 1 63 og 166, jfr. § 167 annet ledd. 3 Se lov 21 juli 1 9 1 6 nr. 2.

§ 1 29. 1 Vitnene avhøres enkeltvis. De bør som regel ikke høre på forhandling i saken før de er avhørt under hovedforhandlingen.

Vitner kan stilles mot hverandre når deres forklaringer gir grunn til det. Dette bør som regel ikke gjøres før hovedforhandlingen.

l Sml. tvml. § 2 1 3.

§ 1 30. 1 Rettens formann spØr vitnet om navn, fødselsår og -dag, stilling, bopel og forhold til siktede og fornærmede.2 I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Dersom det er nødvendig, kan rettens formann pålegge vitnet å oppgi sin bopel til retten. Dersom det er særlig grunn til det, spørres vitnet også om andre omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen av forklaringen.

Endret ved lov 7 april 1995 nr. 15 ( i kraft straks iflg. res. 7 april 1995 nr. 286). l Se strl. § 333. Jfr. tvml. § 2 1 5 . 2 S e § 3 siste ledd.

§ 1 31 . 1 Før forklaring avgis, spør rettens formann vitnet: «Forsikrer De at De vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?)) Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg.))

Endret ved lover 18 des 1987 nr. 97, 7 april 1995 nr. 15 (i kraft straks iflg. res. 7 april 1995 nr. 286). l Jfr. tvml. § 2 1 6 første ledd.

1 739 1981Straffeprosessloven - strpl - Kap 10.

§ 1 32. 1 Forsikring avgis ikke av:

5.2Nr..22 mai

1) vitne som er under 14 år, eller som på grunn av forstandssvakhet eller av andre årsaker ikke kan ha noen klar forståelse av forsikringens betydning,

2) vitne som er eller mistenkes for å være skyldig eller medskyldig i forhold som berøres av saken,2 3) vitne som kan kreve seg fritatt for å avgi forklaring.

I Se § 1 3 1 . - Sm!. tvm!. § 2 1 6 annet ledd. 2 Se strl. § 1 67 annet ledd.

§ 1 33. 1 Vitnene skal forklare seg muntlig.2 Vitnet oppfordres til så vidt mulig i sammenheng å forklare hva det vet om gjenstanden for bevisførselen. Deretter kan særskilte spørsmål stilles. Vitnet skal anmodes om å oppgi kilden til sin kunnskap. Skal en person eller ting vises fram for et vitne til gjenkjennelse, oppfordres det først til å gi en så nøyaktig beskrivelse som mulig.

Vitnet kan bruke opptegnelser om tall eller annet til støtte for hukommelsen. Vitnet må opplyse hvem som har gjort opptegnelsene, når det er skjedd og formålet med dem. Erklæring eller fremstilling som er skrevet med saken for øye, kan bare leses opp når forklaringens art krever det.

I Sm!. tvml. § 2 1 7. 2 Se § 1 34 annet ledd og dl. §§ 1 35 og 1 37.

§ 1 34. 1 Bevisførsel om et vitnes vandel eller for å svekke eller styrke et vitnes troverdighet i sin almin­ nelighet må bare finne sted på den måte og i den utstrekning retten tillater.2 Det gjelder også bevisførsel om et vitnes tidligere seksuelle atferd. Slik bevisførsel bør nektes når den ikke antas å være av vesentlig betydning. Motbevis må alltid tillates.

Spørsmål om vitnet har vært straffet, skal som regel stilles og besvares skriftlig. Etter rettens bestemmelse2 kan samme fremgangsmåte brukes ved andre spørsmål om vitnets person eller privatliv.

Skriftlige erklæringer om et vitnes gode eller dårlige navn og rykte må ikke brukes. l Se § 272 annet ledd. - Sml. tvm!. § 193. 2 Sm!. tvml. § 193 siste ledd.

§ 1 35. 1 Hver part avhører de vitner som er innkalt etter hans begjæring. Når han er ferdig med å avhøre et vitne, kan motparten avhøre det videre, og deretter kan ytterligere spørsmål fra begge sider rettes til vitnet, om rettens formann tillater det.2 Når partene er ferdige med sin avhøring, kan rettens medlemmer stille spørsmål.

Møter verken påtalemyndighet eller forsvarer, foretar rettens formann avhøringen. Dersom enten påtalemyndighet eller forsvarer ikke møter, foretar rettens formann avhøring i hans sted.

Vitner som retten har innkalt av eget tiltak, avhøres av rettens formann, når han ikke finner grunn til å overlate avhøringen til partene.2

l Se § 9 1 . - Sm!. tvm!. § 2 1 8. 2 Sml. tvml. § 2 1 8 siste ledd.

§ 1 36. 1 Retten våker over at avhøringen skjer på en måte som er egnet til å fremkalle en klar og sannferdig forklaring og som tar rimelig hensyn til vitnet.

Spørsmål som ved innhold eller form innbyr til svar i en bestemt retning, må ikke stilles, når det ikke skjer for å prØve påliteligheten av opplysninger som vitnet tidligere har gitt, eller andre særlige grunner gjør det forsvarlig.

Spørsmål som ikke kommer saken ved, skal avvises.2 Rettens formann skal overta avhøringen dersom den foregår på en utilfredsstillende måte eller andre grunner taler for det.

I Jfr. § 294. - Jfr. tvml. § 2 1 9. 2 Sml. § 91 i.f.

§ 1 37. 1 Nekter et vitne å gi forklaring etter at dette er pålagt ved rettskraftig kjennelse, kan retten ved ny kjennelse beslutte at vitnet skal holdes i fengslig forvaring til det oppfyller sin plikt. Et vitne kan likevel ikke holdes fengslet mer enn til sammen tre måneder i samme sak eller i annen sak om samme forhold.

I Jfr. dl. §§ 205-207.

Kap 1 1 . Sakkyndige.1 I Jfr. tvml. kap. 17 og 1 8. Se § 170.

§ 1 38. 1 Enhver som retten oppnevner til å gjøre tjeneste som sakkyndig, plikter2 å påta seg vervet. Før retten oppnevner3 noen som sakkyndig, bør den som regel spørre ham om han er villig. Erklærer

han seg uvillig, bør han ikke oppnevnes om det er anledning til å oppnevne en annen. Sakkyndig har rett til godtgjørelse etter særskilt lov.4 I Jfr. tvm!. § 238. 2 Se dl. §§ 208 og 2 1 1 . 3 Sm!. § 148. 4 Se lov 21 juli 1 9 1 6 nr. 2.

§ 1 39. 1 Det oppnevnes en sakkyndig, med mindre retten finner at saken krever to eller flere sakkyndige. Retten2 kan oppnevne nye sakkyndige ved siden av den eller de først oppnevnte, når den finner det

påkrevet. Endret ved lov 15 juli 1994 nr. 5 1 .

I Jfr. tvml. § 239. 2 Se § 54. - Sm!. tvml. § 239 siste ledd.

§ 1 40. 1 Kongen kan anta faste sakkyndige til å gjøre tjeneste for visse arter av spørsmål. De faste sakkyndige gjør tjeneste om ikke særlige forhold tilsier noe annet. I Jfr. tvm!. § 240.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 1 1 .1981 22 mai. Nr. 25. 1 740

§ 1 41 . 1 Før retten2 oppnevner sakkyndige, skal den gi partene adgang til uttale seg, når det lar seg gjøre. uten fare for opplysningen av saken og uten uforholdsmessig opphold. Foreslar partene de samme sakkyndige, skal disse som regel oppnevnes når de erklærer seg villige. . .

Kongen gir nærmere regler om hvordan retten skal gå fram ved opp evmn av sakkyndIge I .

saker hvor det vil bli gitt opplysninger som etter Sikkerhetsinstruksen3 bare kan gjøres kjent for personer som er særskilt autorisert.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . l Jfr. tvml. § 24 1 . 2 Sml. § 148. 3 Se note 3 til § 102.

§ 1 42. 1 Når det kan unngås, bør det som sakkyndig ikke oppnevnes noen som etter domstolsloven § 106 eller § 1 08 ville være ugild som dommer.

Som regel bør det heller ikke oppnevnes sakkyndige som står i avhengighetsforhold til hverandre. I Sml. !Vml. § 242.

§ 1 43. 1 Ønsker de sakkyndige bistand til å få opplysninger fra parter eller andre, kan de henvende seg til retten. Har de innhentet opplysninger på egen hånd, skal dette gå fram av erklæringen.

De sakkyndige avgir som regel skriftlig erklæring, enten i forening eller hver for seg.2 De sakkyndige kan innkalles til å gi muntlig forklaring for retten, enten i stedet for å avgi skriftlig

erklæring eller for å utrede den nærmere.3 De plikter å møte etter samme regler som for vitner.4 l Jfr. § 1 33. 2 Se tvml. § 244 første ledd. 3 Se tvml. § 244 annet ledd. 4 Se §§ 1 08 og 109.

§ 1 44. 1 De sakkyndige avhøres etter de regler som gjelder for vitner,2 men kan være til stede under hele forhandlingen. Retten kan tillate dem å stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige, og å rådføre seg med hverandre før de svarer.

l Jfr. tvml. § 246. 2 Se § 130.

§ 1 45. 1 Før en sakkyndig gir forklaring i retten, skal han bekrefte med forsikring at han har utført og vil fullføre sitt verv samvittighetsfullt og etter beste overbevisning. Deltar en sakkyndig i en rettslig granskingsforretning, avgir han forsikring før granskingen tar til .

l Se § 131 . - Jfr. tvml. § 247.

§ 1 46. Det skal for hele riket være en rettsmedisinsk kommisjon som veiledende organ i rettsmedisinske spørsmål. Medlemmene oppnevnes av Kongen. Kommisjonen kan deles i flere avdelinger.

Kongen gir nærmere regler for kommisjonen og dens arbeidsordning. § 1 47. 1 Enhver som tjenestgjør som sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål, skal straks sende den rettsme­ disinske kommisjon2 avskrift av den skriftlige erklæring som han gir retten eller påtalemyndigheten. Dette gjelder ikke ved foreløpige erklæringer som nevnt i § 1 65 tredje ledd.

Såfremt den sakkyndige under hovedforhandlingen gir uttalelser som avviker fra den skri ftlige erklæring eller på vesentlige punkter utfyller den, skal han sende kommisjonen et referat av sin muntlige forklaring.

Kommisjonen2 skal gjennomgå de innkomne erklæringer og uttalelser. Finner den vesentlige mangler, skal den gjøre retten eller i tilfelle påtalemyndigheten oppmerksom på det.

l Se lov 16 juni 1989 nr. 64 VI og VII. 2 Se § 146.

§ 1 47a. Tilføyes ved lov 1 7 jan 1997 nr. 11 (fra den tid som bestemmes ved egen lov).

§ 1 48. Påtalemyndigheten l kan til bruk for etterforskingen søke bistand hos sakkyndige. Faste sakkyndige har plikt til å gjøre tjeneste. Reglene i § 1 38 annet ledd, § 1 4 2 og § 147 gjelder tilsvarende. Sakkyndige som bistår påtalemyndigheten, har rett til godtgjørelse som fastsettes av påtalemyndigheten etter regler gitt av Kongen.2 Påtalemyndighetens fastsetting av godtgjørelse kan etter klage eller av eget tiltak prøves av departementet.3

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . I Sml. § 1 4 1 . S e påt.instr. kap. 1 2 o g 1 3. 2 Forskrift fastsatt ved res. 8 okt 1982 nr. 1444, Il, med delegasjon til Justisdepartementet. 3 Justisdepartementet.

§ 1 49. 1 Personer som partene fremstiller for retten til avhøring som sakkyndige uten oppnevning, gir for­ klaring etter samme regler som vitner, men kan være til stede under hele forhandlingen og avgir forsikring etter bestemmelsene for oppnevnte sakkyndige.2

I Jfr. !Vml. § 248. 2 Se noter til §§ 144 og 1 45.

§ 1 49 a.I For fjemavhør av sakkyndige gjelder § 1 09 a første og annet ledd og domstolloven § 208 tilsvarende.

Tilføyd ved lov 24 aug 1 990 nr. 54, endret ved lov 15 juli 1994 nr. 51 (i kraft 15 juli 1994 iflg. res. 15 juli 1994 nr. 727). l Se tvml. § 199 a, § 248 a.

Kap 1 2. Gransking.1 l Jfr. tvml. kap. 17.

§ 1 50. Når gransking skal finne sted utenfor hovedforhandling, kan rettslig granskingsforretning holdes av forhørsretten. I

46.

174 1 Straffeprosessloven - strpl - Kap 12. 22 mai. Nr. 25. 1981

Skal gransking skje til bruk for hovedforhandling, kan den også foretas av den dommer som forbereder saken.2 Den dømmende rett kan overlate granskingen til ett eller flere av sine medlemmer.

Ved granskingen føres rettsbok etter reglene i § 24. l Se § 5 annet ledd. 2 Se § 54.

§ 1 51 . Retten' kan oppnevne sakkyndige2 til å bistå under gransking. Deltar sakkyndige ved granskingen, tilkalles ikke rettsvitne.3

l Se § 54. 2 Se kap. I l . 3 S e dl. § 3 1 .

§ 1 52. ' Når granskingens art gjør det hensiktsmessig, kan retten helt eller delvis overlate til sakkyndige2 å utføre granskingen eller gjøre rede for resultatene.

Beslutningen angir hva som skal granskes, formålet med granskingen og fristen for gjennomføringen. Så vidt mulig gir retten siktede underretning3 om granskingen og fristen for den. l Sml. tvml. §§ 230-23 1 . 2 S e kap. 1 1 . 3 Se dl. § 1 86.

§ 1 53. ' Er en gransking overlatt til sakkyndige,2 går de fram på den måte de finner hensiktsmessig, om retten ikke har gitt dem nærmere forskrifter.

Når det er mulig, bør granskingen foretas slik at den kan kontrolleres ved ny gransking. De sakkyndige gir skriftlig erklæring om granskingen etter reglene i § 1 43 annet ledd. Av erklæringen

skal det gå fram hvordan granskingen er utført, hvilke resultater de sakkyndige er kommet til, og hvilket grunnlag de har bygd på.

l Sml. tvml. § 233. 2 Se § 1 52.

§ 1 54. Når det kan skje uten vesentlig ulempe eller betenkelighet, har siktede adgang til å la en privat antatt sakkyndig ta del i granskingen eller foreta gransking på egen hånd.

§ 1 55. Når gransking foretas ved sakkyndige som påtalemyndigheten ' har henvendt seg til, gjelder reglene i §§ 152-1 54 tilsvarende.

l Se § 55 og § 1 48. Se også påt.instr. kap. 1 2.

§ 1 56. Gransking av hus eller annet privat område kan foretas uten samtykke av eier eller besitter når vilkårene for ransaking eller annen undersøkelse etter reglene i kap 1 5 er til stede. '

l Jfr. strl. § 326.

§ 1 57. ' Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte.2

Hvis den detgjeldersamtykkerskriftlig, kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til mistanke.

Disse regler gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller

Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse3 av retten. Så vidt mulig og tilrådelig skal han få adgang til å uttale seg før avgjørelsen treffes.

Dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles, kan ordre fra påtalemyndigheten4 tre i stedet for kjennelse av retten. Ordren skal være skriftlig og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan ordren gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.

Endret ved lov 22 des 1995 nr. 79. Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). l Se strl. § 1 1 6. Sml. lov 12 des 1 958 nr. 7 § 30 a. 2 Se påt.instr. kap. 10. 3 Se § 52. 4 Se § 55.

§ 1 58. (Opphevet ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 .) § 1 59. Gransking foretas så hensynsfullt som mulig overfor dem som berøres. '

Retten kan pålegge dem som har deltatt i e n gransking, plikt til taushet o m hva de har iakttatt.2 l Sml. § 201 annet ledd. Se også påt.instr. § 10-6. 2 Se dl. § 199.

§ 1 60. Uten hensyn til reglene foran kan det, etter nærmere forskrifter' som Kongen gir, tas fingeravtrykk og fotografi av personer som mistenkes eller er dømt for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Regelen i § 1 57 tredje ledd gjelder tilsvarende. Det kan også tas fingeravtrykk og fotografi av personer som er besluttet utvist eller utlevert til fremmed stat.

Endret ved lov 22 des 1995 nr. 79. I Se påt.instr. kap. I l .

§ 1 60 a . Kongen kan beslutte at det skal opprettes et sentralt register over DNA-profiler. Registeret kan inneholde DNA-profiler til personer som er dømt for overtredelse av straffeloven kapittel 1 4, 1 9, 22 eller 25, eller for forsøk på slik forbrytelse. Det kan foretas registrering av DNA-profiler til personer som ikke

Straffeprosessloven - strpl - Kap 12.1981 22 mai. Nr. 25. 1 742

kan dømmes til straff på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 og 46. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om registrering i DNA-registeret. . . .

Når vilkårene i første ledd er oppfylt, kan det også etter at saken er rettskraftIg aVgjort mnhentes blod, sæd, spytt, hår eller annet biologisk materiale fra personer som kan registreres i registeret. Kongen kan gi regler om innhenting av biologisk materiale fra personer som nevnt i første ledd tredje punktum etter at saken er avsluttet.

Opplysningene i registeret skal bare kunne brukes i strafferettspleien. Kongen kan l kevel bestemme at opplysningene også skal kunne brukes i forskningsøyemed, og gi nærmere regler om slik bruk.

Kongen kan beslutte at registeret også skal inneholde opplysninger om DNA-profiler fra personer med ukjent identitet (sporregister). Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplysninger som kan tas inn i registeret.

Kongen kan gi regler om gjennomføringen av denne paragrafen, herunder om føring og bruk av registeret, om sletting av opplysninger i registeret og om innsynsrett og klagerett for den som er registrert.

Tilføyd ved lov 22 des 1995 nr. 79.

Kap 1 3. Personundersøkelse og mentalobservasjon. Overskriften endres ved lov 17 jan 1997 nr. I 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov).

§ 1 61 . Når det antas å ha betydning for avgjørelsen om straff eller andre forholdsregler, skal det som regel foretas personundersøkelse av siktede.

Formålet med personundersøkelsen er å skaffe opplysninger om den siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter til bruk for avgjørelsen av saken. Når det er spørsmål om å idømme samfunnstjeneste, ) skal det i personundersøkelsen etter behov også søkes klarlagt om den siktede er egnet for en slik straff, og hvilke arbeidstilbud som er aktuelle.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om når personundersøkelse skal foretas og om fremgangsmåten ved slike undersøkelser.2

Endret ved lov 15 mars 1 99 1 nr. 4. l Se strl. § 15 , 28 a og 28 b. 2 Se påt.instr. kap. 14.

§ 1 62. Påtalemyndigheten kan gjøre vedtak om personundersøkelse når siktede har tilstått, eller når han samtykker i undersøkelsen, eller når undersøkelsen skal være til bruk ved behandlingen av anke over fastsettingen av straff eller andre forholdsregler. Ellers treffes beslutningen ) av retten.2

l Se § 53. 2 Se § 54.

§ 1 63. Personundersøkelse utføres av en skikket person som vedkommende lokale kontor for kriminalomsorg i frihet utpeker, om ikke retten oppnevner en bestemt person til å foreta undersøkelsen.

Som personundersøker kan ingen gjøre tjeneste når han etter domstolsloven § 1 06 eller § 1 08 ville være ugild som dommer.

Endret ved lov 17 juli 1992 nr. 100.

§ 1 64. Personundersøkeren avgir som regel skriftlig erklæring. Han kan også innkalles til å gi forklaring for den dømmende rett, enten i stedet for å avgi skriftlig erklæring eller for å gi nærmere utredning.

Når en personundersøker innkalles for retten, avhøres han etter de regler som gjelder for vitner, ) men han kan være til stede under hele forhandlingen. Regelen i § 145 første punktum får tilsvarende anvendelse.

l Se § 1 30.

§ 1 65. Dersom retten finner det nødvendig for avgjørelsen av saken, kan den beslutte at siktede skal underkastes mentalobservasjon ved oppnevnte sakkyndige. )

Når det er begjært mentalobservasjon av en siktet som nekter å h a foretatt den handling saken gjelder, kan retten beslutte at det ikke tas stilling til begjæringen før det nevnte spørsmål er avgjort.2 Adgangen til å beslutte slik utsettelse gjelder likevel ikke i saker som skal behandles av lagmannsrett.3 Ellers bør slik beslutning som regel bare treffes såfremt retten finner at en utsettelse av undersøkelsen er ønskelig av hensyn til siktede, og at den er ubetenkelig av hensyn til sakens opplysning. Beslutningen kan til enhver tid omgjøres.4

Er det tvil om det er nØdvendig med mentalobservasjon, kan påtalemyndigheten eller retten beslutte å innhente en foreløpig erklæring fra en sakkyndig til veiledning om dette.

Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). Se kap. I l .

2 S e § 288 annet og tredje ledd. 3 Se §§ 6 og 8. 4 Sml. § 53 annet ledd.

§ 1 66. Er siktede i fengsel, kan observasjonen foretas under hans opphold der. Når en siktet som er på frifot, ikke møter etter innkalling for å bli undersøkt av oppnevnt sakkyndig,

kan han fremstilles av politiet. Etter kjennelse) av retten kan han holdes fengslet inntil han kan bli fremstilt. Det samme gjelder om han møter beruset.

Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). l Se § 52.

§ 1 67. Er det nødvendig for å bedømme siktedes sinnstilstand, kan retten ) etter at forsvarer og oppnevnte sakkyndige er hørt, ved kjennelse2 bestemme at han skal innlegges til undersøkelse på psykiatrisk sykehus eller annet egnet observasjonssted.3 Retten fastsetter samtidig frist for varigheten av innleggelsen.

1 743 Straffeprosessloven - strpl - Kap 1 3. 22 mai. Nr. 25. 1981

Blir siktede straffet, skal oppholdet komme til fradrag i straffen etter samme regler som varetektsfengse1.4 Dette gjelder også når siktede uten rettens kjennelse har latt seg innlegge til observasjon.

Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). Se § 54. Se § 52. Jfr. lov 1 2 des 1958 nr. 7 § 32.

4 Se strl. § 60.

§ 1 68. I den utstrekning det ikke strider mot taushetsplikt, I skal offentlige myndigheter og tjenestemenn bistå personundersøkere og sakkyndige med opplysninger som de ber om til bruk for saken.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . l Sml. § 1 1 8.

§ 1 69. Personundersøkelse og mentalobservasjon skal foretas slik at den ikke blir til unødig ulempe eller krenkelse for den siktede eller andre. Det samme skal iakttas når undersøkelsen blir brukt under saken.

Endres ved lov 17 jan 1 997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov).

§ 1 70. Personundersøker eller sakkyndig må ikke overfor uvedkommende røpe noe han under sitt arbeid får vite om private forhold.

Brudd på taushetsplikten straffes som bestemt i straffeloven § 1 2 1 .

Fjerde del. Tvangsmidler1 I Se Grl. §§ 66, 99 og 102. Se lov 3 mars 1 96 1 nr. I § 1 2. Se også påt.instr. kap. 9- 1 1 .

Kap 14. Pågripelse og fengsling.1 I Se §§ 85 annet ledd, 88 og 1 1 5, dl. § 134, tvml. § 203 og lov 24 juni 1 988 nr. 64 § 41 fjerde ledd flg. Se strl. § 1 1 7 .

§ 1 71 . Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven I kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:

1 ) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,

2) det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,

3) det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,

4) han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende. Når det er reist sak om sikring,2 eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje

uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig3 foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på sikring2 eller det er spørsmål om å forlenge lengstetiden for sikring.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). I Jfr. også strl. §§ 61 og 62. 2 Se strl. §§ 39 og 39 b. 3 Se nr. 1 -4.

§ 1 72. Når noen mistenkes for en forbrytelse som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller forsøk på en slik forbrytelse, kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i § 1 7 1 ikke er til stede. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse I eller sammenstøt av forbrytelser2 kommer ikke i betraktning.

l Se strl. § 6 1 . 2 S e strl. §§ 6 2 o g 63.

§ 1 73. Den som treffes på fersk gjeming og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes I uten hensyn til størrelsen av straffen.

Det samme gjelder den mistenkte som ikke vites å ha fast bopel i riket, når det er grunn til å frykte for at han ved flukt til utlandet vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrding av straff eller andre forholdsregler.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . l Sml. § 1 84 første ledd første pkt.

§ 1 74. Pågripelse etter §§ 1 7 1 - 1 73 foretas ikke når den i betraktning av sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.

Personer under 1 8 år bør ikke pågripes hvis det ikke er særlig påkrevd. I l Se påt.instr. §§ 9-2, 9-3 og 9-4.

§ 1 75. Pågripelse besluttes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig og inneholde betegnelse av den mistenkte, en kort beskrivelse av det straffbare forhold og grunnen til pågripelsen. Er det fare ved opphold, kan beslutningen gis muntlig, men skal da snarest mulig nedtegnes.

Beslutning I om pågripelse kan treffes av retten2 dersom den mistenkte oppholder seg i utlandet og påtalemyndigheten vil søke ham utlevert, eller dersom forholdene ellers tilsier det.

Beslutningen settes i verk av politiet eller av noen som påtalemyndigheten har anmodet om det. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 .

I S e § 53. 2 Se § 5 annet ledd og § 54.

§ 1 76. Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjeming eller ferske spor.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 14 .. 25.1981 22 mai. Nr 1 744

Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet. § 1 77. Den som blir pågrepet, skal gis opplysning om det lovbrudd mistanken gjelder. Foreligger det skriftlig beslutning om pågripelse, skal han ha avskrift av beslutningen. § 1 78. 1 Pågripelse foretas så skånsomt som forholdene tillater.

Ting som den pågrepne kan bruke til vold eller til å unnvike, skal tas fra ham. I dette øyemed kan han ransakes.2

1 Sml. § 174. 2 Se § 198 siste ledd.

§ 1 79. Når noen er pågrepet uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten, skal spørsmålet om å opprettholde pågripelsen snarest mulig forelegges for en av påtalemyndighetens tjenestemenn. 1 Finner han at pågripelsen bør opprettholdes, skal han utferdige en skriftlig beslutning med slikt innhold som bestemt i § 1 75 første ledd.

I Se § 55.

§ 1 80. Den som er pågrepet, skal snarest mulig gis adgang til å å forklare seg for politiet etter reglene i §§ 230, 232, og 233. § 1 81 . 1 Påtalemyndigheten kan unnlate pågripelse eller løslate den pågrepne, mot at han lover å fremstille seg for politiet til bestemte tider eller ikke å forlate et bestemt oppholdssted. Det samme gjelder når mistenkte samtykker i andre vilkår, så som innlevering av pass, førerkort, sjøfartsbok, fartsbevis eller liknende. Løftet eller samtykket skal gis skriftlig.

Mistenkte kan straks eller senere kreve innbrakt for retten2 spørsmålet om vilkårene for pågripelse etter §§ 1 7 1- 173 foreligger, og om det er grunn til å opprettholde forføyninger som er tatt. Han skal gjøres oppmerksom på denne rett når løfte eller samtykke etter første ledd blir avgitt.

Rettens avgjørelse treffes ved kjenne1se.3 I Se § 1 88 første ledd. 2 Se § 1 75. 3 Se §§ 52 og 1 84 annet ledd.

§ 1 82. Når pågripelse er foretatt, skal påtalemyndigheten sørge for underretning til den pågrepnes husstand eller annen person han utpeker. Dersom den pågrepne ikke ønsker det, gis ikke underretning, med mindre særlige grunner taler for det.

Underretning som nevnt kan unnlates såfremt det antas at den vil være til vesentlig skade for etterforskingen. Spørsmålet skal i så fall forelegges for retten første gang den pågrepne fremstilles. 1

l Se § 1 83.

