Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
Dato LOV-1961-05-12-2
Departement Kulturdepartementet
Sist endret LOV-2015-06-19-73 fra 01.07.2015, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015
Publisert ISBN 82-504-1143-9
Ikrafttredelse
Endrer
Kunngjort
Korttittel Åndsverkloven - åvl
Kapitteloversikt:
1. kapitel. Opphavsrettens gjenstand og innhold. (§§ 1 - 10)
2. kapittel. Avgrensning av opphavsretten og forvaltning av rettigheter ved avtalelisens (§§ 11 - 38c)
3. kapittel. Opphavsrettens overgang (§§ 39 - 39m)
4. kapitel. Opphavsrettens vernetid. (§§ 40 - 41a)
5. kapitel. Andre rettigheter. (§§ 42 - 45b)
6. kapitel. Forskjellige bestemmelser. (§§ 45c - 53)
Kapittel 6a. Bestemmelser til vern for tekniske beskyttelsessystemer og elektronisk rettighetsinformasjon (§§ 53a - 53e)
7. kapitel. Straff, erstatning og inndragning. (§§ 54 - 56)
Kapittel 7a. Særskilte tiltak ved krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett (§§ 56a - 56m)
8. kapitel. Lovens rekkevidde. (§§ 57 - 60)
9. kapitel. Lovens ikrafttreden og endringer i andre lover. (§61)
Lovens tittel endret ved lover 2 juni 1995 nr. 27, 9 jan 1998 nr. 47 (korttittel tilføyd). - Jf. lover 4 nov 1948 nr. 1 og
14 des 1956 nr. 4. Jf. EØS-avtalen vedlegg XVII nr. 5, 8, 9a, 9c, 9e, 9f, 9g og 10. I note til lovteksten er vist til EØS-
regler bare der disse har ledet til endringer i denne. Også andre bestemmelser i loven tjener til gjennomføring av EØS-
avtalen. Jf. også Bern-konvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk (Paristeksten av 1971),
Romakonvensjonen 26 okt 1961 om vern for utøvende kunstnere, fonogramprodusenter og
kringkastingsvirksomheter, fonogramkonvensjonen 29 okt 1971 om beskyttelse av fonogramprodusenter mot ulovlig
kopiering av deres fonogrammer, TRIPS-avtalen - Avtale om handelsrelaterte sider ved immateriellrettigheter
(Vedlegg C til Avtalen 15 apr 1994 om etablering av Verdens Handelsorganisasjon), europeisk overenskomst 22 juni
1960 om vern av fjernsynssendinger og europeisk konvensjon 11 mai 1994 om opphavsrett og nærstående rettigheter
ved satelittkringkasting. - Jf. tidligere forordning 7 jan 1741, lover 13 sep 1830, 20 aug 1842 kap. 22 § 20, 12 okt
1857, 4 juni 1866, 29 apr 1871, 22 mai 1875 §§ 7-10, 8 juni 1876, 12 mai 1877, 4 juli 1893 (tilleggslov 25 juli 1910
nr. 5), 6 juni 1930 nr. 17, 2 des 1955 nr. 1, midl. lov 10 juni 1977 nr. 75, midl. lov 8 juni 1979 nr. 40 og tidligere
fotografilov 12 mai 1877 nr. 2, 11 mai 1909, 17 juni 1960 nr. 1.
1. kapitel. Opphavsrettens gjenstand og innhold.
§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.
Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av
enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som
1) skrifter av alle slag,
2) muntlige foredrag,
3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og
pantomimer, samt hørespill,
4) musikkverk, med eller uten tekst,
5) filmverk,
6) fotografiske verk,
7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,
8) skulptur av alle slag,
9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,
10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve
verket,
11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk
art,
12) datamaskinprogrammer,
13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.
For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 43a.
0 � Endret ved lover 15 juni 1990 nr. 26, 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23
juni 1995 nr. 572). �
§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over � åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det � tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller � bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk. �
Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi � verket. �
Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når
a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til
allmennheten,
b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller
c) verket fremføres offentlig.
Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller
trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte
selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.
0 � Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17
juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på
eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.
Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må
dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens
litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse
eller egenart.
Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den
bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.
Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres
tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve
at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de
foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall
på.
§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte
at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke
avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.
Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær
eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over
det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.
§ 5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært,
vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett
gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.
Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine
bidrag på annen måte.
§ 6. Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles
ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.
Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke
uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme gjelder når det er spørsmål
om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere. Ny
offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi
samtykke til.
Enhver av dem kan påtale krenkelser av opphavsretten.
§ 7. Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente
dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når
det gjøres tilgjengelig for almenheten.
Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan
utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens
vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende
departement.
§ 8. Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av opphavsmannen er gjort � tilgjengelig for allmennheten. Et kunstverk og et fotografisk verk er offentliggjort også når � opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket og dette er gjort tilgjengelig for � allmennheten i medhold av §§ 19, 20, 23, 23a og 24. �
Et åndsverk er utgitt når et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av � opphavsmannen er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant almenheten. �
0 � Endret ved lover 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 17 juni 2005 nr.
97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19
juni 2015 nr. 724).
§ 9. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.
Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, � og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne � bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk. �
0 � Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).
§ 10. Registrering av et åndsverk som design innvirker ikke på verkets vern etter denne lov.
Kretsmønster til integrerte kretser omfattes ikke av denne lov.
0 � Endret ved lover 29 mai 1970 nr. 33, 15 juni 1990 nr. 27, 23 juni 1995 nr. 37 - se dens III (ikr. 30 juni
1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 14 mars 2003 nr. 15 (ikr. 1 mai 2003 iflg. res. 4 apr 2003 nr.
417).
2. kapittel. Avgrensning av opphavsretten og forvaltning av
rettigheter ved avtalelisens
0 � Kapitlet gitt på ny i sin helhet ved lov 2 juni 1995 nr. 27. Kapitlet inneholdt tidligere §§ 11 til 24, mot
nå §§ 11 til 38c. Se endringslovens III for overgangsbestemmelser. Overskriften endret ved lov 17 juni
2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Alminnelige bestemmelser
§ 11. Bestemmelsene i dette kapittel gjør ingen videre innskrenkning i opphavsmannens rett etter § 3 enn den som følger av § 29.
Når et verk gjengis offentlig i medhold av bestemmelsene i dette kapittel, kan det skje i den størrelse og skikkelse øyemedet krever, men verkets karakter må ikke derved forandres eller forringes. Ved gjengivelse som nevnt, må kilden alltid angis slik som god skikk tilsier.
0 � Tidligere § 24. Gitt nytt nummer og omformulert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg.
res. 23 juni 1995 nr. 569). Tidligere § 11 står nå som § 12.
Visse midlertidige eksemplar
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 11a. Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør en
integrert og vesentlig del av en teknisk prosess som har til eneste formål å muliggjøre � a) lovlig bruk av et verk, eller � b) en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter, �
omfattes slik eksemplarfremstilling ikke av eneretten etter § 2, med mindre den har � selvstendig økonomisk betydning. �
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for datamaskinprogrammer og databaser.
0 � Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Eksemplarfremstilling til privat bruk
§ 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk � fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. � Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over � statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen. �
Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å � a) ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverk, � b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram, � c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller � d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller �
tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.
Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp
når det gjelder: � a) musikkverk, � b) filmverk, � c) skulptur, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, eller � d) kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk. �
Funksjonshemmede kan uten hinder av denne bestemmelse la fremstilling av musikk- og � filmverk utføre ved fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed, når dette er � nødvendig på grunn av funksjonshemningen. �
Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar etter denne paragraf på grunnlag av en
gjengivelse av verket i strid med § 2, eller på grunnlag av et eksemplar som har vært
gjenstand for eller er resultat av en omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer, med
mindre slik eksemplarfremstilling er nødvendig etter § 53a tredje ledd andre punktum.
0 � Tidligere § 11. Endret ved lover 15 juni 1990 nr. 26 og 4 des 1992 nr. 128. Endret og omnummerert
ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), og endret ved
lover 16 apr 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler, 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli
2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630). Tidligere § 12 står nå som § 29.
Bruk av verk i undervisningsvirksomhet
0 � Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 13. Lærere og elever kan for bruk i undervisningen gjøre opptak av sin egen fremføring av
verk. Opptak som nevnt må ikke utnyttes i annet øyemed.
Kongen kan bestemme at skoler og andre undervisningsinstitusjoner vederlagsfritt kan � gjøre opptak av kringkastingssending for tidsforskutt bruk. �
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27. Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 (ikr. 1 juli 2005
iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630). Tidligere § 13 står nå som § 22 og § 23 (1).
Tvangslisens for bruk av verk i undervisningsvirksomhet
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 13a. Av utgitt verk kan det fremstilles eksemplar til bruk ved offentlig eksamen. � Opphavsmannen har krav på vederlag. �
0 � Ny bestemmelse tilføyd i § 13 ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III, omnummerert ved lov 17 juni
2005 nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Avtalelisens for bruk av verk i undervisningsvirksomhet
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 13b. Til bruk i egen undervisningsvirksomhet kan det fremstilles eksemplar av utgitt verk,
når betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt eller
eksemplarfremstillingen skjer etter tillatelse gitt av nemnd etter bestemmelsene i § 38 fjerde
ledd. Det kan også gjøres opptak av kringkastingssending når betingelsene for avtalelisens
etter § 36 første ledd er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen består
av filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn fremføring gjennom
fjernsyn, med mindre det i sendingen bare er benyttet mindre deler av verket.
Opptakssentral som er godkjent av departementet, kan til bruk i undervisningsvirksomhet
gjøre opptak som nevnt i første ledd, når den oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36
første ledd.
Eksemplar fremstilt med hjemmel i første og andre ledd kan bare benyttes innenfor den � undervisningsvirksomhet som omfattes av avtalen etter § 36. �
Kongen gir forskrifter om oppbevaring og bruk av opptak etter første og andre ledd.
0 � Ny bestemmelse tilføyd i § 13 ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17
juni 2005 nr. 630), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 724).
Avtalelisens for bruk av verk i institusjoner, ervervsvirksomheter mv.
0 � Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 14. Offentlige og private institusjoner, organisasjoner og ervervsvirksomheter kan til bruk
innenfor sin virksomhet fremstille eksemplar av utgitt verk når de oppfyller betingelsene for
avtalelisens etter § 36 første ledd. På samme vilkår kan det gjøres opptak av
kringkastingssending. Dette gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen består av
filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn fremføring gjennom
fjernsyn, med mindre det i sendingen bare er benyttet mindre deler av verket.
Eksemplar fremstilt med hjemmel i første ledd kan bare utnyttes innenfor den virksomhet
som omfattes av avtalen etter § 36.
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569),
endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Tidligere § 14 (1)
er opphevet, (2) står nå som § 23 a (1). Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli
2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Opptak innen helseinstitusjoner m.v.
§ 15. Helseinstitusjoner, aldershjem, fengsler og lignende institusjoner kan gjøre opptak av
verk som inngår i kringkastingssending, til fremføring innen kort tid i institusjonen.
Kongen fastsetter hvilke institusjoner som skal ha rett til å gjøre opptak som nevnt i � første ledd, og gir forskrift om bruk og sletting av opptakene.
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).
Tidligere § 15 står nå som § 18.
Eksemplarfremstilling i arkiv, bibliotek og museer mv.
0 � Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 16. Kongen kan gi regler om rett for arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- og
forskningsinstitusjoner til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og
sikringsformål og andre særskilte formål. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig bruk.
Kongen kan gi regler om at arkiv, bibliotek, museer og undervisningsinstitusjoner ved
hjelp av terminaler i egne lokaler, kan gjøre verk i samlingene tilgjengelig for enkeltpersoner
når det skjer til forskningsformål eller private studieformål.
0 � Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 51, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni
1995 nr. 569, tidligere annet ledd erstattet av nåværende § 13 (2)), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III
(ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Avtalelisens for bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 16a. Arkiv, bibliotek og museer som angitt i § 16 første ledd kan fremstille eksemplar av
utgitte verk i samlingene og gjøre slike verk tilgjengelig for allmennheten når betingelsene
for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt. Tilsvarende gjelder for offentliggjort
kunstverk og offentliggjort fotografisk verk.
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni �
2005 nr. 630), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 724). �
Bruk av hitteverk i kulturarvinstitusjoner mv.
0 � Tilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 724).
§ 16b. Kulturarvinstitusjoner som er omfattet av reglene om hitteverk
Følgende institusjoner med allmennyttig formål er omfattet av reglene om bruk av
hitteverk etter §§ 16c til 16e: � a) offentlig tilgjengelige bibliotek, utdanningsinstitusjoner og museer, � b) arkiv-, film- og lydarvinstitusjoner, og � c) allmennkringkastingsforetak. �
0 � Tilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 724).
§ 16c. Definisjon av hitteverk
Litterære verk, lydopptak og filmverk skal regnes som hitteverk dersom det ikke er mulig
å finne rettighetshaver etter at en institusjon etter § 16b har utført og dokumentert et
omfattende søk etter § 16e.
Der verk eller lydopptak som nevnt i første ledd har flere rettighetshavere og bare noen
av dem er funnet etter at det er utført et omfattende søk, skal verket eller lydopptaket regnes
som hitteverk for den del av rettighetene som tilhører de ukjente rettighetshavere. Slike verk
eller lydopptak kan bare brukes som hitteverk etter § 16d dersom de kjente rettighetshavere
har gitt samtykke etter § 6.
Dersom en rettighetshaver melder seg for en institusjon som nevnt i § 16b, skal verket
eller lydopptaket ikke lenger anses som hitteverk. Er verket eller lydopptaket tatt i bruk som
hitteverk etter § 16d, må bruken opphøre. En rettighetshaver til et verk eller lydopptak som er
brukt som hitteverk, har krav på rimelig kompensasjon av den som har brukt verket eller
lydopptaket.
Verk eller lydopptak som i henhold til lovgivningen i et land i EØS-området anses som
hitteverk, skal også anses som hitteverk i Norge.
0 Tilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 724).
§ 16d. Bruk av hitteverk
Institusjon etter § 16b kan for sine allmennyttige formål:
a) fremstille eksemplar av hitteverk i samlingene for å digitalisere, indeksere, katalogisere,
bevare, restaurere eller gjøre tilgjengelig for allmennheten etter bokstav b,
b) gjøre hitteverk i samlingene tilgjengelig for allmennheten på en slik måte at den enkelte
selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.
Bruk av hitteverk etter første ledd kan skje der følgende vilkår er oppfylt:
a) Hitteverket har tilknytning til et land i EØS-området ved at verket enten ble utgitt eller
ble utsendt i radio eller i fjernsyn for første gang i et land i EØS-området, eller med
rettighetshavers samtykke ble gjort tilgjengelig for allmennheten i et land i EØS-
området av en institusjon etter § 16b, og det ikke er grunn til å tro at rettighetshaveren
ville ha motsatt seg bruken,
b) institusjonen er etablert i et EØS-land, � c) inntekter fra bruk av hitteverk skal kun dekke utgifter til eksemplarfremstilling og �
tilgjengeliggjøring for allmennheten av hitteverk etter denne paragraf, og � d) kjente rettighetshavere navngis. �
For allmennkringkastingsforetak gjelder reglene kun for bruk av hitteverk i form av
lydopptak og filmverk i egne samlinger som foretaket har produsert eller fått produsert av
andre før 1. januar 2003.
Institusjon etter § 16b kan på samme vilkår som i første og andre ledd bruke verk som
inngår i et hitteverk etter § 16c med slik tilknytning til et EØS-land som følger av andre ledd
bokstav a.
0 Tilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 724).
§ 16e. Omfattende søk etter rettighetshavere mv.
Før et litterært verk, lydopptak eller filmverk kan få status som hitteverk etter § 16c, skal
det utføres og dokumenteres et omfattende søk i god tro etter rettighetshavere til verket eller
lydopptaket. Dokumentasjon av søket skal videreformidles til Nasjonalbiblioteket.
Det omfattende søket foretas i de kilder som er relevante for den aktuelle verkstypen.
Søket skal foretas i det land innenfor EØS-området der verket eller lydopptaket første � gang ble utgitt eller utsendt. Dersom verket eller lydopptaket ikke har blitt utgitt eller � utsendt, men har blitt gjort tilgjengelig for allmennheten med rettighetshavers samtykke av � en institusjon etter § 16b, skal det søkes i det EØS-landet der institusjonen er etablert. �
For filmverk der produsenten har sitt sete eller bosted i et EØS-land, skal søket foretas i � dette landet. �
Dersom det finnes tegn på at relevant informasjon om rettighetshaver er tilgjengelig i
andre land enn det som fremgår av første til fjerde ledd, skal informasjonskilder derfra også
undersøkes.
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og dokumentasjon av omfattende søk
og bruk av hitteverk, herunder om søkekilder for verk og videreformidling av dokumentasjon
til Nasjonalbiblioteket.
0 � Tilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 724).
Eksemplarfremstilling til bruk for funksjonshemmede
0 � Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 17. Av utgitt litterært eller vitenskapelig verk eller musikkverk kan det i annen form enn
lydopptak fremstilles eksemplar bestemt til bruk for blinde, svaksynte og andre som på grunn
av funksjonshemning ikke kan tilegne seg verket på vanlig måte. Utgitt litterært eller
vitenskapelig verk kan gjengis på film, med eller uten lyd, bestemt til bruk for hørsels- eller
talehemmede. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig bruk.
Bestemmelsene i første ledd gir ikke rett til kopiering av eksemplar som andre har � fremstilt med særlig henblikk på bruk som der nevnt. �
0 � Endret ved lover 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr.
569), 23 juni 1995 nr. 37 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 22 des 1995 nr. 83, 17 juni
2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Tvangslisens for fremstilling og bruk av opptak for funksjonshemmede
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 17a. Kongen kan bestemme at nærmere angitt organisasjon og bibliotek for vederlagsfri
bruk for funksjonshemmede skal ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å fremstille eksemplar
av utgitt litterært eller vitenskapelig verk gjennom opptak på innretning som kan gjengi det. I
tilslutning til teksten kan offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk gjengis
på opptaket. Opphavsmannen har krav på vederlag som utredes av staten. Bestemmelsen
gjelder ikke for ervervsmessig bruk.
0 � Tidligere § 17 (2). Endret ved lover 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27, 23 juni 1995 nr. 37 og
omnummerert ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Avtalelisens for fremstilling og bruk av opptak for funksjonshemmede
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 17b. Kongen kan gi forskrifter om rett til å gjøre opptak av utgitt film eller bilde, med � eller uten lyd, og av utsendt kringkastingsprogram, som ikke vesentlig inneholder � musikkverk. Forskriftene kan bare gjelde slik bruk som nevnt i § 17a, og bare komme til �
anvendelse når den som gjør opptaket oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første
ledd.
0 � Ny bestemmelse tilføyd som § 17 (4) ved lov 2 juni 1995 nr. 27, omnummerert ved lov 17 juni 2005
nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Samleverk til bruk i undervisning m.v.
§ 18. I samleverk, bestemt til bruk ved gudstjeneste eller undervisning, sammenstilt av verk
fra et større antall opphavsmenn, kan det gjengis mindre deler av litterære eller
vitenskapelige verk og musikkverk eller slike verk av lite omfang, når fem år er gått etter
utløpet av det år da verket ble utgitt. I tilslutning til teksten kan også kunstverk og fotografisk
verk gjengis når fem år er gått etter utløpet av det år da verket ble offentliggjort. Verk som er
utarbeidet til bruk ved undervisning, må ikke gjengis i et samleverk med samme formål.
Bestemmelsene gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form.
Opphavsmannen har krav på vederlag.
0 � Tidligere § 15. Endret ved lov 16 feb 1979 nr. 4. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27
(ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 (ikr. 30 juni
1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni 2005 nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr.
630). Tidligere § 18 står nå som § 21.
Spredning av eksemplar
§ 19. Er et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens samtykke, kan eksemplaret
spres videre blant allmennheten. Det samme gjelder eksemplar av offentliggjort verk, og
ethvert eksemplar av kunstverk eller fotografisk verk, som opphavsmannen på annen måte
har overdratt. Bestemmelsene gjelder bare der eksemplaret er solgt eller overdratt som nevnt
innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, med mindre eksemplaret er
ervervet av en person til privat bruk eller spres videre ved utlån eller utleie.
Bestemmelsen i første ledd gir, med unntak for byggverk og bruksgjenstander, ikke � adgang til utleie. Heller ikke gir bestemmelsen adgang til utlån av maskinlesbart eksemplar � av datamaskinprogram. Likestilt med leie er bytte som drives som organisert virksomhet. �
0 � Tidligere § 21 og § 23 (1). Endret ved lover 23 des 1988 nr. 101, 15 juni 1990 nr. 26 og 4 des 1992 nr.
126. Omnummerert og endret ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23
juni 1995 nr. 569), endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni
1995 nr. 572), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Tidligere § 19 står nå som § 25.
Visning av eksemplar
§ 20. Er et verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk eller et
fotografisk verk, kan eksemplarene vises offentlig. Eksemplar av offentliggjort kunstverk og
av offentliggjort fotografisk verk kan vises offentlig i forbindelse med undervisning.
0 � Tidligere §§ 21 og 23. Endret ved lover 20 des 1974 nr. 64 og 23 des 1988 nr. 101. Omnummerert og
endret ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret
ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni
2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630). Tidligere § 20 står nå som §
30 og § 31.