§ 1 83. 1 Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og så vidt mulig dagen etter pågripelsen fremstille han for forhørsretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling. Er fremstilling for forhørsretten ikke skjedd dagen etter pågripelsen, skal grunnen til det opplyses i rettsboka.2

Påtalemyndigheten skal møte3 med mindre det vil være forbundet med uforholdsmessig ulempe. I sak om overtredelse av straffeloven kap 8 eller 9 eller lov 1 8 august 1 9 1 4 om forsvarshemmeligheter

er fristen for fremstilling en uke fra pågripelsen. Første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 16 juni 1989 nr. 64, I l juni 1993 nr. 79.

I Se §§ 12 og 1 84 fjerde ledd. 2 Se § 1 8. 3 Sml. § 1 85 fjerde ledd siste pkt. Se også § 76 siste ledd.

§ 1 84. Den forhørsrett som den pågrepne fremstilles for, 1 avgjør ved kjennelse2 om han skal undergis varetektsfengsling. Avgjørelsen treffes så vidt mulig innen rettsmøtets slutning.

Fengsling kan besluttes dersom vilkårene etter §§ 1 7 1 , 1 72 eller 1 73 annet ledd er til stede og formålet ikke kan oppnås ved tiltak etter § 1 88. Reglene i § 1 74 gjelder tilsvarende. Kjennelsen2 skal angi lovhjem­ melen, kortfattet nevne hvorfor det antas å foreligge skjellig grunn til mistanke, og for øvrig gjøre rede for grunnen3 til fengslingen.

Uten forutgående pågripelse kan retten på begjæring avsi fengslingskjennelse mot en mistenkt som er til stede i rettsmøte. Før avgjørelsen treffes, skal han ha anledning til å uttale seg.

Etter at tiltale er reist, kan også den rett som har saken, beslutte fengsling eller løslatelse. Kjennelse om fengsling eller løslatelse kan til enhver tid omgjøres.4

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . I S e § 1 83. 2 Se § 52. 3 Sml. f.eks. § 171 nr. 1-4, § 174 annet ledd og § 1 87 annet ledd tredje pkt. 4 Se §§ 52 tredje ledd og 53.

§ 1 84 a. Før fengslingsspørsmålet avgjøres, skal retten sørge for at siktede blir veiledet om hva siktelsen og fengslingsbegjæringen innebærer.

Ved fengsling skal siktede gis skriftlig orientering om kjennelsen og hva den medfører etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement. 1

Er siktede til stede i retten når fengslingskjennelsen avsies, skal han av dommeren også gis en muntlig orientering.

Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . I Justisdepartementet.

§ 1 85. Beslutter retten å fengsle den siktede, fastsetter den samtidig en bestemt tidsfrist for fengslingen, når ikke hovedforhandlingen allerede er påbegynt. Fristen skal være så kort som mulig og må ikke overstige

1 745 Straffeprosessloven - strpl - Kap 14 . 22 mai. Nr. 25. 1981

fIre uker. Den kan forlenges ved kjennelse l med inntil fIre uker av gangen. Dersom etterforskingens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter fire uker vil være uten betydning, kan retten sette en lengre frist. Er hovedforhandling påbegynt når siktede blir fengslet eller når fengslingsfristen løper ut, kan siktede holdes fengslet inntil dom er avsagt.

Dersom det begjæres forlenget fengsling, skal påtalemyndigheten oppgi når saken ventes ferdig etterforsket. Tidspunktet skal opplyses i rettsboken.

Siktede har rett til å være til stede i retten når spørsmålet om forlengelse av fengslingsfristen skal behandles. Dersom retten finner det nødvendig,2 skal siktede fremstilles, selv om han ikke ønsker å møte.

Påtalemyndigheten skal fremme begjæring om forlengelse så tidlig at siktede og forsvareren kan få varsel senest dagen før rettsmøtet holdes. Påtalemyndigheten skal varsle partene om rettsmøte innen denne frist. Påtalemyndigheten3 bør møte, når det ikke etter omstendighetene fInnes upåkrevd.

Finner retten på noe tidspunkt at etterforskingen ikke fremmes med tilstrekkelig hurtighet, og at fortsatt varetekt ikke er rimelig, skal retten løslate siktede.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 l . I S e §§ 5 2 o g 1 84 annet ledd. Sml. § 1 87. 2 Sml. §§ 85 annet ledd og 1 83. 3 Sml. § 76 siste ledd.

§ 1 86. Den som er pågrepet eller fengslet, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer. l

For øvrig kan retten, i den utstrekning hensynet til etterforskingen i saken tilsier det, ved kjennelse2 bestemme at den fengslede ikke skal kunne motta besøk eller sende eller motta brev eller annen sending, eller at besøk eller brevveksling bare kan fInne sted under kontroll av politiet. Dette gjelder ikke korrespondanse med og besøk fra offentlig myndighet med mindre det er uttrykkelig fastsatt i kjennelsen. Retten kan også bestemme at den fengslede ikke skal ha adgang til aviser eller kringkasting.

Ellers gjelder reglene i fengselsloven kap y'3 Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 l .

I S e § 98. 2 Se § 52. 3 Lov 12 des 1 958 nr. 7.

§ 1 87. Er siktede i varetektsfengsel når det avsies ubetinget dom på frihetsstraff, kan han fortsatt holdes fengslet i inntil 4 uker etter domsavsigelsen om ikke retten treffer annen bestemmelse. Spørsmålet om forlengelse av fengslingen avgjøres av forhørsretten etter reglene i § 1 85 .

Frifinnes siktede, skal han straks løslates. Det samme gjelder når han får betinget dom eller bare blir ilagt straff av bot eller av fengsel som er avsont ved varetektsfengsel. B lir det på stedet avgitt erklæring om anke, kan den rett som har avsagt dommen, når særlige grunner taler for det, ved kjennelse l bestemme at siktede kan holdes fengslet i et bestemt tidsrom. Spørsmålet om senere forlengelse av fengslingen avgjøres av forhørsretten etter reglene i § 1 85 .

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , I l juni 1993 nr. 8 0 ( s e dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). 1 Se § 52, jfr. § 1 84 annet ledd tredje pkt.

§ 1 87 a. Den som er fengslet, skal løslates så snart retten eller påtalemyndigheten fInner at grunnen for varetektsfengsling er falt bort, eller når fengslingsfristen er gått ut. l

Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 7 l . 1 S e også § 174, jfr. § 1 84 annet ledd annet pkt.

§ 1 88. I stedet for fengsling kan retten treffe beslutning om forføyning som nevnt i § 1 8 1 , eller om sikkerhetsstillelse ved kausjon, deponering eller pantsettelse.

Reglene i §§ 1 84, 1 85 og 1 87 gjelder tilsvarende. § 1 89. Den som stiller sikkerhet etter § 1 88, skal underskrive en erklæring om sikkerhetsstillelse og vilkårene for at sikkerheten skal anses forbrutt.

Hvorvidt en stilt sikkerhet er forbrutt, avgjøres ved kjennelse l etter at det så vidt mulig er gitt alle interesserte anledning til å bli hørt. Er siktede unnveket, men innen en måned enten frivillig kommer tilbake eller pågripes, kan retten bestemme at ansvaret skal nedsettes eller helt falle bort.

En forbrutt sikkerhet tilfaller staten. Er siktede uformuende, dekkes likevel først den fomærrnedes2 krav på erstatning eller oppreising.

I Se § 52. 2 Se § 3 siste ledd.

§ 1 90. Sikkerhet som ikke er forbrutt, og andre forholdsregler som er trådt i stedet for fengsling, faller bort når den siktede igjen er brakt i fengsel.

Kausjonisten blir også fri når han fremstiller siktede til fengsling eller har oppsagt kausjonen tids­ nok til at det har vært anledning til å fengsle siktede. Det samme gjelder når siktede selv fremstiller seg til fengsling, eller når dom er avsagt og det har vært tilstrekkelig tid til å sette i verk fullbyrdingen. § 1 91 . (Opphevet ved lov 4 aug 1 995 nr. 53 (i kraft I okt 1 995 iflg. res. 4 aug 1 995 nr. 748).)

Kap. 1 5. Ransaking m V.1 Overskriften endret ved lov 15 mars 1991 nr. 5.

1 Se §§ 1 57 og 1 60. Sml. også lover 10 juni 1966 nr. 5 §§ I1 og 12 og 5 juni 1987 nr. 26 § 14 og kap. 4. - Se strl. § 1 1 6.

§ 1 92. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges. l

Straffeprosessloven - strpl - Kap. 1 5 .1981 22 mai. Nr. 25. 1 746

Hos andre2 kan ransaking foretas når det er skjellig grunn til mistanke om en slik handling, og l ) handlingen er foretatt eller mistenkte pågrepet der, 2) mistenkte har vært der under forfølging på fersk gjerning eller ferske spor,3 eller 3) detforøvrig er særlig grunn til å anta at mistenkte derkan pågripes,4 bevis finnes eller ting beslaglegges.2

l Se kap. 1 6. 2 Sml. § 204. 3 Sm!. § 1 76. 4 Se kap. 14.

§ 1 93. Uten hensyn til om vilkårene etter § 1 92 foreligger, kan det i etterforskingsøyemed foretas ransa­ king av hus eller rom som etter sin art er tilgjengelig for alle, eller er stedet for en virksomhet som krever tillatelse av politiet. !

På samme måte kan ransaking foretas i kaserne, brakke, militært fartøy og militære bygninger og rom. Den som skal foreta slik ransaking, plikter først å underrette den militære sjef på stedet.

Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573). l Se lov 6 juni 1980 nr. 21 § 4-1 .

§ 1 94. Gjelder mistanken en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 8 år eller mer, kan det foretas ransaking av alle hus eller rom i et nærmere bestemt område dersom det er grunn til å anta at gjerningsmannen kan holde seg skjult i området, eller at det der kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges. 1

l Se kap. 16.

§ 1 95. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans person l dersom det er grunn til å anta at det kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges.

Av andre enn mistenkte kan det foretas personlig ransaking 1 når mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og særlige omstendigheter taler for å foreta slik ransaking.

l Se § 20 1 .

§ 1 96. 1 Ransaking etter foranstående bestemmelser kan foretas selv om mistenkte ikke kan dømmes til straff på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46.

Endres ved lov 17 jan 1997 nr. II (fra den tid som bestemmes ved egen lov). l Sml. §§ 157 annet ledd og 171 annet ledd.

§ 1 97. Uten vedkommendes skriftlige samtykke kan ransaking etter §§ 1 92, 1 94 og 1 95 bare foretas etter beslutning av retten. !

E r det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten.2 Ved ransaking av redaksjons­ lokale kan påtalemyndigheten bare treffe slik beslutning dersom det er sannsynlig at etterforskingen vil bli vesentlig skadelidende dersom man skulle vente på rettens beslutning.

Beslutningen etter første og annet ledd skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med ransakingen og hva den skal omfatte. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . I S e § § 53 o g 54, jfr. § 5 annet ledd. 2 Se § 55.

§ 1 98. Uten beslutning som nevnt i § 1 97 kan politimann 1 foreta ransaking: l ) på sted som nevnt i § 1 93 , 2 ) når mistenkte treffes eller forfølges p å fersk gjerning eller ferske spor,2 eller 3) når det er sterk mistanke3 om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6

måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles. Personlig ransaking av andre enn mistenkte kan likevel ikke foretas uten samtykke eller beslutning

som nevnt i § 1 97. Politimann som ifølge påtalemyndighetens eller rettens beslutning skal pågripe en mistenkt,4 kan i

dette øyemed foreta ransaking av hans bolig eller rom, eller på sted hvor det er særlig grunn til å anta at han oppholder seg.5

I Se lov 20 mai 1 988 nr. 33. 2 Sml. §§ 176 første ledd og 1 78 annet ledd. 3 Sml. § 192. 4 Se § 175. 5 Se § 178 annet ledd iJ.

§ 1 99. Ransakingen settes i verk av politiet så vidt mulig i nærvær av et vitne, som ikke må være ugild etter reglene i domstolsloven § 1 1 0 annet ledd.

Det skal på stedet eller snarest mulig settes opp en rapport om ransakingen, og den skal medundertegnes av vitnet.

§ 200. Før ransaking settes i verk, skal beslutningen 1 leses opp eller forevises. Foreligger det ikke skriftlig beslutning, skal det opplyses om hva saken gjelder og formålet med ransakingen.

Skal noens bolig eller rom ransakes, skal han eller - om han er fraværende - en av hans husstand eller en nabo tilkalles når det kan skje uten opphold. Om nødvendig kan det åpnes adgang med makt.2 Det som er brutt opp, skal så vidt mulig lukkes til etter ransakingen.

l Se § 197. 2 Se § 201 .

1 747 Straffeprosessloven - strpl - Kap. 1 5 . 22 mai. Nr. 25. 1981

§ 201 . Ransakingen foretas så skånsomt som forholdene tillater. 1 Bare i påtrengende tilfelle bør den foretas på helligdager eller om natten (mellom kl. 2 1 og kl. 06), dersom det ikke gjelder hus eller rom der det også til slik tid er alminnelig adgang.

Når hensynet til ærbarhet tilsier det, skal personlig ransaking utføres ved en person av samme kjønn som den ransakingen gjelder.

I Sml. § 1 59.

§ 202. Undersøkelser i etterforskingsøyerned på sted av annen art enn nevnt i § 1 92, kan uten samtykke av eier eller besitter foretas etter beslutning av retten, påtalemyndigheten eller - om det er fare ved opphold - tjenestemann i politiet. 1

I Se lov 20 mai 1 988 nr. 33 § 5.

§ 202 a. Når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan politiet iverksette skj ult fjernsynsovervåk­ ning på offentlig sted som nevnt i strl § 390 b når slik overvåkning vil være av vesentlig betydning for etterforskningen. § 1 96 gjelder tilsvarende.

Beslutning om fjernsynsovervåkning etter første ledd treffes av retten. Tillatelsen gis for et bestemt tidsrom som ikke må være lengre enn strengt nødvendig og høyst 4 uker.

Beslutningen treffes uten at siktede eller den som beslutningen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og beslutningen blir ikke meddelt dem.

Tilføyd ved lov 15 mars 199 1 nr. 5.

Kap 1 6. Beslag og utleveringspålegg.1 I Jfr. lov 1 4 juli 1950 nr. 10 §§ 7 a og 7 b. - Se strl. § 1 16.

§ 203. Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras 1 eller å kunne kreves utlevert av fornærmede.2

I Se strl. §§ 34-38. 2 Se § 2 14. Jfr. § 3 siste ledd.

§ 204. Det kan ikke tas beslag i dokumenter eller annet hvis innhold et vitne kan nekte å forklare seg om etter §§ 1 1 7- 1 2 1 1 og 1 24-1 25, og som besittes enten av den som kan nekte å forklare seg, eller av den som har rettslig interesse i hemmelighold. I den utstrekning det etter de nevnte bestemmelser kan pålegges vitneplikt i visse tilfelle, gjelder dette tilsvarende for adgangen til beslag.2

Forbudet i første ledd gjelder ikke dokumenter eller annet som inneholder betroelser mellom personer som er mistenkt for å være medskyldige i det straffbare forhold. Det er heller ikke til hinder for at dokumenter eller annet blir fratatt urettmessig besitter for å muliggjøre overlevering til rette vedkommende.

I Se § 1 1 8 med /lote 4. 2 Sml. § 205 tredje ledd.

§ 205. Beslag av ting som besitteren ikke vil utlevere frivillig, besluttes av påtalemyndigheten. 1 Beslut­ ningen skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med beslaget og hva det skal omfatte. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes. Reglene i § 200 første ledd gjelder tilsvarende.

Når påtalemyndigheten finner at særlige grunner foreligger, kan den bringe spørsmålet om beslag inn for forhørsretten. Reglene i denne paragrafs første ledd annet til fjerde punktum og § 209 gjelder tilsvarende for rettens beslutning om beslag. Bestemmelsene i § 208 første og tredje ledd gjelder også når beslag er besluttet av retten etter dette ledd.

Dokumenter eller annet som besitteren ikke plikter å forklare seg om uten etter særskilt pålegg fra retten,2 kan ikke beslaglegges uten rettens kjennelse, hvis ikke slikt pålegg allerede er gitt. Dersom politiet vil ta med dokumenter til retten for avgjørelse av om beslag kan tas, skal dokumentene forsegles i lukket konvolutt i nærvær av en representant for besitteren.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . I S e § § 2 1 1 o g 2 1 2 første ledd. 2 Jfr. §§ 1 1 8, 1 24 og 125.

§ 206. Uten beslutning av påtalemyndigheten kan politimann ta beslag når han setter i verk beslutning om ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold. Beslag kan tas av enhver når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

Beslaget skal straks meldes til påtalemyndigheten. Finner denne at beslaget bør opprettholdes, utferdiger den en skriftlig beslutning med slikt innhold som nevnt i § 205 første ledd annet punktum.

§ 207. Beslaglagte ting skal opptegnes nøyaktig 1 og merkes på en slik måte at forveksling unngås. Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde tingen i sin besittelse. I Se påt.instr. § 9-5.

§ 208. Enhver som rammes av beslaget, kan straks eller senere kreve brakt inn for retten 1 spØrsmålet om det skal opprettholdes. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett.

Regelen i første ledd første punktum gjelder tilsvarende når noen som frivillig har utlevert ting til beslag, krever dem tilbake.

Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.2 I Se § 5 annet ledd. 2 Se §§ 52 og 54 og § 377.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 16.

§ 209. Beslag kan unnlates mot at det blir gitt løfte om eller stilt sikkerhet for at tingen på oppfordring vil

1981 22 mai. Nr. 25. 1 748

bli lagt fram eller utlevert.

§ 21 0. 1 Ting som antas å ha betydning som bevis, kan retten pålegge besitteren å utlevere såfremt han plikter å vitne2 i saken. Reglene i § 1 37 og domstolsloven § 206 gjelder tilsvarende.

I Jfr. § 1 16. 2 Se § 108.

§ 21 1 . Brev, telegram eller annen sending som er i postoperatørs eller teleoperatørs besittelse kan ved rettens kjennelse I beslaglegges dersom sendingen etter reglene i § 203 og § 204 vil kunne beslaglegges hos mottakeren, og mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder.

Er det fare ved opphold, kan påtalemyndigheten pålegge styrer av post- eller telegrafstasjon å holde slike sendinger tilbake inntil rettens avgjørelse foreligger, men ikke ut over en uke.

Endret ved lover 24 juni 1994 nr. 45, 22 nov 1996 nr. 67 (i kraft I des 1996 iflg. res. 22 nov 1996 nr. 1075), 29 nov 1996 nr. 73 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 27 juni 1997).

l Se § 52. SmL § 205. - Jfr. kap. 26.

§ 21 2. Post eller telegram som er beslaglagt etter reglene i § 2 1 1 , kan ikke åpnes og gjennomses av andre enn dommeren, med mindre avsenderen skriftlig samtykker i det.

Sending som viser seg å være uten betydning i saken, skal straks sendes videre til adressaten. For øvrig utleveres dokumentene til påtalemyndigheten til videre forføyning i samsvar med beslagets formål. Har bare en del av sendingen betydning, sendes det øvrige videre. Mottaker og avsender gis underretning I om hva som er åpnet og hva som holdes under beslag, såfremt det kan skje uten skade for etterforskingen.

l Se dL § 1 86.

§ 21 3. Viser det seg innen saken er endelig avgjort, at det ikke lenger er behov for beslaget, skal dette heves av påtalemyndigheten eller retten.

For øvrig faller beslaget bort når saken er endelig avgjort. I Retten kan bestemme at beslag av bevis­ midler skal opprettholdes også etter at det foreligger rettskraftig2 dom i saken, såfremt og så lenge det er grunn til å regne med at saken kan bli begjært gjenopptatt3 eller andre særlige forhold tilsier det.

l Sml. § 75 annet ledd. 2 Se § 50. 3 Se kap. 27.

§ 21 4. 1 Ting som er fravendt noen ved en straffbar handling, skal utleveres til fornærmede når beslaget er falt bort. Er det tvist om hvem som har rett til tingen, avgjør retten2 ved kjennelse3 om den skal holdes tilbake inntil det har vært anledning til å få spørsmålet avgjort ved dom, eller om utlevering skal skje straks, mot eller uten at det blir stilt sikkerhet.

Andre ting leveres tilbake til den de er beslaglagt hos, når beslaget er falt bort. Gjør noen annen krav på å få tingen utlevert, gjelder bestemmelsene i første ledd annet punktum tilsvarende.

l Jfr. § 203. 2 Sml. § 54. 3 Se § 52.

§ 21 5. Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomfØring av reglene i §§ 2 1 1 og 2 1 2. § 21 6. For å sikre bevis kan påtalemyndigheten, eller i påtrengende tilfelle politimann, stenge bygning eller rom, sperre av bestemt område, forby flytting eller berøring av bestemte ting, eller treffe liknende forholdsregler. Reglene i § 208 første og siste punktum gjelder tilsvarende.

Kap 1 6 a. TelefonkontroIl i narkotikasaker.1 Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52 (i kraft I juni 1 992 unntatt § 2 1 6 j, som trer i kraft 21 april 1995 iflg. res. 31 mars 1995 nr. 280), endret ved lov 13 mai 1994 nr. I l .

Se tidligere midL lov av 1 7 des 1976 nr. 99.

§ 21 6 a. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som rammes av straffeloven § 1 62 eller § 3 1 7 jf § 1 62, kan retten ved kjennelse I gi politiet tillatelse til å avlytte samtaler til og fra bestemte telefoner, teleksanlegg eller liknende anlegg for telekommunikasjon som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke.

Reglene om telefonavlytting gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 44 eller § 46.

Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lov II juni 1993 nr. 76. Endres ved lov 1 7 jan 1997 nr. I l (fra den tid som bestemmes ved egen lov).

l Se § 52.

§ 21 6 b. Finner retten skjellig grunn til mistanke om en handling som nevnt i § 2 1 6 a første ledd, kan retten ved kjennelse beslutte at ekspedering av samtaler til eller fra bestemte telefoner som den mistenkte besitter eller kan ventes å ville bruke, skal innstilles eller avbrytes. Videre kan retten ved kjennelse beslutte at telefonene skal stenges for samtaler, eller at styrer av telefonsentral skal gi politiet opplysninger om hvilke telefoner som i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med en bestemt telefon.

Reglene i § 2 1 6 a annet ledd gjelder tilsvarende. Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52.

1749 Straffeprosessloven - strpl - Kap 16 a. 22 mai. Nr. 25. 1981

§ 21 6 c. Tillatelse til telefonkontroll kan bare gis dersom det må antas at slik avlytting eller kontroll vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.

Dersom den telefon den mistenkte antas å ville bruke er tilgjengelig for et større antall personer, kan tillatelse til telefonkontroll bare gis når det foreligger særlige grunner. Det samme gjelder ved kontroll av telefon som tilhører advokat, lege, prest eller andre som erfaringsmessig fører samtaler av svært fortrolig art over telefon, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken. ·

Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52. l Sml. §§ 1 19 og 1 2 1 .

§ 21 6 d . Dersom etterforskningen vil lide ved opphold, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. Ender fristen på en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgiv­ ningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen til samme klokkeslett den nærmest påfølgende virkedag. Påtalemyndighetens beslutning skal snarest mulig forelegges retten for godkjenning.

Når politiet treffer avgjørelse eller ber om rettens samtykke til telefonkontroll etter dette kapitlet, avgjør politimesteren eller visepolitimesteren spørsmålet. I politimesterens fravær kan hans eller hennes faste stedfortreder ta avgjørelsen. Politimesteren kan, med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten, bestemme at også andre av påtalemyndighetens tjenestemenn i ledende stillinger skal ha samme kompetanse som politimesterens faste stedfortreder.

Tilføyd ved lov 5 juni 1 992 nr. 52, endret ved lov 13 mai 1994 nr. I l .

§ 21 6 e . Saken bringes inn for forhørsretten p å det sted hvor det mest praktisk kan skje. Avgjørelsen treffes uten at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å

uttale seg, og kjennelsen blir ikke meddelt dem. Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52.

§ 21 6 f. Tillatelse til telefonkontroll gis for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger enn strengt nødvendig. Tillatelsen må ikke gis for mer enn 4 uker om gangen.

Telefonkontrollen skal stanses før utløpet av fristen som er satt i rettens kjennelse, dersom vilkårene for kontroll ikke lenger antas å være til stede, eller dersom kontroll ikke lenger anses hensiktsmessig.

Tilføyd ved lov 5 juni 1 992 nr. 52.

§ 21 6 g. Påtalemyndigheten skal sørge for at opptak eller notater som er gjort under telefonkontrollen, snarest mulig blir tilintetgjort i den utstrekning de er uten betydning for etterforskningen av straffbare forhold, eller gjelder uttalelser som retten etter reglene i §§ 1 1 7 til 1 20 og 1 22 ikke vil kunne kreve vedkommendes vitneforklaring om, med mindre vedkommende mistenkes for en straffbar handling som går inn under de straffebud som er nevnt i § 2 1 6 a.

Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52.

§ 21 6 h. Telefonkontrollutvalget skal føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter loven.

Utvalget skal bestå av minst tre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Dessuten oppnevnes ett eller flere varamedlemmer som skal tiltre utvalget i forfallstilfelle. Lederen for utvalget skal oppfylle de krav som stilles til høyesterettsdommere.

Politiet og påtalemyndigheten skal gi utvalget de opplysninger, dokumenter, lydbåndopptak m.v. om telefonkontroll i narkotikasaker som utvalget finner nødvendig av hensyn til sin kontrollfunksjon.

Utvalget kan innkalle til avhør enhver av politiets og påtalemyndighetens tjenestemenn, og dessuten andre som bistår ved telefonkontroll. Alle disse har plikt til å forklare seg for utvalget uten hensyn til taushetsplikt.

Kongen gir nærmere regler om utvalgets oppgaver og saksbehandling. Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lover 13 mai 1994 nr. 1 1 , 13 juni 1 997 nr. 49.

§ 21 6i. Alle skal bevare taushet om at det er begjært eller besluttet telefonkontroll i en sak, og om opp­ lysninger som fremkommer ved kontrollen. Det samme gjelder andre opplysninger som er av betydning for etterforskningen, og som de blir kjent med i forbindelse med kontrollen eller saken. · Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes som ledd i etterforskningen av straffbare forhold, herunder i avhør av de mistenkte, eller for å gi opplysninger til telefonkontrollutvalget.

Alle skal bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger om noens private forhold som de blir kjent med i forbindelse med telefonkontrollen.

Opptak eller notater som er gjort i forbindelse med telefonkontroll, kan ikke brukes som bevis under hovedforhandling. Det kan heller ikke føres vitner om de opplysningene som er fremkommet ved kontrollen.

Den mistenkte har ikke rett til dokumentinnsyn i dokumenter som gjelder telefonkontroll, eller som inneholder opplysninger fra slik kontroll .

Tilføyd ved lov 5 juni 1 992 nr. 52, endret ved lov 1 3 mai 1994 nr. I l . I S e strl. § 1 2 1 .

§ 21 6 j . Enhver skal p å begjæring gis underretning o m hvorvidt han eller hun har vært undergitt telefon­ kontroll i narkotikasak etter dette kapitlet. Underretning kan bare gis om telefonkontroller besluttet etter at denne bestemmelsen er trådt i kraft.

Underretning kan gis tidligst ett år etter at kontrollen er avsluttet. Underretning skal ikke gis dersom det er tatt ut tiltale som ikke er frafalt.

Forhørsretten kan ved kjennelse bestemme at underretning skal unnlates eller utsettes i et nærmere fastsatt tidsrom dersom det vil være til skade for etterforskningen at underretning gis, eller andre forhold taler for at underretning bør unnlates eller utsettes. Regelen i § 2 1 6 e gjelder tilsvarend

Tilføyd ved lov 5 juni 1 992 nr. 52 (i kraft 2 1 april 1995 iflg. res. 3 1 mars 1995 nr. 280), endret ved lov 13 mai 1994 nr. 1 1 (endringene trer i kraft samtidig med bestemmelsen forøvrig).

Straffeprosessloven - strpl - Kap 16 a. 1750

§ 216 k. Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet.

Kap 1 7. Heftelse. Forvaltning av siktedes formue.

1981 22 mai. Nr. 25.

Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52.

§ 21 7. For å sikre betaling av bot, 1 inndragning,2 saksomkostninger,3 erstatning eller oppreising4 som siktede antas å ville bli idømt, kan retten5 på begjæring av påtalemyndigheten beslutte he telse for et b steJ?t bel p i formuesgjenstander som tilhører ham, når det er grunn til å frykte for a fullbyrdmgen el ers vII bh forspIlt. eller i vesentlig grad vanskeliggjort. Er det fare ved opphold, kan beslutnmgen treffes av patalemyndigheten.

En avgjørelse av retten kan ikke påkjæres6 av siktede. I Se strl. § 17 . 2 Se strl. §§ 34-38. 3 Se kap. 30. 4 Sml. § 3 og kap. 29. 5 Se §§ 53 og 54. 6 Se kap. 26.

§ 21 8. Beslutningen settes i verk av politiet eller namsmannen. Påtalemyndigheten gir straks melding til retten om iverksettingen.

Retten innkaller partene til muntlig forhandling av hvorvidt heftelsen skal opprettholdes og i tilfelle i hvilken utstrekning. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. 1

I Se §§ 52 og 54.

§ 21 9. Ved iverksetting av heftelse gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 1 4-9 til 1 4- 1 2 tilsvarende. Heftelse kan avverges ved at siktede stiller tilstrekkelig sikkerhet. Heftelsen faller bort når påtalemyndigheten frafaller den, eller når retten ved kjennelse 1 beslutter det

fordi grunnlaget for den er falt bort. Endret ved lov 8 jan 1993 nr. 20 (i kraft I jan 1993).

l Se §§ 52 og 54.

§ 220. 1 Når den som er dømt til høyere straff enn fengsel i 6 måneder eller med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 2 år, ved flukt unndrar seg straffens fullbyrding eller forfølgingen, eller oppholder seg i utlandet og ikke på oppfordring2 innfinner seg i riket, kan retten ved kjennelse3 beslutte å sette hans formue under forvaltning.

Forsvareren skal være hørt før avgjørelsen treffes. Har siktede ikke allerede forsvarer,4 skal forsvarer oppnevnes.

l Sml. §§ 250 og 25 1 . 2 Se dl. § 1 86. 3 Se §§ 52 og 54. 4 Se kap. 9.

§ 221 . Fra kjennelsen mister siktede retten til å rå over formuen på annen måte enn ved gjenkallelig testament. 1

Påtalemyndigheten sørger for at kjennelsen tinglyses2 og dessuten kunngjØres på den måte som er bestemt i domstolsloven § 1 8 1 annet ledd. Eier siktede registrert skip eller luftfartøy, skal kjennelsen også anmerkes i vedkommende register.3

Overfor godtroende tredjemann har kjennelsen først virkning fra tinglysingen, eller i tilfelle regis­ treringen. Tinglysing hindrer likevel ikke rettsvinning etter lov 2. juni 1 978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre.

l Se lov 3 mars 1972 nr. 5 kap. VII flg. 2 Se lov 7 juni 1935 nr. 2. 3 Se lov 1 1 juni 1993 nr. 10 1 kap. Ill, sjøl. kap. 2.

§ 222. Skifteretten 1 oppnevner en tilsynsmann til å forvalte formuen og påse at det ikke tilflyter siktede personlig noen inntekt av den. Reglene i lov 23. mars 1 96 1 om forsvunne personer § 3 får anvendelse så langt de passer.

Forvaltningen heves når siktede kommer til stede eller grunnlaget for øvrig faller bort. I Se lov 21 feb 1930 § l .

KapiHel 1 7 a . Besøksforbud, oppholdsforbud m.v. Tilføyd ved lov I juli 1994 nr. 50 (i kraft I jan 1 995 iflg. res. 18 nov 1 994 nr. 1008), overskriften endret ved lov 9 jan 1998 nr. 2.

§ 222 a. Påtalemyndigheten kan forby en person å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person, hvis det på grunn av særlige forhold antas å foreligge risiko for at den forbudet vil rette seg mot, ellers ville begå en straffbar handling overfor, forfølge eller på annet vis krenke den andres fred. Forbudet kan ilegges på begjæring av den forbudet skal beskytte, eller når det finnes påkrevet av allmenne hensyn. Forbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen.

Påtalemyndigheten må snarest mulig og senest 3 dager etter beslutningen bringe saken inn for forhørs­ retten som avgjør spørsmålet ved kjennelse. §§ 1 74, 175 første ledd, 1 77, 1 8 1 annet og tredje ledd, 1 84 og 1 87a gjelder tilsvarende så langt de passer.

Tilføyd ved lov I juli 1994 nr. 50 (i kraft I jan 1995 iflg. res. 18 nov 1994 nr. 1 008) endret ved lov 9 jan 1998 nr. 2.,

Straffeprosessloven - strpl - Kapittel 17 a. 22 mai. Nr. 25. 1981175 1

§ 222 b. Ved fare for voldsutøvelse som ledd i et gjensidig oppgjør mellom grupper av personer der det på begge sider brukes voldelige midler, kan påtalemyndigheten forby en eller flere personer som tilhører eller har tilknytning til en av gruppene å oppholde seg på en eller flere eiendommer som er tilholdssted for en av gruppene, dersom det på grunn av vedkommendes opphold der er grunn til å frykte at voldsutøvelsen kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av tilholdsstedet. Når særlige grunner taler for det, kan forbudet som nevnt i første punktum også gjelde for en annen bestemt eiendom.

Når særlige grunner taler for det, kan et forbud etter første ledd rettes mot enhver som tilhører eller har tilknytning til grupper som nevnt i første ledd. Forbudet kunngjøres ved oppslag.

Forbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst for ett år av gangen. Påtalemyndigheten må snarest mulig og senest 3 dager etter beslutningen bringe saken inn for forhørs­

retten som avgjør spørsmålet ved kjennelse. §§ 1 74 første ledd, 1 75 første ledd, 1 77, 1 8 1 annet og tredje ledd, 1 84 og 1 87 a gjelder tilsvarende så langt de passer.

Tilføyd ved lov 9 jan 1998 nr. 2.

Femte del. Saksbehandlingens enkelte ledd. Kap 1 8. Etterforsking.1

l Se også påt.instr. annen del.

§ 223. Anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet. ) Er anmeldelsen muntlig, skal mottakeren skrive den ned, datere den og om mulig få anmelderens underskrift.

Anmeldelse kan også skje til påtalemyndigheten.2 l Se lov 1 3 mars 1936 nr. 3 (opphevet - se nå lov 4 aug 1995 nr. 53). 2 Se § 55.

§ 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.

Ved brann og andre ulykker) kan det foretas etterforsking om årsaken selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold.

Har et barn som ikke er fylt 15 år, forøvet en ellers straffbar handling, kan det foretas såvel rettslig som utenrettslig etterforskning.

Endret ved lov 17 juli 1992 nr. 1 00. 1 Se påt.instr. § 5-1 3.

§ 225. Etterforsking iverksettes og utføres av politiet. Uten beslutning av overordnet kan enhver politimann ) foreta skritt som ikke uten skade kan utsettes.

Riksadvokaten og vedkommende statsadvokat kan gi pålegg om å iverksette etterforsking og om hvordan den skal gjennomføres, samt om stansing, jf § 75.

Etterforsking av straffbare handlinger forøvd om bord i norsk skip, kan også foretas av norske utenrikstjenestemenn etter nærmere regler som Kongen gir.2

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 . l S e lov 2 0 mai 1988 nr. 3 3 § 5 . 2 S e påt.instr. § 6- 1 .

§ 226. Formålet med etterforskingen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for avgjørelsen av spørsmålet om tiltale, og å tjene som forberedelse for sakens behandling ved retten. )

Om personundersøkelse og mentalobservasjon gjelder reglene i kap 1 3 . Er e n bestemt person mistenkt,2 skal etterforskingen søke å klarlegge både det som taler mot ham og

det som taler til fordel for ham. Etterforskingen skal gjennomføres så raskt som mulig og slik at ingen unødig utsettes for mistanke

eller ulempe. 1 Se § 249. 2 Sml. § 82.

§ 227. Den som har plikt til å melde et dødsfall , ) skal straks underrette politiet dersom han har grunn til mistanke om at døden er voldt ved en straffbar handling.

1 Se lov 21 feb 1930 § 12 a.

§ 228. Sakkyndig likundersøkelse ) skal foretas når det er grunn til mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling. Påtalemyndigheten kan også ellers beslutte at det skal foretas sakkyndig likundersøkelse når dødsårsaken er uviss og særlige forhold krever slik undersøkelse. Kongen gir nærmere forskrifter om sakkyndig likundersøkelse, herunder i hvilke tilfeller slik undersøkelse bør foretas.

l Se kap. I l og påt.instr. kap. 12 .

§ 229. Når påtalemyndigheten antar at det er foretatt en straffbar handling, og påtale krever begjæring fra særskilt myndighet, ) skal den straks bringe de foreliggende opplysninger til vedkommende myndighets kunnskap for at denne kan ta standpunkt til om påtale skal begjæres.

Kreves det for påtale begjæring fra fornærmede,2 og det er grunn til å anta at han ikke er kjent med lovovertredelsen, skal påtalemyndigheten3 bringe de foreliggende opplysninger til hans kunnskap og spørre om han begjærer påtale.

Så lenge påtale ikke er begjært, tas bare etterforskingsskritt som ikke uten skade kan utsettes. Endret ved lov 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1995 iflg. res. 13 juli 1995 nr. 64 1) .

l Se note 3 t i l § 72. 2 Se § 3 siste ledd i.f. 3 Se § 55.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 1 8.1981 22 mai. Nr. 25. 1 752

§ 230. Politiet I kan la oppta forklaring2 av mistenkte, vitner og sakkyndige, men kan ikke påle ge no:n å gi forklaring. Offentlige tjenestemenn og andre som handler på vegne av stat eller kommune, plikte 3 like­. vel å gi forklaring om forhold de er blitt kjent med i sin stilling eller SItt verv, dersom dette kan skje uten å krenke taushetsplikt de har etter lov, forskrift eller instruks.4 . .

Reglene i §§ 1 1 7 første ledd, 1 1 8 første og annet ledd, 1 1 9 første, annet og tredje ledd og 1 20 gjelder tilsvarende.

Forklaringen skal skrives ned, leses opp til vedtakelse og så vidt mu g forelegges avhørte til under­. skrift. Dersom avhørte ønsker det, kan gjennomlesing tre i stedet for opplesmg. Krever han endnnger, skal disse foretas ved tilføyelse til rapporten. Har det ikke vært anledning til å skrive ned forklaringen på stedet, skal det gjøres snarest mulig. Av rapporten må det kunne ses om de former loven foreskriver, r iakt att.s

Etter nærmere regler som Kongen gir, kan forklaringer opptas stenografisk eller ved mekamske rrndler.6 Reglene fastsetter i hvilken utstrekning slik gjengivelse kan tre i stedet for innføring i rapporten.

l Se lov l3 mars 1936 nr. 3, lov 4 aug 1995 nr. 53. 2 Se påt.instr. kap. 8 . 3 Sml. § 232 første ledd. 4 Se § l I 8 og note 3 til strl. § l 2 1 . 5 Sml. § l 8 i.f. 6 Se påLinstr. § 8- 1 3 .

§ 231 . Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan norske utenrikstjenestemenn oppta forklaringer i utlandet, dersom det er adgang til det overfor den fremmede stat. I Forklaringene opptas så vidt mulig etter de regler som gjelder for politiavhØr, og likestilles med forklaringer opptatt av politiet.

l Se § 4. Se påLinstr. kap. 6.

§ 232. Før det foretas avhør av mistenkte, skal han gjøres kjent med hva saken gjelder, og at han ikke har plikt til å forklare seg. I

Er han villig til å gi forklaring, oppfordres han til å forklare seg sannferdig.2 Reglene i § 92 gjelder tilsvarende.

Er mistenkte under 1 8 år, bør vergen3 som regel gis anledning til å være til stede under avhøret og til å uttale seg.

l Se §§ 9 l , 230 første ledd, strl. § 333, påLinstr. § 8-1 - § 8-4. 2 Se strl. §§ l 66-l 67. 3 Se lov 22 april 1927 §§ 3 flg.

§ 232 a. Når etterforskning settes i gang mot barn under 1 8 årl og saken ikke er av bagatellmessig art, skal politiet straks underrette bameverntjenesten.2 Er barnet i institusjon skal også institusjonen underrettes.

Bameverntjenesten skal i saker som nevnt i første ledd underrettes om avhør av mistenkte dersom det er høve til det.

Når barneverntjenesten har bedt om det, skal den også gis anledning til å uttale seg før tiltalespørsmålet avgjøres.

Tilføyd ved lov 17 juli 1992 nr. 100. l Se påLinstr. § 8-3. 2 Se lov 17 juli 1992 nr. 100.

§ 233. Innrømmer mistenkte å ha foretatt den handling undersøkelsen gjelder, skal han spørres om han erkjenner seg skyldig til straff. Har han gitt en uforbeholden tilståelse og saken kan pådømmes i forhørsrett, I spørres han om han samtykker i slik pådømmelse.

l Se § 248.

§ 234. Når det foretas avhør av vitner, gjelder reglene i §§ 1 28, 1 30, 1 33 og 1 36 annet ledd tilsvarende. Avhør av vitne under 14 år i sak om forbrytelse eller forseelse mot sedeligheten bør fortrinnsvis

begjæres foretatt etter reglene i § 239. Samme fremgangsmåte kan brukes ved avhør av et vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt. Gjentatt avhør skal så vidt mulig unngås . 1

Endret ved lov l juli 1994 nr. 5 0 (i kraft l jan 1997 iflg. res. 2 9 nov 1996 nr. 1087). I Sml. § 241 .

§ 235. Er et vitne fritatt for vitneplikt etter § 1 22 første eller annet ledd, skal vitnet gjøres oppmerksom på sin rett før det blir avhørt.

Hvor forholdene gir grunn til det, bør et vitne gjøres kjent med fritaksreglene i §§ 1 2 1 , 1 22 tredje ledd og 1 23- 1 25 .

§ 236. Første gang fornærmede I blir avhørt, skal han spørres om han begjærer påtale.2 Han skal også spørres om han har krav som han ønsker at påtalemyndigheten skal ta med i saken etter § 3. Krever han erstatning eller oppreising, bør beløpet nærmere angis og begrunnes.

l Jfr. § 3 siste ledd. 2 Jfr. strl. § 80.

§ 237. 1 Påtalemyndigheten kan begjære rettslig avhør, rettslig gransking eller oppnevning av sakkyndige til bruk for etterforskingen. Retten plikter å etterkomme begjæringen, med mindre den finner at det forhold som etterforskingen gjelder, ikke er straffbart, eller at straffansvaret er falt bort,2 eller at det ikke er lovlig adgang til å ta begjæringen til følge.3 Ved begjæring fra lensmann4 prøver retten likevel fullt ut om begjæringen er tilstrekkelig begrunnet.

Bevisopptak til bruk for hovedforhandlingenS kan holdes når vilkårene etter § 270 første ledd foreligger, og det ikke uten skade, tidsspille eller omkostning kan utstå til spørsmålet om tiltale er avgjort.

1753 Straffeprosessloven - strpl - Kap 1 8. 22 mai. Nr. 25. 1981

Retten kan av eget tiltak ta slike skritt som hensiktsmessig kan gjøres i forbindelse med det som begjæringen går ut på.

l Se § 230 første ledd. 2 Se strl. kap. 6. 3 Jfr. §§ 4 og 240. 4 Se § 55. 5 Se § 97.

§ 238. Forklaringer under etterforsking av forbrytelser og forseelser i sjøfartsforhold og av straffbare hand­ linger foretatt om bord i norsk skip, kan i utlandet avgis for vedkommende norske konsulrett, jf domstolsloven § 5 1 .

Konsulretten blir i enhver henseende å likestille med forhørsretten, men har ikke dømmende myndig­ het. Den kan av eget tiltak foreta avhør som ikke uten skade kan utsettes. Sakkyndige rettsvitner har rett til å stille spørsmål til dem som avhøres. Om bevisopptak gjelder reglene i domstolsloven § 50.

Kongen gir nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. For øvrig gjelder reglene i denne lov så langt de passer.

§ 239. 1 Ved avhør av et vitne under 1 4 år eller et vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt i en sak om forbrytelse eller forseelse mot sedelighet skal dommeren ta imot forklaringen utenfor rettsmøte,2 når han finner det ønskelig av hensyn til vitnet eller av andre grunner. Dommeren skal i så fall som hovedregel tilkalle en særlig skikket person til å bistå ved avhøret eller foreta avhøret under dommerens kontroll. Når det er mulig, og ikke hensynet til vitnet eller formålet med forklaringen taler mot det, skal forklaringen tas opp på videokassett eller på lydbånd. På samme vilkår skal som hovedregel siktedes forsvarer gis anledning til å overvære avhøret.

Samme fremgangsmåte kan brukes også i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det.

Kongen kan gi nærmere regler om fremgangsmåten ved avhør utenfor rettsmøte. Endret ved lover 22 mai 1992 nr. 49, l juli 1994 nr. 50 (i kraft l jan 1997 iflg. res. 29 nov 1996 nr. 1087). Endres ved lov 23 mai 1997 nr. 30 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

l Se § 234. 2 Se § 107 c annet ledd første pkt.

§ 240. 1 Når påtalemyndigheten begjærer rettens beslutning om bruk av tvangsmidler (kap 1 4-- 1 7) , prøver retten både om lovens vilkår foreligger og om det er tilstrekkelig grunn til å ta begjæringen til følge.

l Se §§ 4 og 237.

! 241 . 1 En mistenkt2 som det pågår etterforskjng mot, kan hos retten begjære foretatt rettergangsskritt3 til avkreftelse av mistanken. Det samme gjelder når etterforskingen er innstilt på grunn av bevisets stilling.4

Retten plikter å ta begjæringen til følge, hvis ikke det begjærte rettergangsskritt må anses uegnet til å avkrefte mistanken.

l Se § 234 annet ledd. 2 Se også § 82. 3 Se § 5 annet ledd. 4 Se § 75 annet ledd.

§ 242. Mistenkte, I hans forsvarer2 og fornærmede3 skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredje­ mann. Offentlig forsvarer4 kan ikke nektes adgang til dokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte, unntatt rettsmøte som holdes for å avsi kjennelse etter annet ledd. Disse regler gjelder likevel ikke dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat.5

Blir mistenkte eller hans forsvarer nektet adgang til dokumentene, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse6 av retten.?

Når det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten for den enkelte mistenkte og hans forsvarer til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold.8

Kongen kan gi forskrifter om hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig etter denne paragraf.9 l Se § 82. 2 Se §§ 94 flg. 3 Se § 3 siste ledd. 4 Se § 100. 5 Se strl. §§ 90 og 9 1 . 6 S e § 52. Jfr. kap. 26. 7 Se § 54. 8 Jfr. § 264 siste ledd. 9 Se påt.instr. kap. 16 .

§ 243. Til rettsmøter under etterforskingen skal siktede stevnes med lovlig varsel, I med mindre betenkelig opphold ville voldes eller forkynning ikke kan skje. Er siktede pågrepet eller fengslet og fremstilles for retten, eller møter han frivillig, kan rettsmøtet holdes uten hensyn til forhåndsvarsel.

Så vidt mulig bør påtalemyndigheten og forsvareren i tide varsles om møtet. Et rettsmøte behøver ikke utsettes fordi noen som er varslet, ikke har kunnet møte. l Se dl. kap. 9.

§ 244. Påtalemyndigheten, siktede og forsvareren har rett til å være til stede i rettsmøtet og komme med opplysninger og begjæringer.

Siktede skal som regel fratre når andre siktede avgir forklaring.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 1 8.1981 22 mai. Nr. 25. 1 754

§ 245. Retten kan beslutte at siktede skal forlate rettssalen mens et vitne blir avhørt, dersom det er særlig grunn til å frykte at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Andre personer kan av samme grunn pålegges å forlate rettssalen under avhøringen av et vitne eller en siktet. Ved avhø a fornærmede kan retten treffe slik beslutning også hvis særlige grunner gjør at hensynet til fornærmede tIlSIer det. .

Når siktede eller noen annen som har partsrettigheter, 1 har forlatt retts alen etter reglene I første ledd og igjen kommer til stede, skal han gjøres kjent med det som er forhandlet I hans fravær.

Under særegne forhold kan retten ved kjennelse helt utelukke siktede og hans private forsvarer dersom og så lenge det er grunn til å frykte for at etterforskingens øyemed ellers ville bli utsatt for fare, eller hensynet til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat tilsier det. FØr slik beslutning blir tatt, skal vedkommende få anledning til å uttale seg. Blir siktede utelukket, skal han ha forsvarer2 under rettsmøtene.

Endret ved lov l juli 1994 nr. 50 (i kraft I jan 1995 iflg. res. 18 nov 1 994 nr. 1008). l Se §§ 83 og 428 annet ledd, jfr. § 404 2 Jfr. kap. 9.

§ 246. Når retten 1 har foretatt det begjærte rettergangsskritt, sender den rettsboka2 og sakens øvrige dokumenter til påtalemyndigheten.

l Jfr. § 5 annet ledd. 2 Se kap. 4.

§ 247. Når særlige grunner tilsier det, kan retten etter anmodning 1 av påtalemyndigheten overta ledelsen av etterforskingen. Retten foretar i så fall de nødvendige undersøkelser. Den kan gi politiet pålegg og hos andre retter begjære rettergangsskritt2 foretatt.

l Se påt.instr. § 1 5-3. 2 Jfr. § 5 annet ledd.

§ 248. 1 Har siktede i en sak om en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, innen retten gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger, kan saken etter begjæ­ ring av påtalemyndigheten2 og med samtykke3 av siktede pådømrnes i forhørsretten uten tiltalebeslutning og hovedforhandling, når ikke retten finner dette betenkelig. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning. Selv om siktede ikke gir en uforbeholden tilståelse, kan en sak om overtredelse av vegtrafikkloven § 22 første ledd jf. § 3 1 likevel pådømmes i forhørsretten når siktede i stedet innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen. Sak om sikring eller forvaring4 kan ikke pådømmes i forhørsrett.

Har siktede forsvarer,5 skal denne ha anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms. Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 68, 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov).

l Se § 5 annet ledd. 2 Se §§ 55 og 67. 3 Se dog § 432 annet ledd. 4 Se § 2 nr. l , jfr. strl. §§ 39, 39 a og 39 b. 5 Se §§ 99 og 1 00 annet ledd, jfr. § 98.

Kap 1 9. Tiltalebeslutning.1 l Se påt.instr. kap. 22.

§ 249. Spørsmålet om tiltale skal avgjøres så snart saken er tilstrekkelig forberedt 1 til det. l Se § 226.

§ 250. Finner påtalemyndigheten 1 at det er grunn til å reise tiltale,2 men at siktede ikke kan dømmes fordi hans oppholdssted ikke er kjent eller fordi han oppholder seg i utlandet, stilles saken foreløpig i bero.

At saken er stilt i bero, er ikke til hinder for at det blir gjort bevisopptak etter §§ 270 og 27 1 når det er fare for at bevis ellers kan gå tapt eller verdien av det bli forringet.

I Se § 55, jfr. kap. 7. 2 Sml. § 255.

§ 251 . Er siktede alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad1 og innkalling til hovedforhandling blir unnlatt etter reglene i § 84 annet ledd, kan det bare fremmes sak om sikring eller om inndragning.2

Er det grunn til å anta at hindringen er av forbigående art, kan spørsmålet om tiltale stilles forelø­ pig i bero. Ellers innstilles forfØlgingen. Stilles saken foreløpig i bero, gjelder regelen i § 250 annet ledd tilsvarende.

Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). l Se § 84 første ledd. 2 Se § 2 nr. I og 2.

§ 252. Tiltalebeslutningen skal være underskrevet og datert og inneholde: l ) betegnelse av domstolen, l 2) tiltaltes navn o g bopel, 3) opplysning om hvilket straffebud som påstås anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av

betydning i saken, 4) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold2 tiltalen gjelder, med opplysning om

tid og sted. Dersom påtalen ikke er ubetinget offentlig,3 skal det av tiltalebeslutningen fremgå at vilkårene for

offentlig påtale foreligger.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 19. 22 mai. Nr. 25. 19811 755

Blir det gjort gjeldende andre krav enn straff,4 skal det opplyses om dette. I Se kap. 2 og 3. 2 Se § 38. 3 Se strl. kap. 7. 4 Se §§ 2 og 3.

§ 253. 1 Vil påtalemyndigheten før hovedforhandlingen utvide tiltalen til andre straffbare forhold, skjer det ved et tillegg til tiltalebeslutningen eller ved ny tiltalebeslutning i stedet for den tidligere.

Andre endringer i tiltalebeslutningen kan gjøres på samme måte. I Se §§ 13 og 14.

§ 254. Under hovedforhandlingen kan aktor frafalle enkelte tiltaleposter eller tiltalen i sin helhet. ' Hører spørsmålet om tiltale under Kongen eller riksadvokaten, krever frafalleIse likevel samtykke fra riksadvokaten.

Med samtykke av retten kan påtalemyndigheten utvide tiltalen til andre straffbare forhold,2 såfremt tiltalte samtykker i det eller gir en uforbeholden tilståelse som styrkes ved de øvrige opplysninger.3

Andre endringer i tiltalebeslutningen kan foretas av påtalemyndigheten eller den som møter på dens vegne.

Tiltalte skal gis en passende utsettelse4 når retten finner det ønskelig for forsvaret. Den som møter for påtalemyndigheten, skal gi tiltalebeslutningen påtegning om de endringer som

foretas. Endret ved lov 16 juni 1989 nr. 68.

I Se § 73. 2 Se § 38. 3 Se § 6 annet ledd nr. l . 4 Sml. § 3 8 tredje ledd.

Kap 20. Forelegg.1 I Se lov av 18 juni 1965 nr. 4 § 31 b og lov lO juni 1966 nr. 5 § 68.

§ 255. Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot' eller inndragning,2 eller begge deler, kan.den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. I Se strl. § 17 . 2 Se strl. §§ 34-38.

§ 256. Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde: l ) siktedes navn og bopel, 2) opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av

betydning i saken, 3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold ' forelegget gjelder, med opplysning om

tid og sted, ,

4) fastsetting av den bot og i tilfelle den inndragning som kreves, og den fengselsstraff2 som inntrer om boten ikke blir betalt,

5) oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget. Fristen fastsettes slik at han får en betenkningstid som i alminnelighet bør være fra 3 til 1 0 dager.3 Et forelegg kan også omfatte bestemmelse om at siktede skal betale til den berettigede pengekrav

som går inn under § 3, og saksomkostninger til staten. Reglene i § 432 første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

I Sml. § 38. 2 Se strl. § 28. 3 Se dl. §§ 148 og 149.

§ 257. Vedtakelsen gis ved siktedes påtegning på forelegget. Siktede skal ha gjenpart av forelegget.

§ 258. Til gunst for siktede kan et vedtatt forelegg oppheves av overordnet påtalemyndighet. Opphevingen berører ikke pengekrav for den berettigede' som er tatt med i forelegget.

For øvrig har et vedtatt forelegg virkning som en dom. I Se § 256 annet ledd.

§ 259. ' Vedtakelse av forelegg kan påankes2 av partene. Anken kan bare grunnes på:

l ) at det er gjort feil ved saksbehandlingen,3 2) at straffelovgivningen til skade for siktede er anvendt feiP på det forhold som er beskrevet i forelegget,

eller at straffansvaret er falt bort ved foreldelse,4 3) at vedtakelsen ikke er bindende som viljeserklæring.5

Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 18 des 1987 nr. 97. I Se § 9. 2 Se § 260 siste ledd. 3 Sml. § 3 14 første ledd nr. 2. 4 Se strl. kap. 6. 5 Sml. lov 31 mai 1 9 1 8 nr. 4 kap. 3.