Fremføring i undervisning m.v. �
§ 21. Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved gudstjeneste og undervisning. Har � opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk eller et fotografisk verk, eller er slike � verk offentliggjort, kan verket fremføres offentlig i forbindelse med undervisning. �
Også ellers kan utgitt verk fremføres offentlig:
a) ved tilstelninger der fremføring av åndsverk ikke er det vesentlige, såfremt tilhørerne
eller tilskuerne har adgang uten betaling, og tilstelningen heller ikke indirekte finner
sted i ervervsøyemed,
b) ved ungdomsstevner som ikke arrangeres i ervervsøyemed.
Denne paragraf gjelder ikke for filmverk, scenisk fremføring av sceneverk eller
fremføring av databaser ved ervervsmessig undervisning. Paragrafen gir heller ikke rett til
fremføring ved kringkasting. Innenfor ervervsmessig undervisning gir den heller ikke rett til
annen trådbunden eller trådløs overføring til allmennheten. Adgangen til fremføring ved
undervisning gjelder ikke fremføring innen rammen av organisert konsertvirksomhet.
0 � Tidligere § 18. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995), endret ved
lover 23 juni 1995 nr. 37, 16 apr 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler, 17 juni 2005 nr. 97 - se
dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630). Tidligere § 21 står nå som § 19.
Sitat
§ 22. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den � utstrekning formålet betinger. �
0 � Tidligere § 13 (1). Gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995). Tidligere § 22 står
nå som § 26 og § 33.
Gjengivelse av kunstverk mv.
0 � Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 23. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til � teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, � når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. �
Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i
kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter og i tilslutning til
teksten i skrifter bestemt til bruk i opplæring.
Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk � innhold. �
Bestemmelsene i denne paragraf gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form, med � mindre det gjelder en ikke-ervervsmessig gjengivelse etter første ledd. �
0 � Tidligere § 13 (2) og § 23 (2). Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg.
res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr.
572), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
§ 23a. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser,
tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som
er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen
har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis.
Er et kunstverk eller et fotografisk verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt
eksemplar av verk som nevnt, kan verket medtas i aviser, tidsskrifter, bøker, ved film og i
kringkasting, såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en
underordnet rolle i sammenhengen.
0 Tidligere § 14 (2) og § 23 (1). Endret ved lover 20 des 1974 nr. 64, 23 des 1988 nr. 101. Endret og
omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III, endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II.
Endret og omnummerert ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni
2005 nr. 630).
§ 24. Kunstverk og fotografisk verk som inngår i en samling eller som utstilles eller utbys til
salg, kan avbildes i katalog over samlingen og i meddelelse om utstillingen eller salget.
Katalog kan bare fremstilles ved trykking, fotokopiering eller lignende metode.
Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved
offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og
gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.
Byggverk kan fritt avbildes.
0 Tidligere § 23 (2) og (3). Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni
1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni
1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni
2005 nr. 630).
Reportasje i kringkasting og film
§ 25. Når fremføring eller visning av et verk inngår som ledd i dagshending og denne
kringkastes eller gjengis ved film, kan korte avsnitt av verket, eller hele verket hvis det er av
lite omfang, tas med ved gjengivelsen. Når fremføringen eller visningen av verket bare utgjør
en del av bakgrunnen eller på tilsvarende måte spiller en underordnet rolle i forhold til
hovedemnet for reportasjen, kan hele verket gjengis.
Når et fjernsynsselskap gjengir korte utdrag fra begivenheter av stor interesse for
allmennheten i medhold av § 45a sjette ledd, kan selskapet gjengi verk som inngår i utdraget
fra begivenheten.
0 Tidligere § 19. Endret ved lov 23 des 1988 nr. 101. Omformulert med nytt nummer ved lov 2 juni
1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995). Tidligere § 25 står nå som § 39 og § 39 a. Endret ved lov 14 des 2012
nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
Offentlige forhandlinger, innsynsrett m.v.
§ 26. Forhandlinger i offentlige forsamlinger, styrer, råd og lignende, i møter av valgte
offentlige myndigheter, i rettssaker og på åpne møter som holdes for å behandle allmenne
spørsmål, kan, med de begrensninger som følger av § 28, enhver gjøre tilgjengelig for
allmennheten uten samtykke av opphavsmannen. En opphavsmann har likevel enerett til å
utgi samlinger av sine egne innlegg.
0 Tidligere § 22 (1). Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res.
23 juni 1995 nr. 569). Tidligere § 26 står nå som § 39 b.
§ 27. Vern etter denne lov er ikke til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og
offentleglova eller annen lovgivning.
Loven er heller ikke til hinder for at verk brukes i forbindelse med etterlysning, i � etterforskning eller som bevismiddel. �
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).
Tidligere § 27 opphevet ved lov 4 mars 1983 nr. 4 (sml. lov 31 mai 1918 § 36). Endret ved lov 19 mai
2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).
§ 28. Retten til videre gjengivelse av dokumenter påberopt som bevis eller som sakkyndig
uttalelse e.l. i forhandlinger som nevnt i § 26, og av dokumenter det er gitt innsyn i etter
lovgivning som nevnt i § 27, beror på ellers gjeldende regler. Likevel kan det siteres fra slike
dokumenter i samsvar med god skikk og i den utstrekning det er nødvendig for omtale av
forhandlingene eller av sak dokumentet er av betydning for, selv om verket ikke har vært
offentliggjort.
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).
Tidligere § 28 står nå som § 39 k.
Endring av byggverk og bruksgjenstander
§ 29. Byggverk og bruksgjenstander kan endres uten opphavsmannens samtykke når det � skjer av tekniske grunner eller av hensyn til utnyttelsen. �
0 � Tidligere § 12. Omformulert og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995). �
Tidligere § 29 står nå som § 39 l. �
Særlige bestemmelser om kringkasting m.v.
§ 30. Norsk rikskringkasting og etter Kongens bestemmelse andre kringkastingsforetak har
rett til mot vederlag å kringkaste et utgitt verk når betingelsene for avtalelisens etter § 36
første ledd er oppfylt. Tilsvarende gjelder for offentliggjort kunstverk og offentliggjort
fotografisk verk.
Ved satellittkringkasting får bestemmelsene i første ledd ikke anvendelse med mindre � sendingen av samme kringkastingsforetak samtidig kringkastes her i riket over jordbundet � nett. �
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke sending ved tråd. De gjelder ikke for sceneverk
og filmverk, og heller ikke for andre verk dersom opphavsmannen overfor foretaket har
nedlagt forbud mot kringkasting, eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg
at verket kringkastes.
0 � Tidligere § 20 (2), endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23
juni 1995 nr. 569). Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr.
572), 22 des 1995 nr. 83, 17 juni 2005 nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630). Tidligere
§ 30 står nå som § 39 a.
§ 31. Norsk rikskringkasting og andre som har bevilling til å drive kringkastingsvirksomhet
kan, ved egne hjelpemidler og til bruk ved egne sendinger, ta opp verk på innretninger som
kan gjengi dem når de for øvrig har rett til å ta verket med i sine sendinger. Retten til å gjøre
slik opptatt verk tilgjengelig for allmennheten avhenger av de ellers gjeldende regler. Kongen
gir nærmere forskrifter om bruk og oppbevaring av disse opptak.
Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å sammenstille film og lyd ved å overføre � lydopptak til filmen med mindre fremføring ved opptaket inngår i filmen. �
0 Tidligere § 20 (1). Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res.
23 juni 1995 nr. 569). Tidligere § 31 inngår nå i § 39 og § 39 e.
Avtalelisens for bruk av verk i kringkastingsforetaks samlinger
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 32. Norsk rikskringkasting og andre som har konsesjon til å drive kringkasting har rett til
bruk av offentliggjort verk i sine samlinger ved
a) ny kringkasting, eller
b) overføring på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket
når betingelsene for avtalelisens i § 36 første ledd er oppfylt.
Denne paragraf gjelder bare for verk som ble kringkastet før 1. januar 1997 og som
inngår i kringkastingsforetakets egne produksjoner. Paragrafen gjelder ikke dersom
opphavsmannen har nedlagt forbud mot slik bruk av verket eller det ellers er særlig grunn til
å anta at han motsetter seg slik bruk.
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III - daværende § 32 (opprinnelig § 22
(2)) ble nye § 33 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
§ 33. Ordskifteprogram som kringkastes og hvor allmenne spørsmål blir drøftet, kan enhver
gjengi offentlig uten samtykke av opphavsmannen. En opphavsmann har likevel enerett til å
utgi samlinger av sine egne innlegg.
0 � Tidligere § 22 (2). Endret ved lov 23 des 1988 nr. 101. Endret og gitt nr. 32 ved lov 2 juni 1995 nr. 27
(ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Gitt nytt nummer ved lov 17 juni 2005 nr. 97 (ikr. 1
juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
§ 34. Verk som lovlig inngår i kringkastingssending, kan ved samtidig og uendret � videresending gjøres tilgjengelig for allmennheten når den som videresender oppfyller � betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd. �
Opphavsmannens enerett til videresending kan bare utøves gjennom organisasjon som er
godkjent etter § 38a.
Videresending av verk som opprinnelig sendes ved tråd, omfattes ikke av denne paragraf.
0 � Tidligere § 20 a. - Tilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 86. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995
nr. 27 (ikr. 30 juni 1995), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr.
724).
Felles bestemmelser om tvangslisens, avtalelisens, nemnd m.v.
§ 35. Vederlag etter §§ 13a, 17a, 18, 23, 23a og 45b kan enhver av partene kreve fastsatt på
bindende måte etter regler som Kongen gir. Kongen fastsetter regler om at vederlagspliktige
som unnlater å betale vederlag, etter begjæring fra den berettigede part, med bindende
virkning kan forbys fortsatt bruk.
0 � Tidligere § 51. Endret ved lov 21 juni 1985 nr. 86. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27
(ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 (ikr. 1 juli 2005
iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630). Tidligere § 35 står nå i endret skikkelse som § 39 c. Endret ved lover
22 des 2006 nr. 103 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1534), 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli
2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 724).
§ 36. Når det foreligger avtale med organisasjon som nevnt i § 38a som tillater slik bruk av
verk som nevnt i §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34, har bruker som omfattes av avtalen,
overfor rettighetshaver som ikke er omfattet, rett til på samme område og på samme måte å
utnytte verk av samme art som dem avtalen gjelder (avtalelisens). Bestemmelsen gjelder bare
for bruk som skjer i samsvar med det avtalen fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke i forhold
til kringkastingsforetaks rettigheter i sine sendinger.
Avtalelisens kan også anvendes i tilfeller som ikke omfattes av paragrafene som er nevnt
i første ledd, når en bruker på et nærmere avgrenset område har inngått avtale med
organisasjon som nevnt i § 38a om bruk av offentliggjorte verk (generell avtalelisens). Dette
gjelder likevel ikke for verk der opphavsmannen overfor noen av partene i avtalen har
nedlagt forbud mot bruk av verket, eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter
seg bruk av verket.
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995). Endret ved lover 17 juni 2005
nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19
juni 2015 nr. 724).
§ 37. Ved bruk av verk etter § 36 er det som avtalen, nemnda eller den organisasjon som
mottar vederlaget for bruken, bestemmer om innkreving og fordeling av vederlaget, bindende
også for rettighetshavere som ikke representeres av organisasjonen. Utenforstående
rettighetshavere skal ha samme rett som organiserte til å få del i midler og goder som utdeles
fra eller som vesentlig er bekostet av vederlaget.
Uansett bestemmelsen i første ledd kan en utenforstående rettighetshaver som
sannsynliggjør at hans verk er brukt etter § 36, kreve at vederlag for dette skal utbetales til
ham. Kravet må fremsettes innen tre år etter utløpet av det år bruken fant sted, og kan bare
rettes mot den organisasjonen som i medhold av § 36 har innkrevd vederlag. Vederlagets
størrelse kan hver av partene kreve fastsatt etter regler som Kongen gir.
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr.
97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
§ 38. Kommer avtale etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34 ikke i stand, kan hver av
partene kreve megling etter regler som Kongen gir. Er partene enige om det, kan tillatelse til
og vilkår for eksemplarfremstillingen fastsettes etter reglene gitt med hjemmel i § 35.
Fastsettelsen får samme virkning som avtale etter § 36 første ledd.
Er partene i avtaler etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34 enige om det, kan tvist om
tolkingen av avtalen på bindende måte avgjøres etter reglene gitt med hjemmel i § 35.
Kommer avtale med kringkastingsforetak om adgang til å gjøre opptak av foretakets
sendinger for slik bruk som omfattes av §§ 13b, 14 eller 17b, ikke i stand, gjelder
bestemmelsen i første ledd første og andre punktum tilsvarende. Ved tvist om tolking av slik
avtale får bestemmelsen i andre ledd tilsvarende anvendelse.
Kommer avtale etter § 13b ikke i stand etter at megling etter første ledd er gjennomført,
kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstilling etter § 13b på
bindende måte avgjøres av nemnd etter reglene gitt med hjemmel i § 35. Nemndsavgjørelsen
får samme virkning som avtale etter § 36 første ledd. Kongen kan gi nærmere regler om
nemndas virksomhet og behandling av slike saker, herunder om saksbehandling og
domstolsprøving.
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995), endret ved lover 17 juni 2005
nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19
juni 2015 nr. 724).
§ 38a. Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36, må inngås av organisasjon som på
området representerer en vesentlig del av opphavsmennene til verk som brukes i Norge, og
som er godkjent av departementet. For bruk på nærmere angitte områder kan Kongen
bestemme at den organisasjon som godkjennes, må være en felles organisasjon for de berørte
rettighetshavere.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om kontroll med organisasjoner og fond som � mottar vederlag til videre fordeling. �
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995), endret ved lover 17 juni 2005
nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 22 des 2006 nr. 103 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22
des 2006 nr. 1534), 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 724).
Organisasjoners søksmålsrett
§ 38b. Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg
det, kreve at det overfor bruker som ikke har inngått avtale som nevnt i § 36, ved dom
nedlegges forbud mot ulovlig utnyttelse av verk på en måte som omfattes av bestemmelsene i
§§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 eller 34. Det samme gjelder overfor bruker som er part i en
avtale som nevnt og som unnlater å betale det avtalte vederlag.
Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg det, � likeledes reise krav etter denne lovs §§ 55 og 56 overfor den som har foretatt ulovlig bruk � som nevnt i første ledd. Har den som ulovlig har utnyttet et verk innfridd organisasjonens � krav, kan rettighetshaverens krav i anledning samme utnyttelse bare rettes mot � organisasjonen, som da plikter å erlegge hva rettighetshaveren har krav på. �
Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg det, � anvende bestemmelsene i kapittel 7a ved ulovlig utnyttelse av verk som nevnt i første ledd � første punktum i paragrafen her. �
0 � Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995), endret ved lover 17 juni 2005
nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31
mai 2013 nr. 560).
Følgerett
0 � Overskriften tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 103 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1534). - Jf. �
EØS-avtalen vedlegg XVII nr. 9c (direktiv 2001/84/EF (følgerettsdirektivet)). �
§ 38c. Opphavsmannen har krav på vederlag når en som yrkesmessig opptrer i
kunstmarkedet deltar som selger, kjøper eller formidler ved videresalg av originaleksemplar
av opphavsrettslig vernede kunstverk som malerier, kollasjer, tegninger, stikk, trykk,
litografier, skulpturer, billedtepper, keramikk, glasskunst og fotografiske verk. Som
originaleksemplar regnes eksemplar av kunstverk som er utført i et begrenset antall av
kunstneren selv eller med hans samtykke. Bestemmelsen gjelder ikke byggverk.
Retten etter første ledd gjelder ikke videresalg fra privatpersoner til museer som er åpne � for publikum og ikke driver ervervsmessig, med mindre det i handelen deltar en formidler � som nevnt i første ledd. �
Vederlaget skal beregnes på grunnlag av salgsprisen uten merverdiavgift etter følgende
satser:
a) 5 pst. av den del av salgsprisen som ikke overstiger 50.000 euro,
b) 3 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 50.000 euro, men som ikke overstiger
200.000 euro,
c) 1 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 200.000 euro, men som ikke overstiger
350.000 euro,
d) 0,5 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 350.000 euro, men som ikke overstiger
500.000 euro, og � e) 0,25 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 500.000 euro. �
Vederlaget skal kun betales når salgsprisen uten merverdiavgift overstiger 3.000 euro. � Det totale vederlag for et videresalg skal ikke overstige 12.500 euro. �
Selgere og formidlere som nevnt i første ledd er solidarisk ansvarlige for å betale � følgerettsvederlaget. Opptrer ingen av dem yrkesmessig i kunstmarkedet, er kjøperen � ansvarlig for betalingen. �
Overfor de vederlagspliktige må vederlagskravet gjøres gjeldende gjennom oppkrevings-
og fordelingsorganisasjon som er godkjent av departementet. Når krav på vederlag etter
første ledd foreldes etter reglene i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer,
tilfaller vederlaget organisasjonen og skal brukes til å dekke organisasjonens kostnader ved
oppkrevingen og fordelingen av følgerettsvederlaget, eller til andre kollektive formål fastsatt
i organisasjonens vedtekter.
Det kan ikke gis avkall på retten etter første ledd, og den kan heller ikke overdras. Har
ikke opphavsmannen arvinger, skal følgerettsvederlag som forfaller etter opphavsmannens
død tilfalle den organisasjon som til enhver tid er godkjent etter sjette ledd. Slike midler skal
brukes som nevnt i sjette ledd andre punktum.
Selger, kjøper og formidler som nevnt i første ledd skal innen sjette termin for
innbetaling av merverdiavgift til den organisasjon som til enhver tid er godkjent etter sjette
ledd, oppgi de opplysninger som er nødvendige for å sikre betaling av følgerettsvederlag for
det foregående års salg. Nevnte organisasjon kan også kreve slike opplysninger om de tre
siste års salg.
0 � Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 103 - se dens III (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1534). - Jf.
EØS-avtalen vedlegg XVII nr. 9c (direktiv 2001/84/EF (følgerettsdirektivet)). Se lov 4 nov 1948 nr.
1.
3. kapittel. Opphavsrettens overgang
0 � Kapitlet gitt på ny i sin helhet ved lov ved lov 2 juni 1995 nr. 27. Kapitlet inneholdt tidligere §§ 25 til �
39 c, mot nå §§ 39 til 39 m. Se endringsloven del III for overgangsbestemmelser. �
Alminnelige bestemmelser
§ 39. Opphavsmannen kan med den begrensning som følger av § 3 helt eller delvis overdra
sin rett til å råde over åndsverket.
Overdragelse av eksemplar innbefatter ikke overdragelse av opphavsretten eller noen del
av denne, selv om det er et originaleksemplar som overdras. Overdragelse av opphavsrett
innbefatter ikke eiendomsrett til det manuskript eller annet eksemplar som utleveres i
tilknytning til overdragelsen.
0 � Tidligere § 25 (1) og § 49 (1), endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni �
1995). Tidligere § 39 står nå i endret skikkelse som § 39 f. �
§ 39a. Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved
bestemte midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler.
0 � Tilsvarer tidligere § 25 (2), omformulert og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni
1995).
Endringer og videreoverdragelse
§ 39b. Overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å endre verket med mindre annet er � avtalt. �
Retten kan heller ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en
forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne. Overdrageren vedblir å
være ansvarlig for at avtalen med opphavsmannen blir oppfylt.
0 � Tidligere § 26, gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995).
Avregning og kontroll
§ 39c. Avhenger opphavsmannens vederlag av erververens omsetning, salgstall e.l., kan
opphavsmannen kreve at det skjer avregning minst én gang i året. Opphavsmannen kan
likeledes kreve at hver avregning følges av fyldestgjørende opplysninger om de forhold som
har ligget til grunn for vederlagsberegningen.
Opphavsmannen kan kreve at erververens regnskaper, bokføring og lagerbeholdning, � samt attestasjoner fra den som har utnyttet verket, stilles til rådighet for en av � opphavsmannen oppnevnt statsautorisert eller registrert revisor. Revisoren skal opplyse � opphavsmannen om riktigheten av den avregningen som er foretatt, og om eventuelle � uregelmessigheter ved den, men for øvrig har han taushetsplikt om alle andre forhold som � han blir kjent med ved gjennomgangen. �
Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes til skade for opphavsmannen.
0 � Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995). Sml. tidligere § 35.
Avtaler om fremføring
§ 39d. Overdragelse av rett til å fremføre et verk for allmennheten gir ikke erververen � enerett, med mindre dette er avtalt. Er ikke annet bestemt, gjelder overdragelsen for tre år. �
Selv om enerett er overdratt, kan opphavsmannen, om det ikke er truffet annen avtale,
selv fremføre verket eller overdra fremføringsrett til andre, hvis erververen i tre år på rad har
unnlatt å gjøre bruk av retten.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for filmverk.
0 � Tidligere § 30, omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995).
Forlagsavtaler
§ 39e. Ved en forlagsavtale overdrar opphavsmannen rett til å mangfoldiggjøre et verk
gjennom trykk eller lignende fremgangsmåte, og til å utgi verket i denne form.