§ 260. ' Ankefristen2 regnes for den siktede fra vedtakelsen. For påtalemyndigheten regnes fristen fra det tidspunkt da vedtakelsen er kommet inn til kontoret til den ankeberettigede tjenestemann.

Tas anken til følge, oppheves vedtakelsen. Ellers forkastes anken.3

25.Straffeprosessloven - strpl - Kap 20.

. . nr. 5 1 3).

1 7561981 22 mai. Nr.

For øvrig gjelder reglene i kap 23 tilsvarende så langt d passer. Endret ved lov I I juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 Itlg. res. 2 Jum 1995

1 Se § 339. 2 Se § 3 1 0. 3 Sml. § 345.

§ 261 . 1 Om gjenopptakelse av sak som er avgjort ved vedtatt forelegg, gj lder reglene i kap 27 tilsvarende så langt de passer. Begjæringen settes fram for lagmannsretten. Ny behandling av saken foretas ved herreds­ eller byretten.

I Se §§ 5 og 6.

Kap 21 . Forberedelse til hovedforhandling.1 I Se påt.instr. kap. 25.

§ 262. Når påtalemyndigheten har besluttet å reise tiltale, 1 sender den retten kopi av tiltalebeslutningen med oppgave over de bevis den vil føre. Dersom påtalemyndigheten mener at saken bør behandles med fagkyndige meddommere, skal den samtidig opplyse om dette. Rettens formann kan om han finner behov for det, be om utlån av sakens dokumenter.2

Retten oppnevner straks forsvarer, såfremt tiltalte skal ha offentlig forsvarer3 og det ikke allerede er oppnevnt noen.

I særlige tilfeller hvor retten ut fra sakens art finner det hensiktsmessig, kan den pålegge påtalemyn­ digheten å sende en skriftlig redegjørelse for saken innen en nærmere fastsatt frist. Retten sender kopi av redegjørelsen til tiltalte og forsvareren, med frist for eventuelle bemerkninger.

Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 68, 20 juli 1 991 nr. 68. I Se § 249. 2 Sml. § 267 annet ledd. 3 Se §§ 96-100.

§ 263. Påtalemyndigheten lar tiltalebeslutningen snarest mulig forkynne 1 for tiltalte med underretning om hvem som er oppnevnt som hans forsvarer.

1 Se dl. kap. 9. - Se også påt.instr. § 22-7.

§ 264. Samtidig med at tiltalebeslutningen går til forkynning for tiltalte, sender påtalemyndigheten kopi av tiltalebeslutningen og bevisoppgaven til forsvareren sammen med sakens dokumenter.

I stedet for originaldokumenter kan sendes kopier. Originaldokumenter og andre bevis som ikke blir oversendt, gjøres tilgjengelige for forsvareren på hensiktsmessig måte. I

Dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat,2 har tiltalte og hans forsvarer bare krav på å gjøre seg kjent med i den utstrekning og på den måte som retten finner påkrevd for tiltaltes forsvar. Når særlige grunner taler for det, kan for øvrig påtalemyndigheten sette forbud mot at dokumentene blir lånt ut til tiltalte eller at de blir mangfoldiggjort.

Er det flere tiltalte i en sak, har en forsvarer ikke rett til å få oversendt dokumenter som bare gjelder andre tiltaltes forhold.3

1 Se påt.instr. §§ 25-4 og 25-5. 2 Sml. strl. §§ 90 og 9 1 . 3 Jfr. § 242 tredje ledd.

§ 264 a. Påtalemyndigheten underretter fornærmede om at det er tatt ut tiltale i saken og om at fornærmede kan kreve å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen.

Fornærmede skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for sakens behandling ved retten eller for en tredjeperson. § 242 første ledd siste punktum og siste ledd gjelder tilsvarende.

I saker hvor det i medhold av § 1 07 a er oppnevnt advokat for fornærmede, skal kopi av tiltalebeslut­ ningen, av bevisoppgaven og så vidt mulig av sakens dokumenter sendes til fornærmedes I advokat. Påta­ lemyndigheten skal også angi når saken bør behandles. Dokumenter som ikke blir sendt til advokaten, skal gjøres tilgjengelig for denne på hensiktsmessig måte. Advokaten skal gis adgang til overfor retten å uttale seg om tidspunkt for hovedforhandlingen i saken.

Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 , endret ved lov I juli 1994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1 995 itlg. res. 13 juni 1 995 nr. 641). 1 Jfr. § 3 siste ledd.

§ 265. Forsvareren skal uten unødig opphold ta kontakt med tiltalte og drøfte hvordan forsvaret bør føres. Innen en frist som påtalemyndigheten fastsetter, og som den eller retten kan forlenge, skal forsvareren sende saksdokumentene tilbake til påtalemyndigheten med opplysning om hvilke bevis han vil føre. Han kan også be om at bevis søkes skaffet til veie på annen måte enn påtalemyndigheten har oppgitt, og at den sørger for å innhente nye bevis som han peker på. I Dersom forsvareren mener at saken bør behandles med fagkyndige meddommere, skal han samtidig opplyse om dette.

Forsvareren sender retten kopi av sin uttalelse. Endret ved lov 16 juni 1 989 nr. 68.

I Sml. § 267 annet ledd.

§ 266. Avslår påtalemyndigheten en begjæring som nevnt i § 265 , skal den straks underrette forsvareren om det. Forsvareren kan forlange at spørsmålet blir forelagt for retten. 1 Dens avgjørelse2 kan ikke påkjæres.

Mener forsvareren at saken må avvises eller at tiltalte må frifinnes på grunn av forhold som ligger

Straffeprosessloven - strpl - Kap 2 1 . 22 mai. Nr. 25. 19811757

utenfor bevisspørsmålet, skal forsvareren snarest mulig gjøre retten og påtalemyndigheten oppmerksom på det.

Endret ved lov 24 aug 1990 nr. 54. I Se § 54. 2 Se § 53.

§ 267. Har tiltalte ikke forsvarer, skal han ved forkynning av tiltalebeslutningen gis oppgave over de bevis som påtalemyndigheten vil føre, og underretning om at han kan få gjøre seg kjent med sakens dokumen­ ter. Han oppfordres til innen tre dager å melde fra dersom han mener at det bør føres andre bevis enn påtalemyndigheten har oppgitt. Regelen i § 242 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Når fristen for tiltalte er utløpt, sender påtalemyndigheten dokumentene til retten med oppgave over mulige nye bevis. Retten 1 undersøker om det trengs ytterligere bevis, og sender dokumentene tilbake til påtalemyndigheten med underretning om hva den har besluttet om bevisførselen.

l Se § 54.

§ 268. Har forelegg 1 vært utferdiget, kan dette tre i stedet for tiltalebeslutning.2 l Se kap. 20. 2 Se § 38. Se også § 96 annet ledd nr. 2.

§ 269. Når en part i stedet for å innkalle et vitne til muntlig avhør under hovedforhandlingen, 1 vil begjære opplest erklæring fra vitnet eller gjengivelse av dets forklaring avgitt før hovedforhandlingen, skal han sende melding til retten om det. Foreligger det ikke en tidligere rettslig forklaring fra vitnet, skal forklaringen søkes avgitt ved rettslig bevisopptak,2 såfremt det er mulig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe eller utgift.

Dersom en part bestemmer seg til å bruke andre bevis enn dem som er oppgitt, eller å gi avkall på noen av disse eller å søke bevisene opptatt eller brukt på annen måte enn oppgitt, skal han snarest mulig underrette motparten og retten.

l Se §§ 296, 327. 2 Se §§ 5 annet ledd, 270 og 27 1 .

§ 270. Bevisopptak forut for hovedforhandlingen kan holdes når beviset ikke kan føres under hovedfor­ handlingen uten uforholdsmessig ulempe eller utgift, eller det er fare for at beviset ellers kan gå tapt eller verdien av det bli forringet.

Når påtalemyndigheten begjærer bevisopptak, bedømmer den selv om vilkårene etter første ledd er til stede. Ved begjæring fra tiltalte eller hans forsvarer hører avgjørelsen under den rett som begjæringen er fremsatt for.

Begjærer tiltalte eller hans forsvarer bevisopptak, skal retten som regel kreve at det blir innbetalt et tilstrekkelig beløp til å dekke utgiftene. Finner påtalemyndigheten eller den dømmende rett at det har vært rimelig grunn til bevisopptaket, erstattes utgiftene av staten. 1

l Se § 275 tredje ledd.

§ 271 . Når bevisopptak blir begjært etter § 270, skal samtidig motparten underrettes. Ved bevisopptaket gjelder reglene i §§ 243, 244, og 245 første og annet ledd tilsvarende. Utskrift sendes

snarest mulig til partene. § 272. 1 Retten2 kan beslutte at det skal holdes rettsmøte under saksforberedelsen til behandling3 av spørs­ mål om å avvise saken, eller om å frifinne tiltalte fordi det forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningen ikke er straffbart, eller straffansvaret er falt bort. Slik beslutning kan ikke påkjæres.

Reglene i første ledd får også anvendelse med hensyn til spørsmål om å avskjære bevisførsel under hovedforhandlingen eller om plikt til å avgi vitneforklaring.

Retten kan beslutte å utsette avgjørelsen til hovedforhandlingen. Avgjørelse om å fremme saken og avgjørelser etter annet ledd er ikke bindende ved hovedfor­

handlingen. Er spørsmålet etter kjæremål avgjort i høyere instans, kan avgjørelsen ikke omgjøres4 under hovedforhandlingen uten på grunnlag av nye opplysninger.

l Se § 20 siste ledd. 2 Se § 54. 3 Se § 274. 4 Se § 52 tredje ledd.

§ 273. 1 I sak om ærekrenkelse skal retten under saksforberedelsen av eget tiltak avgjøre om bevisførsel om sannheten av en beskyldning skal tillates eller ikke, jf straffeloven § 249 nr. 4.

Blir det ikke truffet beslutning om å avskjære sannhetsbeviset, skal retten søke å bringe på det rene hva som ønskes godtgjort ved hvert enkelt av de bevis som aktes ført. Mener retten at visse deler av den påtenkte bevisførsel vil være uten betydning, eller at betydningen ikke vil stå i rimelig forhold til den skade om kan voldes fornærmede 1 eller andre,2 bør beslutningen om å avskjære disse deler av bevisførselen så

vidt mulig treffes allerede under saksforberedelsen.3 Før avgjørelse blir truffet, skal partene få anledning til å uttale seg muntlig eller skriftlig. Beslutning om at bevisførsel skal avskjæres, kan ikke omgjøres under hovedforhandlingen. Gjelder saken krav om mortifikasjon av ærekrenkende beskyldning uten påstand om straff4 for beskyld­

ningen, avgjør retten av eget tiltak om saken skal avvises etter straffeloven § 253 nr. 3. Også spørsmål om avvisning etter straffeloven § 253 nr. 2 kan avgjøres under saksforberedelsen.5

l Se § 3 siste ledd i,f. 2 Sml. § 292 annet ledd. 3 Se § 295. 4 Se § 2 nr. 3. 5 Se også § 4 1 6.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 2 1 .

Retten kan også ellers beslutte at det skal holdes rettsmøte under saksforberedelsen. herreds- eller byretten tar rettens formann avgjørelsen.

1981 22 mai. Nr. 25. 1 758

§ 274. Ved avgjørelsen av spørsmål som nevnt i §§ 272 og 273 deltar i lagmannsretten tre dommere. l

Endret ved lov 24 aug 1990 nr. 54.

§ 275. Retten fastsetter så snart som mulig tid og sted for hovedforhand ingen og unde etter påt lemyn_ digheten og forsvareren, samt fornærmedes advokat i saker som nevnt I § 1 07 a. Om Ikke særhge for­ hold er til hinder, skal hovedforhandling ved herreds- eller byrett 1 berammes senest to uke etter at saken kom inn til retten, jf § 262 første punktum. Blir fristen ikke holdt, skal grunnen opplyses l rettsboka2 for hovedforhandlingen.

Påtalemyndigheten sørger for at innkalling blir forkynt3 for tiltalte, vitner og sakkyndige, og at tiltalte og vitner som ikke er på frifot, blir brakt til rettsstedet.

Vil tiltalte eller hans forsvarer innstevne vitner til hovedforhandlingen, gjelder reglene i § 270 tredje ledd tilsvarende. Erstatning for utgifter kan også gis når vitner møter frivillig, og når det møter sakkyndige som ikke er oppnevnt.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 l . Sml. § 327. Se § 1 8. Se dl. kap. 9.

Kap 22. Hovedforhandling for herreds- eller byrett.1 Se § 327.

§ 276. Ved hovedforhandling settes retten med en fagdommer og to meddommere. \ I saker om forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, og som er særlig omfat­

tende eller hvor andre særlige grunner foreligger, kan domstolens leder bestemme at retten skal settes med to fagdommere og tre meddommere. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller brukes som ankegrunn. Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, gjelder domstolloven § 15 første ledd tilsvarende.

Når retten skal settes med to fagdommere og det bare er en fast fagdommer ved domstolen, tilkaller domstolen en dommer etter reglene i domstolloven § 19 annet ledd. Domstolens leder avgjør hvem som skal være rettens formann.

Retten kan ikke settes med dommerfullmektig i sak om forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

I vidløftige saker kan rettens formann bestemme at ett eller to varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall .

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , I l juni 1993 nr. 8 0 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3), 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4).

l Se dl. kap. 5.

§ 277. Meddommere oppnevnes av det særlige utvalg hvor slikt er opprettet1 i saker som gjelder: l ) overtredelse av bygnings-, helse- eller brannlovgivningen når saken gjelder bygninger, 2) overtredelse av straffeloven kap 30 og 42, lov 20 juli 1 893 nr. 2 om stranding og vrak §§ l , 2 og 5

og annen overtredelse av tjenesteplikter som sjømann. I andre saker hvor det er behov for det, kan rettens formann beslutte å oppnevne fagkyndige meddommere

etter reglene i domstolloven § 87 eller § 88. Er flere handlinger forent i en sak,2 og det for noen av dem skal oppnevnes fagkyndige meddommere

etter første eller annet ledd, behandles hele saken med fagkyndige meddommere. Nårretten settes med tremeddommere etter § 276 annet ledd, og det oppnevnes fagkyndige meddommere,

skal alle meddommerne være fagkyndige. Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 16 juni 1989 nr. 68, 6 des 1 99 1 nr. 80, 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). Se dl. §§ 72 og 87.

2 Se § 1 3.

§ 278. \ Hovedforhandlingen er muntlig. Opplesing kan ikke tre i stedet for fri muntlig framstilling. Rettens formann sørger for at forhandlingen så vidt mulig blir gjennomført uten avbrytelse. Han kan

stanse den videre forhandling om spørsmål som han anser tilstrekkelig drøftet eller som er av uvesentlig betydning for avgjØrelsen.

Blir saken utsatt til nytt rettsmøte, skal det som er foretatt ved den tidligere forhandling, gjentas i så stor utstrekning som noen av dommerne finner nødvendig.

Endret ved lov 16 juni 1 989 nr. 68. I Se §§ 269 og 296, 327.

§ 279. Uteblir aktor, skal saken utsettes når ikke en annen kan overta vervet. Det samme gjelder om forsvareren uteblir, i tilfeller der siktede skal ha forsvarer.

Retten kan likevel fremme eller fortsette forhandlingen selv om forsvareren er uteblitt, dersom den finner at resultatet må bli frifinnelse eller avvising. § 280. 1 Tiltalte skal være til stede under forhandlingen inntil dom er avsagt. Retten kan likevel tillate ham å fjerne seg når han har gitt forklaring. Forlater han rettsstedet uten tillatelse, kan forhandlingen fortsette såfremt hans nærvær ikke finnes nødvendig for sakens opplysning.

I Se §§ 85 flg. og § 84 annet ledd.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 22. 22 mai. Nr. 25. 19811 759

§ 281 . 1 I sak o m straffbar handling hvor påtalemyndigheten ikke vil påstå idømt fengsel i mer enn ett år, kan hovedforhandling fremmes selv om tiltalte ikke er til stede,2 såfremt hans nærvær ikke finnes nødvendig for sakens opplysning, og tiltalte enten:

1) har samtykket i at saken behandles i hans fravær eller 2) er uteblitt uten at det er opplyst eller sannsynliggjort at han har gyldig forfalP eller 3) er unnveket etter at tiltalebeslutningen er forkynt for ham.

Er innkalling til hovedforhandling ikke forkynt for tiltalte fordi han er unnveket, kan hovedforhandlingen likevel fremmes i tilfelle som nevnt i første ledd nr. 3.

Sak om sikring kan ikke fremmes i tiltaltes fravær. I alle tilfelle kan forhandlingen fremmes når retten finner at den må føre til frifinnelse eller avvising.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . Endres ved lov 1 7 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). I Se § 84 annet ledd. 2 Sml. § 88. 3 Se § 282. Sml. tvml. § 90.

§ 282. Den som er domfelt når hovedforhandling er fremmet etter § 2 8 1 første ledd nr. 2, kan begjære saken behandlet på ny, når han gjør sannsynlig at han hadde gyldig forfall og at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide. Det samme gjelder den som er domfelt når hovedforhandling er fremmet etter § 28 1 første ledd nr. 3, når han gjør sannsynlig at han ikke var unnveket.

Begjæringen må settes fram innen utløpet av ankefristen. Er dommen påanket, stilles anken i bero inntil begjæringen om ny behandling er avgjort. For øvrig gjelder reglene i §§ 308, 309, 3 1 8 første ledd og 319 annet ledd og §§ 39 00 tilsvarende.

Begjæringen avgjøres ved kjennelse uten muntlig forhandling. I Uteblir domfelte ved den nye hovedforhandling uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig

forfall, heves saken, og den avsagte dom blir stående ved makt. Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

I Se § 54.

§ 283. Når hovedforhandlingen må utsettes, kan retten likevel oppta bevis under vilkår som nevnt i § 270. Bevisopptaket foretas av rettens formann.

§ 284. 1 Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, såfremt det er særlig grunn til å frykte for at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Også andre personer kan av samme grunn pålegges å forlate rettssalen. Ved avhør av fornærmede kan retten treffe slik beslutning også dersom særlige grunner gjør at hensynet til fornærmede tilsier det.

B lir en tiltalt utvist etter domstolloven § 1 33, kan forhandlingen likevel fortsette, når ikke retten finner tiltaltes nærvær nødvendig for sakens opplysning.

§ 245 annet ledd gjelder tilsvarende. Endret ved lover I juli 1994 nr. 50 (i kraft l jan 1995 iflg. res. 18 nov 1994 nr. 1008), 7 april 1995 nr. 15 (i kraft straks iflg. res. 7 april 1995 nr. 286).

I Jfr. § 245.

§ 285. 1 Oppstår spørsmål om avvising, kan forhandlingen begrenses til dette inntil spørsmålet er avgjort. Retten skal gi adgang til å avhjelpe feil som hindrer fremme av saken, og innrømme den nødvendige

utsettelse.2 Innsigelser som ikke kommer i betraktning uten at de blir påberopt av en part,3 er forspilt om de ikke

blir satt fram så snart det er adgang til det. I Se tvml. §§ 93-97. 2 Se f.eks. §§ 254 fjerde ledd og 279-28 1 . - Jfr. § 3 1 9 annet ledd. 3 Se f.eks. § 16.

§ 286. 1 Dersom det blir reist spørsmål om frifinnelse fordi det forhold som er beskrevet i tiltalebeslutnin­ gen, ikke er straffbart, eller fordi straffansvaret er falt bort, kan forhandlingen foreløpig begrenses til dette. På grunnlag av slik forhandling kan retten avsi frifinnende dom2 om den finner at spørsmålet er modent til avgjørelse. Ellers fortsettes forhandlingen.

l Sml. § 362 første ledd. 2 Se §§ 39-4 1 .

§ 287. 1 I en sak som gjelder flere straffbare handlinger eller flere tiltalte, kan retten bestemmeat forhandlingen skal foregå særskilt for hver enkelt handling eller tiltalt.

Når en del av saken er ferdigbehandlet, kan retten avsi dom om denne del dersom den finner det ubetenkelig.

I Se §§ 13 og 288.

§ 288. 1 Når det er tvil om tiltaltes sinnstilstand eller andre grunner gjør det ønskelig, kan retten beslutte at det skal forhandles særskilt om skyldspørsmålet eller enkelte deler av det.

Når slik særskilt forhandling er holdt, kan retten: l ) avslutte saken med dom såfremt den går ut på frifinnelse, eller 2) avsi kjennelse2 om at tiltalte er skyldig eller at han har foretatt den rettsstridige handling tiltalen gjel­

der. Omfatter tiltalen også forhold som retten finner at tiltalte må frifinnes for, kan den i kjennelsen ta avgjørelse om det. Kjennelsen trenger ikke grunner3 og kan ikke påkjæres. Det skal alltid avsis kjennelse som nevnt dersom vilkårene ellers er til stede for det og den videre

forhandling må utsettes for at tiltalte kan bli underkastet mentalobservasjon i tilfelle der avgjørelsen om dette

Straffeprosessloven - strpl - Kap 22.1981 22 mai. Nr. 25. 1 760

har utstått etter reglene i § 1 65 annet ledd. Når det er avsagt kjennelse som nevnt, kan den videre forhandling. utsettes for at man kan få undersøkt tiltaltes sinnstilstand eller innhentet andre opplysmnger som trengs for avgjørelsen av spørsmål om straff og andre rettsfølger. Utsettelse skal alltid skje til et senere rettsmøte som samtidig berammes. . . .

Ved avsigelse av dom i saken kan kjennelsen fravikes til gunst for hlta t , men I e hl hans skade. Har det vært stemt særskilt over spørsmålet om tiltalte har foretatt den rettsstndige hand mg, og det senere. stemmes over spørsmålet om straffeskyld, deltar ikke de dommere som har stemt for fnfmnelse, men anses for å stemme til gunst for tiltalte.

B lir det ikke tatt avgjørelse etter annet ledd, fortsetter forhandlingen med sikte på å avgjøre saken under ett.

l Se § 287. Se også §§ 33-36 og § 304 annet ledd. 2 Sml. § 30. 3 Sml. § 52 første ledd.

§ 289. Forhandlingen om selve det forhold 1 tiltalen gjelder, begynner med opplesing av tiltalebeslutningen. Rettens formann spør så tiltalte om han erkjenner seg skyldig, og oppfordrer ham til å følge forhandlingen med oppmerksomhet.

Deretter får aktor ordet for å forklare hva som er gjenstand for tiltalen, og kort nevne de bevis som vil bli ført.

Forsvareren kan på begjæring få ordet til korte bemerkninger i tilknytning til det som aktor har uttalt. l Se § 38.

§ 290. 1 Gjengivelse i rettsbok eller politirapport av forklaring som tiltalte tidligere har gitt i saken, kan bare leses opp såfremt det foreligger motstrid mellom hans forklaringer, eller når det gjelder punkter som han nekter å uttale seg om eller erklærer at han ikke husker, eller såfremt han ikke møter. Det samme gjelder skriftlig erklæring som han tidligere har gitt i anledning saken.

Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se § 1 9. Se også §§ 296 annet ledd og 297.

§ 291 . Bevisførsel finner sted først fra aktors og deretter fra forsvarerens side, når de ikke er enige om en annen rekkefølge.

Den som fører bevisene, kan om nødvendig kort angi betydningen av de forhold som søkes bevist. § 292. 1 Gir tiltalte en fullstendig tilståelse, bestemmer retten i hvilken utstrekning ytterligere bevisførsel om skyldspørsmålet skal finne sted.

Ellers kan bevis som er for hånden, bare nektes ført såfremt retten finner at beviset gjelder forhold som er uten betydning for saken, eller som allerede er tilstrekkelig bevist.

Åstedsbefaring foretar retten når den finner grunn til det. l Se § 294.

§ 293. 1 Retten kan nekte å utsette forhandlingene av hensyn til bevisførsel når den finner at bevisførselen ville være uten betydning eller føre til en forsinkelse eller ulempe som ikke står i rimelig forhold til bevisets og sakens betydning.

Føres et bevis som motparten ikke har fått tilstrekkelig varsel om, har han krav på utsettelse, hvis ikke beviset er uten betydning.

I Se § 294.

§ 294. Retten skal på embets vegne våke over at saken blir fullstendig opplyst. I dette øyemed kan den beslutte å innhente nye bevis 1 og utsette forhandlingen.

l Sml. § 267 annet ledd.

§ 295. 1 I sak om ærekrenkelse kan ikke føres bevis om noe som ikke under saksforberedelsen er oppgitt som gjenstand for bevisførsel. Retten skal også nekte bevisførsel som den finner er uten betydning, eller ikke har en betydning som står i rimelig forhold til den skade som kan voldes fomærmede2 eller andre. Likeså kan retten nekte at det føres et vitne eller annet bevis, som uten rimelig grunn er fortiet under saksforberedelsen.

l Se § 273. Sml. også §§ 292 annet ledd og 293. 2 Se § 3 siste ledd i.f.

§ 296. 1 Vitner som kan gi forklaring som kan antas å være av betydning for saken, bør avhøres muntlig under hovedforhandlingen såfremt ikke særegne forhold2 er til hinder for det.

Ved avhøret kan gjengivelse i rettsbok eller politirapport av forklaring som vitnet tidligere har gitt i saken, bare leses opp såfremt det foreligger motstrid mellom vitnets forklaringer, eller når det gjelder punkter som vitnet nekter å uttale seg om eller erklærer at det ikke husker. Det samme gjelder skriftlig erklæring som vitnet tidligere har gitt i anledning av saken.

Endret ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se §§ 1 33 og 269. Sml. også § 290. 2 Se § 298.

§ 297. Når et vitne ikke er til stede under hovedforhandlingen, kan gjengivelse i rettsbok eller politirapport av forklaring som vitnet tidligere har gitt i saken, bare leses opp såfremt muntlig avhør ikke er mulig eller ville medføre uforholdsmessig ulempe eller utgift. Opplesing kan alltid skje når tiltalte uteblir uten gyldig forfall 1 i sak hvor forelegg er utferdiget eller som bare gjelder inndragning.2

En skriftlig erklæring som vitnet har gitt i anledning av saken, kan bare leses opp såfremt begge parter samtykker eller rettslig avhør ikke kan foretas.

l Se § 28 1 . 2 Sml. § 9 6 annet ledd.

funksjonssvikt.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 22. 22 mai. Nr. 25. 19811761

§ 298. I sak om forbrytelse eller forseelse mot sedelighet skal opplesing, videoopptak eller lydopptak 1 av en forklaring som et vitne under 14 år har gitt for en domstol eller etter reglene i § 239, tre i stedet for personlig avhør, når ikke retten av særlige grunner finner at vitnet bør gi forklaring under hovedforhand­ lingen.2 Samme fremgangsmåte kan brukes der vitnet er psykisk utviklingshemmet eller har en tilsvarende

I saker om andre straffbare forhold kan samme fremgangsmåte brukes når hensynet til vitnet taler for det.

Endret ved lover 22 mai 1992 nr. 49, l juli 1994 nr. 50 (i kraft l jan 1997 iflg. res. 29 nov 1996 nr. 1087). l Se § 239. 2 Se § 296.

§ 299. Skriftlig erklæring fra oppnevnt sakkyndig1 som ikke er til stede under hovedforhandlingen, kan brukes som bevis når muntlig avhør ikke kan settes i verk eller ikke finnes nØdvendig. Det samme gjelder erklæring fra personundersøker.2

Slik erklæring kan leses opp i den utstrekning det er hensiktsmessig også når den sakkyndige eller personundersøkeren er til stede.

l Se § 143 annet ledd. 2 Se § 1 64.

§ 300. Lydopptak av en forklaring som tidligere er avgitt i saken, kan også utenfor de tilfeller som er nevnt i § 298, tillates brukt som bevis dersom vilkårene for opplesing foreligger etter §§ 290, 296, 297 eller 299 eller retten for øvrig finner grunn til det. Dette gjelder også utskrift av slikt opptak.

§ 301 . 1 Når det fra forsvarets side føres bevis for tiltaltes gode vandel, kan påtalemyndigheten føre motbevis. Skriftlige erklæringer om tiltaltes gode eller dårlige navn og rykte må ikke brukes.

Ellers kan bevis for tiltaltes dårlige vandel bare føres i den utstrekning retten tillater.2 Bevis for tidligere domfellelse eller påtaleunnlatelse kan bare nektes ført når beviset er uten betydning for saken.3

I Sml. § 1 34 og tvml. § 1 93. 2 Sml. § 272 annet ti l fjerde ledd. 3 Sml. § 40 annet ledd siste pkt.

§ 302. Skriftlig bevis leses opp av den som fører beviset, når ikke retten bestemmer noe annet.

§ 303. Etter avhør av hvert enkelt vitne og etter opplesing av hvert skriftlig bevis bør tiltalte få anledning til å uttale seg.

§ 304. 1 Når bevisførselen er ferdig, får først aktor og så forsvareren ordet. Hver av dem har rett til å tale to ganger. Når forsvareren er ferdig, spørres tiltalte om han har noe ytterligere å bemerke.

Når forhandlingen har vært delt etter reglene i § 288, gjelder første ledd tilsvarende for hver særskilt del av forhandlingen.

Forstår tiltalte ikke det norske språk, eller er han døv, må i det minste de påstander som er nedlagt av aktor og forsvarer bringes til den tiltaltes kunnskap.

l Se dl. §§ 135 og 1 37.

§ 305. 1 Ved avgjørelsen av hva som anses bevist, tas bare i betraktning de bevis som er ført under hovedforhandlingen.

l Sml. tvml. § 1 83.

Sjette del. Rettsmidler. Kap 23. Anke

Kapitlet opphevet ved lov I l juni 1993 nr. 80, tilføyd med nye §§ 306 til 35 1 ved samme lov fra l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3.

§ 306. Dommer av herreds- eller byrett eller lagmannsrett kan påankes av partene til den ankeinstans som går frem av §§ 6-8.

Anke til Høyesterett kan ikke grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Når det gjelder dom av lagmannsrett i sak som er behandlet med lagrette, kan det til skade for siktede

heller ikke ankes over lovanvendelsen vedkommende skyldspørsmålet, med mindre anken grunnes på at den protokollerte redegjørelsen fra rettens formann om rettssetningene har vært uriktig. 1

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se § 368 fjerde ledd.

§ 307. Den som er frifunnet, kan ikke anke med mindre retten har funnet bevist at han har foretatt den rettsstridige handling tiltalen gjelder.

Den som er frifunnet ved dom av lagmannsrett i sak som er behandlet med lagrette, kan ikke anke med mindre skyldspørsmålet er avgjort mot ham.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 308. Er siktede død, kan hans ektefelle, 1 slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger anke i hans sted.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Sml § 1 22 annet ledd, jfr. lov 30 april 1993 nr. 40 § 3 annet ledd.

§ 309. Påtalemyndigheten kan anke til gunst for siktede. Dette gjelder også om dommen er rettskraftig, og selv om siktede er død.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

Straffeprosessloven - strpl - Kap 23.1981 22 mai. Nr. 25. 1 762

I 31 0. Fristen for anke er to uker fra den dag dommen er avsagt. I Har siktede ikke vært til stede ved domsavsigelsen, løper fristen for ham fra forkynningen.2 Har den ankeberettigede tjenestemann i påtalemyndigheten3 ikke yært til stede ved domsavsigelsen,.

løper fristen for påtalemyndigheten fra den dag da dommen er kommet mn tIl dennes kontor. Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

l Se dl. kap. 8. 2 Se dl. kap. 9. 3 Se § 55, § 68.

I 31 1 . Har en part anket, kan den annen part erklære motankel innen en uke. For siktede løper fristen2 fra forkynningen av påtalemyndighetens anke. For påtalemyndigheten løper fristen fra den dag da siktedes anke er kommet til den ankeberettigede.

B lir hovedanken trukket tilbake, avvist eller nektet fremmet, faller motanken bort, om den ikke fyller vilkårene for en selvstendig anke.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Sml. tvml. § 362. 2 Se dl. kap. 8.

I 31 2. Siktedes anke fremsettes skriftlig eller muntlig for den rett som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten. I Er siktede fengslet, kan anken også settes fram for vedkommende fengselsmyndighet.

En muntlig ankeerklæring som ikke er fremsatt ved domsavsigelsen, skal på stedet settes opp skriftlig, dateres og undertegnes av den ankende og mottakeren.

Har retten eller fengslet mottatt ankeerklæringen, skal denne uten opphold sendes til påtalemyndigheten. Påtalemyndighetens anke må være avgitt til forkynning for siktede før ankefristen utløper.2

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se den V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se § 55. 2 Se §§ 3 I0, 3 1 1 .

I 3 1 3. Har siktede offentlig forsvarer, l skal denne etter anmodning g i råd i spørsmålet o m anke. Forsvareren skal også hjelpe siktede med ankeerklæringen. Tilsvarende hjelp kan kreves av myndighet

som nevnt i § 3 1 2. Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3).

l Se §§ 96 - 107.

I 31 4. I ankeerklæringen må nevnes: 1 ) den dom som angripes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den

omfatter avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon, l 2) om angrepet gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under

skyldspørsmålet eller avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1 ,2 3) når anken gjelder saksbehandlingen, hvilken feil som påberopes.

Videre bør nevnes: l ) ved angrep på lovanvendelsen, hvilken feil anken grunnes på, 2) nye bevis som måtte bli påberopt, 3) den endring som påstås.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se § 2 første ledd nr. 2 og 3. 2 Se § 306 annet og tredje ledd.

I 31 S. Prosessledende avgjørelserl kan ikke brukes som ankegrunn når de etter sin art eller etter særskilt lovregel er uangripelige.2

I ærekrenkelsessak3 kan anke ikke grunnes på at avgjørelse under saksforberedelsen om bevisførselen er uriktig.

Ved prøving av saksbehandlingen er ankedomstolen ikke bundet av avgjørelser truffet etter kjæremål. Likevel er lagmannsretten bundet av den rettsoppfatning som ligger til grunn for avgjørelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se § 52 siste ledd og § 53. 2 Se note til § 377, § 387 første ledd annet punktum. 3 Se § 273.

I 3 1 6. Påtalemyndigheten skal uten opphold sende ankeerklæringen og de øvrige saksdokumenter til ankedomstolen. I

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se påt.instr. §§ 28-2 og 28-3.

1 3 1 7. Ankedomstolen prØver om anken er erklært i tidel og for øvrig tilfredsstiller lovens krav.2 Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

l Se §§ 3 10 og 3 1 1 . 2 S e § 3 1 4.

I 3 1 8. En anke som er fremsatt etter at ankefristen er utløpt, skal avvises med mindre retten finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last. I hvert fall må anke være fremsatt innen to uker etter at det forhold som har fremkalt forsinkelsen, er falt bort.

Retten kan unnlate å ta standpunkt til spørsmål om avvisning dersom den finner at anken må nektes fremmet i medhold av § 32 1 annet eller tredje ledd, eller at samtykke må nektes i medhold av § 32 1 første ledd eller § 323.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

1 763 Straffeprosessloven - strpl - Kap 23. 22 mai. Nr. 25. 1981

§ 31 9. En anke skal også avvises når den ikke fyller kravene etter § 3 14 første ledd eller den har annen feil som gjør at den ikke kan tas under behandling. Regelen i § 3 1 8 annet ledd gjelder tilsvarende.

Uforsettlige feil bør søkes avhjulpet. Om nødvendig kan det gis den ankende en kort frist til å rette ankeerklæringen. I

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Sml. § 285.

§ 320. Ved anke til Høyesterett treffer Høyesteretts kjæremålsutvalg l avgjørelser etter §§ 3 1 7-3 19. Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 13).

l Se dl. § 8.

§ 321 . Anke til lagmannsretten om forhold hvor påtalemyndigheten ikke har påstått og det ikke er idømt annen reaksjon enn bot eller inndragning, kan ikke fremmes uten rettens samtykke. Samtykke skal bare gis når særlige grunner taler for det. Samtykke er likevel ikke nødvendig når siktede er et foretak, jf straffeloven kapittel 3 a.

Anke til lagmannsretten kan for øvrig nektes fremmet når retten finner det klart at anken ikke vil føre frem. l Anke fra påtalemyndigheten som ikke er til gunst for siktede, kan også nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir prøvd.

Anker som angår forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, kan bare nektes fremmet i de tilfeller som er nevnt i annet ledd annet punktum. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.

Avgjørelse om å nekte samtykke eller om å nekte anken fremmet krever enstemmighet. En nektelse kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.

Avgjørelser etter paragrafen her tas ved beslutning2 og kan begrenses til en del av saken. Nektelse etter paragrafen her eller avslag på begjæring om omgjøring av slik nektelse kan påkjæres

på grunnlag av feil i saksbehandlingen. For øvrig kan avgjørelser etter paragrafen her ikke angripes ved kjæremål eller brukes som ankegrunn.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 13). I Sml. § 323 første ledd annet punktum, sml. tvml. § 373 første ledd nr. l . 2 S e § 53.

§ 322. Anke over dom av herreds- eller byrett kan avgjøres uten ankeforhandling når lagmannsretten enstemmig finner det klart:

1) at dommen bør oppheves, I 2) at siktede må frifinnes fordi det påtalte forhold ikke er straffbart eller straffansvaret er falt bort, eller 3) at dommen i henhold til anken bør endres til gunst for siktede når bevisene under skyldspørsmålet

ikke skal prøves. Lagmannsretten kan også oppheve dommen hvor retten enstemmig finner det klart at dommen ville

bli endret til skade for siktede, fordi lovens regler om fastsetting av straff eller annen rettsfølge er uriktig anvendt eller fordi det manglet opplysninger av vesentlig betydning for fastsettingen.

Er det anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og forfølgningen blir frafalt, avsier retten frifinnelsesdom uten ankeforhandling.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se §§ 342 og 343.

§ 323. Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett.

Avgjørelsen treffes ved beslutning. Samtykket kan begrenses til en del av saken. Avgjørelse om å nekte samtykke krever enstemmighet. Den kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 324. Avgjørelser etter §§ 3 1 8-323 treffes uten partsforhandling. Retten kan likevel gi partene anledning til å uttale seg skriftlig.

Har en av partene i uttalelse om anken påberopt nye faktiske opplysninger som ikke åpenbart er uten betydning, skal retten gi motparten underretning om uttalelsen.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3).

§ 325. Blir anken ikke avgjort etter foranstående regler, skal den henvises til ankeforhandling. Henvis­ ningsavgjørelsen kan ikke angripes ved kjæremål eller brukes som ankegrunn.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 )flg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 13).

§ 326. Er det for samme forhold anket av samme eller ulike parter både over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og andre sider av dommen, prøver retten først spørsmålet om henvisning av bevisanken. Retten kan likevel unnlate å ta standpunkt til spørsmålet om å henvise en bevisanke til ankeforhandling hvis det etter bestemmelsene i § 322 er grunnlag for opphevelse eller frifinnelse uten ankeforhandling.

Blir bevisanken henvist til ankeforhandling, men trukket tilbake eller avvist, skal saken likevel fremmes til ankeforhandling hvis det fortsatt foreligger anke på annet grunnlag.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 327. Ankeforhandling forberedes og gjennomføres etter de regler som gjelder for behandlingen i første instans, ] så langt de passer og ikke annet er bestemt i det følgende. Bestemmelsen i § 275 første ledd annet og tredje punktum får ikke anvendelse.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se kap. 2 1 og 22.

22 mai. Nr. 25. Straffeprosessloven -- ---------------------- ------------------

t

- strpl - Kap 23. 1 764

§ 328. Når en anke er henvist, skal det straks oppnevnes forsvarer. ] . o Siktede gis samtidig underretning om oppnevningen. Ved anke tIl.

Høyesterett s al ha ogs. a .ha under­

retning om at saken vil bli behandlet i Høyesterett så snar som mulig, og at han Ikke VII bli I nnkalt til forhandlingen, men vil bli varslet. . .

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 JUnI 1 995 nr. 5 1 3). I Se §§ 95 - 97.

§ 329. Skal bevisene under skyldspørsmålet prøves, sender retten saksdokumentene til påtalemyndigheten med pålegg om innen en fastsatt frist å sende dokumentene til forsvareren. Retten fastsetter overfor partene frist for å inngi bevisoppgave. l

Når det ikke foreligger bevisanke, sender retten dokumentene til den som etter reglene i § 339 skal ha ordet først under forhandlingen, med pålegg om å sende dem til motparten innen en fastsatt frist. Retten fastsetter om nødvendig frist for innsending av bevisoppgave.

Om utarbeidelse av utdrag gjelder lov 14. august 1 9 1 8 nr. 2 om td ag i tvistemål og straffesaker. Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 JUnI 1 995 nr. 5 1 3). Se §§ 262, 265, 266.

§ 330. Når anken ikke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjør retten hvilken bevis­ førsel som må anses nødvendig. Spørsmål om bevisførselens omfang kan i lagmannsretten behandles før ankeforhandlingen etter reglene i § 272 jf § 274.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). § 331 . Skal ankeforhandling ved lagmannsrett omfatte bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, foretas en fullstendig ny behandling av saken så langt den er henvist.

Utvidelse av tiltalen kan skje dersom siktede samtykker eller gir en uforbeholden tilståelse som styrkes ved de øvrige opplysninger. Tiltalen kan endres innenfor sarnrne straffbare forhold. l Ny eller endret tiltale skal forkynnes for siktede.

Bestrides bare en del av bevisbedømmelsen i dommen, kan bevisførselen begrenses til denne del. Det som er gjengitt i rettsboken av forklaringer avgitt av vitner eller sakkyndige for herreds- eller

byretten, kan foruten i de tilfelle som er nevnt i §§ 296 og 297, leses opp såfremt ingen av partene har begjært ny avhøring.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3), endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14).

l Se §§ 38, 254 annet ledd og 289.

§ 332. Ved ankeforhandling som omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet eller straffutmåling for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år settes lagmannsretten med fire meddommere. § 321 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende. I vidløftige saker kan rettens formann bestemme at ett eller flere varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen av med­ dommerne får forfall . I saker hvor det er behov for det, kan rettens formann beslutte at to av meddommerne skal være fagkyndige. Disse oppnevnes etter reglene i domstolloven § 87 eller § 88.

Paragrafen her gjelder ikke for saker som etter kapittel 24 skal behandles med lagrette. Tilføyd ved lov I l juni 1 993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3), endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4).

§ 333. Når anke til lagmannsretten ikke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet eller straffutmå­ !ing for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, kan retten med partenes samtykke beslutte at saken skal behandles skriftlig. l § 32 1 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Den skriftlige behandling ledes av den dommer som førstelagmannen oppnevner. Hver side skal ha anledning til to innlegg. Retten kan omgjøre beslutningen om at saken skal behandles skriftlig. Beslutning om skriftlig behandling kan ikke angripes ved kjæremål eller brukes som ankegrunn.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3), endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4). Sml. !Vm!. § 380.

§ 334. Skal lagmannsretten bare prøve saksbehandlingen eller lovanvendelsen, innkalles ikke siktede til ankeforhandlingen med mindre retten finner at særlige grunner tilsier det. Skal den bare prøve spørsmålet om straff eller annen rettsfølge, kan innkalling unnlates hvis siktedes nærvær finnes overflødig.

Siktede innkalles ikke til ankeforhandling i Høyesterett. I alle tilfelle skal siktede så vidt mulig varsles om ankeforhandlingen.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). § 335. Når lagmannsretten etter anke fra siktede skal prøve bevisene under skyldspørsmålet, skal det i stevningen sies at hans anke over bevisbedømmelsen vil bli avvist dersom han uteblir. Ellers stevnes siktede i samsvar med reglene i § 87.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). § 336. Er siktede stevnet i samsvar med § 335 første punktum og uteblir uten at det er opplyst eller sann­ synlig at han har gyldig forfall, skal hans anke over bevisbedømmelsen avvises. Det samme gjelder hvis slik stevning ikke har kunnet forkynnes for ham fordi han er unnveket. Avvisningen er ikke til hinder for ankeprøving som retten kan foreta uansett ankegrunn. l

Når lagmannsretten etter anke fra påtalemyndigheten skal prøve bevisene under skyldspørsmålet, kan

1 765 Straffeprosessloven - strpl - Kap 23. 22 mai. Nr. 25. 1981

saken fremmes i siktedes fravær såfremt vilkårene etter § 2 8 1 er oppfylt og det ved den påankede dom ikke er idømt fengsel i mer enn ett år.

Skal retten ikke prØve bevisene under skyldspørsmålet, kan saken alltid fremmes i siktedes fravær, med mindre han er innkalt eller skal innkalles til ankeforhandlingen og det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig forfall.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). l Se §§ 342 annet og tredje ledd.

§ 337. Kjennelse l om avvisning etter § 336 første ledd første punktum kan omgjøres dersom siktede gjør sannsynlig at han hadde gyldig forfall og at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide. Kjennelse etter § 336 første ledd annet punktum kan omgjøres dersom siktede gjør sannsynlig at han ikke var unnveket.

Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av kjæremålsfristen.2 Reglene i § 3 1 8 første ledd får tilsvarende anvendelse.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3), endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4).

l Se § 52. 2 Se § 379.

§ 338. Når en part i sak for Høyesterett finner det nødvendig å få opptatt rettslig forklaring l eller foretatt rettslig gransking,2 kan han begjære bevisopptak.

Begjæring om bevisopptak fremsettes for Høyesteretts kjæremålsutvalg, som avgjør om begjæringen skal tas til følge.

Reglene i § 27 1 gjelder tilsvarende. Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

1 Sml. § 269. 2 Se kap. 12.

§ 339. Ved ankeforhandling som ikke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, skal den ankende part ha ordet først. Har begge parter anket, avgjør rettens formann hvem som skal tale først.

Er siktede til stede under ankeforhandling i lagmannsrett, har han i alle tilfelle rett til å få ordet før forhandlingen blir avsluttet. I Høyesterett kan retten tillate at siktede får ordet.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 340. Bevisførsel i Høyesterett skjer ved opplesing fra saksdokumentene. l Sakkyndige kan likevel avhøres umiddelbart for Høyesterett. Gransking2 kan foretas av Høyesterett når den ikke krever åstedsbefaring.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). 1 Se § 278. 2 Se kap. 12 .

§ 341 . Den ankende part kan ta anken tilbake inntil ankeforhandlingen begynner, og når motparten samtykker, Inntil den er slutt.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 342. Når ankedomstolen ikke skal prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, er den bundet av de ankegrunner som er angitt i anken, jf § 3 14 første ledd.

Uansett ankegrunn kan retten likevel: 1 ) prØve om straffelovgivningen er riktig anvendt, 2) til fordel for siktede prøve avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. l , l 3) oppheve dommen på grunn av rettergangsfeil som antas å kunne ha innvirket på dens innhold til skade

for siktede,2 4) etter omstendighetene oppheve dommen på grunn av feil som nevnt i § 343 annet ledd.

Til fordel for siktede kan retten tillegge en feil virkning også for deler av saken som ikke omfattes av anken, dersom feilen har betydning også for disse. Det tilsvarende gjelder dersom feilen har betydning for andre siktede som er dømt i samme sak, men som ikke omfattes av anken.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1 993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). 1 Se § 344, § 348. 2 Se § 343.

§ 343. Feil ved saksbehandlingen kommer bare i betraktning når det antas at feilen kan ha innvirket på dommens innhold.

Følgende feil skal ubetinget tillegges virkning: l ) at nødvendig påtalebegjæring mangler, l 2) at saken ikke er reist av rett myndighet,2 3) at domstolen ikke var lovlig besatt;3 likevel tillegges det ikke ubetinget virkning at en sak feilaktig

er pådømt med meddommere, at det ikke har vært like mange meddommere av hvert kjønn, at den er pådømt med meddommere av de alminnelige utvalg i stedet for av det særlige, eller med oppnevnte meddommere i stedet for uttrukne,

4) at dommen er avsagt av en rett som ikke var domsmyndig i saken,4 5) at saken allerede var rettskraftig avgjort, 6) at saken i strid med loven er fremmet i siktedes fravær,5 7) at siktede ikke har hatt forsvarer enda det etter loven var nødvendig,6 8) at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken.?

Straffeprosessloven - strpl - Kap 23.1981 22 mai. Nr. 25. 1 766

De feil som er nevnt i nr. 1 , 2, 6 og 7 får likevel bare ubetinget virkning såfremt dommen er fellende. Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3).

l Se strl. kap. 7. 2 Se kap. 7. 3 Se §§ 276, 277, 332, 352, 353. 4 Se kap. 2, § 248 og dl. § 40. 5 Se § 28 1 , § 336. 6 Se §§ 96 - 100. 7 Se §§ 39, 40.

§ 344. Blir lovanvendelsen opprettholdt, skal retten ikke endre den utmålte straff, med mindre den finner at det er et åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen. )

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). l Se § 342 annet ledd nr. 2 og § 348.

§ 345. Når forhandlingen gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjøres anken ved dom etter reglene i § 40.

Dersom retten i andre tilfelle ikke finner grunn til å endre eller oppheve den påankede dom, forkastes anken ved kjennelse. I motsatt fall avsier retten ny dom dersom de nødvendige forutsetninger er til stede; ellers oppheves den angrepne dom ved kjennelse.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). § 346. Kjennelse av lagmannsretten etter § 345 er gjenstand for anke. Bestemmelsene om anke over dommer får tilsvarende anvendelse.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). § 347. Når en dom blir opphevd, skal også hovedforhandlingen oppheves, om ikke retten finner at opphevingen bare bør gjelde dommen.

Gjelder opphevingsgrunnen bare en del av dommen, avgjør retten om opphevingen skal begrenses til denne del eller omfatte hele dommen.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). § 348. Er siktede ved den påankede dom dømt for flere straffbare forhold, ) og bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet skal prØves bare for enkelte av disse, skal retten i tilfelle fellende dom fastsette en felles straff for alle de straffbare forholdene. Blir siktede frifunnet, skal retten fastsette ny straff for de forhold hvor domfellelsen blir stående.

Når siktede ved den påankede dom er dømt for flere forhold, og det ikke er anket over bevisbedøm­ melsen under skyldspørsmålet, skal retten ved opphevelse eller frifinnelse for enkelte av forholdene fastsette ny straff for de forhold hvor domfellelsen blir stående. Dersom det ikke er anket over straffutmålingen,2 kan straffen ikke settes høyere enn den samlede straff som var ilagt ved den påankede dom.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). l Se § 1 3 . 2 S e § 342.

§ 349. Når anken er avgjort, sendes saksdokumentene med avgjørelsen til påtalemyndigheten, ) som sørger for nødvendig forkynning2 for siktede og andre parter og underretning til den rett som har tatt den angrepne avgjørelse.

-Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se § 55. 2 Se dl. kap. 9.

§ 350. Blir saken behandlet på ny etter at dommen er opphevd, skal nye meddommere delta. Retten skal følge den rettsoppfatning som ligger til grunn for avgjørelsen i ankesaken.

Gjelder den opphevde dom flere forhold, og opphevingsgrunnen bare gjelder enkelte av dem, skal retten for de øvrige forhold legge til grunn den avgjØrelse av skyldspørsmålet som er tatt i den første dom.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). § 351 . Anke fra påtalemyndigheten til gunst for siktede kan ikke føre til endring som er til skade for ham. I Har påtalemyndigheten bare anket over krenkelse av rettergangsregler som utelukkende er gitt til vern for siktede, anses det i alle tilfelle som anke til gunst for ham.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). l Se § 350.

Kap 24. Ankeforhandling med lagrette Kapitlet opphevet ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80, tilføyd med nye §§ 353 til 376 og §§ 376 a til 376 f ved sarnrne lov fra 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3.

§ 352. Lagmannsretten skal under ankeforhandlingen settes med lagrette når det er anket over bevisbedøm­ melsen under skyldspørsmålet og anken gjelder straff for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år.

Dette gjelder likevel ikke: 1 ) i saker om overtredelse av straffelovens kapittel 8 eller 9, 2) når siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått, dersom påtalemyndigheten ikke vil påstå og det

ved den påankede dom ikke er idømt fengsel i mer enn 2 år,

jeg.»

det følger av § 352:

for hele saken.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 24. 22 mai. Nr. 25. 19811 767

3) i saker som behandles på ny etter §§ 376 a og 376 c. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen

av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning. TilfØyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 353. Er det anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for flere straffbare forhold som har vært forent i en sak, og anken for noen av dem skal behandles med lagrette, skal den for alle forholdene behandles med lagrette.

De forente saker skal likevel skilles slik at følgende saker ikke behandles med lagrette, med mindre

1 ) saker som gjelder ærekrenkelse, 2) saker som egner seg bedre for behandling for meddomsrett med fagkyndige meddommere. Rettens

avgjørelse etter nr. 2 kan ikke angripes ved kjæremål eller brukes som ankegrunn. Gjelder en ankesak flere straffbare forhold, og det for enkelte av disse foreligger bevisanke som skal

behandles med lagrette, mens det for andre forhold foreligger anke over andre sider ved dommen, skal de behandles ved samme ankeforhandling. Anken for de sistnevnte forholdene behandles av retten uten med­ virkning av lagretten. Dersom det blir tatt ut fire lagrettemedlemmer til å tiltre retten etter § 376 e første ledd, skal disse likevel delta ved avgjørelsen av reaksjonsspørsmålet og de øvrige spørsmål som der er nevnt

Omfatter anken spørsmål om overtredelse av straffelovens kapittel 8 eller 9 eller lov av 1 8 august 1 9 14 om forsvarshemmeligheter, skal den i sin helhet behandles for meddomsrett.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 354. I saker som skal behandles med lagrette, gjelder reglene i kapittel 23 så langt de passer og ikke annet er bestemt.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 355. Lagretten skal ha 10 medlemmer. I I vidløftige saker kan rettens formann beslutte at 1 1 eller 1 2 lagrettemedlemmer skal følge forhandlin­

gene. Når lagretten skal avsi kjennelse og antallet av lagrettemedlemmer ikke ved forfall er gått ned til 1 0, trer en eller to av dem ut etter loddtrekning. Loddtrekningen skal skje på en slik måte at det så langt det er mulig blir like mange kvinner og menn tilbake. Lagrettens ordfører holdes utenfor loddtrekningen.

Før forhandlingen begynner, bringer rettens formann på det rene om noen av lagrettemedlemmene eller varamedlemmene er ugilde,2 jf domstolsloven § 1 1 5 .

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 8 0 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr . 5 1 3), endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14).

1 Se dl. § 15, dl. §§ 95 flg. 2 Se dl. §§ 106 og 108.

§ 356. Partene har rett til å skyte ut så mange lagrettemedlemmer og varamedlemmer som det er til stede flere enn 10, eller flere enn 1 1 eller 1 2 i de tilfeller som er nevnt i § 355 annet ledd.

Tiltalte og deretter påtalemyndigheten kan etter tur skyte ut ett og ett medlem inntil det ønskede antall er tilbake.

Nyttes ikke utskytingsretten, eller nyttes den ikke fullt ut, avgjøres ved loddtrekning hvem som skal gå ut.

Utskyting og loddtrekning skal skje på en slik måte at det til slutt så langt det er mulig blir like mange kvinner og menn tilbake.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1 993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3), endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 4).