I den utstrekning en forlagsavtale gir enerett, plikter forleggeren å utgi verket innen
rimelig tid og sørge for utbredelsen på sedvanlig måte. Hvis forleggeren etter at verket er
utgitt ikke sørger for at eksemplar av verket er tilgjengelig for allmennheten innen rimelig tid
etter at dette ble krevd av opphavsmannen, kan opphavsmannen si opp avtalen og beholde
mottatt honorar.
Er ikke annet avtalt, har forleggeren rett til å utgi inntil 3000 eksemplar av verket, men
når utgivelsen omfatter bare musikkverk, ikke mer enn 1000 eksemplar, og når utgivelsen
omfatter bare verk av billedkunst, ikke mer enn 200 eksemplar.
Når det er gått mer enn ett år etter at forleggeren utga verket, eller det er gått mer enn ett
år siden opphavsmannen sist foretok endringer i verket, skal opphavsmannen dersom
ytterligere eksemplar skal fremstilles, gis rett til å foreta endringer som ikke volder
uforholdsmessige omkostninger eller endrer verkets karakter.
Når det er gått 15 år etter utløpet av det år da forleggeren først utga verket, har
opphavsmannen rett til å ta verket med i en utgave av sine samlede eller utvalgte litterære
verk. En slik utgave skal først tilbys forleggeren eller, hvis opphavsmannens verk er
utkommet hos forskjellige forleggere, den som kan anses som hovedforlegger.
Opphavsmannen kan kreve erstatning for skade som følge av mislighold. Dette gjelder
likevel ikke i den grad det godtgjøres at skaden skyldes en hindring som er utenfor
forleggerens kontroll, og som forleggeren ikke med rimelighet kunne forventes å ha tatt i
betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Ligger årsaken til skaden
hos tredjemann som forleggeren har gitt i oppdrag å utføre handlinger til oppfyllelse av
avtalen, er forleggeren fri for ansvar bare dersom også tredjemann ville ha vært fritatt for
ansvar etter bestemmelsene i dette ledd.
Blir forleggerens forpliktelser etter forlagsavtalen vesentlig misligholdt, kan
opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og kreve erstatning etter reglene i
sjette ledd for skade som ikke dekkes av honoraret.
Avtale som til skade for opphavsmannen vesentlig avviker fra det som er bestemt i andre,
sjette og sjuende ledd kan ikke gjøres gjeldende. Sin rett etter femte ledd kan
opphavsmannen ikke fraskrive seg.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke avtaler om bidrag til aviser eller tidsskrifter,
eller avtaler om bidrag som skal brukes som illustrasjon til verk som utgis. Bestemmelsene i
andre og tredje ledd gjelder ikke for avtaler om bidrag til samleverk. Bestemmelsene i andre
ledd gjelder ikke for avtaler om oversettelser.
0 Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569),
endret ved lov 22 des 1995 nr. 83. Sml. tidligere §§ 31 til 38.
Avtaler om innspilling av filmverk
§ 39f. Har opphavsmannen overdratt rett til å utnytte et verk for film, er erververen, hvis
ikke annet er avtalt, pliktig til innen rimelig tid å innspille filmverket og sørge for at det blir
gjort tilgjengelig for allmennheten. Blir erververens forpliktelser vesentlig misligholdt, kan
opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og etter bestemmelsene i § 39e kreve
erstatning for skade som ikke dekkes av honoraret.
Er ikke annet avtalt, omfatter overdragelsen av rett til innspilling av et verk for film rett
til å
a) fremstille eksemplar av filmverket,
b) gjøre filmverket tilgjengelig for allmennheten gjennom spredning av eksemplar og ved
fremføring, og
c) forsyne filmverket med tekster eller oversatt tale.
Bestemmelsen i andre ledd gjelder ikke
a) allerede eksisterende verk,
b) filmmanuskript og musikkverk som er frembrakt med henblikk på filminnspillingen,
eller
c) filmverkets hovedregi.
0 Tidligere § 39. Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995
iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).
Datamaskinprogrammer og databaser
0 Overskriften endret ved lov 16 apr 1999 nr. 19.
§ 39g. Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen
av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med
den begrensning som følger av § 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.
0 Ny bestemmelse tilføyd ved lov 15 juni 1990 nr. 26 som § 39 a, endret ved lov 4 des 1992 nr. 128,
omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995).
§ 39h. Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille eksemplar av,
endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke programmet i
samsvar med dets formål, herunder også for å rette feil i programmet.
Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar i
den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet.
Den som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram kan, i forbindelse med
slik lesning, fremvisning på skjerm, kjøring, overføring eller lagring av programmet som
brukeren er berettiget til å utføre, iaktta, undersøke eller prøve ut hvordan programmet virker
for å fastslå idéene og prinsippene som ligger til grunn for de enkelte deler av programmet.
Den som har rett til å bruke en database, kan foreta slike handlinger som er nødvendig for
tilgang til databasens innhold og normal utnyttelse av denne.
Bestemmelsene i andre, tredje og fjerde ledd kan ikke fravikes ved avtale.
0 Tilføyd ved lov 4 des 1992 nr. 128 som § 39 b, omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni
1995), endret ved lov 16 apr 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler.
§ 39i. Det er tillatt å fremstille eksemplar av et datamaskinprograms kode og oversette
kodens form når dette er en forutsetning for å skaffe til veie de opplysninger som er
nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke mellom et selvstendig utviklet
datamaskinprogram og andre programmer, dersom
a) handlingene utføres av en person som har rett til å bruke et eksemplar av et
datamaskinprogram, eller på dennes vegne av en person som har tillatelse til det,
b) de opplysninger som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke ikke tidligere har
vært lett tilgjengelige for de i bokstav a) nevnte personer og
c) handlingene er begrenset til de deler av det opprinnelige program som er nødvendige
for å oppnå funksjonelt samvirke.
De opplysninger som er innhentet ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd, må ikke
a) nyttes til andre formål enn å muliggjøre funksjonelt samvirke med det selvstendig
utviklede datamaskinprogram,
b) gis videre til andre, bortsett fra når dette er nødvendig for å muliggjøre funksjonelt
samvirke med det selvstendig utviklede datamaskinprogram, eller
c) nyttes til utvikling, fremstilling eller markedsføring av et datamaskinprogram som
vesentlig svarer til det opprinnelige i sin utforming, eller til noen annen handling som
krenker opphavsretten til programmet.
Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes ved avtale.
0 � Tilføyd ved lov 4 des 1992 nr. 128 som § 39 c, omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni
1995).
Bestilte portretter
§ 39j. Opphavsmannen kan ikke utøve sine rettigheter til et bestilt portrettbilde uten � samtykke fra bestilleren. �
Er portrettet et fotografisk verk, kan eksemplar av det på vanlig måte vises som reklame
for opphavsmannens fotografivirksomhet såfremt bestilleren ikke nedlegger forbud.
Om vern for den avbildede gjelder bestemmelsene i § 45c selv om portrettet ikke er � fotografisk. �
0 � Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Sml.
tidligere § 2 (4).
Arv og kreditorforfølgning
§ 39k. Ved opphavsmannens død får reglene om arv, ektefellers felleseie og gjenlevende � ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo anvendelse på opphavsretten. �
Gjennom testament kan opphavsmannen, med bindende virkning også for ektefelle og � livsarvinger, gi bestemmelser om utøvelse av opphavsretten eller overlate til en annen å gi � slike bestemmelser. �
Er opphavsretten ved arv fra opphavsmannen gått over til flere i forening, kreves
samtykke fra alle arvingene til verkets første offentliggjørelse hvis de eller opphavsmannen
ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Ved spørsmål om offentliggjørelse
av verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere er det likevel tilstrekkelig at det
er gitt samtykke fra arvinger som regnet etter arvelodd utgjør et flertall. Ny offentliggjørelse
på samme måte kan hver av arvingene forlange eller gi samtykke til. Enhver av arvingene
kan påtale krenkelser av opphavsretten. Dette ledd gjelder bare der ikke annet følger av
bestemmelse etter andre ledd.
Overtredelse av bestemmelse nevnt i andre ledd eller av bestemmelsene i §§ 3 og 11
andre ledd, kan påtales så vel av gjenlevende ektefelle som av enhver av opphavsmannens
slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, eller av den som er oppnevnt i medhold
av andre ledd.
0 � Tidligere § 28, endret og gitt nummer 39 j ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995),
omnummerert ved lov 23 juni 1995 nr. 37 (ikr. 30 juni 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se
dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
§ 39l. Opphavsmannens rett til å råde over et åndsverk kan ikke være gjenstand for utlegg � eller annen tvangsforfølgning fra kreditorene, verken hos ham selv, eller hos noen som � opphavsretten er gått over til ved opphavsmannens død i henhold til § 39k første ledd. �
Det samme gjelder om manuskript eller tilsvarende eksemplar, plater, former e.l. som er
laget for å tjene som middel ved fremstilling av eksemplar av et bestemt kunstverk, og om
kunstverk som ikke er utstilt, frembudt til salg eller på annen måte godkjent til
offentliggjørelse.
0 � Tidligere § 29, endret og gitt nummer 39 k ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995
iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), omnummerert ved lov 23 juni 1995 nr. 37 (ikr. 30 juni 1995), endret
ved lov 22 des 1995 nr. 83.
Vederlagskrav ved utleie av film og lydopptak
0 � Overskriften tilføyd ved lov 9 jan 1998 nr. 4.
§ 39m. Har opphavsmannen overdratt til en tilvirker av film eller lydopptak rett til å gjøre � verket tilgjengelig for allmennheten ved utleie av en film eller et lydopptak, har � opphavsmannen rett til et rimelig vederlag fra tilvirkeren. Likestilt med leie er bytte som � drives som organisert virksomhet. �
Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes ved avtale.
0 � Tilføyd ved lov 9 jan 1998 nr. 4 - se dens II med overgangsregler.
4. kapitel. Opphavsrettens vernetid.
§ 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. � For de verk som er nevnt i § 6, regnes de 70 årene fra utløpet av den lengstlevende � opphavsmanns dødsår. For filmverk regnes de 70 årene fra utløpet av dødsåret for den � lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og � komponisten av musikk som er frembrakt med henblikk på filminnspillingen. For � musikkverk der både tekst og musikk er frembrakt med henblikk på verket, regnes de 70 � årene fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av tekstforfatteren og komponisten. �
0 � Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 13
juni 2014 nr. 22 - se dens II (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 722).
§ 41. Når et verk er offentliggjort uten opphavsmannens navn, allment kjente dekknavn eller
merke, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det år da verket først ble offentliggjort.
Består verket av flere deler, regnes vernetiden særskilt for hver enkelt del. Opphavsretten til
verk av ukjent opphavsmann varer i 70 år etter utløpet av det år verket ble skapt, dersom ikke
verket offentliggjøres i løpet av dette tidsrom.
Hvis opphavsmannen i løpet av dette tidsrom blir navngitt i samsvar med § 7, eller hvis � det blir opplyst at han er død før verket ble offentliggjort, bestemmes vernetiden efter § 40. �
0 � Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II nr. 2 e (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572).
§ 41a. Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som � ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme � rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket � første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten. �
0 � Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II nr. 2 f (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. �
572). �
5. kapitel. Andre rettigheter. �
§ 42. En utøvende kunstner har, innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde
over sin fremføring av et verk ved å
a) gjøre varig eller midlertidig opptak av fremføringen,
b) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av et opptak av fremføringen, og
c) gjøre fremføringen eller opptak av den tilgjengelig for allmennheten. For offentlig
fremføring av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 45b, med mindre
fremføringen skjer på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang
til opptaket.
Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter utløpet av det året fremføringen fant
sted. Dersom en film utgis eller offentliggjøres i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum i
leddet her, varer vernet i 50 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt eller
offentliggjort. Dersom et lydopptak utgis eller offentliggjøres i løpet av tidsrommet nevnt i
første punktum i leddet her, varer vernet i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang
ble utgitt eller offentliggjort.
Når eksemplar av et opptak som gjengir en utøvende kunstners fremføring av et verk med
kunstnerens samtykke er solgt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan
eksemplaret spres videre på annen måte enn ved utleie. Det samme gjelder når kunstneren
innenfor dette område har overdratt eksemplar av offentliggjort lydopptak eller film som
gjengir slik fremføring.
Når ikke annet er avtalt, omfatter en avtale om innspilling på film av en utøvende
kunstners fremføring, også retten til å leie ut eksemplar av filmen.
Bestemmelsene i §§ 2, 3, 6 til 8, 11 til 17, 17b, 18, 21, 22, 25, 27, 28, 31, 32, 33 til 39c,
39k til 39m og 50 gjelder tilsvarende.
0 Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 86, 23 des 1988 nr. 101 (ikr. 1 jan 1989, men forlengelsen av
vernetiden fra 25 til 50 år gjaldt ikke når vernetiden etter de eldre regler var løpt ut før 1 jan 1989), 9
juni 1989 nr. 31 (ikr. 1 jan 1990), 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni
1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II som gir den nye vernetid på 50 år anvendelse også for
fremføringer som vernetiden etter eldre regler var løpt ut for (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995
nr. 572), 22 des 1995 nr. 83, 9 jan 1998 nr. 4 (se om overgangsregler note til § 39 m), 17 juni 2005 nr.
97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 13 juni 2014 nr. 22 - se dens II (ikr. 1
juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 722).
§ 42a. En utøvende kunstner som har overdratt rettigheter til et lydopptak til en tilvirker,
kan heve avtalen når det er gått 50 år etter utløpet av det året lydopptaket første gang ble
utgitt, eller dersom utgivelse ikke har funnet sted, etter utløpet av det året lydopptaket på
annen måte ble offentliggjort, hvis tilvirkeren ikke:
a) tilbyr et tilstrekkelig antall eksemplar av lydopptaket for salg, og
b) stiller lydopptaket til rådighet på en slik måte at allmennheten selv kan velge tid og sted
for tilgang til opptaket.
Den utøvende kunstneren må varsle tilvirkeren om at han vil benytte seg av hevingsretten
etter paragrafen her. Dersom tilvirkeren ikke utfører handlingene som nevnt i første ledd
bokstav a og b innen ett år etter å ha mottatt varsel, kan avtalen heves.
Hvis flere utøvende kunstnere medvirker på et lydopptak, må alle være enig om det
dersom avtalen skal heves. Når flere har medvirket på et lydopptak skal tilvirkeren, dersom
en utøvende kunstner anmoder om det, gi opplysninger om hvem som har rettigheter til
opptaket.
Hvis en avtale heves etter denne bestemmelse, opphører tilvirkerens rettigheter etter § 45
og § 45b til lydopptaket som avtalen gjelder.
Det kan ikke gis avkall på retten til å heve avtalen etter paragrafen her.
0 Tilføyd ved lov 13 juni 2014 nr. 22 - se dens II (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 722).
§ 42b. En utøvende kunstner som har overdratt rettigheter til et lydopptak til en tilvirker og
har avtalt engangsvederlag, har rett til et tilleggsvederlag fra tilvirkeren for hvert hele år som
følger når det er gått 50 år etter utløpet av det året lydopptaket første gang ble utgitt, eller
dersom utgivelse ikke har funnet sted, etter utløpet av det året lydopptaket på annen måte ble
offentliggjort.
For hvert lydopptak skal det samlede årlige tilleggsvederlaget svare til 20 prosent av
tilvirkerens inntekter fra eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av lydopptaket i året
forut for det år som vederlaget skal betales for. Inntekter fra utleie, kompensasjon for
eksemplarfremstilling til privat bruk etter § 12 første ledd og vederlag for offentlig
fremføring etter § 45b tas ikke med i beregningen av vederlaget.
Overfor de vederlagspliktige må vederlaget gjøres gjeldende gjennom en oppkrevings- og
fordelingsorganisasjon som er godkjent av departementet og som representerer en vesentlig
del av utøvende kunstnere som medvirker på lydopptak som brukes i Norge. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av oppkrevings- og fordelingsorganisasjon
og administrering av ordningen.
Etter anmodning fra en utøvende kunstner eller godkjent oppkrevings- og
fordelingsorganisasjon skal en tilvirker av lydopptak utlevere enhver opplysning som er
nødvendig for å sikre at det årlige tilleggsvederlaget blir betalt.
Det kan ikke gis avkall på retten til tilleggsvederlag etter paragrafen her.
0 Tilføyd ved lov 13 juni 2014 nr. 22 - se dens II (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 722).
§ 42c. Hvis en utøvende kunstner har overdratt rettigheter til et lydopptak til en tilvirker og
avtalt løpende vederlag, skal verken forskuddsbetaling eller kontraktsmessige fradrag trekkes
fra løpende vederlag for tiden som følger når det er gått 50 år etter utløpet av det året
lydopptaket første gang ble utgitt, eller dersom utgivelse ikke har funnet sted, etter utløpet av
det året lydopptaket på annen måte ble offentliggjort. Fradrag kan likevel skje dersom
kunstneren uttrykkelig har godkjent det.
0 Tilføyd ved lov 13 juni 2014 nr. 22 - se dens II (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 722).
§ 43. Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller
lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en
vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets
innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.
Eneretten etter første ledd gjelder tilsvarende ved gjentatt og systematisk
eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av uvesentlige deler av
arbeid som nevnt, dersom dette utgjør handlinger som skader den normale utnyttelse av
arbeidet eller urimelig tilsidesetter frembringerens legitime interesser.
Eneretten til et arbeid som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det år arbeidet
ble fremstilt. Dersom arbeidet i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 15 år
etter utløpet av det år arbeidet første gang ble offentliggjort.
Er arbeid som nevnt foran, helt eller for en del gjenstand for opphavsrett, kan også denne
gjøres gjeldende.
Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 6 til 8, 11a til 22, 25, 27, 28, 30 til 38b og 39h � fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
Avtale som utvider frembringerens rett etter første ledd til et offentliggjort arbeid kan
ikke gjøres gjeldende.
0 Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 51, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni
1995 nr. 569), 16 apr 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler (ikr. 16 apr 1999), 17 juni 2005 nr.
97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 22 des 2006 nr. 102 (ikr. 1 jan 2007
iflg. res. 22 des 2006 nr. 1533).
§ 43a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten
det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for
allmennheten.
Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans
dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere
eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.
Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j
til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for
fotografiske verk.
Er et fotografi gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.
0 Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II - som opphevet den tidligere lov om rett til fotografi
av 17 juni 1960 nr. 1 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), endret ved lover 17 juni 2005
nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 22 des 2006 nr. 102 (ikr. 1 jan 2007
iflg. res. 22 des 2006 nr. 1533).
§ 44. Pressemeldinger som efter avtale leveres av utenlandske nyhetsbyråer eller av
korrespondenter i utlandet, må ikke uten mottakerens samtykke gjøres tilgjengelige for
almenheten gjennom presse eller kringkasting før seksten timer efter at de ble offentliggjort
her i riket.
I alle tilfelle hvor presse eller kringkasting gjengir pressemelding fra nyhetsbyrå, avis,
tidsskrift eller kringkasting, skal kilden angis slik som god presseskikk krever.
§ 45. En tilvirker av lydopptak og film har, innen de grenser som følger av denne lov,
enerett til å råde over opptaket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og å
gjøre opptaket tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring av lydopptak gjelder
likevel bestemmelsene i § 45b, med mindre fremføringen skjer på en slik måte at den enkelte
selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter utløpet av det året innspillingen fant
sted. Dersom en film i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum i leddet her, utgis eller
offentliggjøres, varer vernet i 50 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt
eller offentliggjort. Dersom et lydopptak i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum i
leddet her utgis, varer vernet i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt.
For lydopptak som ikke utgis, men i samme tidsrom på annen måte offentliggjøres, varer
vernet i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble offentliggjort.
Når eksemplar av et lydopptak eller en film med tilvirkerens samtykke er solgt innenfor
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan eksemplaret spres videre på annen måte
enn ved utleie. Det samme gjelder når tilvirkeren innenfor dette område har overdratt
eksemplar av offentliggjort lydopptak eller film.
Bestemmelsene i §§ 2, 7, 8, 11a til 17, 17b, 18, 21, 22, 25, 27, 28 og 31 til 38b gjelder
tilsvarende.
0 � Endret ved lover 20 des 1974 nr. 64, 21 juni 1985 nr. 86, 23 des 1988 nr. 101 (ikr. 1 jan 1989, men
forlengelsen av vernetiden fra 25 til 50 år gjaldt ikke når vernetiden etter de eldre regler var løpt ut før
1 jan 1989), 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni
1995 nr. 37 - se dens II - her gis den forlengede vernetid virkning også for opptak og film som
vernetiden var løpt ut for etter de eldre regler (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni
2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 13 juni 2014 nr. 22 - se dens
II (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 722).
§ 45a. En kringkastingssending eller deler derav må ikke uten kringkastingsforetakets
samtykke
a) opptas på innretning som kan gjengi den,
b) utsendes trådløst eller videresendes til allmennheten ved tråd, eller
c) på annen måte i ervervsøyemed gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Er en utsendelse tatt opp på innretning som nevnt i første ledd, må den ikke uten
kringkastingsforetakets samtykke overføres til en annen innretning før 50 år er gått etter
utløpet av det år den første utsendelsen fant sted.
Kringkastingssending kan på vilkår som fastsettes av Kongen, overføres direkte innen en
bedrift eller annen virksomhet gjennom radio- eller fjernsynsmottaker.
Bestemmelsene i §§ 7, 8, 11a til 13a, 15, 16, 18, 21 første ledd, 22, 25, 27, 28, 31, 33, 35
og 38 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.
Uten hinder av denne bestemmelsen kan et fjernsynsselskap som er etablert innenfor det
europeiske økonomiske samarbeidsområdet i sine generelle nyhetssendinger, vederlagsfritt
sende korte utdrag fra begivenheter av stor interesse for allmennheten som et annet
fjernsynsselskap har eksklusive rettigheter til å sende fra. Korte utdrag fra slik begivenhet
skal ikke være lengre enn det nyhetsformålet tilsier, og kan uansett ikke overstige 90
sekunder. Utdrag kan bare gjengis så lenge begivenheten har nyhetsinteresse. Utdragets kilde
skal angis med mindre det av praktiske grunner er umulig, og den opprinnelige sendingens
karakter må ikke forandres eller forringes. Etter at fjernsynsselskapet har sendt utdrag i
kringkastingssending, kan selskapet gjøre den samme nyhetssendingen som utdraget inngår i,
tilgjengelig som audiovisuell bestillingstjeneste.
0 � Tilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 86, endret ved lover 23 des 1988 nr. 101 (ikr. 1 jan 1989, men
forlengelsen av vernetiden fra 25 til 50 år gjaldt ikke når vernetiden etter de eldre regler var løpt ut før
1 jan 1989), 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni
1995 nr. 37 - se dens II - her gis den forlengede vernetid virkning også for opptak som vernetiden var
løpt ut for etter de eldre regler (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni 2005 nr. 97 -
se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res.
14 des 2012 nr. 1245), 19 juni 2015 nr. 73 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 724).
§ 45b. Lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner kan mot vederlag gjøres tilgjengelig
for allmennheten ved offentlig fremføring. Dette gjelder ikke for overføring på en slik måte
at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Så vel tilvirkeren av opptaket som de utøvende kunstnere hvis fremføring gjengis, har
krav på vederlag. Har to eller flere kunstnere samvirket ved fremføringen, må de gjøre
vederlagskravet gjeldende i fellesskap. Overfor de vederlagspliktige må vederlagskravet
gjøres gjeldende gjennom oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som er godkjent av
vedkommende departement. Kongen kan gi nærmere regler om oppkreving og fordeling av
vederlag. Vederlagets størrelse skal fastsettes uavhengig av avgiftsplikten etter § 3 i lov 14.
desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner
mv.
Rettighetshavere som ikke er medlem av organisasjon godkjent etter andre ledd, må selv
fremsette krav på vederlag overfor organisasjonen. Kravet må fremsettes innen tre år etter
utløpet av det år opptaket ble fremført. Vederlag for videresending kan uansett fordeles etter
prinsippene i § 37.
Bestemmelsene i §§ 3, 21, 22 og 25, jf. § 11, og § 39k fjerde ledd, har tilsvarende
anvendelse.
Det som er bestemt i denne paragraf gjelder ikke for lydfilm. For offentlig fremføring av
lydopptak som ikke er vernet etter åndsverkloven, gjelder lov 14. desember 1956 nr. 4 om
avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv.
Vederlagsplikt etter denne paragraf gjelder i 70 år etter utløpet av det året opptaket første
gang ble utgitt eller offentliggjort.
0 Tilføyd ved lov 9 juni 1989 nr. 31 (ikr. 1 jan 1990), endret ved lover 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni
1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr.
572), 22 des 1995 nr. 83, 23 juni 2000 nr. 52 - jf. dens III (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr.
661), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 22 des 2006 nr.
103 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1534), 13 juni 2014 nr. 22 - se dens II (ikr. 1 juli 2014
iflg. res. 13 juni 2014 nr. 722).
6. kapitel. Forskjellige bestemmelser.
§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke
av den avbildede, unntatt når
a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har
allmenn interesse,
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens
virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.
0 Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 37 som opphevet den tidligere lov om rett til fotografi av 17 juni
1960 nr. 1 § 15 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), endret ved lov 22 des 2006 nr. 102
(ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1533).
§ 46. Et åndsverk må ikke gjøres tilgjengelig for almenheten under en tittel, et dekknavn
eller et merke som er egnet til å fremkalle forveksling med tidligere offentliggjort verk eller
dets opphavsmann.
§ 47. Andre enn opphavsmannen selv må ikke uten hans samtykke sette hans navn eller � merke på eksemplar av et kunstverk.
Opphavsmannens navn eller merke må ikke i noe tilfelle påføres et eftergjort eksemplar
således at det kan forveksles med det originale.
§ 48. Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for
almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens
litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse
eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.
Uten hensyn til om vernetiden er utløpet eller ikke kan vedkommende departement, når
opphavsmannen er død, forby at et åndsverk gjøres tilgjengelig for almenheten på slik måte
eller i slik sammenheng som nevnt i første ledd. Slikt forbud kan departementet også
nedlegge på begjæring fra en opphavsmann som lever, dersom verket ikke er vernet her i
riket.
Bestemmelsen i § 3, første ledd, får tilsvarende anvendelse, selv om opphavsrettens
vernetid er utløpet eller verket er uten vern her i riket.
§ 49. Krever omstendighetene at originaleksemplar må ødelegges, skal opphavsmannen, hvis
han er i live, gis varsel i rimelig tid når det kan skje uten særlig oppofrelse.
Innehaver av originaleksemplar som uten rimelig grunn hindrer opphavsmannen i å gjøre
bruk av sin rett efter § 2, kan ved dom pålegges å gi opphavsmannen slik adgang til
eksemplaret som retten finner rimelig. Retten treffer sin avgjørelse under hensyn til alle de
foreliggende omstendigheter, og kan gjøre opphavsmannens adgang til eksemplaret avhengig
av sikkerhetsstillelse eller stille andre vilkår.
Sak som nevnt i andre ledd kan bare reises av opphavsmannen personlig med samtykke
av vedkommende departement.
0 Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).
§ 50. Uten hensyn til den måte som formuesforholdet mellom ektefellene er ordnet på, har
en opphavsmann som er gift, alltid enerådigheten over sin opphavsrett.
Skiftes felleseie mens opphavsmannen lever, skal opphavsretten holdes utenfor skiftet.
§ 51. Departementet kan for godkjenning etter §§ 13b, 38a, 38c, 42b og 45b gi forskrift om
saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om
saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11
andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder
hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
0 Opphevet ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995). Se nå § 35. Tilføyd igjen ved lov 19 juni
2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672), endret ved lov 13 juni 2014 nr. 22 - se
dens II (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 722).
§ 52. Trykte verk skal være påført opplagsnummer, trykkeri, trykkested og trykkeår.
Grafiske verk og trykte gjengivelser av musikkverk skal dessuten være forsynt med
fortløpende nummer innen opplaget.
§ 53. (Endret ved lov 14 mai 2004 nr. 25, opphevet ved lov 19 juni 2015 nr. 73.)
Kapittel 6a. Bestemmelser til vern for tekniske
beskyttelsessystemer og elektronisk rettighetsinformasjon
0 � Kapitlet tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Forbud mot omgåelse mv. av effektive tekniske beskyttelsessystemer
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 53a. Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver � eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller � tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk. �
Det er videre forbudt å:
a) selge, leie ut eller på annen måte distribuere,
b) produsere eller innføre for distribusjon til allmennheten,
c) reklamere for salg eller utleie av,
d) besitte for ervervsmessige formål, eller
e) tilby tjenester i tilknytning til
innretninger, produkter eller komponenter som frembys med det formål å omgå effektive
tekniske beskyttelsessystemer, eller som kun har begrenset ervervsmessig nytte for annet enn
slikt formål, eller som i hovedsak er utviklet for å muliggjøre eller forenkle slik omgåelse.
Bestemmelsen i denne paragraf skal ikke være til hinder for forskning i kryptologi.
Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av
lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr. For
tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram gjelder i stedet det som er
bestemt i § 53c.
Bestemmelsene i første ledd skal ikke være til hinder for eksemplarfremstilling etter § 16.
0 � Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), endret
ved lov 22 des 2006 nr. 103 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1534).
Adgangen til bruk av verk når effektive tekniske beskyttelsessystemer er anvendt
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 53b. Rettighetshaver skal påse at den som har lovlig tilgang til et vernet verk, uten hinder
av effektive tekniske beskyttelsessystemer kan gjøre bruk av verket, herunder fremstille nye
eksemplarer, i henhold til §§ 13a, 15, 16, 17, 17a, 21, 26-28 og 31.
Dersom rettighetshaver etter begjæring fra berettiget etter bestemmelsene ovenfor ikke
gir tilgang som nevnt i første ledd, kan han etter begjæring fra den berettigede pålegges å gi
slike opplysninger eller annen bistand som er nødvendig for å muliggjøre bruk av verket i
samsvar med formålet. Begjæring rettes til nemnd opprettet av departementet etter regler som
Kongen gir. Nemnda kan i tillegg til pålegg som nevnt, bestemme at berettiget etter nevnte
bestemmelser uten hinder av § 53a kan omgå anvendte tekniske beskyttelsessystemer dersom
rettighetshaver ikke overholder den frist nemnda setter for å etterkomme pålegget.
Eksemplar av verk som faller inn under lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege
dokument av 9. juni 1989 nr. 32, skal likevel alltid utstyres med nødvendig informasjon til at
omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer for lovlig eksemplarfremstilling, er mulig.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke der vernet verk på avtalte vilkår ved � overføring stilles til rådighet for allmennheten på en slik måte at den enkelte selv kan velge � tid og sted for tilgang til verket. �
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for datamaskinprogram. Kongen kan � fastsette at enkelte institusjoner innen abm-sektoren automatisk får avlevert nødvendig � informasjon til at omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer for lovlig � eksemplarfremstilling, skal være mulig. �
0 � Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 53c. Omsetning av, eller besittelse i ervervsøyemed av et hvilket som helst middel hvis � eneste formål er å gjøre det lettere ulovlig å fjerne eller omgå tekniske innretninger til � beskyttelse av et datamaskinprogram, er forbudt. �
0 � Tidligere § 54a, tilføyd ved lov 4 des 1992 nr. 128 (ikr. 1 jan 1994). Gjelder datamaskinprogrammer
frembrakt, men ikke handlinger utført eller rettigheter ervervet før dette tidspunkt. Omnummerert ved
lov 17 juni 2005 nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Forbud mot fjerning eller endring av elektronisk rettighetsinformasjon
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 53d. Det er forbudt uten rettighetshaverens samtykke
a) å fjerne eller endre elektronisk rettighetsinformasjon som rettighetshaveren har føyet til
et vernet verk, og som enten inngår i et eksemplar eller fremtrer i forbindelse med at
verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, eller
b) å innføre et eksemplar for spredning, omsette eller på annen måte gjøre et vernet verk
tilgjengelig for allmennheten der elektronisk rettighetsinformasjon er fjernet eller endret
i strid med bokstav a
dersom handlingen i bokstav a eller b foranlediger, muliggjør, letter eller skjuler en krenkelse
av opphavsrett.
0 � Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
Arbeider vernet etter 5. kapittel
0 � Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97.
§ 53e. Det som i dette kapittel sies om verk, gjelder tilsvarende for arbeider vernet etter 5. � kapittel. �
0 � Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
7. kapitel. Straff, erstatning og inndragning.
§ 54. Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt
bryter denne lov ved:
a) å overtre bestemmelser gitt til vern for opphavsretten i eller i medhold av 1. og 2.
kapittel, bestemmelsene i § 39j eller § 41a, eller forbud nedlagt etter § 35 eller § 48,
eller bestemmelser utferdiget av opphavsmannen etter § 39k andre ledd,
b) å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av 5. kapittel og kapittel 6a, §§ 45c, 46, 47
eller 48 siste ledd,
c) å innføre eksemplar av åndsverk eller av arbeider og opptak som nevnt i §§ 42, 43, 43a,
45 og 45a i hensikt å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten, når eksemplarene er
fremstilt utenfor riket under slike forhold at en tilsvarende fremstilling her i riket ville
vært i strid med loven, eller
d) å fremby eller på annen måte gjøre tilgjengelig for allmennheten arbeider eller opptak
som er nevnt i §§ 42, 43, 43a, 45 eller 45a, når eksemplarene er fremstilt i strid med
disse bestemmelser eller innført i strid med bokstav c i paragrafen her,
e) å innføre eksemplar av opptak som nevnt i § 45 i den hensikt å gjøre dem tilgjengelig
for allmennheten i ervervsøyemed, når tilvirkeren ikke har samtykket til innførselen og
eksemplar av samme opptak med samtykke av tilvirkeren frembys her i riket.
Departementet kan i forskrifter gjøre unntak fra denne bestemmelsen for innførsel av
eksemplar fra nærmere bestemte land.
Ved overtredelse av bestemmelsen i § 12 fjerde ledd, gjelder første ledd i paragrafen her
likevel bare dersom handlingen er forsettlig.
Er overtredelse som nevnt i første og annet ledd forsettlig, og foreligger det særlig
skjerpende forhold, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig
skjerpende forhold foreligger, skal det først og fremst legges vekt på den skade som er påført
rettshavere og andre, den vinning som lovovertrederen har hatt og omfanget av overtredelsen
for øvrig.
Forsøk på forsettlig overtredelse som nevnt i første til tredje ledd kan straffes likt med
den fullbyrdete overtredelse.
Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppgi opplysninger som nevnt i § 38c
åttende ledd første punktum eller unnlater å påføre de i § 52 nevnte opplysninger på et verk
som han forestår trykkingen av, straffes med bøter.
Overtredelse av tredje ledd jf. fjerde ledd påtales av det offentlige. Overtredelse av de
øvrige bestemmelser i paragrafen her påtales ikke av det offentlige med mindre det begjæres
av en organisasjon, jf. syvende ledd, eller finnes påkrevd av allmenne hensyn.
Er denne lov overtrådt ved at et verk er brukt på en måte som er nevnt i §§ 13b, 14, 16a,
17b, 30, 32 og 34, kan påtale begjæres også av den organisasjon som kan inngå avtale etter §
36, så lenge fornærmede ikke motsetter seg det.
0 � Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 86, 23 des 1988 nr. 101, 11 juni 1993 nr. 91, 2 juni 1995 nr. 27 - se
dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni
1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 22 des 1995 nr. 83, 9 jan 1998 nr. 4, 17 juni 2005 nr. 97 - se dens
III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630), 22 des 2006 nr. 103 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des
2006 nr. 1534), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 54a. (Opphevet ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni
2005 nr. 630), se nå § 53 c.)
§ 55. Skade som voldes ved overtredelse som nevnt i § 54 eller ved overtredelse av § 49
første ledd, kan kreves erstattet etter alminnelige erstatningsregler. Er opphavsmanns eller en
utøvende kunstners rett, eller den avbildedes rett etter § 45c, krenket forsettlig eller grovt
uaktsomt, kan retten dessuten tilkjenne ham et pengebeløp som oppreisning for skade av � ikke-økonomisk art. �
Selv om gjerningsmannen har handlet i god tro, kan den fornærmede uansett skadens � størrelse kreve utbetalt nettofortjenesten ved den ulovlige handling. �
Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke anvendes overfor den som fremstiller eller � medvirker til fremstilling av eksemplar i strid med bestemmelsen i § 12 fjerde ledd, med � mindre handlingen er forsettlig. �
0 � Endret ved lover 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23
juni 1995 nr. 569), 9 jan 1998 nr. 4, 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni
2005 nr. 630).
§ 56. Alle eksemplar av åndsverk eller annet arbeid som ulovlig er fremstilt, innført eller � gjort tilgjengelig for almenheten her i riket, kan inndras ved dom til fordel for den � fornærmede eller overdras til ham mot vederlag som ikke overstiger � fremstillingsomkostningene. Det samme gjelder trykksatser, klisjéer, former og annet som � utelukkende kan tjene til ulovlig fremstilling eller bruk av verket eller arbeidet. �
I stedet for inndragning eller overdragelse kan den fornærmede kreve at gjenstanden helt
eller delvis skal tilintetgjøres eller gjøres utjenlig til ulovlig fremstilling eller bruk. Hvis
betydelige økonomiske eller kunstneriske verdier ville gå tapt, kan likevel retten efter
omstendighetene tillate at fremstilte eksemplar gjøres tilgjengelig for almenheten mot
erstatning eller oppreisning til fornærmede.
Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke anvendes overfor den som i god tro har
ervervet eksemplar av verket til privat bruk, med mindre det gjelder avstøpning av skulptur.
De gjelder heller ikke byggverk, men den fornærmede kan efter omstendighetene kreve
endring, erstatning eller oppreisning. Bestemmelsene gjelder dessuten ikke de i § 44 nevnte
pressemeldinger.
Kapittel 7a. Særskilte tiltak ved krenkelser av opphavsrett
m.m. på Internett
0 � Kapitlet tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
Behandling av personopplysninger og tilgang til abonnementsopplysninger
0 � Overskriften tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56a. Behandling av personopplysninger som gjelder opphavsrettskrenkelser m.m.
Rettighetshavers behandling av personopplysninger som gjelder krenkelse av opphavsrett
eller andre rettigheter etter denne lov, er unntatt fra konsesjonsplikt etter
personopplysningsloven § 33 når behandlingen er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende
eller forsvare et rettskrav.
For øvrig gjelder personopplysningsloven for behandling av slike opplysninger.
0 � Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56b. Tilgang til opplysninger som identifiserer innehaver av abonnement brukt ved � opphavsrettskrenkelser m.m. �
Hvis det sannsynliggjøres at opphavsrett eller andre rettigheter etter denne lov er krenket, � kan retten uten hinder av taushetsplikten etter ekomloven § 2-9, etter begjæring fra � rettighetshaver, pålegge en tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester å utlevere � opplysninger som identifiserer innehaveren av abonnementet som er brukt ved krenkelsen. �
Før retten treffer avgjørelse i saken, skal Post- og teletilsynet1 anmodes om å samtykke til
at tilbyderen fritas fra taushetsplikten etter ekomloven § 2-9. Rettighetshaveren skal sende
slik anmodning til tilsynet og legge tilsynets uttalelse frem for retten. Uttalelsen meddeles
partene. Tilsynet kan bare nekte samtykke når det kan utsette staten eller allmenne interesser
for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.
For at begjæringen skal tas til følge, må retten finne at hensynene som taler for utlevering
veier tyngre enn hensynet til taushetsplikten. Ved vurderingen skal retten avveie hensynet til
abonnenten mot rettighetshaverens interesse i å få tilgang til opplysningene, sett hen til
krenkelsens grovhet, omfang og skadevirkninger. Etter en slik avveining kan retten ved
kjennelse bestemme at opplysningene skal utleveres selv om samtykke er nektet, eller at
opplysningene ikke skal utleveres selv om samtykke er gitt.
Begjæringen om pålegg om utlevering av opplysninger fremsettes i prosesskriv til Oslo � tingrett. Bare tilbyderen av elektroniske kommunikasjonstjenester skal angis og behandles � som motpart ved slike begjæringer. Tvisteloven § 28-5 første ledd gjelder tilsvarende i sak � etter paragrafen her. De øvrige bestemmelsene i tvisteloven kapittel 28 gjelder ikke. �
Opplysningene skal ikke utleveres før avgjørelsen er endelig. Ved utlevering av � opplysningene skal tilbyderen samtidig gi melding om utleveringen til retten. � Rettighetshaveren skal gi abonnenten melding om utleveringen når det har gått én måned � siden opplysningene ble utlevert. Kopi av meldingen sendes samtidig til retten. Dersom � særlige grunner tilsier det, kan retten i den enkelte sak fastsette en annen frist for når � abonnenten skal gis melding om utleveringen. Allmennheten skal ikke gjøres kjent med � saken før tidligst én måned etter at opplysningene er utlevert og abonnenten er underrettet � om utleveringen, eller mer enn seks måneder er gått siden saken ble avsluttet. �
For behandling av personopplysninger som mottas i medhold av denne bestemmelsen � gjelder personopplysningsloven. �
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
1 Nå Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Tiltak rettet mot nettsted
0 Overskriften tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56c. Pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted der det gjøres � tilgjengelig materiale som krenker opphavsrett m.m. �
Retten kan etter begjæring fra en rettighetshaver pålegge tjenesteyter som tilbyr
informasjonssamfunnstjeneste som nevnt i ehandelsloven § 1 andre ledd bokstav b, å hindre
eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted der det i stort omfang gjøres tilgjengelig materiale
som åpenbart krenker opphavsrett eller andre rettigheter etter denne lov.
For at begjæringen skal tas til følge, må hensynene som taler for at pålegg gis, veie
tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Ved vurderingen skal retten avveie interessene
som tilsier at tilgangen til nettstedet hindres eller vanskeliggjøres mot andre interesser som
berøres av et slikt pålegg, herunder interessene til den pålegget retter seg mot og innehaveren
av nettstedet, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten. Det skal også tas hensyn til
muligheten for alternative og mindre inngripende tiltak.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om hvilke pålegg som kan gis for å hindre eller � vanskeliggjøre tilgang til nettsted.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56d. Begjæringen
Begjæringen fremsettes i prosesskriv til Oslo tingrett. Begjæringen må angi alle
tjenesteytere som pålegget skal omfatte som motpart. I tillegg skal innehaveren av nettstedet
som begjæringen gjelder, angis som motpart. I begjæringen skal det redegjøres for de
grunner den bygger på. Dokumenter som påberopes og som saksøkeren er i besittelse av, skal
følge med begjæringen.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56e. Behandling av begjæringen
Dersom retten av eget tiltak skal avvise saken, treffer den straks avgjørelse om det. Kan
feilen rettes, skal saksøkeren få en frist til å rette den. Blir feilen ikke rettet, skal saken
avvises.