§ 357. Er det flere tiltalte i samme sak, I utøver de utskytingsretten i fellesskap. Blir de ikke enige, har de rett til å skyte ut et like antall hver. Kan heller ikke dette skje, skal det avgjøres ved loddtrekning hvem som skal utøve utskytingsretten, eller i tilfelle hvem som skal skyte ut det større antall.

I tiltaltes fravær2 utøves hans utskytningsrett ved hans forsvarer.3 Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

1 Se § 1 3. 2 Se § 336. 3 Se § 96.

§ 358. Med partenes samtykke kan den lagrette som har gjort tjeneste i den foregående sak, gjøre tjeneste i den neste når behandlingen av denne påbegynnes samme dag.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 359. Rettens formann gjør lagrettens medlemmer kjent med gangen i rettsforhandlingene og lagrettens oppgaver og ansvar. Han skal særskilt foreholde lagrettens medlemmer at de inntil lagrettekjennelsen er endelig avgitt, ikke må ha samtale eller forbindelse med noen annen enn retten når det gjelder saken, og at de ikke uten tillatelse av rettens formann må forlate rådslagningsrommet etter at de har trukket seg tilbake for å svare på de spørsmål som er stilt.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 360. Deretter spør rettens formann lagrettens medlemmer: «Forsikrer De at De vil gi vel akt på alt som forhandles i retten og svare på de spørsmål som blir forelagt Dem, slik som De vet sannest og rettest å være etter loven og bevisene i saken?» Lagrettens medlemmer skal stående og hver for seg svare: «Det forsikrer

1981 22 mai. Nr. 25. Straffeprosessloven - strpl - Kap 24. 1 768

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3), endret ved lov 7 april 1995 nr. 15.

Alle tilstedeværende skal reise seg når forsikringen avgis. Når flere saker behandles i rekkefølge, behøver et medlem av lagretten som i en av de tidligere saker

har avgitt forsikring, ikke å gjenta den.

§ 361 . Under ledelse av rettens formann velger lagretten ved lukkede sedler en ordfører. Står stemmene likt, avgjøres valget ved loddtrekning. Lagretten får utlevert en liste over lagrettens medlemmer oppført i den rekkefølgen som fremgår av loddtrekningen etter domstolsloven § 85 .

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 362. Frifinnelsesdom etter § 286 kan avsis av retten uten medvirkning av lagretten, med mindre grunnlaget er foreldelse og det er omtvistet når den straffbare handling er begått.

Er forhandlingene oppdelt etter § 287 første ledd, kan også spørsmål til lagretten stilles særskilt for en enkelt handling eller en enkelt tiltalt.

Inntil lagrettens kjennelse foreligger, skal som regel bare slutningen av den påankede dom leses opp. Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3), endret ved lov 2 juni 1 995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14).

§ 363. Etter at bevisførselen om skyldspørsmålet er slutt, legger aktor fram utkast til de spørsmål som skal forelegges for lagretten. Forsvareren gis anledning til å uttale seg om utkastet. Når det kreves, skal det gis en kort utsettelse til å overveie utkastet.

Rettens formann utarbeider spørsmålene og forelegger dem for partene. Gjør noen av dem innsigelse mot spørsmålene, tar retten avgjørelsen.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 364. Gjenstand for spørsmålene er det forhold som tiltalen gjelder. 1 Et spørsmål må bare gjelde en tiltalt, så vidt mulig bare ett straffbart forhold og bare en straffebestem­

melse. Når retten finnergrunn til det eller en part forlanger det, stilles spørsmål om det er til stedeomstendigheter

som kan bringe forholdet inn under en annen straffebestemmelse enn tiltalen gjelder.2 Vil bekreftende svar på et spørsmål utelukke andre spørsmål, stilles først det spørsmål som vil føre til

det ugunstigste resultat for tiltalte. Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

1 Se § 38. 2 Se § 367.

§ 365. Alle spørsmål skal stilles slik at lagretten kan svare ja eller nei . Ved hvert spørsmål skal det opplyses hvor mange stemmer det kreves t i l e t svar som er til ugunst for

tiltalte. 1 Skal et spørsmål bare besvares i tilfelle av at et foregående er besvart på en bestemt måte, skal også dette opplyses i spørsmålsskriftet.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). 1 Se § 372.

§ 366. 1 Et hovedspørsmål skal, med mindre det gjelder forhold som ikke forutsetter straffeskyld, begynne med ordene: «Er tiltalte skyldig?» I spørsmålet tas inn den straffbare handlings rettslige merker og gis en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1 993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). 1 Se § 252.

§ 367. Skal lagretten avgjøre om det foreligger slike særlige omstendigheter som etter loven ville bringe forholdet inn under en strengere eller mildere straffebestemmelse, kan det stilles tilleggsspørsmål om dette. 1 Spørsmålet skal bare besvares dersom det svares ja på det spørsmål som tilleggsspørsmålet knytter seg til.

Tilføyd ved lov I 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). 1 Se § 364 tredje ledd.

§ 368. Når spørsmålene er fastsatt, leser rettens formann dem opp. Hvert lagrettemedlem får en avskrift av spørsmålene.

Rettens formann gjennomgår i et kort foredrag bevisene i saken og forklarer spørsmålene og de rettssetninger som skal legges til grunn.

Partene kan be om ytterligere forklaring om bestemte punkter. De kan også sette fram forslag om endringer i spørsmålene.

Partene kan forlange at særlig påpekte deler av redegjørelsen for rettssetningene 1 skal føres inn i rettsboka.2 Krav om dette må fremsettes før lagretten har trukket seg tilbake til rådslagning, jf § 369.

Tilføyd ved lov I1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). l Se § 306 tredje ledd. 2 Se kap. 4.

§ 369. Lagretten trekker seg deretter tilbake i enerom for rådslagning. Den skal ta med seg spørsmålsskriftet som rettens formann har undertegnet.

Lagretten kan ta med seg til rådslagningen bilder, tegninger, kart og andre gjenstander som er frem­ lagt under hovedforhandlingen. Skriftlige oppstillinger og andre skriftlige bevis som har vært fremlagt, kan den ta med når retten finner det hensiktsmessig. Forklaringer som tidligere er avgitt av tiltalte, vitner eller sakkyndige, bør den i alminnelighet ikke gis adgang til å ta med.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

6 _

9 ------

St - ra-f-re-p-ro-s-e-ss-lo-v-e-n-- s-t--1---K-a-p_2_4_.____________________________2_2_m_a_i_. _N__2_5_._____1_9_8_117

første punktum.

til å uttale seg.2

§ 370. Rådslagningen ledes av lagrettens ordfører. ) Finner lagretten at den trenger ytterligere klargjøring av spørsmålene, av de rettssetninger som skal

legges til grunn, eller av den fremgangsmåte som skal følges, eller finner den at spørsmålene bør forandres eller nye spørsmål stilles, vender den tilbake til rettssalen for at rettens formann kan foreta det som er påkrevd. Lagretten kan tilkalle rettens formann for å få veiledning vedrørende de spørsmål som er nevnt i

Skal det avgjøres om spørsmålene skal endres eller om nye spørsmål skal stilles, gis partene adgang

Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 13). l Se § 36 1 . 2 S e § 363.

§ 371 . Når rådslagningen er slutt, stemmer lagretten ) under ledelse av ordføreren over de enkelte spørsmål i den orden de er stilt. Lagrettens medlemmer stemmer i den rekkefølge som fremgår av loddtrekningen etter domstolsloven § 85. Ordføreren stemmer sist.2

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se § 372. 2 Se § 361 .

§ 372. Til e t svar som er til ugunst for tiltalte, kreves minst sju stemmer. Det skal tilføyes i svaret a t det er gitt med flere enn seks stemmer.

Stemmetallet må ikke i noe tilfelle opplyses nærmere. Et lagrettemedlem som har stemt for frifinnelse i hovedspørsmålet, deltar ikke i avstemningen om

hvorvidt det foreligger slike særlige omstendigheter som nevnt i § 367, men anses som om han hadde tiltrådt den stemmegivning som er gunstigst for tiltalte. )

Ordføreren underskriver svarene sammen med de to lagrettemedlemmer som først er trukket ut. Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

l Sml. § 34.

§ 373. Etter avstemningen vender lagrettens medlemmer tilbake til sine plasser i rettssalen. Ordføreren reiser seg og uttaler: «Lagretten har på ære og samvittighet gitt følgende svar på de spørsmål som er stilt.» Deretter leser han opp de svar som er gitt på hvert av spørsmålene.

Ordføreren overleverer spørsmålsskriftet og de underskrevne svar til retten. Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 374. Finner retten at lagrettens kjennelse ikke er fremkommet på lovlig måte, eller at den er uklar, ufullstendig eller selvmotsigende, eller oppstår det tvil om svaret uttrykker lagrettens virkelige mening, og mangelen ikke straks kan avhjelpes eller tvilen heves ved en forklaring av ordføreren, kan retten, så lenge dom ikke er avsagt, pålegge lagretten å trekke seg tilbake til ny rådslagning og stemmegivning om det spørsmål mangelen knytter seg til .

Gjelder feilen bare formen, kan lagretten ikke gjøre noen forandring av innholdet. I motsatt fall er den ikke bundet ved sin tidligere avgjørelse.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). § 375. Så lenge dom ikke er avsagt, kan retten beslutte å forandre spørsmålene eller stille nye etter at partene er gitt adgang til å uttale seg.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). § 376. Går lagrettens kjennelse ut på at tiltalte ikke er skyldig, avsier retten frifinnelsesdom såfremt den ikke treffer beslutning etter § 376a.

Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). § 376 a. Går lagrettens kjennelse ut på at tiltalte ikke er skyldig, men retten finner det utvilsomt at han er skyldig, kan den med enstemmighet beslutte at saken skal behandles på ny for andre dommere. Ved den nye behandlingen settes lagmannsretten som meddomsrett. )

Dersom saken omfatter flere lovbrudd eller flere tiltalte, kan beslutningen gjelde enkelte lovbrudd eller enkelte tiltalte. Finner retten at de punkter i tiltalen som er besluttet behandlet på ny, ved den nye behandling bør behandles sammen med andre punkter som er avgjort ved lagrettens kjennelse, kan retten treffe tilsvarende beslutning for disse.

Retten treffer beslutning etter denne paragraf av eget tiltak uten at partene har adgang til å uttale seg. Beslutningen kan påkjæres2 på grunn av feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). l Se § 332. 2 Se kap. 26.

§ 376 b. Går lagrettens kjennelse ut på at tiltalte er skyldig, legges kjennelsen til grunn) ved fastsettingen av straff og annen reaksjon, når ikke retten finner at vilkårene er til stede for å avsi dom i samsvar med annet eller tredje ledd, eller den treffer beslutning etter § 376 c .

Finner retten at det forhold som er beskrevet i spørsmålet ikke er straffbart eller at straffansvaret er falt bort, avsier den frifinnelsesdom.2

Finner retten på samme måte at tiltalte må dømmes for en mindre lovovertredelse enn hva som føl­ ger av lagrettens kjennelse, avsier den dom i samsvar med det. Dersom det til gjerningsinnholdet hører omstendigheter som lagretten ikke har tatt stilling til, skal retten stille de nødvendige spørsmål til lagretten.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3). Se § 40 første ledd.

2 Se § 40 annet og tredje ledd.

1981 22 mai. Nr. 25. Straffeprosessloven - strpl - Kap 24. 1 770

§ 376 c. Går lagrettens kjennelse ut på at tiltalte er skyldig, men retten finner at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for hans skyld, kan retten beslutte at saken skal behandles på ny for andre dommere. Reglene i § 376 a første ledd siste punktum og annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 376 d. Når ny behandling er besluttet etter § 376 c, kan tiltalte ikke dømmes etter strengere straffebe­ stemmelser enn han ville blitt dømt etter dersom lagrettens kjennelse i den første behandlingen av saken var lagt til grunn, med mindre vilkårene for gjenopptakelse foreligger. I

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). I Se § 393.

§ 376 e. Har lagretten erklært tiltalte skyldig, og retten ikke etter §§ 376 b til 376 d avsier frifinnelsesdom eller henviser saken til ny hovedforhandling, tas ved loddtrekning ut tre lagrettemedlemmer som sammen med ordføreren skal tiltre retten ved avgjørelsen av spørsmålet om straff eller reaksjon som nevnt i § 2 første ledd og spørsmålet om saksomkostninger i disse saker. Loddtrekningen skal skje på en slik måte at det medregnet ordføreren blir like mange kvinner og menn blant de lagrettemedlemmer som skal tiltre retten.

Et lagrettemedlem som har stemt for frifinnelse i skyldspørsmålet, skal ta del i avstemningen om straff eller annen reaksjon. Det må ikke i noe tilfelle opplyses i domsgrunnene hvordan et lagrettemedlem har stemt i skyldspørsmålet.

Tilføyd ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3), endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 14).

§ 376 f. Deretter får først aktor og så forsvareren ordet for å uttale seg om rettsfølgene og føre de bevis som måtte være nødvendig i den anledning. Når forsvareren er ferdig, skal tiltalte spørres om han har noe å tilføye. Foredragene og bevisførselen må ikke ta sikte på å angripe det som er avgjort ved lagrettens kjennelse.

Tilføyd ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

Kap 25. (Opphevet ved lov 1 1 juni 1 993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 51 3).)

Kap 26. Kjæremål.1 l Se §§ 344 tredje ledd og 443 i.f.

§ 377. 1 Kjennelse eller beslutning2 kan påkjæres av enhver som avgjørelsen rammer, med mindre den kan påankes ener vedkommende kan bruke den som ankegrunn3 eller den etter sin art4 eller etter særskilt lovregel5 er uangripelig.

Reglene i §§ 308 og 309 gjelder tilsvarende. Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3).

l Se tvml. § 396. 2 Se §§ 30 og 53. Se også § 376 a annet ledd. 3 Se § 314. 4 Se f.eks. § 262 første ledd iJ. og § 275 første ledd første punktum. 5 Se f.eks. §§ 2 1 7 annet ledd, 288 annet ledd nr. 2 i.f., 387 første ledd annet punktum, 398 annet ledd i.f. og 449 tredje ledd iJ.

Se også dl. § 1 20 annet og tredje ledd.

§ 378. 1 Kjennelser og beslutninger under hovedforhandlingen kan ikke påkjæres uten i følgende tilfelle: l ) når de avviser, hever eller utsetter saken, 2) når de angår fengsling, ransaking, gransking av person, beslag, heftelse, rettergangsstraff, erstatning2

eller saksomkostninger, 3) når de er rettet mot tredjemann,3 4) når de avslår en begjæring om oppnevning av offentlig forsvarer.4

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 . l S e § § 30 og 5 3 o g tvml. § 397. 2 Se kap. 3 1 . 3 S e f.eks. § 1 37. 4 Sml. § 438.

§ 379. 1 Kjæremålsfristen er to uker,2 når ikke annet er bestemt. Reglene i § 3 1 0 tredje ledd og § 3 1 8 første ledd gjelder tilsvarende.

Kjæremål fra den som er pålagt å gi forklaring eller forsikring, underkaste seg gransking, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig,3 må erklæres straks om vedkommende er til stede i retten, og ellers innen tre dager.

Endret ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se tvml. § 398. 2 Se dl. §§ 142, 146, 148 og 149. 3 Se § 382 annet ledd.

§ 380. Kjæremålet erklæres skriftlig eller muntlig for den rett hvis avgjørelse angripes. Reglene i § 3 1 2 annet ledd og § 3 1 9 annet ledd gjelder tilsvarende.

Endret ved lov 1 1 juni 1 993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 381 . Finner retten kjæremålet grunnet, skal den forandre sin avgjørelse, såfremt det er adgang til det. I Ellers oversender den uten opphold erklæringen med tilhørende dokumenter til kjæremålsretten.

Finner retten at det ikke er adgang til kjæremål,2 eller at det er erklært for sent,3 skal den gjøre den kjærende oppmerksom på det, men saken oversendes likevel, om ikke kjæremålet blir tatt tilbake.

77 1____-- Str --

aff-e-p-ro-s-e-ss-lo-v-e-n-- s-t--I---K-a-p-2_6_.____________________________2_2_m_a_i_. _N__2_5_._____1_9_8_11

Senest ved oversendelsen gir retten motparten melding om kjæremålet, såfremt noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart. Melding gis likevel ikke når påtalemyndigheten påkjærer et avslag på begjæring om bruk av tvangsmiddel,4 såfremt det er fare for at slik melding vil forspille formålet med forføyningen.

l Se § 52 tredje ledd. 2 Se §§ 377 og 378. 3 Se § 379. 4 Se 1 4-17 kap. og lov 17 des 1976 nr. 99. Se f.eks. også lov 14 juli 1950 nr. 10 §§ 7 a og 7 b og lov 24 juni 1988 nr. 64 § 4 1

fjerde ledd flg.

§ 382. 1 Kjæremål har ikke oppsettende virkning uten når loven bestemmer det,2 eller den rett hvis avgjØrelse angripes eller kjæremålsretten bestemmer det.

Kjæremål fra tredjemann som er pålagt å avgi forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, har oppsettende virkning for ham.3

1 Se tvml. § 400. 2 Se annet ledd og lov 13 juni 1975 nr. 39 § 17 nr. 3 i.f. Se også dl. § 1 20 første ledd. 3 Se § 379 annet ledd.

§ 383. 1 Den kjærende og andre som kjæremålet har betydning for, kan inngi skriftlig uttalelse om saken. Det samme kan den rett som har truffet den angrepne avgjørelse.

Påberopes nye faktiske opplysninger som ikke åpenbart er uten betydning, skal retten gi motparten underretning om uttalelsen. Finner den grunn til det, kan den også forelegge uttalelsen for den rett som har tatt den angrepne avgjørelse.

l Se tvml. § 401 .

§ 384. 1 Kjæremålsretten kan innhente ytterligere opplysninger o g beslutte bevisopptak. Dette holdes etter reglene for bevisopptak utenfor hovedforhandling.2

1 Se tvml. § 402. 2 Se §§ 237 og 270.

§ 385. Kjæremålet avgjøres ved kjennelse 1 uten muntlig forhandling. Finnes kjæremålet grunnet, treffer kjæremålsretten ny avgjørelse når det har grunnlag for det; ellers

oppheves den angrepne avgjørelse. Fører kjæremålet ikke fram, forkastes det.2 Er det påberopt feil ved saksbehandlingen, gjelder reglene i § 343 tilsvarende. Foreligger det en saks­

behandlingsfeil som ikke er påberopt,3 kan kjæremålsretten etter omstendighetene oppheve den påkjærte avgjørelse såfremt den antar at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, eller feilen hører til dem som er nevnt i § 343 annet ledd.

I stedet for å oppheve etter reglene i tredje ledd kan kjæremålsretten selv treffe avgjørelse i saken når det nødvendige grunnlag er til stede og retten finner det ubetenkelig.

Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V ­ i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se § 52. 2 Sml. § 345. 3 Sml. § 342 annet ledd nr. 3 og 4.

§ 386. Når kjæremålet er avgjort, sendes saksdokumentene med kjennelsen til påtalemyndigheten, som sørger for melding 1 til siktede eller andre som kjennelsen angår og til den rett som har truffet den angrepne avgjørelse.

1 Se dl. § 1 86.

§ 387. Når særlige grunner taler for det, kan retten beslutte å holde muntlig forhandling om kjæremålet og herunder avhøre parter og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel. Rettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. 1 Føring av rettsboken under den muntlige forhandling foregår etter reglene i § 2 1 .

Holdes muntlig forhandling, skal siktede alltid h a forsvarer når kjæremålet berører ham. Retten kan oppnevne prosessfullmektig for en tredjemann som er part i kjæremålssaken. For prosessfullmektigen gjelder reglene i kap 9 så langt de passer.

Reglene i første og annet ledd gjelder ikke for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget kan i en kjære­ målssak forelegge rettsspørsmål for Høyesterett eller beslutte at saken i sin helhet skal avgjøres av Høyesterett etter reglene i lov 25 . juni 1 926 nr. 2 § 6 annet ledd.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 . 1 S e tvml. § 403 tredje ledd.

§ 388. 1 Lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremåI2 kan ikke påkjæres videre uten i følgende tilfelle: 1) når den avviser en sak fra den underordnede rett fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi

den allerede er rettskraftig avgjort, 2) når kjæremålet gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten, 3) når kjæremålet gjelder tolking av en lovforskrift, 4) når kjæremålet gjelder avgjørelse om vitneplikt etter § 1 25, 5) 6)

Endret ved lov 24 aug 1 990 nr. 54 (i kraft 1 jan 1 99 1 ), 1 1 juni 1993 nr. 80 (gjelder også for kjennelser avsagt av lagmannsrettens etter ikrafttredelsen - se lovens V). Se påt.instr. § 27-3 annet ledd. Se tvml. § 404. Se § 385.

1981 22 mai. Nr. 25. Straffeprosessloven - strpl - Kap 27 . 1 772

Kap 27. Gjenopptakelse.1 I Se §§ 26 1 , 434 og 45 l .

§ 389. En sak som er avgjort ved rettskraftig dom, I kan etter begjæring av en part2 gjenopptas til ny prøving når vilkårene i § § 390-393 foreligger. Er dommen avsagt av lagmannsretten og den omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, kan saken gjenopptas selv om dommen ikke er rettskraftig.

Reglene i §§ 307 - 309 gjelder tilsvarende. Avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon3 kan gjenopptas særskilt når vilkårene i tvistemålsloven4

§§ 405 eller 407 foreligger. Om behandlingen av saken gjelder reglene i dette kapittel. Endret ved lov I I juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

I Se § 50. 2 Se påt.instr. § 27--4. 3 Se § 2. 4 Tvml.

§ 390. 1 Gjenopptakelse kan kreves når en dommer2 eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild,3 og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen.

Gjenopptakelse kan likevel ikke kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende under saken.4

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . I S e tvml.§ 405. 2 Sml. dl. § 52. 3 Se dl. kap. 6. 4 Se kap. 24 og § 392.

§ 391 . Til gunst I for siktede kan gjenopptakelse kreves: l ) når2 dommer, lagrettemedlem, protokollfører, tjenestemann i politi eller påtalemyndighet, aktor, for­

svarer, sakkyndig eller rettstolk har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken, eller et vitne har gitt falsk forklaring i saken, eller et dokument som er brukt under saken er falsk eller forfalsket, og det ikke kan utelukkes at dette har innvirket på dommen til skade for siktede,3

2) når avgjørelsen antas direkte eller indirekte å bygge på en forståelse av folkeretten eller en traktat som avviker fra den forståelse som en internasjonal domstol i samme saksforhold slår fast som bindende for Norge, og denne forståelse må antas å burde føre til en annen avgjørelse,4

3) når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes fram et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, sikring eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde ha gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.5

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 . Endres ved lov 17 jan 1997 nr. I l (fra den tid som bestemmes ved egen lov). I Se § 390 første ledd. - Jfr. § 393. 2 Se § 393 første ledd nr. 1 . 3 S e tvml. § 407 nr. I - nr. 3. 4 Se tvml. § 407 nr. 7. 5 Sml. §§ 390 i.f. og 392.

§ 392. Selv om vilkårene i §§ 390 eller 39 1 ikke er til stede, kan gjenopptakelse til gunst forsiktede besluttes når Høyesterett har fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på.

Det samme gjelder når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny.

Endret ved lov I I juni 1993 nr. 80 (gjelder også for avgjørelser som er blitt rettskraftige etter I jan 1980).

§ 393. Til skade I for siktede kan påtalemyndigheten kreve gjenopptakelse: l ) når det foreligger et forhold som nevnt i § 39 1 nr. 1 eller siktede har gjort seg skyldig i straffbart forhold

med hensyn til saken, og det er grunn til å anta at dette har ført til frifinnelse eller til anvendelse av en vesentlig for mild straffebestemmelse eller en vesentlig for mild straff,

2) når det på grunn av hans egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis må antas at han er skyldig i den straffbare handling eller en vesentlig grovere straffbar handling enn den han er dømt for. Dersom den straffbare handling som påstås forøvd, etter loven ikke kan medføre fengsel i mer enn 3

år, kan gjenopptakelse bare finne sted på det grunnlag at siktede har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken.

l Se § 390. - Jfr. § 39 1 .

§ 394. Begjæringen settes fram for den domstol som har avsagt den angrepne dom. Dette gjelder selv om det etter ankel er avsagt dom i høyere instans, såfremt ankedomstolen ikke har prøvd den side av dommen som angrepet rettes mot.

Er dommen avsagt av Høyesterett, settes begjæringen fram for Høyesteretts kjæremålsutvalg. I Se § 335.

§ 395. 1 Ved avgjørelsen av begjæring om gjenopptakelse eller ved ny behandling av saken kan ikke delta noen dommer som har vært med på å avsi den angrepne dom. .

Ved behandling av begjæring om gjenopptak av sak som er behandlet med meddomsrett, tilkalles meddommere bare når rettens fagdommere finner det nødvendig. Dersom meddommere ikke tilkalles, deltar tre fagdommere i behandlingen.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 16 juni 1989 nr. 68, 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V ­ i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 13).

I Jfr. dl. § 106 nr. 8.

Straffeprosessloven - strpl - Kap 27. 22 mai. Nr. 25. 19811773

§ 396. Begjæringen må angi grunnlaget for gjenopptakelse og de bevis som vil bli påberopt. Inneholder begjæringen ingen grunn som etter loven kan føre til gjenopptakelse, eller er de påberopte

opplysninger eller bevis åpenbart uten betydning, avsies straks kjennelse' om at begjæringen forkastes. Avgjørelsen kan tas av rettens formann.2

l Se § 52. 2 Sml. § 54.

§ 397. Blir begjæringen ikke forkastet etter § 396, forelegges den for motparten til uttalelse. Retten kan innhente ytterligere opplysninger og beslutte bevisopptak. Dette holdes etter reglene for

bevisopptak utenfor hovedforhandling. ' Reglene om forsvarer i § 97 første punktum gjelder tilsvarende. Avgjørelsen kan tas av rettens formann.

Partene skal gis anledning til å uttale seg om de innhentede opplysninger. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 .

l S e § 270.

§ 398. Retten avgjør ved kjennelse' om gjenopptakelse skal tillates. Reglene i § 54 kommer ikke til anvendelse.

Når særlige grunner tilsier det, kan retten beslutte å holde muntlig forhandling om begjæringen og herunder avhøre parter og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel. Rettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

Holdes muntlig forhandling, skal siktede ha forsvarer såfremt forsvarer vil være nødvendig under ny hovedforhandling i saken.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . l S e § 52.

§ 399. Er domfelte død, skal retten enten forkaste begjæringen om gjenopptakelse eller avsi frifinnende dom uten hovedforhandling.

Også ellers kan retten med påtalemyndighetens samtykke avsi frifinnende dom uten hovedforhandling. § 400. Blir gjenopptakelse besluttet, skal det foretas en fullstendig ny behandling av saken ved den rett som har avsagt den angrepne dom.

Regelen i § 35 1 første punktum gjelder tilsvarende. Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3).

§ 401 . Overfor kjennelse som avviser' en sak, eller som avviser eller forkaster en anke,2 kommer reglene om gjenopptakelse av dommer til anvendelse så langt de passer. Det samme gjelder for beslutning som nekter en anke fremmet.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , I I juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1 995 nr. 5 1 3) . Se §§ 30 annet ledd og 272. Se §§ 3 1 8, 3 1 9, 345 annet ledd.

Sjuende del. Private straffesaker og borgerlige rettskrav Kap 28. Private straffesaker.1

Se § 3 siste ledd i.f.