Dersom det bedømt på grunnlag av saksframstillingen i begjæringen, ikke er adgang til å
ta den til følge, kan den forkastes straks.
Hvis det ikke er grunnlag for å avvise eller forkaste begjæringen etter første eller andre
ledd, skal begjæringen forelegges for alle tjenesteytere og innehaveren av nettstedet som den
retter seg mot. Disse skal gis anledning til å uttale seg før saken avgjøres. Dersom
innehaveren av nettstedet er ukjent eller har ukjent adresse, kan saken avgjøres uten at
vedkommende har hatt anledning til å uttale seg.
Retten bestemmer om saken skal avgjøres på grunnlag av skriftlig behandling eller om
partene skal innkalles til muntlige forhandlinger. Skal det avholdes muntlige forhandlinger,
skal samtlige parter innkalles til disse, jf. § 56d. I tilfeller som nevnt i tredje ledd tredje
punktum, kan muntlige forhandlinger avholdes uten at innehaveren av nettstedet innkalles.
Dersom det er fare ved opphold, kan retten treffe avgjørelse om pålegg uten at
begjæringen forelegges for motpartene.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56f. Rettens avgjørelse
Begjæringen avgjøres ved kjennelse. Avgjørelsen skal nevne partene.
Tas begjæringen til følge, skal retten i kjennelsen angi hvilke tiltak tjenesteyterne skal
iverksette for å etterkomme pålegget og innen hvilken frist tiltakene skal være iverksatt.
Retten kan bestemme at pålegget skal ha begrenset varighet. Når begjæringen avgjøres uten
at innehaveren av nettstedet eller tjenesteyterne har hatt anledning til å uttale seg, jf. § 56e
tredje ledd tredje punktum og § 56e femte ledd, kan retten stille som vilkår for ikrafttredelse
av pålegget at rettighetshaveren stiller sikkerhet for mulig erstatning til saksøkte. Retten kan
bestemme at sikkerhetsstillelsen skal ha begrenset varighet. Pålegges saksøkeren å stille
sikkerhet, skal retten fastsette en frist for å stille sikkerheten. Pålegget trer ikke i kraft før
sikkerhet er stilt.
Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 gjelder tilsvarende i saker om pålegg etter dette kapitlet.
Sikkerhet som saksøkeren har stilt for mulig erstatning til saksøkte, kan begjæres frigitt når
det er gått mer enn tre måneder etter at saksøkte fikk underretning om at pålegget er falt bort
eller opphevet uten at det er fremmet krav om erstatning for retten.
Når retten har besluttet pålegg etter fremgangsmåten i § 56e tredje ledd tredje punktum
eller § 56e femte ledd, skal en saksøkt som har rett til å begjære etterfølgende forhandlinger
etter § 56g, opplyses om dette.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56g. Etterfølgende forhandlinger
Når retten har gitt pålegg om tiltak for å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til et nettsted
uten at innehaveren av nettstedet har hatt anledning til å uttale seg, jf. § 56e tredje ledd tredje
punktum, kan innehaveren av nettstedet kreve etterfølgende forhandlinger om pålegget. Det
samme gjelder for samtlige saksøkte når retten har besluttet pålegg etter § 56e femte ledd.
Samtlige parter, jf. § 56d, skal ha anledning til å uttale seg om en begjæring om
etterfølgende forhandlinger. Reglene i § 56e tredje ledd tredje punktum og fjerde ledd gjelder
tilsvarende ved etterfølgende forhandlinger.
Etter at etterfølgende forhandlinger er gjennomført, treffer retten ved kjennelse ny
avgjørelse hvor den helt eller delvis stadfester, endrer eller opphever sin første avgjørelse.
Den som har anledning til å kreve etterfølgende forhandlinger, kan ikke påanke
tingrettens avgjørelse. Når pålegg er besluttet uten at innehaveren av nettstedet har hatt
anledning til å uttale seg, jf. § 56e tredje ledd tredje punktum, kan innehaveren av nettstedet
kreve etterfølgende forhandlinger selv om avgjørelsen er påanket. Dersom en ankesak ikke er
avgjort når innehaveren krever etterfølgende forhandlinger, skal behandlingen av ankesaken
stanses. Ankesaken og avgjørelser i ankesaken som gjelder sakens realitet, faller bort dersom
tingretten treffer ny realitetsavgjørelse etter etterfølgende forhandlinger.
Tingrettens avgjørelse truffet på grunnlag av etterfølgende forhandlinger kan påankes.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56h. Gjennomføring av pålegg
Et pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted gjennomføres etter reglene i
tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 V. Saksøkeren kan begjære gjennomføring når fristen
for å iverksette tiltak har løpt ut, jf. § 56f andre ledd første punktum. Dersom saksøkeren er
pålagt å stille sikkerhet etter § 56f andre ledd tredje punktum, kan ikke saksøkeren begjære
gjennomføring før sikkerhet er stilt.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56i. Opphevelse av pålegg
Dersom det settes frem nye bevis eller det foreligger endrede forhold som godtgjør at
grunnlaget for pålegget ikke lenger er til stede, skal retten på begjæring fra en saksøkt eller
annen med rettslig interesse oppheve pålegget.
Begjæringen fremsettes for Oslo tingrett. Den forelegges for partene. Bestemmelsene i §
56e tredje ledd tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Kjennelse som opphever et pålegg får ikke virkning � før den er rettskraftig.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56j. Bortfall av pålegg
Et pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted faller bort uten opphevelse:
a) når en fastsatt tid for pålegget er løpt ut,
b) når saksøkeren er gitt en frist for å stille sikkerhet, og fristen oversittes, eller
c) når saksøkeren gir avkall på sin rett etter pålegget.
Frist som nevnt i første ledd bokstav b kan på begjæring forlenges. Forlengelse kan bare
gis dersom begjæringen kommer inn innen utløpet av fristen. Forlengelse kan etter samme
regler gis på ny.
Enhver av de saksøkte kan kreve at retten treffer avgjørelse om at pålegget er falt bort � etter første ledd. Bestemmelsene i § 56i andre og tredje ledd gjelder tilsvarende. �
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56k. Sakskostnader
I sak om begjæring om pålegg kan en tjenesteyter bare ilegges ansvar for saksøkerens � sakskostnader etter tvisteloven kapittel 20 i ankesak der tjenesteyteren har anket. For øvrig � gjelder bestemmelsene om sakskostnader i tvisteloven kapittel 20. �
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56l. Erstatning ved opphevelse og bortfall av pålegg
Dersom et pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted er opphevet eller � bortfalt, og det viser seg at det ikke var grunnlag for saksøkerens begjæring da pålegget ble � besluttet, plikter saksøkeren å erstatte den skade saksøkte har lidt som følge av pålegget og � ved de skritt som har vært nødvendige for å avverge pålegget eller å få det opphevet. �
Krav om erstatning etter denne paragrafen kan gjøres gjeldende for Oslo tingrett i sak om
opphevelse eller bortfall av pålegget, eller ved ordinært søksmål.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
§ 56m. Forholdet til tvisteloven
Tvisteloven kapittel 1 til 3, §§ 4-1 og 4-7, § 9-6, kapittel 11 til 15, kapittel 16 unntatt §§
16-1, 16-2, 16-8, 16-10 og §§ 16-15 til 16-19, kapittel 18, kapittel 19 unntatt §§ 19-11, 19-12
og § 19-13 første og andre ledd og kapittel 20 til 31 gjelder tilsvarende i saker om pålegg så
langt de passer og ikke annet følger av §§ 56c til 56m i loven her.
0 Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 26 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 560).
8. kapitel. Lovens rekkevidde.
§ 57. Denne lovs bestemmelser om opphavsrett får anvendelse på: � a) åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her i riket, �
b) åndsverk som er utgitt første gang her i riket, eller er utgitt samtidig her og i et annet
land,
c) filmverk og fjernsynsverk hvis produsent har sitt hovedsete eller er bosatt her i riket,
d) byggverk som er oppført her i riket,
e) kunstverk og fotografisk verk som er innføyd i bygninger eller faste anlegg her i riket.
Samtidig utgivelse som nevnt i første ledd bokstav b, anses å ha funnet sted når verket
utgis her i riket innen 30 dager etter første utgivelse.
Som produsent etter bestemmelsen i første ledd bokstav c anses når ikke annet er opplyst,
den hvis navn på vanlig måte er angitt på eksemplar av filmverket.
Bestemmelsen i § 38c får anvendelse på åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller
av person som er bosatt her i riket.
Bestemmelsene i §§ 46 til 48 gjelder uten de i de foregående ledd fastsatte
innskrenkninger.
Bestemmelsen i § 41a får anvendelse på åndsverk som er gjort tilgjengelig for
allmennheten av norsk statsborger eller person som er bosatt her i riket, eller av selskap som
har norsk styre og sete her i riket.
0 � Endret ved lover 20 des 1974 nr. 64, 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni
1995 nr. 572), 22 des 2006 nr. 103 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1534).
§ 58. Bestemmelsene i 5. kapittel gjelder, med unntak av §§ 43, 43a og 44 og den i §§ 42 og
45 nevnte spredningsrett, til fordel for arbeid som er frembrakt av:
a) norsk statsborger eller person som er bosatt her i riket,
b) selskap som har norsk styre og sete her i riket.
Bestemmelsene i § 42 og i § 45a gjelder dessuten også for fremføringer og
kringkastingssendinger som finner sted i Norge. Bestemmelsen om spredningsrett i §§ 42 og
45 gjelder for lyd- og filmopptak gjort i Norge. Bestemmelsen i § 45 om rett til
eksemplarfremstilling gjelder til fordel for ethvert lyd- og filmopptak. Bestemmelsen i § 43
gjelder for arbeid frembrakt av noen som er statsborger i eller bosatt i eller har sete i et land
innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Bestemmelsen i § 44 gjelder for
pressemeldinger som er mottatt i Norge. Bestemmelsen i § 43a gjelder for fotografiske bilder
som første gang er utgitt her i riket eller som er laget av noen som er statsborger i eller bosatt
i eller har sete i et land innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Det samme
gjelder for fotografier innføyd i bygninger eller faste anlegg i et land innenfor nevnte
område.
Bestemmelsen i § 45c gjelder avbildninger av person som er eller har vært bosatt her i
riket.
0 � Endret ved lover 20 des 1974 nr. 64, 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni
1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni
1995 nr. 572), 16 apr 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler.
§ 58a. Når verk eller prestasjoner kringkastes over satellitt fra et land utenfor Det
europeiske økonomiske samarbeidsområde, kommer denne lov til anvendelse dersom
satellitten mottar signalene fra Norge eller kringkastingssendingen foretas etter oppdrag fra et
kringkastingsforetak som har sitt hovedsete her i riket. Denne bestemmelse gjelder bare
dersom senderlandets regler om retten til kringkasting av verk og prestasjoner ikke gir
tilsvarende vern som etter denne lov.
0 Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).
§ 59. Under forutsetning av gjensidighet kan Kongen gi forskrifter om hel eller delvis � anvendelse av lovens regler i forhold til verk med en nærmere bestemt tilknytning til � fremmed stat. �
Kongen kan videre bestemme at lovens regler helt eller delvis skal gjelde åndsverk utgitt
av mellomfolkelig organisasjon og ikke utgitte verk som slik organisasjon har
utgivelsesretten til.
Bestemmelsen har tilsvarende anvendelse på de i 5. kapitel omhandlede arbeider.
Av hensyn til overenskomst med fremmed stat kan Kongen videre gi særskilte
bestemmelser om avtaler om overdragelse av rett til innspilling av verk for film og fjernsyn,
herunder hvilke verk reglene skal gjelde for.
0 Endret ved lov 20 des 1974 nr. 64.
§ 60. Loven gjelder også åndsverk og andre arbeider fra før lovens ikrafttredelse.
Eksemplar som er lovlig fremstilt før lovens ikrafttreden, kan fremdeles spres til
allmennheten eller vises offentlig, likevel slik at bestemmelsene om utleie i §§ 19, 42 og 45
og bestemmelsene i § 19 om utlån av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram får
anvendelse også i disse tilfelle.
0 Endret ved lover 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23
juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (ikr. 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572),
17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).
9. kapitel. Lovens ikrafttreden og endringer i andre lover.
§ 61. Denne lov trer i kraft 1. juli 1961.
Samtidig oppheves lov om åndsverker av 6. juni 1930.
Henvisninger i andre lover til Lov av 6. juni 1930 eller til Lov om forfatterrett og � kunstnerrett av 4. juli 1893 med endringslov av 25. juli 1910 skal gjelde de tilsvarende � bestemmelser i denne lov. �
Unofficial translation, November 2008
ACT NO. 2 OF 12 MAY 1961 RELATING TO COPYRIGHT IN LITERARY, SCIENTIFIC AND ARTISTIC WORKS, ETC., WITH SUBSEQUENT AMENDMENTS, LATEST OF 22 DECEMBER 2006 (IN FORCE 1 JANUARY 2007)
Chapter 1. The object and substance of the copyright
§ 1. Any person who creates a literary, scientific or artistic work shall have the copyright therein.
By such a work is meant in this Act a literary, scientific or artistic work of any kind, irrespective of the manner or form of expression, such as: 1) writings of all kinds, 2) oral lectures, 3) works for stage performance, dramatic and musical as well as choreographic and
pantomimic; also radio plays, 4) musical works, with or without words 5) cinematographic works, 6) photographic works, 7) paintings, drawings, graphic and similar pictorial works, 8) sculpture of all kinds, 9) architectural works, drawings and models as well as the building itself, 10) pictorial woven tissues and articles of artistic handicraft and applied art, the prototype
as well as the work itself, 11) maps, also drawings and graphic and plastic representations or portrayals of a
scientific or technical nature, 12) computer programs, 13) translations and adaptations of the above-mentioned works.
In the case of photographic pictures which are not a literary, scientific or artistic work, section 43 a shall apply.
§ 2. Subject to the limitations laid down in this Act, copyright shall confer the exclusive right to dispose of a literary, scientific or artistic work by producing permanent or temporary copies thereof and by making it available to the public, be it in the original or an altered form, in translation or adaptation, in another literary or artistic form, or by other technical means.
The transferring of a work to any device by which it can be reproduced shall also be considered a production of copies.
The work is made available to the public when a) copies of the work are offered for sale, rental or lending, or otherwise distributed to the
public, b) copies of the work are displayed publicly without the use of technical aids, or c) the work is performed publicly.
As public performance is also included broadcasting or other transmission by wire or wireless means to the public, hereunder when the work is made available in such a way that the individual can choose the time and place of access to the work.
2
§ 3. Both when copies of a literary, scientific or artistic work are produced, and when it is made available to the public, the author is entitled to have his name stated in the manner required by proper usage.
If another person has the right to alter a literary, scientific or artistic work or to make it available to the public, this must not be done in a manner or in a context prejudicial to the author's literary, scientific or artistic reputation or to his individuality, or prejudicial to the reputation or individuality of the work itself.
The author may not waive his rights under the first and second paragraphs, unless the use of the work in question is limited in nature and extent.
If the work is made available to the public in such prejudicial form as is stated in the second paragraph, the author, even if he has given valid consent to the use of the work, shall have the right to demand either that he is not to be named as the author, or that it is stated in a satisfactory manner that the alterations made do not derive from him. This right may not be waived by the author.
§ 4. The author may not object to other persons using his scientific, literary or artistic work in such a manner that new and independent works are created. The copyright in the new and independent work shall not be subject to the copyright in the work that has been used.
Any person who translates or adapts a literary, scientific or artistic work or converts it into another literary or artistic form shall have the copyright in the work in that form, but may not dispose of it in such a manner as to infringe the copyright in the original work.
§ 5. Any person who by combining several literary, scientific or artistic works, or parts thereof, creates a collective literary, scientific or artistic work shall have the copyright in the collective work, but this right shall in no way restrict the copyright in the individual works of which the collective work consists.
Unless otherwise agreed, the individual contributors shall be free to make their contributions public in another manner.
§ 6. If a literary, scientific or artistic work has two or more authors whose individual contributions cannot be distinguished as separate works, the copyright in the work shall belong to the authors jointly.
For the initial issuing of such a work the consent of all the authors must be obtained, unless such consent has, explicitly or tacitly, been given in advance. The same shall apply to the issuing of such a work in another manner or in another form than previously. However, it may be reissued in the same manner at the demand or with the consent of each of the authors.
Each of the authors shall have the right to prosecute in respect of infringements of the copyright.
§ 7. In the absence of proof to the contrary, the person whose name or generally known pseudonym, mark or symbol is entered in the usual manner on copies of a work, or stated when the work is made available to the public, shall be deemed to be the author of the work.
If a work is published without the name of the author being stated in accordance with the first paragraph, the editor, or if he is not named either, the publisher, may act on behalf of the author until the latter's name is stated in a new edition or in a notification to the Ministry concerned.
3
§ 8. A literary, scientific or artistic work is issued when with the consent of the author it has been made available to the public. A work of art is issued also when the author has assigned a copy of the work to another person, and such copy has been made available to the public pursuant to sections 19, 20, 23, 23a and 24.
A literary, scientific or artistic work is published when a reasonable number of copies thereof have, with the consent of the author, been placed on sale or otherwise distributed to the public.
§ 9. Legal statutes, administrative regulations, court decisions and other decisions by public authorities are not protected by this Act. This is also the case with proposals, reports and other statements which concern the public exercise of authority, and which are made by a public authority, a publicly appointed council or committee, or published by the public authorities. Similarly, official translations of such texts are not protected by this Act.
Literary, scientific or artistic works which have not been produced specially for use in documents specified in the first paragraph, and from which parts are quoted or which are reproduced in a separate appendix, are not covered by this provision. Nor shall the first paragraph apply to poetry, musical compositions or works of art.
§ 10. Registration of a literary, scientific or artistic work as a design shall not affect the protection of such work pursuant to this Act.
The layout-design of integrated circuits shall not be covered by this Act.
Chapter 2. Limitations on copyright and the management of rights by extended collective licence
General provisions § 11. The provisions of this chapter shall impose no further restriction of the author's rights pursuant to section 3 than that ensuing from section 29.
When a work is publicly reproduced pursuant to the provisions of this chapter, this may be done in the dimensions and form required for the purpose, but without thereby altering or prejudicing the character of the work. When a work is thus reproduced, the source shall always be stated in the manner required by proper usage.
Certain temporary copies § 11a. When an occasional or incidental reproduction of temporary copies forms part of an integral and essential part of a technological process that has the sole purpose of enabling a) a lawful use of a work, or b) a transmission in a network by an intermediary on behalf of third parties, such reproduction of copies is exempted from the exclusive right provided for in section 2, unless it has independent economic significance.
The provision in the first paragraph shall not apply to computer programs and databases.
4
Making copies for private use § 12. Provided this is not done for purposes of gain, single copies of a work that has been issued may be made for private use. Such copies may not be used for other purposes. The authors shall receive fair compensation through annual grants via the State Budget. The King may issue further regulations governing the distribution of the compensation.
The provision in the first paragraph shall not confer a right to: a) copy an architectural work through the construction of a building, b) make machine-readable copies of computer programs, c) make machine-readable copies of databases in machine-readable form, or d) make copies of works of art by means of photocopying, taking a cast or impression or
by other similar means of reproduction if the copy may be perceived as an original. The provision in the first paragraph shall not confer a right to engage outside
assistance to a reproduction regarding a) musical works, b) cinematographic works, c) sculpture, pictorial weavings and articles of artistic handicraft and applied art, or d) the artistic reproduction of other works of art. Disabled persons can without hinder under this provision let the production of musical or cinematographic works be carried out with the aid of outside assistants that do not participate for the purpose of gain, when this is necessary due to the disablement.
Copies cannot be made pursuant to this paragraph on the basis of a representation of the work in conflict with section 2, or on the basis of a copy that has been the subject matter of or is the result of a circumvention of protected technological protection measures, unless such production is necessary pursuant to section 53 a third paragraph second sentence.
The use of works in educational activities § 13. Teachers and pupils may make fixations of their own performances of works for educational use. Such fixations shall not be used for other purposes.
The King may decide that schools and other educational institutions may make fixations of broadcasts for time-deferred use free of charge.
Compulsory licence for the use of works for educational use § 13a. Copies of a published work may be made for use in a public examination. The originator of the work shall be entitled to remuneration.
Extended collective licence for the use of works in educational activities § 13b. Copies of a published work can be made for use in own educational activities if the conditions for an extended collective licence pursuant to section 36 first paragraph are fulfilled. Fixations of broadcasts can be made on the same conditions. This does however not apply if the broadcast consists of a cinematographic work which must be perceived as also intended for uses other than presentation via television, unless only minor parts of the work are used in the broadcast.
Fixation centres which are approved by the Ministry may, for use in educational activities, make fixations as specified in the first paragraph, if the centre fulfils the conditions for an extended collective licence pursuant to section 36, first paragraph.