§ 402. ' Etter reglene i dette kapittel kan fornærmede ved privat straffesak forfølge: 1) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige,2 2) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige med mindre det finnes påkrevd av allmenne

hensyn,3 3) andre straffbare handlinger såfremt påtalemyndigheten har nektet å etterkomme en begjæring om

offentlig påtale eller har frafalt en påbegynt forfølging uten at dette har hjemmel i §§ 69 eller 70. Sak om ærekrenkelse behandles som sak etter nr. 2, selv om den bare gjelder mortifikasjon.4 I Se §§ 429 og 440 og strl. §§ 78-80. 2 Ingen i strl. og heller ikke i spesiallovgivningen, men se tidligere f.eks. lov I l mai 1909 § 15 og lov 2 juli 1 9 1 0 § 28. 3 Se f.eks. strl. §§ 25 1 første ledd, 280 tredje ledd, 294 annet ledd, 390 siste ledd, 390 a siste ledd og 408 siste ledd. Se videre

strl. § 253 annet og tredje ledd og § 145 a siste ledd. 4 Se § 2 første ledd nr. 3.

§ 403. ' Sak etter § 402 første ledd nr. 1 eller 2 må reises innen de frister som er nevnt i straffeloven § 80. Er begjæring om offentlig påtale i sak som nevnt i § 402 første ledd nr. 2 fremsatt innen den nevnte

frist, og påtalemyndigheten beslutter ikke å reise påtale, er det tidsnok å reise sak ved å inngi stevning innen en måned etter at fornærmede har fått melding om påtalemyndighetens beslutning. For den som ikke har fått noen melding, er fristen tre måneder fra påtalemyndighetens beslutning.

Er beslutning om ikke å forfølge saken tatt av tjenestemann i påtalemyndigheten som ikke selv har rett til å reise ti!tale,2 har fornærmede en tilsvarende frist til å kreve saken innbrakt for den påtaleberettigede. Dette gjelder likevel ikke i saker hvor riksadvokaten har besluttet at forfølgingen skal innstilles etter § 64 første ledd annet punktum.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 . l S e dl. § § 142, 146, 148 o g 149. 2 Se kap. 7.

§ 404. ' Er det besluttet offentlig påtale i sak som nevnt i § 402 første ledd nr. 2, kan fornærmede slutte seg til forfølgingen. Fornærmede har i så fall de samme partsrettigheter som en saksøker2 i en privat straffesak. Dette har likevel ingen betydning for fornærmedes stilling som vitne.

Endret ved lov 14 juni 1 985 nr. 7 1 . I Se § 406. 2 Se § 409.

1981 22 mai. Nr. 25. Straffeprosessloven - strpl - Kap 28. 1 774

§ 405. Når begjæring om offentlig påtale i sak som nevnt i § 402 første ledd nr. 3 er avslått, må stevning inngis innen de frister som er nevnt i § 403 annet ledd. Regelen i § 403 tredje ledd gjelder tilsvarende. § 406.1 Har påtalemyndigheten besluttet å frafalle en reist påtale for straffbar handling som nevnt i § 402 første ledd nr. 2 eller 3, kan fornærmede overta forfølgingen og tre i påtalemyndighetens sted2 slik saken står. Erklæring om dette eller stevning etter § 4 1 2 må være sendt retten innen de frister som er nevnt i § 403 annet ledd. Har påtalemyndigheten reist saken etter reglene om rettergangsmåten i militære straffesaker i §§ 463 flg, skal saken fortsette etter reglene i dette kapittel.

Frafaller påtalemyndigheten saken etter at hovedforhandling er begynt, kan fornærmede ikke overta forfølgingen med mindre saken gjelder ærekrenkelse.3

Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft I juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573). I Se §§ 404 og 4 14. 2 Se § 409. 3 Se § 407 og strl. §§ 246 flg.

§ 407. Frafaller påtalemyndigheten sak om ærekrenkelse 1 etter at hovedforhandling er begynt, skal den straks underrette fornærmede om det.

Er fornærmede til stede i rettsmøtet og vil overta forfØlgingen, må han straks gi erklæring om det. Retten kan gi ham slik utsettelse som finnes nødvendig for videre fremme av saken.

Er fornærmede ikke til stede, skal saken utsettes. Vil han overta forfølgingen, må han gi retten erklæ­ ring om det innen to uker etter at han har fått melding om at påtalemyndigheten har frafalt saken. Retten berammer i så fall fortsettelse av hovedforhandlingen snarest mulig.

Dersom fornærmede ikke gir erklæring om at han overtar forfølgingen, avsies frifinnelsesdom når vilkårene etter § 73 første ledd foreligger. Det samme gjelder om han overtar forfølgingen, men senere trer tilbake.

Når det er avsagt dom i offentlig sak om ærekrenkelse og påtalemyndigheten ikke anker, kan fornær­ mede gjøre dette. Fristen for ham regnes i så fall fra det tidspunkt da fristen for påtalemyndigheten utløper.2 B lir en anke fra påtalemyndigheten frafalt, gjelder reglene i § 403 tilsvarende. For øvrig gjelder reglene om anke fra en saksøker.

Endret ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). l Se § 406 annet ledd iJ. 2 Se § 3 1 0.

§ 408. Er det flere fornærmede, kan enhver av dem utøve påtaleretten uavhengig av de andre. Har noen av dem reist påtale, har de andre bare rett til å tiltre saken i den stilling den står. § 409. 1 I privat straffesak får reglene om påtalemyndigheten i kap 1 9 og 2 1-24 og 26-27 anvendelse på saksøkeren. For øvrig følges de regler som gjelder om offentlige straffesaker2 så langt det er mulig og ikke noe annet er bestemt. Under sakens gang bør retten gi partene den veiledning som trengs for å forebygge eller rette feil og forsømmelser i rettergangen. Retten skal påse at saken fremmes uten unødig opphold.

I sak om ærekrenkelse er forsvarer3 unødvendig. Er fornærmede umyndig, alvorlig sinnslidende eller betydelig psykisk utviklingshemmet, eller er han

død, gjelder reglene i straffeloven § 78. Endret ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 13). Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 1 1 (fra den tid som bestemmes ved egen lov).

l Se § 4 1 l . 2 S e §§ 273 og 295. 3 Se § 96.

§ 41 0. I lagmannsrettssaker må saksøkeren anta en advokat 1 til å føre saken. B are gjennom ham kan saksøkeren utøve de rettigheter han har under saksforberedelsen og hovedforhandlingen.

Ellers kan saksøkeren opptre personlig eller ved prosessfullmektig etter reglene i tvistemålsloven2 kap 4.

l Se dl. §§ 2 1 8 og 2 1 9. 2 Tvrnl.

§ 41 1 . Retten kan pålegge saksøkeren å møte personlig. Han kan pålegges å bekrefte sin forklaring ved forsikring. 1 Han har de samme plikter som et vitne til å forklare seg og legge fram dokumenter og andre bevis.2 l Se § 1 3 l . 2 S e kap. 10.

§ 41 2. Privat straffesak reises ved stevning, 1 med mindre tiltalebeslutning2 allerede er forkynt.3 Stevnin­ gen underskrives av saksøkeren eller hans prosessfullmektig og skal inneholde det som er bestemt om tiltalebeslutningen i § 252 første og tredje ledd.

Finner retten at den av eget tiltak må nekte å fremme saken, gjør den saksøkeren oppmerksom på det. Blir mangelen ikke rettet innen en frist som retten fastsetter,4 avvises5 saken.

Blir saken ikke avvist, lar retten stevningen forkynne3 for saksøkte med oppfordring om å gi skriftlig tilsvar innen en frist som retten fastsetter. Fristen kan forlenges. Når tilsvar er innkommet eller fristen for dette er utløpt, kaller retten inn partene til rettsmøte under saksforberedelse.6 I stedet for å gi oppfordring om skriftlig tilsvar, kan retten straks beramme slikt rettsmøte.

l Jfr. tvrnl. § 300. 2 Se kap. 19. 3 Se dl. kap. 9. 4 Se § 409 første ledd tredje punktum. 5 Se §§ 30 annet ledd og 52. 6 Se §§ 273 og 274.

1 775 Straffeprosessloven - strpl - Kap 28. 22 mai. Nr. 25. 1981

§ 41 3. Etter begjæring av saksøkte kan retten bestemme som vilkår for fremme av saken at saksøkeren skal stille sikkerhet for saksomkostninger 1 som han måtte bli pålagt å betale saksøkte.

I Se § 418 .

§ 414. Når fornærmede overtar en forfØlging etter 1 at tiltalebeslutning er forkynt, gjelder reglene i § 4 1 2 annet ledd tilsvarende. B lir saken ikke avvist etter disse regler, skal saksøkerens erklæring2 o m at han over­ tar forfølgingen, forkynnes3 for saksøkte. Samtidig gis saksøkte oppfordring om skriftlig tilsvar, eller han innkalles til rettsmøte etter reglene i § 4 1 2 tredje ledd.

l Se § 406 første ledd første punktum. 2 Se § 406 første ledd annet punktum. 3 Se dl. kap. 9.

§ 41 5. I sak etter § 402 første ledd nr. 2 som reises av eller mot offentlig tjenestemann, og i sak etter § 402 første ledd nr. 3, skal saksøkeren gi påtalemyndigheten kopi, samtidig med at stevning 1 inngis eller erklæring2 om at han overtar forfølgingen sendes retten. Retten gir påtalemyndigheten melding om rettsmøter under saksforberedelsen og om hovedforhandlingen.

Påtalemyndigheten3 har i slike saker rett til å opptre, føre bevis og nedlegge påstand. Den kan overta forfølgingen selv om den tidligere har nektet å reise påtale eller har innstilt en påbegynt forfØlging.

Overtar påtalemyndigheten saken, kan saksøkeren slutte seg til forfølgingen etter reglene i § 404. l Se § 4 1 2. 2 Se § 406. 3 Se § 55.

§ 41 6. Dersom retten etter at rettsmøte under saksforberedelsen 1 er holdt i sak som nevnt i § 402 første ledd nr. 3, finner at det ikke er fyldestgjørende grunn til privat påtale, skal den avvise2 saken.

Ved avgjørelsen skal retten særlig legge vekt på utsikten til at det kan føres bevis for at saksøkte er skyldig, den interesse saksøkeren og det offentlige har i forfølgingen, og den skade saksøkte kan bli påført ved rettergangen selv om han blir frifunnet.

Før retten tar avgjørelse, kan den innhente ytterligere opplysninger. Den kan avhøre parter eller vitner selv eller ved en annen domstol eller ved politiet.

I Se §§ 272 og 273. 2 Se §§ 30 annet ledd og 52.

§ 41 7. Retten kaller inn parter, vitner og sakkyndige. Bevisopptak forut for hovedforhandling kan holdes når retten finner at vilkårene i § 270 første ledd er

til stede. Begjærer en part at det skal tas annet rettergangsskritt, avgjør retten om det er tilstrekkelig grunn til å etterkomme begjæringen.

Retten kan også av eget tiltak 1 beslutte bevisførsel. Avgjørelser som nevnt i denne paragraf, tas av den rett som har saken. Retten gjør henvendelse til den

domstol som skal holde bevisopptak eller foreta annet rettergangsskritt. I Sml. § 294.

§ 41 8. 1 Som vilkår for å kalle inn vitner, oppnevne sakkyndige eller beslutte bevisopptak eller annet retter­ gangsskritt etter begjæring av en part, kan retten kreve innbetalt et tilstrekkelig beløp til å dekke utgiftene. Finner den at begjæringen har vært begrunnet, utredes utgiftene av staten. Retten kan også bestemme at utgifter til vitner som møter frivillig og til sakkyndige som ikke er oppnevnt, skal utredes av staten.

l Jfr. § 4 1 3.

§ 41 9. Om megling og forlik i retten gjelder tvistemålsloven 1 § 99. Trer saksøkeren tilbake fra forfølgingen, heves2 saken. Han kan da ikke ta forfølgingen opp på ny. Uteblir saksøkeren fra rettsmøte som nevnt i § 4 1 2 tredje ledd eller § 414 eller fra hovedforhandlingen,

uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig forfall , og heller ikke noen prosessfullmektig møter for ham, betraktes han som trådt tilbake. Det sarnrne gjelder om han oversitter frist som retten har satt etter § 409 første ledd fjerde punktum, eller unnlater å etterkomme pålegg eller plikter etter § 4 1 1 .

I Tvml. 2 Se § 30 annet ledd, jfr. § 52. Se også § 407 fjerde ledd.

§ 420. Er saken hevet etter reglene i § 4 1 9 tredje ledd, kan retten omgjøre 1 sin kjennelse dersom saksø­ keren gjør sannsynlig at det forhold som begrunnet hevningen, ikke kan legges ham til last. Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av kjæremålsfristen.2 Reglene i § 3 1 8 første ledd gjelder tilsvarende.

Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1 995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). I Se § 52 siste ledd. 2 Se § 379.

§ 421 . Vil saksøkeren anke til lagmannsrett, må han anta en advokat 1 til å utføre saken. Ved anke2 til Høyesterett må han anta en advokat med rett til å føre saker for Høyesterett. 3

Ankefristen løper fra forkynningen4 av dommen. Ankeerklæringen må forkynnes4 for saksøkte innen utløpet av fristen.

Reglene i § 4 1 5 gjelder tilsvarende. Endret ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

l Se dl. §§ 2 1 8 og 2 1 9. 2 Se kap. 24. 3 Se dl. § 220. 4 Se dl. kap. 9.

1981 22 mai. Nr. 25. Straffeprosessloven - strpl - Kap 28. 1 776

§ 422. l Møter ingen advokat for saksøkeren ved sakens behandling i Høyesterett eller lagmannsretten eller under rettsmøte som nevnt i § 4 1 2 siste ledd eller § 4 14, og det ikke er opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig forfall, avvises2 saken. Det samme gjelder når saksøkeren oversitter frist som retten har satt etter § 409 første ledd fjerde punktum. Saken skal også avvises når saksøkeren unnlater å etterkomme pålegg eller plikter etter § 4 1 1 .

1 Jfr. § 419 annet og tredje ledd. 2 Se §§ 30 annet ledd og 52.

§ 423.! Når saksøkte anker i sak som ikke gjelder ærekrenkelse, overtar påtalemyndigheten forfølgingen og sørger for at ankeerklæringen blir forkynt for saksøkeren. Denne kan slutte seg til forfølgingen etter reglene i § 404.

Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 13). Se § 424. Se også § 409 første ledd.

§ 424. ! Når saksøkte anker2 i sak om ærekrenkelse, gjelder reglene i § 42 1 og § 422 første og annet punktum tilsvarende for ham.3

For saksøkeren gjelder i disse tilfeller reglene i § - 4 1 9 tredje ledd tilsvarende. B lir saken hevet4 etter disse regler, oppheves den påankede dom så langt den er påanket av saksøkte.

Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). Jfr. §§ 402 i.f. og 423. Se kap. 24. Se § 409 første og annet ledd, jfr. § 96.

4 Se § 30 annet ledd, jfr. § 52.

§ 425. Når en anke er avvist etter § 422 eller § 424 første ledd, eller saken er hevet etter § 424 annet ledd, gjelder reglene i § 420 tilsvarende.

Endret ved lov 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

Kap 29. Borgerlige rettskrav.1 Se § 3 siste ledd. Se også § 252 siste ledd.

§ 426. Første gang fornærmede! møter for retten, skal han spørres om han har krav som han vil gjøre gjeldende etter § 3, når ikke dette tidligere er brakt på det rene. Han skal i tilfelle gjøres oppmerksom på adgangen til å få kravet avgjort i forbindelse med straffesaken.

1 Se § 3 siste ledd.

§ 427. I offentlig! sak kan påtalemyndigheten2 på begjæring3 fremme borgerlige krav som nevnt i § 3. Den som kravet tilkommer, må da gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og størrelsen av kravet og om hvilke bevis han kan oppgi.4

Krav mot siktede5 fra den som er umiddelbart skadelidende ved den straffbare handling kan bare nek­ tes tatt med dersom kravet er åpenbart ugrunnet, eller dersom det ville være til uforholdsmessig ulempe for behandlingen av straffesaken om kravet ble fremmet i forbindelse med denne. Den umiddelbart skadelidende skal straks underrettes om en slik beslutning.

Det samme gjelder krav mot siktedes foreldre etter lov 13 j uni 1 969 nr. 26 om skadeserstatning § 1 -2 nr. 2.

Når borgerlig krav fremmes mot en annen enn siktede, får vedkommende stilling som part for dette spørsmåls vedkommende. Han skal i tilstrekkelig tid før det innkalles6 til hovedforhandling eller annet retts­ møte til pådømmelse av saken, få skriftlig melding om den påstand som vil bli nedlagt, om grunnlaget for kravet og de bevis som vil bli ført. Er dette ikke gjort, kan det borgerlige krav bare fremmes i den utstrekning saksøkte samtykker eller retten finner at han likevel har hatt gode nok muligheter til å forberede sitt forsvar.

Endret ved lov 1 juli 1 994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1995 iflg. res. 1 3 juli 1995 nr. 641 ). 1 Se § 2, kap. 7 og § 402. 2 Se § 55. 3 Samferdselsdepartementet har ved vedtak 7 okt 1988 nr. 775 gitt Vegdirektorat t fullmakt til å utøve de beføyelser som tilligger

fornærmede etter dette kapittel forsåvidt angår verdier forvaltet av Statens vegvesen. 4 Se § 236. 5 Se § 82. 6 Se dl. kap. 9.

§ 428. Den som har et borgerlig krav som nevnt i § 3, kan selv l fremme dette i forbindelse med offentlig sak, såfremt hovedforhandling2 blir holdt. Retten kan på ethvert trinn av saken nekte at kravet forfølges under hovedforhandlingen dersom det vil være til vesentlig ulempe. Dette gjelder likevel ikke i sak om straff for ærekrenkelse eller i sak som nevnt i § 2 første ledd nr. 3 .

Når fornærmede selv fremmer sitt krav får reglene i § 404 tilsvarende anvendelse. Regelen i § 427 fjerde ledd gjelder tilsvarende også når kravet fremmes mot siktede, men det er da

tilstrekkelig om melding som der nevnt gis siktede eller dennes forsvarer senest samtidig med innkallingen til hovedforhandling.

Endret ved lov 1 4 juni 1 985 nr. 7 1 . l S e § 427. 2 Jfr. § 432 annet ledd.

§ 429. I private straffesaker! kan saksøkeren gjøre borgerlige krav gjeldende på samme måte som påstand om straff.

l Se kap. 28.

1 777 Straffeprosessloven - strpl - Kap 29. 22 mai. Nr. 25. 1981

§ 430. 1 Etter begjæring av fylkesmannen kan påtalemyndigheten sette fram krav om dom for at et ekteskap ikke består, såfremt tiltalen forutsetter dette. På samme måte kan det settes fram krav om at et ekteskap skal oppløses på grunn av slektskap eller tidligere ekteskap.

Regelen i § 427 fjerde ledd gjelder tilsvarende. Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 4 juli 199 1 nr. 47 (i kraft l jan 1993 iflg. res. 13 sep 199 1 nr. 6 15).

l Se strl. § 220 og lov 4 juli 1 99 1 nr. 47.

§ 431 . 1 Retten kan bestemme at forhandlingen om et borgerlig krav skal utsettes til straffesaken er pådømt. l Se også § 432.

§ 432. Finner retten at opplysningene i saken er utilstrekkelige til at størrelsen av kravet kan fastsettes, kan retten gi dom for den del l av kravet som den finner godtgjort.

Når en sak avgjøres ved dom i forhørsrett,2 kan borgerlige krav bare pådømmes i den utstrekning retten finner dem utvilsomme.

Om frist for oppfyllelse gjelder reglene i tvistemålsloven §§ 1 46 og 148. Den som mener å ha ytterligere krav enn det han har fått dom for etter første eller annet ledd, kan

reise sak om restkravet etter reglene i tvistemålsloven. l Se fjerde ledd. 2 Se § 248 og § 428 første ledd.

§ 433. Etter at hovedforhandling I er begynt, kan begjæring om pådømmelse av det borgerlige krav ikke tas tilbake uten at kravet samtidig frafalles, med mindre saksøkte eller retten samtykker.

l Sml. § 432 annet ledd.

§ 434. Skal det ved anke eller gjenopptakelse I i straffesaken foretas prøving av bevisene under skyldspørs­ målet, kan partene kreve ny behandling også av de borgerlige krav. Begjæring om dette, med opplysning om de bevis som vil bli ført, må settes fram så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen.

Ellers prØves borgerlige krav så langt avgjørelsen umiddelbart beror på den avgjørelse som treffes i straffesaken. Ved anke over straffutmålingen, prøver ankedomstolen krav om forbrytelse av arverett etter arveloven2 § 73 dersom kravet har vært pådømt av den underordnete rett.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 1 1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). I Se kap. 27. 2 Lov 3 mars 1972 nr. 5.

§ 435. Særskilt anke mot avgjørelsen av borgerlige krav finner sted etter tvistemålslovens regler. I Det samme gjelder gjenopptakelse.2

1 Se tvml. kap. 25. 2 Se tvml. kap. 27.

Åttende del. Saksomkostninger og erstatning i anledning av forfølging. Kap 30. Saksomkostninger.

§ 436. Blir siktede dømt eller mortifikasjon I gitt i offentlig sak, bør siktede i regelen pålegges å erstatte staten2 nødvendige omkostninger ved saken. Særlig bør en siktet som kan bebreides for under forfølgningen å ha opptrådt slik at omkostningene er blitt høyere enn ellers nødvendig, pålegges å erstatte meromkostnin­ gene. Saksomkostninger kan også ilegges når en sak etter at hovedforhandling er berammet, blir hevet fordi siktede vedtar et tidligere utferdiget forelegg.

Når avgjørelsen ved anke, kjæremål eller begjæring om gjenopptakelse fra siktede går ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende. Det samme gjelder når rettsmiddel er brukt av noen som nevnt i § 308.

Endret ved lover 18 des 1987 nr. 97, 15 juli 1994 nr. 51 (i kraft 15 juli 1 994 iflg. res. 15 juli 1994 nr. 727), 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

l Se § 2 nr. 3. 2 Se § 439.

§ 437. Ved fastsetting av saksomkostninger etter § 436 regnes ikke med utgifter til medlemmer av retten eller tjenestemenn ved domstolen, eller utgifter til rettslokale.

Har flere personer vært siktet i en sak, I fordeles omkostningene mellom dem etter rettens skjønn. Utgifter som bare gjelder den enkeltes forhold, er de andre uvedkommende.

Saksomkostninger ilegges bare dersom det antas mulig å oppnå betaling, og avpasses etter siktedes økonomiske evne.

l Se § 13 .

§ 438. Ender en offentlig forfølging med frifinnelse, eller blir den innstilt uten at dette har hjemmel i §§ 69 eller 70, skal retten tilkjenne siktede erstatning av staten for nødvendige utgifter til hans forsvar, I med mindre han selv forsettlig har pådratt seg mistanken. Betaling til forsvarer erstattes ikke med et større beløp enn forsvareren ville blitt tilkjent om han var oppnevnt som offentlig forsvarer.

Også siktedes nødvendige reiseutgifter erstattes. I Se § 94.

§ 439. Når fornærmede I under en offentlig forfølging selv fremmer borgerlige rettskrav,2 gjelder bestemmel­ sene om erstatning for saksomkostninger i tvistemålsloven kap 1 3 tilsvarende for omkostninger vedkommende disse krav.

1981 22 mai. Nr. 25. Straffeprosessloven - strpl - Kap 30. 1 778

Har fornærmede I sluttet seg til den offentlige forfølging, gjelder reglene i §§ 436 og 437 tilsvarende for hans omkostninger.

l Se § 3 siste ledd. 2 Se § 428.

§ 440. I privat sak etter denne lovl gjelder bestemmelsene om erstatning for saksomkostninger i tviste­ målsloven2 kap 1 3 tilsvarende.

B lir saksøkte dømt eller mortifikasjon3 gitt i privat sak, kan han ilegges saksomkostninger til staten etter reglene for offentlig sak. Saksøkeren kan ilegges saksomkostninger til staten etter reglene i § 437 når saken ender med frifinnelse eller uten dom, såfremt retten finner at saksøkte ikke har gitt rimelig grunn til forfølgingen.

l Se kap. 28. 2 Tvml. 3 Se § 2 nr. 3.

§ 441 . Avgjørelse om erstatning for saksomkostninger tas i dommen eller i den kjennelse som avslutter saken. Er slik avgjørelse ikke truffet, eller innstilles forfølgingen uten dom eller kjennelse, kan krav om saks­ omkostninger bringes inn til avgjørelse ved kjennelse I av den rett som har hatt saken, eller av forhørsretten om ingen rett har hatt den. Kravet settes fram innen en måned etter at det ble adgang til det. Før avgjørelsen treffes, skal motparten ha hatt anledning til å uttale seg.

l Se § 52.

§ 442. Påankes dommen, prøver ankedomstolen spørsmålet om erstatning for saksomkostninger når det foretas prøving av bevisene under skyldspørsmålet, og for øvrig når avgjørelsen umiddelbart beror på utfallet av anken. Ellers kan kjæremål erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.

Endret ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. . 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 443. Siktedes forsvarer I anses bemyndiget til å motta erstatning som er tilkjent etter § 438. Han kan kreve utbetalt direkte til seg den del av erstatningen som trengs for å dekke det han har til gode for utlegg og arbeid med saken. Den del av erstatningen som medgår til dette, kan ikke gjøres til gjenstand for utlegg2 av siktedes øvrige kreditorer, og heller ikke inndras i hans konkursbo eller anvendes til motregning med siktedes gjeld til staten.3

l Se §§ 94 flg. 2 Se deknl. § 2-2. 3 Se tvml. § 1 8 1 tredje ledd.

Kap 31 . Erstatning i anledning av forfølging.1 l Se lov 1 4 juni 1985 nr. 71 § 4.

§ 444. Blir en siktet frifunnet eller forfØlgingen mot ham innstilt, har han krav på erstatning av staten for skade som han har lidt ved forfølgingen, dersom det er gjort sannsynlig at han ikke har foretatt den handling som var grunnlag for siktelsen. Er fengselsstraff eller annen frihetsberøvende rettsfølge l allerede fullbyrdet, blir skade ved dette å erstatte uten hensyn til hva som er gjort sannsynlig.

Erstatning tilkjennes ikke2 når siktede ved tilståelse eller på annen måte ved eget forsettlig forhold har fremkalt forfølgingen eller den fellende dom.

Har han ellers medvirket til skaden på en måte som kan legges ham til last, kan erstatningen settes ned eller helt falle bort.

l Se strl. § 28. Se også strl. §§ 39 nr. 1 d-f og 39 a. 2 Jfr. § 445.

§ 445. Selv om vilkårene etter § 444 ikke foreligger, kan retten tilkjenne siktede erstatning for særlig eller uforholdsmessig skade ved strafforfølging når dette etter forholdene fremstiller seg som rimelig. § 446. Foreligger vilkårene for erstatning etter §§ 444 eller 445, kan retten når særlige grunner taler for det, tilkjenne siktede et passende beløp som oppreisning for den krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art I som han har lidt ved forfølgingen.

l Sml. lov 13 juni 1969 nr. 26 § 3-5.

§ 447. Krav om erstatning eller oppreising må fremsettes senest tre måneder I etter at siktede har fått underretning om den avgjørelse som endelig avslutter saken. Reglene i § 3 1 8 første ledd gjelder tilsvarende.

Er saken avsluttet uten rettslig prøving av bevisene vedkommende skyldspørsmålet, settes kravet fram for forhørsretten.

Ellers settes kravet fram for den rett som skal foreta eller senest har foretatt slik prøving. Er kravet fremsatt for herreds- eller byrett, men ikke avgjort når en anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet fremmes til ankeforhandling, avgjør lagmannsretten også erstatningsspørsmålet. Ved behandlingen av kravet settes retten så vidt mulig med de samme dommere som avgjorde straffesaken. I lagmannsretten deltar ikke meddommere eller det utvalg av lagrettemedlemmer som tiltrer retten etter § 376 e, med mindre avgjørelsen treffes i samme rettsmøte hvor dom i saken blir avsagt.

Endret ved lover 14 juni 1 985 nr. 7 1 , 16 juni 1989 nr. 68, I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

l Se dl. §§ 142 flg.