Copies made pursuant to the first and second paragraphs may only be used in educational activities covered by the agreement under section 36.
5
The King will issue regulations concerning the storage and use of fixations pursuant to the first and second paragraphs.
Extended collective licence for the use of works in institutions, commercial enterprises etc § 14. Public and private institutions, organizations and commercial enterprises may, for use within their own activities, make copies of a published work if they fulfil the conditions for an extended collective licence pursuant to section 36, first paragraph. Fixations of broadcasts can be made on the same conditions. This does however not apply if the broadcast consists of a cinematographic work which must be perceived as also intended for uses other than presentation via television, unless only minor parts of the work are used in the broadcast.
Copies made pursuant to the first paragraph can only be used within the activity which is covered by the agreement pursuant to section 36.
Fixations made in health institutions, etc. § 15. Health institutions, homes for the elderly, prisons and similar institutions may make fixations of works that are part of a broadcast for presentation within a short period of time in the institution.
The King will determine which institutions shall have the right to make fixations as specified in the first paragraph, and will issue regulations regarding the use and erasure of such fixations.
Making copies in archives, libraries and museums, etc. § 16. The King may issue rules regarding the right of archives, libraries and museums and educational and research institutions to make copies of works for conservation and safety purposes and other special purposes. The provision does not apply to commercial use.
The King may issue regulations on that archives, libraries, museums and educational institutions, using terminals on their own premises, can make works in the collections available to individual persons when this is done for the purpose of research or private study.
Extended collective licence for the use of works in archives, libraries and museums § 16a. Archives, libraries and museums as described in section 16 first paragraph can make copies of published works in the collections and make such works available to the public if the conditions of the extended collective licence pursuant to section 36 first paragraph are fulfilled.
Making copies for use by the disabled § 17. From a published literary or scientific work or musical work copies intended for the use of the blind and persons whose sight is impaired and others who due to the disability cannot attain the work in a usual manner may be made in a form other than a sound fixation. Published literary or scientific works may be reproduced on film, with or without sound, intended for the use of persons whose hearing or speech is impaired. The provision does not apply to commercial use.
The provisions of the first paragraph shall not confer a right to reproduce copies which others have made with a particular view to the uses specified therein.
6
Compulsory license for the production and use of fixations for the disabled § 17a. The King may decide that certain specified organizations and libraries shall, on stipulated terms, for the purpose of free use by the disabled, have the right to make copies of published literary or scientific works by making a fixation on a device that can reproduce them. In connection with the text of such works, issued works of art and issued photographic works may be reproduced on the fixation. The author is entitled to remuneration to be paid by the State. The provision does not apply to commercial use.
Extended collective licence for the production and use of fixations for the disabled § 17b. The King may issue regulations regarding the right to make a fixation of a published film or picture, with or without sound, and of a transmitted broadcasting programme not essentially consisting of musical works. Such regulations shall only apply to such use as is specified in section 17a, and only be applicable when the person making the fixation fulfils the conditions for an extended collective licence pursuant to section 36, first paragraph.
Collective works for use in education, etc. § 18. In a collective work, intended for use in religious services or in education, and consisting of works by a large number of authors, minor parts of literary or scientific works or musical works or short works of this kind, may be reproduced if five years have elapsed since the expiry of the year in which the particular work was published. In connection with the text of such works, works of art and photographic works may also be reproduced if five years have elapsed since the expiry of the year in which the work was issued. A work created for use in education shall not be reproduced in a collective work compiled for the same purpose. The provision does not provide the right to reproduction in machine-readable media.
The author is entitled to remuneration.
Distribution of copies § 19. When a copy of a work has been sold with the consent of the author, the copy may be further distributed amongst the public. The same shall apply to copies of issued works, and any copy of a work of art or photographic work which the author has assigned in any other way. The provisions apply only when the copy has been sold or transferred as described within the European Economic Area, unless the copy has been acquired by a person for private use or is further distributed through lending or rental.
The provisions of the first paragraph shall not confer a rental right, except in respect of buildings and works of applied art. Nor do the provisions confer a lending right in respect of machine-readable copies of computer programs. Exchanges that are carried out as an organized activity shall be considered on a par with rental.
Exhibition of copies § 20. If a work has been published, or if the author has assigned copies of a work of art or a photographic work, the copies may be publicly exhibited. Copies of issued works of art and of issued photographic works may be publicly exhibited in an educational context.
7
Performance in an educational context, etc. § 21. A published work may be performed publicly at religious services and in an educational context. If the author has transferred copies of a work of art or a photographic work, or such works have been issued, the work can be performed publicly in an educational context.
A published work may also be performed publicly: a) at events where the performance of literary, scientific or artistic works is not the
primary feature, provided that the audience is admitted free of charge, and the event is not even indirectly organized for purposes of gain,
b) at youth meetings that have not been arranged for purposes of gain. This section shall not apply to cinematographic works or the stage performance of
stage works or to the public performance of databases in an educational context of a commercial nature. Nor shall the section confer a right to perform a work in a broadcast. Neither does it within education for commercial purposes provide the right to other transmission by wire or wireless means to the public. The right to perform a work in an educational context shall not apply to performances within the framework of organized concerts.
Quotation § 22. An issued work may be quoted, in accordance with proper usage and to the extent necessary to achieve the desired purpose.
Reproduction of works of art, etc. § 23. Issued works of art and issued photographic works may be reproduced in connection with the text of a critical or scientific treatise which is not of a generally informative character, when this is done in accordance with proper usage and to the extent necessary to achieve the desired purpose.
Subject to the same limitation an issued photographic work may also be reproduced, on payment of remuneration, in critical or scientific treatises of a generally informative character and in connection with the text in works intended for instructional use.
An issued portrait in the form of a photographic work may be reproduced in a publication containing biographical material.
The provisions of this paragraph do not provide the right to reproduction in machine- readable form, unless this concerns a non-commercial reproduction pursuant to the first paragraph.
§ 23a. Issued works of art and issued photographic works may be reproduced in newspapers, periodicals and broadcasts in connection with the reporting of a current event. However, this shall not apply to works that are created with a view to reproduction in newspapers, periodicals or broadcasts. The author shall be entitled to remuneration except in the case of a current event related to the work that is reproduced.
If a work of art or a photographic work has been published, or if the author has assigned a copy of such a work, the latter may be included in newspapers, books, periodicals, films or broadcasts, provided that the work forms part of the background or in like manner is of minor importance in the overall context.
8
§ 24. Works of art and photographic works which form part of a collection or which are exhibited or offered for sale may be depicted in catalogues of the collection and in announcements of the exhibition or sale. Catalogues can only be produced by printing, photocopying or similar methods.
Works of art and photographic works may also be depicted when they are permanently located in or near a public place or thoroughfare. However, this shall not apply when the work is clearly the main motif and the reproduction is exploited commercially.
Buildings may be freely depicted.
News report in a broadcast or film § 25. If the performance or exhibition of a work forms part of a current event which is broadcast or filmed, brief excerpts from the work, or the entire work if it is of minor extent, may be included in the broadcast or film. In cases where the performance or exhibition of the work only forms part of the background or in like manner is of minor importance compared to the main subject of the news report, the entire work may be reproduced.
Public proceedings, right of information, etc. § 26. Proceedings in public assemblies, boards, councils and the like, in meetings of elected public authorities, in court cases and in public meetings held to discuss questions of public interest, may, subject to the limitations ensuing from section 28, be made available to the public by any person without the author's consent. An author shall, however, retain the exclusive right to publish a compilation of his own statements.
§ 27. Protection pursuant to this Act shall not preclude access to documents pursuant to the Public Administration Act and the Freedom of Information Act or other legislation.
Nor shall the Act prevent a work from being used in connection with a search, an investigation or as evidence.
§ 28. The right to further reproduce documents invoked as evidence or as an expert opinion, etc. in such proceedings as are specified in section 26, and documents that may be inspected pursuant to legislation as specified in section 27, is dependent on the rules that otherwise apply. Nonetheless, such documents may be quoted in accordance with proper usage and to the extent necessary in order to describe the proceedings or the matter for which the document has relevance, even if the work has not been issued.
Alteration of buildings and works of applied art § 29. Buildings and works of applied art may be altered without the author's consent when this is done for technical reasons or for utilitarian purposes.
Special provisions regarding broadcasting, etc. § 30. The Norwegian Broadcasting Corporation and other broadcasting organizations, as decided by the King, are entitled, on payment of remuneration, to broadcast a published work if the conditions for an extended collective licence pursuant to section 36 first paragraph are fulfilled. The same shall apply to issued works of art and issued photographic works.
9
In the case of satellite broadcasting, the provisions of the first paragraph shall not apply unless the broadcast from the same broadcasting organization is simultaneously transmitted in the realm over a territorial network.
The provisions of the first paragraph shall not apply to transmission by wire. It shall not apply to stage works and cinematographic works, nor to other works if the author has prohibited broadcasting by the said organization, or there is otherwise special reason to assume that he is opposed to the work being broadcast.
§ 31. The Norwegian Broadcasting Corporation and others who have a licence to operate a broadcasting organization may, by means of their own equipment and for use in their own broadcasts, make fixations of works on devices that can reproduce them, if they otherwise have the right to include the work concerned in their broadcasts. The right to make such fixations available to the public shall be subject to the rules which are otherwise in force. The King will issue further regulations concerning the use and storage of such fixations.
The provision in the first paragraph shall not confer a right to combine film and sound by transferring a sound fixation to a film unless a performance at the time of fixation forms part of the film.
Extended collective licence for the use of works in the broadcasting organizations’ collections § 32. The Norwegian Broadcasting Corporation and others who are licenced to operate a broadcasting organization have the right to use issued works in their collections in connection with
a) new broadcasts, or b) transmission in such a way that the individual can choose the time and place of
access to the work if the conditions for an extended collective licence pursuant to section 36 first paragraph are fulfilled.
This paragraph applies only to works that were broadcasted prior to 1st January 1997 and that are part of the broadcasting organization’s own productions. The paragraph does not apply if the author has prohibited such use of the work or there is otherwise special reason to believe that he is opposed to such use.
§ 33. Discussion programmes which are broadcast and in which topics of public interest are discussed may be publicly reproduced by anyone without the consent of the author. An author shall, however, have an exclusive right to publish compilations of his own statements.
§ 34. Works that are lawfully included in a broadcast may, by simultaneous and unaltered retransmission, be communicated to the public when the person effecting the retransmission fulfils the conditions for an extended collective licence pursuant to section 36, first paragraph, or retransmits with the permission of a commission pursuant to the provisions of section 36, second paragraph.
The exclusive right of the author as regards retransmission may only be exercised through an organization approved in terms of section 38 a.
Retransmission of works originally broadcast by wire is not covered by this section.
Common provisions regarding compulsory licences, extended collective licences, commissions, etc. § 35. Each of the parties may demand that remuneration pursuant to sections 13a, 17a, 18,23, 23a and 45b shall be determined in a binding manner in accordance with rules
10
prescribed by the King. The King will lay down rules to the effect that a person who fails to pay remuneration for which he is liable may, on the request of the person entitled thereto, with binding effect be prohibited from making continued use of a work.
The King will issue rules regarding a commission as referred to in sections 34 and 45a, fourth paragraph.
§ 36. When there is an agreement with an organization referred to in section 38 a which allows such use of a work as is specified in sections 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 and 34, a user who is covered by the agreement shall, in respect of rightholders who are not so covered, have the right to use in the same field and in the same manner works of the same kind as those to which the agreement (extended collective licence) applies. The provision shall only apply to use in accordance with the terms of the agreement. The provision shall not apply in relation to the rights that broadcasting organizations hold in their own broadcasts.
As regards the retransmission of works pursuant to section 34, where negotiations on an agreement as referred to in the first and second sentences of the first paragraph, or negotiations with a broadcasting organization concerning an agreement, are refused or no agreement has been entered into within six months after the commencement of negotiations, each of the parties may demand that permission and conditions for retransmission be determined in a binding manner by a commission pursuant to section 35, second paragraph. The provisions of the first paragraph shall apply correspondingly in such cases.
§ 37. In connection with the use of works pursuant to section 36, whatever the agreement, the commission or the organization receiving the remuneration for such use decides with regard to the collection and distribution of remuneration shall also be binding on the rightholders who are not represented by the organization. Non-member rightholders shall have the same rights as rightholders who are members of the organization to share in the funds and benefits that are distributed or largely financed from the remuneration.
Irrespective of the provision in the first paragraph, a non-member rightholder who can substantiate that his work has been used pursuant to section 36 may demand that remuneration for such use shall be paid to him. Such claim must be put forward within three years from the expiry of the year the use took place, and may only be directed to the organization which pursuant to section 36 has collected remuneration. Each party may demand that the amount of the remuneration be determined pursuant to rules laid down by the King.
§ 38. Should an agreement pursuant to sections 13b, 14, 16a, 17b, 30 and 32 not be concluded, each of the parties may demand mediation in accordance with rules laid down by the King. Where the parties so agree, permission and conditions for making copies may be determined in accordance with the rules prescribed pursuant to section 35, first paragraph. Such determination shall have the same effect as an agreement pursuant to section 36, first paragraph.
Where the parties to agreements pursuant to sections 13b, 14, 16a, 17b, 30 and 32, so agree, any dispute concerning the interpretation of an agreement may be decided in a binding manner in accordance with the rules prescribed pursuant to section 35, first paragraph.
Should an agreement with a broadcasting organization concerning permission to make fixations of the organization's broadcasts for such uses as are covered by sections 13b, 14 or 17b, not be concluded, the provision in the first and second sentences of the first paragraph shall apply correspondingly. In the event of a dispute regarding the interpretation of such an agreement, the provision in the second paragraph shall apply correspondingly.
11
Where the parties concerned so agree, a dispute regarding the interpretation of an agreement in respect of such retransmission as is specified in section 34 may in a binding manner be decided by the commission referred to in section 35, second paragraph.
§ 38a. Agreements intended to have an effect as specified in section 36, first paragraph, shall be entered into by an organization which in the field represents a substantial part of the authors of works used in Norway, and which is approved by the Ministry. For use in certain specified fields, the King may decide that the organization which is approved shall be a joint organization for the rightholders concerned.
The King may issue further provisions regarding the supervision of the organizations and funds which receive remuneration for further distribution.
The organizations' right of action § 38b. An organization referred to in section 38 a may, in the absence of any objection from the rightholder, demand that a user who has not entered into such an agreement as is referred to in section 36 shall be prohibited by a court judgment from unlawfully exploiting a work in a manner that is covered by the provisions of sections 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 or 34. The same shall apply to a user who is party to such an agreement and who fails to pay the agreed remuneration.
Similarly, an organization referred to in section 38a may, in the absence of any objection from the rightholder, submit a claim pursuant to sections 55 and 56 of this Act against anyone who has undertaken such unlawful use as is referred to in the first paragraph. If the person who has unlawfully exploited a work has satisfied the organization's claim, the rightholder's claims as regards the same use may only be directed to the organization, which is then obliged to pay the rightholder what he is entitled to.
Resale right § 38c. The author has the right to remuneration when an art market professional acts as a seller, buyer or agent in the resale of original works of art protected by copyright such as paintings, collages, drawings, etchings, prints, lithographs, sculptures, woven works/tapestries, ceramics, glass and photographic works. Original works of art are defined for this purpose as artworks produced in a limited number of copies by the artist him/herself or with his/her permission. This provision does not apply to buildings.
The right stated in the first paragraph does not apply to resale by private persons to museums that are open to the public and that are not operated as commercial enterprises, unless an agent as described in the first paragraph participates in the sale.
The remuneration shall be calculated on the basis of the sales price excluding value added tax in accordance with the following rates:
a) 5 % of the part of the sales price that does not exceed 50,000 euro, b) 3 % of the part of the sales price that exceeds 50,000 euro, but does not exceed 200,000
euro, c) 1 % of the part of the sales price that exceeds 200,000 euro, but that does not exceed
350,000 euro, d) 0.5 of the part of the sales price that exceeds 350,000 euro, but that does not exceed
500,000 euro, and
12
e) 0.25 % of the part of the sales price that exceeds 500,000 euro. The remuneration shall be paid when the sales price excluding value added tax
exceeds 3,000 euro. The total remuneration for a resale shall not exceed more than 12,500 euro.
Sellers and agents as described in the first paragraph are jointly and severally responsible for paying the resale right remuneration. If neither of these is an art market professional, the buyer is responsible for paying the remuneration.
The demand for remuneration must be brought to apply against the person/persons liable for payment of this through the good offices of the collection and distribution organisation approved by the Ministry. When a demand for remuneration pursuant to the first paragraph is time-barred as a result of the articles and provisions of the Act of 18th May 1979 No. 18 on the limitation of action on receivables, the remunerations shall become the property of the organisation and shall be used to cover the costs incurred by the organisation in collecting and distributing the resale right remuneration, or for other collective purposes stipulated in the organisations Articles.
The right under the first paragraph can be neither waived not transferred. If the author has no heirs, resale right remuneration that fall due after the death of the author become the property of the organisation approved at any one time mentioned in the sixth paragraph. Such monies shall be employed as described in the sixth paragraph, second point.
A seller, buyer or agent as described in the first paragraph shall, within the sixth period for the payment of value added tax to the organisation that is at any one time approved pursuant to the sixth paragraph, provide all information necessary to ensure payment of the resale right remuneration for the previous year’s sales. The said organisation can also demand information concerning sales for the three previous years.
Chapter 3. Transfer of copyright
General provisions § 39. Subject to the limitation ensuing from section 3, the author may, wholly or partly, assign his right to dispose of a literary, scientific or artistic work.
Assignment of a copy shall not include assignment of the copyright or any part thereof, even if it is the original that is assigned. Assignment of copyright does not include ownership of the manuscript or any other copy that is delivered in connection with the assignment.
§ 39a. If the author has assigned the right to use the work in a specific manner or by specific means, the assignee shall not have the right to use it in another manner or by other means.
Alterations and further assignment
§ 39b. Assignment of copyright shall not confer a right to alter the work unless otherwise agreed.
13
Nor may any further assignment of copyright be made without consent, unless the copyright belongs to a business or to a part thereof and is assigned together therewith. The assignor shall remain liable for the fulfilment of the agreement with the author.
Checking accounts § 39c. If the author's remuneration is calculated on the basis of the assignee's turnover, sales figures, etc. the author may demand that a statement of accounts be rendered at least once a year. Similarly, the author may demand that each statement be accompanied by detailed information regarding the matters on which the calculation of remuneration is based.
The author may demand that the assignee's balance sheets, account books and stock, as well as certificates from the person who has exploited the work, shall be placed at the disposal of a state-authorized accountant or registered auditor who has been appointed by the author. The accountant or auditor shall inform the author as to the accuracy of the statement of accounts that has been drawn up, and as to any irregularities therein, but otherwise he has a duty of confidentiality as regards all other matters of which he may learn in the course of his examination.
The provisions of this section may not be departed from in a manner prejudicial to the author.
Agreements regarding performance § 39d. Assignment of the right to perform a work publicly shall not give the assignee an exclusive right unless this has been agreed. Unless otherwise agreed, such assignment shall be valid for three years.
Even though an exclusive right of performance has been assigned, the author may, unless otherwise agreed, himself perform the work or assign the right of performance to another person, if the assignee has for three consecutive years failed to exercise the right.
The provisions of this section shall not apply to cinematographic works.
Publishing agreements § 39e. By a publishing agreement the author assigns the right to reproduce a work by means of printing or a similar process, and to publish the work in that form.
Insofar as a publishing agreement confers an exclusive right, the publisher is obliged to publish the work within a reasonable period of time and ensure that it is distributed in the usual manner. If, after the work has been published, the publisher does not ensure that copies of the work are made available to the public within a reasonable period of time after having been requested to do so by the author, the author may rescind the agreement and retain the fee received.
Unless otherwise agreed, the publisher shall have the right to publish up to 3,000 copies of the work, but if the publication comprises only musical works, not more than 1,000 copies, and when the publication comprises only works of pictorial art, not more than 200 copies.
When more than one year has elapsed since the publisher published the work, or more than one year has elapsed since the author last made alterations in the work, the author shall be entitled, if further copies are to be made, to make alterations which do not entail disproportionate expense or alter the character of the work.
14
When 15 years have elapsed since the expiry of the year in which the publisher first published the work, the author shall have the right to include the work in an edition of his collected or selected literary works. The right to publish such an edition shall first be offered to the publisher or, if the author's works have been published by several different publishers, to the publisher who may be considered his main publisher.
The author may claim compensation for any damage resulting from default. However, this shall not apply insofar as it is substantiated that the damage is due to an obstacle which was beyond the publisher's control, and which the publisher could not reasonably have been expected to have taken into consideration at the time the agreement was made or to avoid or overcome the consequences thereof. If the damage is caused by a third party whom the publisher has charged with taking the action necessary to fulfil the agreement, the publisher shall only be free from liability if the third party would also have been exempt from liability pursuant to the provisions of this paragraph.
In the case of serious default on the part of the publisher as regards his obligations pursuant to the publishing agreement, the author may rescind the agreement, retain the fee received and claim compensation in accordance with the rules in the sixth paragraph for damage that is not covered by the said fee.
Any agreement that to the detriment of the author significantly deviates from the provisions of the second, sixth and seventh paragraph cannot be applied. The author may not waive his right pursuant to the fifth paragraph.
The provisions of this section shall not apply to agreements concerning contributions to newspapers or periodicals, or agreements concerning contributions which are to be used as illustrations in works that are to be published. The provisions of the second and third paragraphs shall not apply to agreements concerning contributions to collective works. The provisions of the second paragraph shall not apply to agreements concerning translations.
Agreements regarding the production of cinematographic works § 39f. If the author has assigned the right to use a work for a film, the assignee shall, unless otherwise agreed, be obliged to produce the cinematographic work within a reasonable period of time and ensure that it is communicated to the public. In the case of serious default on the part of the assignee, the author may rescind the agreement, retain the fee received and, pursuant to the provisions of section 39 e, claim compensation for damage not covered by the said fee.
Unless otherwise agreed, the assignment of a right to produce a cinematographic work comprises the right to a) make copies of the cinematographic work, b) make the cinematographic work available to the public by distributing copies and by
showing the work, and c) furnish the cinematographic work with subtitles or translated speech.
The provision in the second paragraph shall not apply to a) already existing works, b) screenplays and musical works specifically created for use in the cinematographic
work, or c) the principal direction of the cinematographic work.
15
Computer programs § 39g. Copyright in a computer program which is created by an employee in the execution of duties for which he is employed or in accordance with the instructions of his employer shall, subject to the limitation ensuing from section 3, devolve on the employer, unless otherwise agreed.
§ 39h. Any person having a right to use a computer program may make copies of, alter and adapt the program insofar as is necessary for the use of the program in accordance with its intended purpose, including the correction of errors in the program.
Any person having a right to use a computer program may make a backup copy insofar as it is necessary for the use of the program.
Any person having a right to use a copy of a computer program may, in connection with such loading, displaying, running, transmission or storage of the program as the user is entitled to perform, observe, study or test the functioning of the program in order to determine the ideas and principles which underlie the various elements of the program.
Any person having a right to use a database, may perform such acts as are necessary to access and make normal use of the contents of the database
No departures from the provisions of the second , third or fourth paragraphs may be made by agreement.
§ 39i. It is permissible to make a copy of the code of a computer program and translate the form of the code when this is indispensable in order to obtain the information necessary to achieve the interoperability of an independently created computer program with other programs, if a) these acts are performed by a person having a right to use a copy of a computer
program, or on his behalf by a person authorized to do so, b) the information necessary to achieve interoperability has not previously been readily
available to the persons referred to in litra a), and c) these acts are confined to the parts of the original program which are necessary to
achieve interoperability. The information obtained through the application of the provisions of the first
paragraph shall not a) be used for purposes other than to make possible the interoperability of the
independently created computer program, b) be given to others, except when this is necessary in order to make possible the
interoperability of the independently created computer program, or c) be used for the development, production or marketing of a computer program
substantially similar to the original in its expression, or for any other act which infringes copyright in the program. No departures from the provisions of this section may be made by agreement.
Commissioned portraits § 39j. The author may not exercise his rights relating to a commissioned portrait without the consent of the person who commissioned it..
If the portrait is a photographic work, a copy of it may in the usual manner be exhibited as an advertisement for the author's photographic activities, provided the person who commissioned it does not prohibit such exhibition.
16
With regard to protection of the subject of the portrait, the provisions of section 45 c shall apply even if the portrait is not a photographic work.
Inheritance and creditor prosecution § 39k. After the author's death the rules relating to inheritance, the community property of spouses and the right of the surviving spouse to remain in possession of the undistributed estate shall also apply to the author's copyright.
In his will the author may, with binding effect also as regards the surviving spouse and the heirs of his body, make provisions as to the exercise of his copyright or empower another person to make such provisions.
If a copyright has been inherited from the author by several persons jointly, the consent of all the heirs must be obtained for the initial issuing of the work, unless they or the author have, explicitly or tacitly, given such consent in advance. For the issuing of the work in another manner or in another form than previously, it is nonetheless sufficient that consent has been given by the heirs that calculated by share of inheritance form a majority. Any heir can demand or give consent to the reissuing of the work in the same manner. Each of the heirs shall have the right to prosecute in respect of infringements of the copyright. This paragraph applies only where no other provision results from the provisions pursuant to the second paragraph.
Any infringement of such provisions as are referred to in the second paragraph or of the provisions of sections 3 and 11, second paragraph, may be prosecuted both by the author's surviving spouse and by any other of his relatives in direct line of ascent or descent, brothers and sisters, or by the person appointed pursuant to the second paragraph of this section.
§ 39l. The author's right to dispose of a literary, scientific or artistic work shall not be subject to execution or any other enforcement measure on the part of his creditors, either against himself, or against any person to whom, on the author's death, the copyright has passed in accordance with section 39 k, first paragraph.
The same shall apply to manuscripts or similar copies, plates, moulds, etc. which have been created to serve as a means of producing copies of a specific work of art, and to works of art which have not been exhibited, offered for sale or in any other way approved for public issue.
Right of remuneration for the rental of films and phonograms § 39m. If the author has assigned to a film- or phonogramproducer the right to make a film or phonogram available to the public by way of rental, the author shall retain the right to obtain an equitable remuneration from the producer. Exchanges that are carried out as an organized activity shall be considered on a par with rental.
No departures from the provisions of this section may be made by agreement.
Chapter 4. Term of protection of copyright
§ 40. Copyright shall subsist during the lifetime of the author and for 70 years after the expiry of the year in which the author died. For such works as are referred to in section 6, the period of 70 years shall be calculated from the expiry of the year in which the last surviving author died. In the case of cinematographic works, the term of protection shall run from the
17
expiry of the year of the death of the last of the following persons to survive: the principal director, the author of the screenplay, the author of the dialogue and the composer of music specifically created for use in the cinematographic work.
§ 41. If a work has been issued without stating the author's name, a generally known pseudonym, mark or symbol, the copyright shall subsist for 70 years after the expiry of the year in which the work was first issued. If the work consists of several parts, the term of protection shall be calculated separately for each part. The copyright in works by an unknown author shall subsist for 70 years after the expiry of the year in which the work was created, if the work is not issued during this period.
If during this period the name of the author is made known in accordance with section 7, or if it is established that he died before the work was issued, the term of protection shall be determined pursuant to section 40.
§ 41a. Any person who for the first time lawfully makes available to the public a literary, scientific or artistic work which has not been issued before the expiry of the term of protection pursuant to sections 40 and 41 shall be entitled to the same right as an author pursuant to section 2. This right shall subsist for 25 years after the expiry of the year in which the work was first made available to the public.
Chapter 5. Other rights
§ 42. Subject to the limitations laid down in this Act, a performing artist has the exclusive right to dispose of his performance of a work by a) making temporary or permanent fixations of the performance, b) producing permanent or temporary copies of a fixation of the performance, and c) making the performance or a fixation of the performance available to the public. For
the public performance of sound fixations the provisions in section 45b nonetheless apply, unless the performance is done in such a way that the individual can choose the time and place of access to the fixation.
The term of protection pursuant to this provision shall subsist for 50 years after the expiry of the year in which the performance took place. If the fixation is issued during this period, the term of protection shall subsist for 50 years after the expiry of the year in which the fixation was first issued.
When a copy of a fixation which reproduces a performing artist's performance of a work has been sold with the artist's consent within the European Economic Area, the copy may be further distributed by means other than by rental. The same shall apply when the artist has within the said area assigned a copy of an issued sound fixation or a film which reproduces such a performance.
Unless otherwise agreed, an agreement concerning the production of a film of the performance of a performing artist shall also include the right to rent out copies of the film.
The provisions of sections 2, 3, 6 to 8, 11 to 17, 17b, 18, 21, 22, 25, 27, 28, 31, 32, 33 to 39c, 39k to 39m and 50 shall apply correspondingly.
§ 43. A person who produces a formula, catalogue, table, program, database or a similar work in which a large number of items of information has been compiled, or which is the result of a substantial investment, shall have the exclusive right to dispose of all or a
18
substantial part of the contents of the work through the producing of copies thereof or through making it available to the public.
The exclusive right under the preceding paragraph applies correspondingly when insubstantial parts of works as mentioned, are repeatedly and systematically reproduced or made available to the public, if this constitutes acts conflicting with a normal exploitation of the work or which unreasonably prejudices the producer’s legitimate interests.
The exclusive right to a work mentioned in the first paragraph shall subsist for 15 years following the expiry of the year the work was produced. If the work during this time is made available to the public, the term of protection shall subsist for 15 years following the expiry of the year the work was first made available to the public.
If a work of the kind specified in the preceding paragraph is wholly or partly subject to copyright, such right may also be enforced.
The provisions of sections 2, second and third paragraph, 6 to 8, 11a to 22, 25, 27, 28 30 to 38b and 39h, fourth and fifth paragraph shall apply correspondingly.
Agreements extending the producer’s right beyond what is provided by the first paragraph to a work that has been made available to the public, are unenforceable.
§ 43a. A person who produces a photographic picture shall have the exclusive right to make copies thereof by photography, printing, drawing or any other process, and to make it available to the public.
The exclusive right to a photographic picture shall subsist during the lifetime of the photographer and for 15 years after the expiry of the year in which he died, but for not less than 50 years from the expiry of the year in which the picture was produced. If the exclusive right is shared by two or more persons, the term of protection shall run from the expiry of the year in which the last surviving person died.
The provisions of sections 2, second and third paragraphs, 3, 6 to 9, 11 to 21, 23 to 28, 30 to 39f and 39j to 39l shall apply correspondingly to photographic pictures to the same extent that they apply to photographic works.
If a photograph is subject to copyright, such right may also be enforced.
§ 44. Press reports which according by contractual arrangement are supplied by foreign news agencies or by correspondents abroad may not without the consent of the recipient be communicated to the public through the press or through broadcasting until 16 hours after they have been issued in this country.
In all cases where a press report from a news agency, newspaper, periodical or broadcasting service is reproduced by the press or by a broadcasting service, the source shall be stated in the manner required by proper press usage.
§ 45. Subject to the limitations laid down in this Act, a producer of sound fixations and films has the right to dispose over the fixation or film by making permanent or temporary copies of it and by making the fixation or film available to the public. For the public performance of sound fixations the provisions in section 45b nonetheless apply, unless the performance is done in such a way that the individual can choose the time and place of access to the fixation.
The term of protection pursuant to this provision shall subsist for 50 years after the expiry of the year in which the fixation took place. If the fixation is issued during this period of time, the term of protection shall subsist for 50 years after the expiry of the year in which the fixation was first issued.
19
When a copy of a sound fixation or a film has been sold, with the consent of the producer, within the European Economic Area, the copy may be further distributed by any means other than by rental. The same shall apply when within the said area the producer has assigned a copy of an issued sound fixation or film.
The provisions of sections 2, 7, 8, 11a to 17, 17b, 18, 21, 22, 25, 27, 28 and 31 to 38b shall apply correspondingly.
§ 45a. A broadcast or a part thereof may not, without the consent of the broadcasting organization a) be fixed on a device which can reproduce it, b) be transmitted by wireless diffusion or retransmitted to the public by wire or c) otherwise be communicated to the public for purposes of gain.
If a transmission has been fixed on a device as referred to in the first paragraph, it shall not, without the consent of the broadcasting organization, be transferred to another device until 50 years have elapsed since the expiry of the year in which the first transmission took place.
A broadcast may, on conditions to be prescribed by the King, be transmitted direct within an industrial or other enterprise by means of a radio or television receiver.
If a party should refuse to enter into negotiations concerning permission for simultaneous and unaltered retransmission to the public by wire of an originally wireless broadcast, or if no agreement has been concluded within six months after the commencement of negotiations, each of the parties may demand that permission and conditions for retransmission shall be determined by a commission pursuant to the provisions of section 35, second paragraph, of this Act.
The provisions of sections 7, 8, 11a to 13a, 15, 16, 18, 21, first paragraph, 22, 25, 27, 28, 31, 33, 35 and 38, third and fourth paragraphs, shall apply correspondingly.
§ 45b. Sound fixations of the performances of performing artists can, within the period of time specified in section 45, against remuneration, be made available to the pubic through public performance. This does not apply to transmission done in such a way that the individual can choose the time and place of access to the fixation.
Both the producer of the fixation and the performing artists whose performances are reproduced are entitled to remuneration. If two or more artists have cooperated in the performance, they shall jointly present their claim for remuneration. A claim for remuneration shall be presented to those who are liable to pay it through a collection and distribution organization approved by the Ministry concerned. The King may issue further rules for the collection and distribution of remuneration. The amount of the remuneration shall be fixed independently of the obligation to pay a levy pursuant to section 3 in the Act No. 4 of 14 December 1956 relating to a levy on the public performance of performing artists’ performances, etc. Rightholders who are not members of an organization approved pursuant to the second paragraph, must themselves claim remuneration from the organization. Such claim must be put forward within three years after the expiry of the year in which the fixation was performed. Remuneration for forwarding can regardless be distributed in accordance with the principles in § 37.
20
The provisions of sections 3, 22 and 25, cf. section 11, and section 39 k, fourth paragraph, shall apply correspondingly.
The provisions of this section shall not apply to sound film. For public performance of sound fixations that are not protected under the copyright act, the Act No. 4 of 14 December 1956 relating to a levy on the public performance of performing artists’ performances, etc. applies.
Chapter 6. Various provisions
§ 45c. Photographs of a person shall not be reproduced or publicly exhibited without the consent of the subject of the picture, except when a) the picture is of current or general interest, b) the picture of the person is less important than the main contents of the picture, c) the subject of the picture is a group assembled for a meeting, an outdoor procession or
situations or events of general interest, d) a copy of the picture is exhibited in the usual manner as an advertisement of the
photographer's work and the subject of the picture does not prohibit this, or e) the picture is used as specified in section 23, first paragraph, third sentence, or section
27, second paragraph. The term of protection shall apply during the lifetime of the subject of the picture and
for 15 years after the expiry of the year in which the subject died.
§ 46. A literary, scientific or artistic work shall not be made available to the public under a title, pseudonym, mark or symbol that is likely to cause confusion with a previously issued work or its author.
§ 47. The name, mark or symbol of an author shall not be placed on a copy of a work of art by any person other than himself, unless he has given his consent thereto.
The author's name, mark or symbol shall in no case be put on an imitation of a work in such a manner that the copy may be confused with the original.
§ 48. Even if the term of protection of copyright has expired, a literary, scientific or artistic work may not be made available to the public in a manner or in a context which is prejudicial to the author's literary, scientific or artistic reputation or individuality, or to the reputation or individuality of the work itself, or which may otherwise be considered harmful to general cultural interests.
Irrespective of whether the term of protection has expired or not, the Ministry concerned may, if the author is dead, prohibit a literary, scientific or artistic work from being made available to the public in such a way or in such a context as is referred to in the first paragraph. A similar prohibition may also be imposed by the Ministry at the request of a living author if the work in question is not protected in the realm.
The provision in section 3, first paragraph, shall apply correspondingly, even if the term of protection of the copyright has expired or if the work is not protected in the realm.
21
§ 49. If circumstances necessitate the destruction of the original copy, the author, if he is alive, shall be notified in reasonable time, if this can be done without particular disadvantage.
If the possessor of the original copy of a work without reasonable grounds prevents the author from exercising his exclusive right pursuant to section 2, he may by court judgment be ordered to give the author such access to the said copy as the court finds reasonable. The court will make its decision after taking into consideration all the existing circumstances, and may make the author's access to the copy conditional on his providing security, or impose other conditions.
Such proceedings as are referred to in the second paragraph may only be brought by the author personally with the consent of the Ministry concerned.
§ 50. Irrespective of any arrangement relating to property made between a husband and wife, an author who is married shall always retain sole control of his copyright.
If community property is divided during the lifetime of the author, his copyright shall be excluded from the settlement.
§ 51. (Repealed by Act No. 27 of 2 June 1995, from 30 June 1995. Now see section 35.)
§ 52. Printed works shall bear the number of the edition, the name of the printers, the place where the printing was carried out and the year of printing. Graphic works and printed reproductions of musical works shall also be supplied with a serial number within the edition.
§ 53. A council of experts consisting of representatives of authors and of industries or trades connected with the exploitation of literary, scientific or artistic works shall assist the Ministry concerned in the exercise of its duties pursuant to this Act.
Cases relating to prohibitions pursuant to section 48, and to the institution of legal proceedings pursuant to section 49, shall always be submitted to the said council of experts before the Ministry makes its decision.
The council, or a committee thereof, shall also have a duty to provide, when so requested, expert opinions for use by the courts in questions connected with this Act, and shall also act as an arbitration court in such cases if the parties agree to this.
The Ministry shall appoint the members of the council and shall issue regulations relating to the organization and activity of the council, and the remuneration of its members.
Chapter 6a. Provisions for the protection of technological protection measures and electronic rights information
Prohibition against the circumvention etc. of effective technological protection measures § 53a. It is prohibited to circumvent effective technological protection measures that the rightholder or others he has given permission employs to control the copying or making available to the public of a protected work.
It is also prohibited to: a) sell, rent or in any other way make available, b) manufacture or import for the making available to the public,
22
c) advertise for sale or rental, d) possess for commercial purposes, or e) offer services in connection with devices, products or components that are offered for the purpose of circumventing effective technological protection measures, or that have only a limited commercial use for other purposes, or that have been developed mainly for the purpose of enabling or simplifying such circumvention.
The provisions of this section shall not hinder research into cryptology. Nor shall the provision in the first paragraph hinder private users in gaining access to legally acquired works on that which is generally understood as relevant playback equipment. For technical devices for the protection of computer programs the provisions in section 53c apply instead.
The provisions in the first paragraph shall not hinder copying pursuant to section 16.
Use of works when effective technical protective systems are employed § 53b. Rightholders shall ensure that beneficiaries who have legal access to a protected work, without hinder by an effective technological protection measure, can use the work, hereunder produce new copies, pursuant to sections 13a, 15, 16, 17, 17a, 21, 26-28 and 31.
If the rightholder after a petition from a beneficiary of a section listed above fails to provide access as described in the first paragraph, he can, on the beneficiary’s petition, be ordered to provide such information that is necessary to enable the work to be used in accordance with the objective. The petition shall be addressed to the Board established by the Ministry pursuant to regulations the King may issue. The Board can in addition to orders as mentioned, rule that the beneficiary without hinder under section 53a can circumvent the applied technological protection measures if the rightholder fails to adhere to the time limit imposed by the Board to comply with the order.
Copies of works that are encompassed under the Act No. 32 of 9 June 1989 relating to the legal deposit of generally available documents, shall nonetheless always be equipped with the information necessary to ensure that circumvention of technological protection measures to enable the legal copying is possible.
The provisions in this section do not apply where a protected work on agreed terms by transmission is made available to the public in such a way that the individual can choose the time and place of access to the work.
The provisions in this section do not apply to computer programs. The King may decide that some institutions in the sector of archives, libraries and museums automatically shall receive the information necessary to ensure that circumvention of technological protection measures to enable the legal copying is possible.
Technical devices for the protection of computer programs § 53c. The sale of, or possession for purposes of gain, of any means the sole purpose of which is to facilitate the unlawful removal or circumvention of technical devices for the protection of a computer program, is prohibited.
Prohibition against the removal or alteration of electronic rights information § 53d. It is prohibited without the rightholder’s consent a) to remove or alter electronic rights information the rightholder has added to a protected
work, and that is either included in a copy or shown in connection with the making available of the work to the public, or
b) to import a copy for distribution, sell or in any other way make a protected work available to the public where electronic rights information has been removed or altered in contravention of litra a
23
if an action under litra a or b brings about, makes possible, makes easier or conceals a copyright infringement.
Work protected pursuant to Chapter 5 § 53e. What is stated concerning works in this chapter shall apply correspondingly to works protected pursuant to chapter 5.
Chapter 7. Penal sanctions, compensation and confiscation
§ 54. Any person who wilfully or negligently contravenes this Act shall be liable to fines or to imprisonment for a term not exceeding three months if he a) infringes provisions laid down for the protection of copyright in or in accordance with
Chapters 1 and 2, the provisions of section 39 j or 41 a, or prohibitions imposed pursuant to section 35 or 48, or provisions made by the author pursuant to section 39 k, second paragraph,
b) infringes provisions laid down in or in accordance with Chapter 5 and Chapter 6a, sections 45 c, 46, 47 or 48, last paragraph,
c) imports copies of literary, scientific or artistic works or of such works and fixations as are specified in sections 42, 43, 43 a, 45 and 45 a with the intention of making them available to the public, when the copies have been produced abroad under such circumstances that a similar production in this realm would have been unlawful, or
d) offers or otherwise makes available to the public such works or fixations as are specified in sections 42, 43, 43 a, 45 or 45 a, when the copies have been produced contrary to these provisions or imported contrary to litra c of this section,
f) imports copies of such fixations as are specified in section 45 with the intention of making them available to the general public for gain, when the producer has not consented to such import and copies of the same fixation are offered for sale in the realm with the consent of the producer. The Ministry may by regulations make exceptions to this provision for the import of copies from specific countries. In cases of infringement of the provisions in section 12, fourth paragraph, the first
paragraph in this section only applies if the act is wilful. Accessory to an infringement as described in the first and second paragraphs shall be
punished in the same way. If any infringement mentioned in the first to third paragraphs is wilful, and has been
committed under particularly aggravating circumstances, the penalty shall be fines or imprisonment for a term not exceeding three years. In assessing whether particularly aggravating circumstances subsist, importance shall primarily be attached to the damage caused to the copyright owner and others, the profit gained by the offender and the general extent of the infringement.