§ 448. For skade eller annen ulempe som andre enn siktede er påført ved gransking, ransaking, beslag, telefonkontroll etter kapittel 16 a eller annen forføyning under saken, kan forhørsretten eller den rett som har besluttet forføyningen, tilkjenne erstatning, når det etter forholdene fremstiller seg som rimelig.

1 779 Straffeprosessloven - strpl - Kap 3 1 . 22 mai. Nr. 25. 1981

Kravet må settes fram senest tre måneder 1 etter at vedkommende har fått kjennskap til skaden og dens omfang.

Endret ved lov 5 juni 1992 nr. 52. l Se dl. §§ 142 flg.

§ 449. Påtalemyndigheten 1 skal ha adgang til å uttale seg om kravet. Retten kan innhente ytterligere opplysninger og beslutte bevisopptak.

Avgjørelsen treffes ved kjennelse.2 Retten kan beslutte å holde muntlig forhandling om kravet og herunder avhøre parter og vitner eller

foreta annen umiddelbar bevisførsel. Rettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Holdes muntlig forhandling om krav etter §§ 444-446, skal siktede ha forsvarer når ikke retten finner

det unødvendig. l Se § 55. 2 Se § 52.

§ 450. Påankes dommen, prøver ankedomstolen avgjørelsen om erstatning til siktede når det foretas prøving av bevisene under skyldspørsmålet, og for øvrig når avgjØrelsen umiddelbart beror på utfallet av anken. Er avgjørelsen ikke gjenstand for prøving etter disse regler, kan den påkjæres.

Endret ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3).

§ 451 . Særskilt gjenopptakelse overfor avgjørelse om erstatning til siktede kan kreves når vilkårene i tvi­ stemålsloven §§ 405 eller 407 foreligger. Reglene i samme lov § 408 gjelder tilsvarende. Om behandlingen gjelder bestemmelsene i kap 27.

Niende del. Fullbyrding1 Se lov 14 juni 1985 nr. 71 § 3.

Kap 32. Fullbyrding.1 Se lover 12 des 1958 nr. 7, 15 nov 1 963, 22 feb 1974 nr. 9 og 25 mars 1977 nr. 22 og 23. Se også påt.instr. kap. 29.

§ 452. En dom skal fullbyrdes straks den er rettskraftig, 1 når ikke annet er særskilt bestemt. Det samme gjelder en kjennelse som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten.2

Angripes en rettskraftig dom 1 ved anke eller begjæring om gjenopptak, kan den rett som dommen eller begjæringen bringes inn for, ved kjennelse3 beslutte at fullbyrding helt eller delvis, skal utstå.

Endret ved lov I l juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg, res. 2 juni 1995 nr. 5 1 3). I Se § 50. 2 Se dl. kap. 1 0. 3 Se § 52.

§ 453. Fullbyrdingen av en dom kan påbegynnes før denne er rettskraftig dersom domfelte ber om det og påtalemyndigheten 1 etter forholdene finner det hensiktsmessig og ubetenkelig.

Bruk av rettsmidler mot avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon2 er ikke til hinder for fullbyrding av dommen for øvrig.

I Se §§ 55 og 455. 2 Se § 2.

§ 454. Krav som er fastslått i et forelegg, 1 er forfalt straks forelegget er vedtatt.2 Fra samme tidspunkt kan forelegget fullbyrdes. B lir vedtakelsen påanket innen utløpet av ankefristen,3 kan fullbyrdelse likevel ikke skje før saken er avgjort.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86. l Se kap. 20. 2 Se § 257. 3 Se §§ 259 og 260,

§ 455. 1 Statsadvokaten gjør vedtak om fullbyrding av dom i sak om forbrytelse.2 Beslutningen treffes like­ vel av politiet i sak hvor politiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd annet punktum. I sak avgjort ved forelegg3 og i sak om forseelse2 treffes beslutningen av politiet.4

Fullbyrdingen settes i verk av politiet. Bøter og andre pengekrav til fordel for statskassen skal søkes inndrevet gjennom Statens Innkrevings­

sentral, jf. § 456. Det samme gjelder erstatning og andre pengekrav som er tilkjent en fornærmet eller en annen skadelidt i en offentlig straffesak,s dersom den berettigete ønsker det.

Endret ved lov 2 nov 1990 nr. 58 (i kraft straks iflg. res. 2 nov 1990 nr. 884), 1 1 juni 1993 nr, 79. l Se § 459. 2 Se strl. § 2, strl. ikrl. § 5, milstrI. § 2. 3 Se kap. 20, 4 Se § 55 nr. 3. 5 Se påt.instr. § 30-1 1 .

§ 456. Bøter o g andre pengekrav som e r tilkjent i e n offentlig straffesak, innkreves av Statens Innkre­ vingssentral. Innkrevingssentralen innkrever dessuten de krav som den etter annen lov eller departementets bestemmelse er pålagt å innkreve.

Innkrevingssentralen og politiet kan tillate at kravene blir betalt avdragsvis. Dette gjelder også erstat­ ning og andre pengekrav som er tilkjent en fornærmet 1 eller en annen skadelidt i en offentlig straffesak, når den berettigete samtykker.

For krav som nevnt i første ledd første punktum kan Innkrevingssentralen beslutte trekk i lønn og lig­ nende ytelser etter reglene i dekningsloven2 § 2-7 . Det samme kan Innkrevingssentralen beslutte for andre

1981 22 mai. Nr. 25. Straffeprosessloven - strpl - Kap 32. 1 7 80

krav som den innkrever, når det følger av særskilt lovbestemmelse. Ved Innkrevingssentralens tvangsfullbyr­ delse gjelder tvangsfullbyrdelseslovens regler om gjennomføring av utleggsforretningen, herunder reglene om klage, bortfall og opphevelse av utlegg.

Blir kravene ikke dekket, kan Innkrevingssentralen begjære utlegg hos namsmyndighetene. Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning av den subsidiære fengselsstraffen. Vedtak om soning treffes av politiet.

Etter nærmere regler fastsatt av Justisdepartementet kan bøtelagte pålegges å betale renter og gebyr på ubetalte bøter samt eventuelle andre utgifter som påløper ved tvangsinndriving.3 Dom eller forelegg på bot er også tvangsgrunnlag for tilleggskrav etter første punktum.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 18 des 1 987 nr. 97, 2 nov 1990 nr. 58, 21 des 1990 nr. 75, 26 juni 1992 nr. 86, I l juni 1993 nr. 83 (i kraft l aug 1993 iflg. res. 23 juli 1993 nr. 764 - gjelder også for krav som Statens Innkrevingssentral har fått

. til innkreving før ikrafttredelsestidspunktet). l Se § 3 siste ledd. 2 Lov 8 juni 1984 nr. 59. 3 Forskrift om gebyr på bøter 9 aug 1 99 1 nr. 543.

§ 457. Kongen gir nærmere regler om inndriving av bøter og andre pengekrav. ' l Se påt.instr. kap. 30.

§ 458. ' Straff som den dømmende rett eller påtalemyndigheten har tilrådd å ettergi eller gjøre betinget ved benådning,2 kan ikke fullbyrdes før spørsmålet om benådning har vært forelagt Kongen.

Søker domfelte ellers om benådning, kan departementet utsette fullbyrdingen til søknaden er avgjort av departementet3 eller Kongen.

Har departementet3 funnet for tiden ikke å ville anbefale en søknad om benådning, kan departementet - når vektige grunner taler for det og søkeren samtykker - utsette ferdigbehandlingen av søknaden i en prøveperiode. Prøveperioden kan ikke settes lenger enn l år. Når særlige grunner taler for det, kan perioden forlenges. Fullbyrding finner ikke sted før søknaden er ferdigbehandlet.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 1 , 16 juni 1989 nr. 64. l Se strl. § 1 1 7. 2 Se Grl. § 20. 3 Justisdepartementet.

§ 459. Fullbyrding av frihetsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig.

Ellers kan fullbyrding av frihetsstraff utsettes når vektige grunner tilsier det. Utsettelse etter annet ledd kan gjøres betinget av sikkerhetsstillelse. Det kan også settes andre vilkår.

Endret ved lov 19 juli 1996 nr. 58 (i kraft l nov 1996 iflg. res. 25 okt 1996 nr. 1 (06). Endres ved lov 17 jan 1997 nr. I l (fra den tid som bestemmes ved egen lov).

§ 460. ' Ved fullbyrding av frihetsstraff medregnes hele den tid som domfelte har vært undergitt varetekts­ fengsling2 etter at dommen ble avsagt. Dette gjelder tilsvarende ved fullbyrding av bøtestraff, slik at fradrag gis etter reglene fastsatt i medhold av § 457.

I Se påt.instr. § 29-1 tredje ledd. 2 Jfr. strl. § 60.

§ 461 . Skal en domfelt som er på frifot, utholde frihetsstraff, meddeler politiet ham pålegg om å møte til fastsatt tid og sted for at fullbyrdingen kan påbegynnes.

Mistenkes han for å ville flykte, eller unnlater han på tilsigelse å fremstille seg, kan han avhentes. Endret ved lov 16 juni 1989 nr. 64.

§ 462. Oppstår det uenighet mellom påtalemyndigheten og domfelte om dommens tolking, beregning av straffetiden, eller liknende spørsmål som gjelder fullbyrdingen, kan domfelte kreve spørsmålet avgjort ved kjennelse' av stedets rett2 eller den rett som har dømt i saken.3 Det tilsvarende gjelder når det er tvist om hvorvidt den person som dommen søkes fullbyrdet mot, er den domfelte.

l Se § 52. 2 Se § 5 annet ledd. 3 Se § 54.

Tiende del. Rettergangsmåten i militære straffesaker Ny tiende del med kap. 33, 34, 35 og 36 og nye §§ 463-48 1 tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft I juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

Kap. 33. Alminnelige bestemmelser Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 463. Etter reglene i denne del behandles alle saker om forfølgning av overtredelser av den militære straffelov når overtredelsen er begått av en militærperson. I den utstrekning ikke noe annet følger av reglene i denne del, får de øvrige bestemmelsene i loven tilsvarende anvendelse.

Med militærperson forstås i denne lov enhver som er ansatt ved eller hører til de væpnede styrker. I krigstid får reglene også anvendelse ved forfØlgning av saker mot a) enhver som i en hvilken som helst egenskap gjør tjeneste ved de væpnede styrker, eller som følger

en avdeling av de væpnede styrker, b) krigsfanger som står under militær bevoktning.

178 1 Straffeprosessloven - strpl - Kap. 33. 22 mai. Nr. 25. 1981

Når krig truer, kan Kongen bestemme at reglene om militær rettergang i krigstid skal gis anvendelse for hele eller deler av riket. På samme måte kan Kongen treffe bestemmelse om overgang til fredstidsrettergang.

Kongen kan bestemme at reglene om militær rettergang i krigstid helt eller delvis skal gis anvendelse ved norsk deltakelse i internasjonale freds- og tvangsoperasjoner. Kongen kan samtidig bestemme at krigs­ tidsbestemmelsene i den militære straffelov og i disiplinærmyndighetsloven l helt eller delvis skal kunne anvendes ved handlinger foretatt av en person som deltar i operasjoner som nevnt i forrige punktum.

Tilføyd ved lov 24 juni 1 994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573). Endres ved lov 23 feb 1996 nr. 9 (fra den tid Kongen bestemmer).

l Lov 20 mai 1988 nr 32.

§ 464. Etter reglene i denne del behandles i krigstid også saker om forfølgning av borgerlige forbrytelser eller forseelser når de reises mot personer som nevnt i § 463 andre og tredje ledd, og den straffbare handling er begått på militært område, på krigsskueplass eller utenfor riket.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 465. Når vilkårene er til stede etter § 13 for å forene forfølgningen av flere straffbare handlinger i en sak, men handlingene bare delvis omfattes av reglene i denne del, kan de påtaleberettigede bli enige om at saken i sin helhet behandles enten etter lovens alminnelige regler eller etter reglene i denne del.

Tilføyd ved lov 24 juni 1 994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

Kap. 34. Domstolens sammensetning Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 466. Militære straffesaker behandles i fred og i krig ved de alminnelige domstoler. I krig behandles slike saker av de herreds- og byretter som Kongen bestemmer. Kongen kan i den for­

bindelse bestemme at påtalemyndigheten med samtykke fra den rett saken ellers hører under, kan reise saken ved en annen domstol. Når særlige grunner foreligger, kan enhver herreds- og byrett fungere som forhørsrett. I krig settes herreds- og byretten under hovedforhandling med to militære meddommere og lagmannsretten med fire militære meddommere.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 467. Som militære meddommere kan bare tjenestegjøre militærpersoner l som har fullført førstegangs­ tjeneste eller tilsvarende grunnutdannelse, har fylt 25 år, og har bodd minst tre år i riket.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573). l Jfr. § 463.

§ 468. Lister over militære meddommere utarbeides for den enkelte domstol av de militære myndigheter som Kongen bestemmer. Det skal være særskilte lister for hver forsvarsgren. Halvparten av meddommerne skal høre til gruppen korporaler og menige og halvparten til gruppen befal. Hver liste skal inneholde minst 30 navn.

Domstolloven § 66 a og § 76 første ledd gjelder tilsvarende. Kongen gir nærmere regler om hvordan listene skal settes opp og holdes li jour til enhver tid.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 469. Ved behandlingen av en sak mot en korporal eller menig skal halvparten av meddommerne høre til denne gruppen. Det samme gjelder ved saker mot personer uten militær grad. Ved behandlingen av saker mot befal skal en meddommer høre til gruppen korporaler og menige og resten til gruppen befal. Av de siste skal så vidt mulig minst en ha samme eller høyere grad enn tiltalte. Meddommerne skal tas fra samme forsvarsgren som tiltalte.

I saker mot flere tiltalte av forskjellig grad eller fra forskjellige forsvarsgrener brukes reglene i første ledd så langt de passer. Så vidt mulig skal minst en meddommer komme fra samme forsvarsgren som hver av de tiltalte.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 470. Rettens formann eller en dommer skal i tilstrekkelig tid før hovedforhandlingen i saken ta ut mili­ tære meddommere ved loddtrekking fra de listene som er nevnt i § 468. Ved herreds- og byretten tas det ut to meddommere og ett varamedlem. Ved lagmannsretten tas det ut fire meddommere og to varamedlemmer. Man går forbi meddommere som nylig har tjenestegjort eller som allerede er tatt ut til å tjenestegjøre, og meddommere som vil ha vanskelig for å møte. Man går også forbi personer som for tiden ikke er krigsmenn.

Blir det ikke et rimelig antall personer tilbake på listene, kan meddommerne oppnevnes blant personer som fyller kravene til militære meddommere. Det samme gjelder i andre nødstilfeller.

De samme meddommere kan tas ut til å tjenestegjøre i flere saker som behandles etter hverandre ved samme domstol, når reglene om rettens sammensetning i den enkelte sak ikke er til hinder for dette.

TilfØyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 ifIg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

Kap. 35. Påtalemyndigheten Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 471 . Påtalemyndighetens tjenestemenn ved forfØlgning av saker om overtredelse av den militære straffelov er: 1

l ) riksadvokaten og den assisterende riksadvokaten,

1981 22 mai. Nr. 25. Straffeprosessloven - strpl - Kap. 35. 1 782

2) statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjelpestatsadvokatene, 3) generaladvokaten, førstekrigsadvokatene, krigsadvokatene, krigsadvokatfullmektigene og hjelpekrigs­

advokatene, 4) politiets embets- og tjenestemenn med påtalemyndighet og lensmennene.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573). l Sml. § 55.

§ 472. Generaladvokaten er embetsmann og utnevnes av Kongen. Generaladvokaten skal ha de samme kvalifikasjoner som bestemt for riksadvokaten Uf § 56).

Førstekrigsadvokatene og krigsadvokatene beskikkes av departementet, som også fastsetter antallet, deres tjenestekrets og ved hvilke avdelinger eller staber de eventuelt skal ha sitt tjenestested. Første­ krigsadvokatene og krigsadvokatene må ha de samme kvalifikasjoner som bestemt for statsadvokatene Uf § 57).

Det kan beskikkes hjelpekrigsadvokater som behandler de saker som generaladvokaten eller ved­ kommende førstekrigsadvokat eller krigsadvokat overlater dem. Ordningen kan være forskjellig for fred og krig.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 1 3 juni 1997 nr. 573).

§ 473. De tjenestemenn som er nevnt i § 47 1 nr 3 og 4, står som påtalemyndighet under riksadvokaten og statsadvokatene. I krig står likevel generaladvokaten og førstekrigsadvokatene direkte under riksadvokaten.

Riksadvokaten og statsadvokatene, og i krig også generaladvokaten og førstekrigsadvokatene, kan gi pålegg umiddelbart til tjenestemennene.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 474. I fredstid avgjør statsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære forbrytelser når det ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. Politiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker om militære forseelser, og i saker om forbrytelse dersom politiet ellers har slik kompetanse med hjemmel i § 67 andre ledd. Generaladvokaten, førstekrigsadvokaten og krigsadvokaten har samme kompetanse til å utferdige forelegg som politiets embets- og tjenestemenn med påtalemyndighet.

I krigstid avgjør generaladvokaten eller førstekrigsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære forbrytelser og forseelser når det ikke hører under Kongen i statsråd I ellyr riksadvokaten.2 I unntakstilfeller kan avgjørelse treffes av statsadvokaten. Krigsadvokaten har samme kompetanse til å utferdige forelegg som politiets embets- og tjenestemenn med påtalemyndighet.3

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573). l Jfr. § 64. 2 Jfr. § 65. 3 Jfr. § 67.

§ 475. Den militære sjef som Kongen bestemmer, skal i krigstid i alle tilfelle underrettes om avgjørelsen av tiltalespørsmålet.

Er den militære sjef uenig i avgjørelsen, kan han kreve at saken blir brakt inn for høyere påtalemyndighet. I Påtalemyndigheten bør før tiltalespørsmålet blir avgjort, innhente uttalelse fra militær sjef, dersom

dette kan skje uten vesentlig forsinkelse av betydning for saken. Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

l Jfr. § 47 1 .

§ 476. Saker ved Høyesterett kan riksadvokaten føre selv eller overlate til generaladvokaten, e n første­ krigsadvokat eller en krigsadvokat.

Saker ved lagmannsrett blir ført av generaladvokaten, førstekrigsadvokatene elleretterderes bestemmelse av en krigsadvokat.

Saker ved herreds- og byrett blir ført av førstekrigsadvokatene eller krigsadvokatene. I saker for herreds- og byrett hvor det er utferdiget forelegg, kan påtalemyndigheten møte ved en

militær befalingsmann. Det samme gjelder ved rettsmøter i forhørsretten. For øvrig gjelder § 76 tilsvarende.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 477. Kongen i statsråd gir nærmere regler om ordningen av den militære påtalemyndighet. Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

Kap. 36. Andre bestemmelser Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 478. Ved etterforsking og bruk av tvangsmidler likestilles militærpoliti og militære befalingsmenn med polititjenestemenn.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 479. Som foreleggsstraff kan det foruten straffene nevnt i § 255 også anvendes arrest. Et forelegg på arrest skal inneholde en fastsetting av det antall arrestdager som ilegges. Når det forelegges bøter, kan det istedenfor fengselsstraff fastsettes et bestemt antall arrestdager som

inntrer om boten ikke blir betalt. Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

§ 480. I saker som gjelder forbrytelse mot militær straffelov § 34 jf § 95 eller § 35 jf § 96 og hvor tiltalte ikke er til stede, kan hovedforhandling i krig fremmes etter reglene i § 281 uten hensyn til den straff som vil bli påstått idømt, eller etter § 336 andre ledd uten hensyn til den straff som er idømt.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft l juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

1 783 Straffeprosessloven - strpl - Kap. 36. 22 mai. Nr. 25. 1981

§ 481 . Forhøyelse av strafferammen i krigstid er uten betydning i forhold til bestemmelser i denne lov som tillegger strafferammen rettslig virkning.

Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft I juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

Ellevte del. Lovens ikrafttredelse m m. Endret til ellevte del med kap. 37 og §§ 482 og 483 ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft I juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).

Kap 37. Lovens ikrafttredelse og oppheving av lover. Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft I juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573 - tidligere kap. 33).

§ 482. Denne lov trer i kraft fra den tid I som bestemmes ved særskilt lov. Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft I juli 1 997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573 - tidligere § 463).

I Fra I jan 1986 iflg. lov 1 4 juni 1 985 nr. 7 1 .

§ 483. Når denne lov trer i kraft I oppheves: - - _2 Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft I juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573 - tidligere § 464).

I Fra I jan 1986 iflg. lov 14 juni 1985 nr. 7 1 . 2 Lover I juli 1 887 nr. 5, 2 1 feb 1 947 nr. 2.

ID 1992-10-26 969

§ 23 ID 1964-02-28 I ID 1985- 1 1-15 1 9 1 1 I D 1997-03- 10 1097

§ 29 ID 1985-12-13 2094 ID 1987-12-04 944

§ 62 ID 1985-06-28 1 679

ID 1997-10-03 1076

§ 67 ID 1996-03-1 5 27 1

§ 78 ID 1985-12- 1 3 2095 ID 1992-10-26 969

ID 1994-- 10-28 98 1

ID 1997-12-03 144 1

§ 95 ID 1996-1 2-20 1 1 6 1 § 107 ID 1982-10-08 1445

ID 1985-1 2- 1 3 2095 ID 1 992-10-26 969

ID 1994--10-28 98 1

ID 1997-12-03 144 1

§ 107d I D 1985-1 2- 1 3 2095 ID 1992-10-26 969

ID 1997-1 2-03 1 44 1

§ 1 09. ID 199 1-1 1-08 727

§ 1 1 8 SHD 1985-1 1-26 2066 AAD 1993-1 2-17 1 3 1 5

B FD 1 994-0 1-14 25

SHD 1 994-01-24 87

AAD 1994--12-28 1260 SD 1 995-09-1 5 792 SD 1996-03-05 257 SD 1997- 1 1-10 1 1 56

Forskrifter Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. Endret 24 aug 1993 nr. 835, 29 juni 1995 nr. 622.

Forskrift om lydopptak av rettslige forklaringer i sivile saker og straffesaker. Forskrift om lydopptak ved rettens behandling av en straffesak. Forskrift om prøveordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker.

Forskrift om delegering av myndighet til å gi regler om innretning av rettsbøker m.v. Forskrift om autorisasjon av fagdommere og lekdommere i saker hvor det legges fram sikkerhetsgraderte dokumenter mm.

Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen). Endret 18 des 1987 nr. 987, 23 feb 1990 nr. 1 23, 20 des 1 99 1 nr. 833, 1 3 aug 1992 nr. 62 1 , II sep 1992 nr. 669, 27 aug 1993 nr. 828, 8 juni 1995 nr. 523, 1 3 juli 1995 nr. 645, 1 mars 1 996 nr. 228, 25 okt 1996 nr. 1007, 1 3 juni 1997 nr. 583, 5 sep 1997 nr. 96 1 , 3 okt 1997 nr. 1076. Forskrift om endring i forskrift om ordning av påtalemyndigheten (påtaleinstruksen).

Forskrift om prøveordning med påtalekompetanse for lensmenn til å overføre saker til konfliktråd.

Forskrift om delegering av myndighet etter straffeprosessloven §§ 78, 107 og 107 d. Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. Endret 24 aug 1993 nr. 835, 29 juni 1995 nr. 622. Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker. Endret 29 juni 1 995 nr. 623. Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.

Forskrift til domstolloven kapittel 1 1 (Advokatforskriften).

Forskrift om delegering av myndighet til Justisdepartementet til å gi salærinstruks. Forskrift om delegering av myndighet etter straffeprosessloven §§ 78, 107 og 107 d. Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. Endret 24 aug 1993 nr. 835, 29 juni 1995 nr. 622. Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker. Endret 29 juni 1995 nr. 623. Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.

Forskrift om delegering av myndighet etter straffeprosessloven §§ 78, 107 og 107 d. Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. Endret 24 aug 1993 nr. 835, 29 juni 1995 nr. 622. Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.

Forskrift om fjernavhØr av vitner og sakkyndige. Endret 17 des 1993 nr. 1 1 53, 9 sep 1994 nr. 870.

Forskrift om delegering av myndighet til Rikstrygdeverket. (Vitneforklaringer i retts­ saker). Fullmakt til å gjøre unntak fra tvistemålslovens og straffeprosesslovens bestemmelser om taushetsplikt for lover under Konkurransetilsynet. Delegering av myndighet til å frita fra lovbestemt taushetsplikt etter barnehageloven § 1 6, for ansatte i barnehager og etter barneverntjenesteloven § 6-7 med hensyn til politiavhør for ansatte i barneverntjenesten. Delegering til fylkesmannen av departementets myndighet til å samtykke i at det gis forklaring til politiet uten hensyn til taushetsplikt etter § 8-8 i sosialtjenesteloven. Delegering av myndighet til fylkesarbeidskontorene til å frita fra taushetsplikt. Delegering av myndighet til Statens teleforvaltning. Delegering av myndighet til Statens teleforvaltning. Delegering av myndighet til å gi fritak fra taushetsplikten for ansatte hos postoperatør til Post- og teletilsynet.

1981 22 mai. Nr. 25. Straffeprosessloven - strpl 1 784

§ 140 ID 1 988-D3-D4 1 87 § 1 46 ID 1 93 1- 1 1-13 3623

ID 1 988-D3-D4 1 88

§ 1498 ID 1 99 1- 1 1-D8 727

§ 161 ID 1 967-D3-2 1 3 § 204 BFD 1994-01-14 25

§ 21 6k ID 1 995-03-3 1 28 1 § 230 BFD 1 994-0 1-14 25

SHD 1 994-01-24 87

SD 1995- 1 2-14 1095 SD 1 996-D3-D5 257 SD 1997- 1 1-10 1 1 56

§ 239 ID 1 985- 1 1 - 1 5 1909 § 456 ID 1 99 1-D8-09 543 § 466 ID 1 997-06- 1 3 582

ID 1997-1O-D6 1 08 J

§ 477 ID 1 997-D6- 1 3 58 1

Forskrift om antakelse av faste rettsmedisinske sakkyndige.

Forskrift om Den Rettsmedisinske Kommisjon Forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon i medhold av straffeprosessloven.

Forskrift om fjernavhør av vitner og sakkyndige. Endret 17 des 1993 nr. 1 1 53, 9 sep 1994 nr. 870.

Forskrift om personundersøkelse i straffesaker.

Delegering av myndighet til å frita fra lovbestemt taushetsplikt etter barnehageloven § 1 6, for ansatte i barnehager og etter barneverntjenesteloven § 6-7 med hensyn til politiavhør for ansatte i barneverntjenesten.

Forskrift om telefonkontroll i narkotikasaker.

Delegering av myndighet til å frita fra lovbestemt taushetsplikt etter barnehageloven § 16, for ansatte i barnehager og etter barneverntjenesteloven § 6-7 med hensyn til politiavhør for ansatte i barneverntjenesten. Delegering til fylkesmannen av departementets myndighet til å samtykke i at det gis forklaring til politiet uten hensyn til taushetsplikt etter § 8-8 i sosialtjenesteloven. Delegering av myndighet til Statens teleforvaltning etter straffeprosessloven § 230. Delegering av myndighet til Statens teleforvaltning. Delegering av myndighet til å gi fritak fra taushetsplikten for ansatte hos postoperatør til Post- og teletilsynet.

Forskrift om framgangsmåten ved dommeravhør utenfor rettsmøte.

Forskrift om gebyr og renter på bøter. Endret 27. mai 1992 nr. 423.

Forskrift om domstolsordningen i saker etter militær straffelov i krigstid. Forskrift om stedlig virkekrets for by- og herredsretter som skal behandle militære straffesaker etter krigstidsreglene.

Forskrift om tjenesteordning og instruks for generaladvokaten og krigsadvokatene.