Any attempt at a wilful infringement as specified in the first to fourth paragraphs may be punishable in the same way as the completed crime.
Any person who wilfully or negligently fails or neglects to provide information as described in § 38c eighth paragraph first part or to insert in a work for the printing of which he is responsible the information specified in section 52 shall be liable to fines.
Infringement of the fourth paragraph, cf. fifth paragraph, shall be subject to public prosecution. Infringement of the other provisions of this section shall not be subject to public prosecution unless it is so requested by the aggrieved party or by an organization, cf. eighth paragraph, or required in the public interest.
24
If this Act has been infringed through use of a work in a manner specified in sections 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 and 34, prosecution may, insofar as the aggrieved party does not object thereto, be demanded also by the organization entitled to enter into agreements pursuant to section 36.
§ 55. Any damage caused by an infringement mentioned in section 54, or by an infringement of section 49, first paragraph, is subject to a claim for compensation according to the rules of compensation generally applicable. If the right of an author or a performing artist, or the right of a subject of a picture according to section 45 c) has been infringed wilfully or by gross negligence, the court may also award him a sum of money as redress for damage of a non-economic nature.
Even if the offender has acted in good faith, the aggrieved party may, irrespective of the extent of the damage, demand payment of the net profit accruing from the unlawful act.
The provisions in this section cannot be applied to whomsoever produces or accessorises in producing copies that infringe the provisions in section 12 fourth paragraph, unless the act is wilful.
§ 56. All copies of a literary, scientific or artistic work or other work which have been unlawfully produced, imported or made available to the public in the realm may by court judgment be confiscated for the benefit of the aggrieved party, or assigned to him in return for remuneration not exceeding the cost of production. The same shall apply to type matter, printing blocks, forms, etc., which can serve no other purpose than the unlawful production or exploitation of a work.
In lieu of confiscation or assignment, the aggrieved party may demand that the article in question shall be wholly or partly destroyed, or rendered useless for the unlawful production or exploitation of the work. If substantial economic or artistic values would thereby be lost, the court may nevertheless in certain circumstances permit the copies produced to be made available to the public in return for compensation or redress to the aggrieved party.
The provisions of this section shall not be applied to a person who in good faith has acquired a copy of a work for his own private use, except as regards the casting of a sculpture. Nor shall they be applied to buildings, but the aggrieved party may in certain circumstances demand alteration of the building, compensation or redress. Nor shall the provisions be applied to such press reports as are referred to in section 44.
Chapter 8. The scope of the Act.
§ 57. The provisions of this Act concerning copyright shall apply to: a) literary, scientific or artistic works created by a Norwegian national or by a person
who is resident in the realm, b) literary, scientific or artistic works first published in the realm, or which have been
published simultaneously here and in another country, c) cinematographic and television works, the producer of which has his headquarters in
the realm or is resident here, d) buildings erected in the realm, e) works of art and photographic works placed in buildings or permanent structures
situated in the realm.
25
Simultaneous publication as specified in the first paragraph, litra b, shall be deemed to have taken place when the work in question is published in the realm within 30 days of the first publication.
The producer pursuant to the provision in the first paragraph, litra c, shall be deemed, unless otherwise indicated, to be the person whose name is stated in the usual manner on copies of the cinematographic work.
The provision laid down in § 38c is applicable to works created by Norwegian citizens or a person who is domiciled in the Kingdom.
The provisions of sections 46, 47 and 48 shall apply without the limitations stipulated in the preceding paragraphs.
The provision in section 41 a shall apply to literary, scientific or artistic works which have been made available to the public by a Norwegian national or a person who is resident in the realm, or by a company which has a Norwegian board of directors and whose registered office is in the realm.
§ 58. The provisions of chapter 5, except for sections 43, 43a and 44 and the right of distribution referred to in sections 42 and 45, shall apply for the benefit of works created by a) a Norwegian national or a person who is resident in the realm, b) a company which has a Norwegian board of directors and whose registered office is in
the realm. The provisions of sections 42 and 45 a shall, moreover, also apply to performances
and broadcasts which take place in Norway. The provision concerning the right of distribution in sections 42 and 45 shall apply to sound and film fixations made in Norway. The provision in section 45 concerning the right to make copies shall apply for the benefit of all sound and film fixations. The provision in section 43 shall apply to works that are produced by a person who is a national of or resident in or who has his registered office in a country within the European Economic Area. The provision in section 44 shall apply to press releases which are received in Norway. The provision in section 43 a shall apply to photographic pictures first published in the realm or which have been produced by a person who is a national of or resident in or who has his registered office in a country within the European Economic Area. The same shall apply to photographs placed in buildings or permanent structures situated in a country within the said area.
The provision in section 45 c shall apply to pictures of persons who are or have been resident in the realm.
§ 58a. When works or performances are broadcast by satellite from a country outside the European Economic Area, this Act shall apply if the satellite receives signals from Norway or if the broadcast is commissioned by a broadcasting organization which has its headquarters in the realm. This provision shall apply only if the rules of the transmitting country regarding the right to broadcast works and performances do not provide protection corresponding to that provided under this Act.
§ 59. On condition of reciprocity, the King may issue regulations to the effect that the provisions of this Act shall apply, wholly or partly, to works which have a specific connection with a foreign state.
26
The King may further decide that the provisions of this Act shall wholly or partly apply to literary, scientific or artistic works published by a supranational organization, and unpublished works which such organization has the right to publish.
The provision shall apply correspondingly to the works described in chapter 5. Out of consideration for an agreement with a foreign state, the King may furthermore
issue special provisions concerning agreements regarding the assignment of the right to make a film of a work for cinema or television, including the works to which the provisions shall apply.
§ 60. This Act shall also apply to literary, scientific and artistic works and other works produced prior to the entry into force of this Act.
Copies that have lawfully been produced prior to the entry into force of this Act may continue to be distributed to the public or exhibited publicly, but in such a way that the provisions of sections 19, 42 and 45 and the provisions of section 19 regarding the lending of machine-readable copies of computer programs shall also apply in such cases.
Chapter 9. Entry into force of the Act and amendment of other statutes.
§ 61. This Act enters into force on 1 July 1961. From the same date the Act of 6 June 1930 relating to literary, scientific and artistic
works is repealed. References in other statutes to the Act of 6 June 1930, or to the Act of 4 July 1893 relating to authors' copyright and artists' rights, with the amending Act of 25 July 1910, shall apply to the corresponding provisions of this Act.
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Loi n° 2 du 12 mai 1961 relative au droit d’auteur sur les œuvres littéraires, scientifiques et artistiques, etc., et ses modifications
successives jusqu’au 30 juin 1995*
(modifiée en dernier lieu par la loi n° 27 du 2 juin 1995)
TABLES DES MATIÈRES**
Articles
Chapitre 1 : Objet et contenu du droit d’auteur ............................................................... 1 - 10
Chapitre 2 : Limitations du droit d’auteur Dispositions générales.................................................................................. 11 Copie privée................................................................................................. 12 Reproduction aux fins de l’enseignement .................................................... 13 Photocopie dans les établissements, les entreprises commerciales, etc........ 14 Fixations réalisées par des établissements médicaux, etc............................. 15 Reproduction par les services d’archives, les bibliothèques et les
musées ....................................................................................................... 16 Reproduction à l’usage des handicapés........................................................ 17 Oeuvres collectives destinées à l’enseignement, etc. ................................... 18 Distribution d’exemplaires........................................................................... 19 Exposition de copies ou d’exemplaires ........................................................ 20 Représentation ou exécution dans le cadre de l’enseignement, etc. ............. 21 Citations ....................................................................................................... 22 Reproduction d’œuvres d’art ....................................................................... 23 - 24 Comptes rendus d’actualité radiodiffusés ou filmés..................................... 25 Débats publics, droit à l’information, etc. .................................................... 26 - 28 Transformation d’édifices et d’œuvres des arts appliqués............................ 29 Dispositions particulières concernant la radiodiffusion, etc......................... 30 - 34 Dispositions communes concernant les licences obligatoires, les
licences collectives élargies, les commissions, etc .................................... 35 - 38a Droit d’action des organismes...................................................................... 38b
Chapitre 3 : Transfert du droit d’auteur Dispositions générales.................................................................................. 39 - 39a Modifications et nouvelle cession ................................................................ 39b Vérification des comptes.............................................................................. 39c Contrats de représentation ou d’exécution ................................................... 39d Contrats d’édition ........................................................................................ 39e Contrats d’adaptation cinématographique.................................................... 39f Programmes d’ordinateur............................................................................. 39g - 39i Portraits réalisés sur commande................................................................... 39j - 39l
Chapitre 4 : Durée de protection du droit d’auteur .......................................................... 40 - 41a
Chapitre 5 : Autres droits................................................................................................. 42 - 45b
Chapitre 6 : Dispositions diverses ................................................................................... 45c - 53
Chapitre 7 : Sanctions pénales, indemnisation et confiscation ........................................ 54 - 56
Chapitre 8 : Champ d’application de la loi ...................................................................... 57 - 60
Chapitre 9 : Entrée en vigueur de la loi et modifications d’autres lois ............................ 61
* Entrée en vigueur (de la dernière loi modificative) : 30 juin 1995. Source : communication des autorités norvégiennes. Note : traduction du Bureau international de l’OMPI.
** Ajoutée par l’OMPI.
NO005FR page 1/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Chapitre 1 Objet et contenu du droit d’auteur
Art. 1. Quiconque crée une œuvre littéraire, scientifique ou artistique jouit du droit d’auteur sur cette œuvre. Les œuvres visées dans la présente loi sont les œuvres littéraires, scientifiques ou artistiques de toute
nature, quel qu’en soit le mode ou la forme d’expression, notamment : 1) les écrits de tous genres; 2) les conférences; 3) les œuvres destinées à être représentées sur scène (œuvres dramatiques ou dramatico-musicales,
œuvres chorégraphiques et pantomimes), ainsi que les pièces radiophoniques; 4) les compositions musicales, avec ou sans paroles; 5) les œuvres cinématographiques; 6) les œuvres photographiques; 7) les peintures, dessins, œuvres graphiques et autres œuvres picturales; 8) les œuvres de sculpture de tous genres; 9) les œuvres d’architecture, qu’il s’agisse des dessins ou maquettes ou de l’édifice proprement
dit; 10) les tapisseries, objets d’artisanat et œuvres des arts appliqués, qu’il s’agisse du modèle ou de
l’œuvre elle-même; 11) les cartes géographiques, croquis et représentations graphiques et plastiques de caractère
technique ou scientifique; 12) les programmes d’ordinateur; 13) les traductions et adaptations des œuvres susmentionnées.
L’article 43a est applicable aux images photographiques ne constituant pas des œuvres littéraires, scientifiques ou artistiques.
Art. 2. Dans les limites prévues par la présente loi, le droit d’auteur confère le droit exclusif de disposer d’une œuvre littéraire, scientifique ou artistique pour en réaliser des exemplaires et la rendre accessible au public, sous sa forme originale ou sous une forme modifiée, par traduction ou adaptation dans un autre genre littéraire ou artistique ou bien par une autre procédé.
Est assimilé à la réalisation d’exemplaires tout transfert de l’œuvre sur un dispositif permettant sa reproduction.
L’œuvre est rendue accessible au public lorsqu’elle est représentée ou exécutée hors d’un lieu privé, ou lorsque des exemplaires en sont offerts à la vente, en location ou en prêt, ou diffusés ou exposés de toute autre façon hors d’un lieu privé.
Art. 3. L’auteur peut exiger que son nom soit indiqué conformément aux usages, aussi bien sur les exemplaires de l’œuvre littéraire, scientifique ou artistique que lorsque celle-ci est rendue accessible au public.
Si une autre personne a le droit de modifier une œuvre littéraire, scientifique ou artistique ou de la rendre accessible au public, elle ne peut le faire sous une forme ou dans des conditions préjudiciables à la réputation littéraire, scientifique ou artistique de l’auteur ou à son individualité, ou préjudiciables à la réputation ou à la spécificité de l’œuvre proprement dite.
L’auteur ne peut renoncer aux droits qui lui sont conférés aux termes des deux premiers alinéas, à moins que l’utilisation de l’œuvre ne soit limitée quant à sa nature ou son étendue.
Si l’œuvre a été rendue accessible au public sous une forme préjudiciable au sens du deuxième alinéa, l’auteur, même s’il a valablement consenti à l’utilisation de l’œuvre, a le droit d’exiger qu’il ne soit pas fait mention de son nom, ou bien qu’il soit indiqué de manière satisfaisante que les modifications apportées à l’œuvre ne sont pas de son fait. L’auteur ne peut pas renoncer à ce droit.
NO005FR page 2/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Art. 4. L’auteur ne peut s’opposer à ce que d’autres personnes utilisent son œuvre scientifique, littéraire ou artistique de manière à créer une œuvre nouvelle et indépendante. Le droit d’auteur sur la nouvelle œuvre est distinct du droit d’auteur sur l’œuvre préexistante.
Celui qui traduit ou adapte une œuvre littéraire, scientifique ou artistique, ou la transpose dans un autre genre littéraire ou artistique, jouit du droit d’auteur sur l’œuvre dérivée, mais il ne peut l’exercer d’une manière qui porte atteinte au droit d’auteur sur l’œuvre originale.
Art. 5. Quiconque, en réunissant des œuvres littéraires, scientifiques ou artistiques, ou des fragments de telles œuvres, crée une œuvre littéraire, scientifique ou artistique collective, jouit du droit d’auteur sur cette œuvre; cependant ce droit ne restreint nullement le droit d’auteur sur chacune des œuvres constituant l’œuvre collective.
Sauf convention contraire, l’auteur d’une contribution à une œuvre collective est libre de publier sa contribution sous une autre forme.
Art. 6. Lorsqu’une œuvre littéraire, scientifique ou artistique a été créée par plusieurs auteurs sans que la contribution personnelle de chacun puisse être singularisée en tant qu’œuvre distincte, les auteurs jouissent conjointement du droit d’auteur sur cette œuvre.
Pour la divulgation d’une œuvre de ce type, l’accord de tous les auteurs doit être obtenu, s’ils ne l’ont pas expressément ou tacitement donné à l’avance. La même règle s’applique lorsque l’œuvre doit être publiée d’une autre manière ou sous une autre forme que précédemment. Par contre, l’œuvre peut être rééditée sous la même forme à la demande, ou avec le consentement, de l’un des auteurs.
Chacun des auteurs peut, en cas d’atteinte au droit d’auteur, intenter seul une action.
Art. 7. Sauf preuve contraire, est présumé être l’auteur d’une œuvre celui dont le nom ou le pseudonyme, la marque ou le symbole notoires figurent selon l’usage sur les exemplaires de l’œuvre, ou sont indiqués lorsque l’œuvre est rendue accessible au public.
Si une œuvre est publiée sans que le nom de l’auteur soit indiqué conformément à l’alinéa précédent, le directeur de la publication, s’il est mentionné, ou sinon l’éditeur, a qualité pour représenter l’auteur jusqu’à ce que l’identité de celui- ci soit indiquée lors d’une nouvelle édition de l’œuvre ou dans une notification adressée au ministère compétent.
Art. 8. Une œuvre littéraire, scientifique ou artistique est divulguée lorsqu’elle a été rendue accessible au public avec le consentement de l’auteur. Une œuvre d’art est aussi divulguée lorsque l’auteur en a cédé une copie qui a été rendue accessible au public conformément aux articles 19, 20, 23 et 24.
Une œuvre littéraire, scientifique ou artistique est publiée lorsqu’un nombre raisonnable d’exemplaires en ont été mis en vente ou diffusés de toute autre manière dans le public avec le consentement de l’auteur.
Art. 9. Les lois, règlements administratifs, décisions judiciaires et autres décisions officielles ne sont pas protégés en vertu de la présente loi. Les propositions, rapports et autres déclarations ayant trait à l’exercice public du pouvoir, et qui émanent d’une autorité publique, d’un conseil ou comité officiel ou qui sont publiés par les pouvoirs publics ne bénéficient pas non plus de la protection. Il en va de même des traductions officielles de ces textes, qui ne sont pas protégées par la présente loi.
Les œuvres littéraires, scientifiques ou artistiques qui ne sont pas spécialement destinées à figurer dans des textes visés au premier alinéa, et dont sont tirées des citations ou qui sont reproduites dans une annexe distincte, ne sont pas visées par la présente disposition. Le premier alinéa ne s’applique pas non plus aux œuvres de poésie, aux compositions musicales et aux œuvres d’art.
Art. 10. L’enregistrement d’une œuvre littéraire, scientifique ou artistique en tant que dessin ou modèle n’a aucune incidence sur la protection de cette œuvre en vertu de la présente loi.
La présente loi n’est pas applicable aux schémas de configuration de circuits intégrés.
NO005FR page 3/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Chapitre 2 Limitations du droit d’auteur
Dispositions générales
Art. 11. Les dispositions du présent chapitre n’imposent aucune autre restriction aux droits de l’auteur visés à l’article 3 que celles qui découlent de l’article 29.
La reproduction publique d’une œuvre conformément aux dispositions du présent chapitre est autorisée dans les proportions et la forme requises par sa destination, à condition que le caractère de l’œuvre ne s’en trouve pas modifié ni altéré. Lorsqu’une œuvre est ainsi reproduite, la source doit toujours être indiquée de manière conforme aux usages.
Copie privée
Art. 12. Des copies isolées d’une œuvre divulguée peuvent licitement être réalisées pour un usage exclusivement privé et sans aucun but lucratif. Elles ne peuvent être utilisées à aucune autre fin.
La disposition du premier alinéa ne confère pas le droit de a) copier une œuvre d’architecture en construisant un édifice, b) faire des copies déchiffrables par machine de programmes d’ordinateur, ni c) faire des copies d’œuvres d’art par photocopie, moulage ou impression ou par un autre procédé
analogue de reproduction si la copie peut être prise pour l’original.
La disposition du premier alinéa ne confère pas le droit de faire reproduire par des tiers des objets d’artisanat ou des arts appliqués, des sculptures ou des tapisseries ni de faire copier, au moyen d’un procédé artistique, d’autres œuvres d’art. Il est également illicite de confier à des tiers agissant dans un but lucratif la reproduction d’œuvres musicales ou cinématographiques.
Reproduction aux fins de l’enseignement
Art. 13. Toute personne peut, pour ses propres activités d’enseignement, réaliser par photocopie ou par un procédé analogue de reproduction, des copies d’une œuvre publiée ainsi qu’une fixation d’une œuvre comprise dans une émission de radiodiffusion, si elle remplit les conditions énoncées au premier alinéa de l’article 36 concernant les licences collectives élargies. Les œuvres d’art pictural et les œuvres photographiques ne peuvent être photocopiées qu’à partir d’une reproduction figurant dans un livre, un périodique, un journal ou une publication imprimée analogue. La présente disposition ne confère pas non plus le droit de faire une fixation d’une œuvre cinématographique qui n’est pas exclusivement réservée à la diffusion télévisée, sauf si l’émission ne comporte que des parties mineures de l’œuvre.
Les centres agréés par le ministère peuvent, aux fins d’utilisation dans l’enseignement, faire des fixations selon les modalités prévues au premier alinéa, s’ils remplissent les conditions énoncées au premier alinéa de l’article 36 concernant les licences collectives élargies.
Les copies réalisées conformément aux premier et deuxième alinéas ne peuvent être utilisées que dans le cadre d’activités d’enseignement visées par l’accord prévu à l’article 36.
Le Roi édicte des dispositions réglementaires concernant la conservation et l’utilisation des fixations. Il peut décider que les écoles et autres établissements d’enseignement peuvent faire gratuitement des fixations dont l’utilisation pourra être différée dans le temps.
Les enseignants et les élèves peuvent faire des fixations de leurs propres interprétations ou exécutions d’œuvres aux fins de l’enseignement. Ces fixations sont exclusivement réservées à cet usage.
NO005FR page 4/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Photocopie dans les établissements, les entreprises commerciales, etc.
Art. 14. Les établissements publics et privés, les organismes et les entreprises commerciales peuvent, pour leurs propres besoins, reproduire par photocopie ou par un procédé analogue de reproduction une œuvre publiée, s’ils remplissent les conditions énoncées au premier alinéa de l’article 36 concernant les licences collectives élargies. Les copies ainsi réalisées ne peuvent être utilisées que dans le cadre de l’activité visée dans l’accord prévu à l’article 36. Des copies d’œuvres d’art pictural et d’œuvres photographiques ne peuvent être établies qu’à partir d’une reproduction figurant dans un livre, un périodique, un journal ou une publication imprimée analogue.
Fixations réalisées par des établissements médicaux, etc.
Art. 15. Les établissements médicaux, les maisons pour personnes âgées, les prisons et les établissements similaires peuvent faire des fixations d’œuvres comprises dans une émission de radiodiffusion en vue de les présenter à bref délai dans le cadre de l’établissement.
Le Roi détermine les établissement habilités à faire des fixations dans les conditions visées au premier alinéa et édicte les dispositions réglementaires relatives à l’utilisation et à la destruction de ces fixations.
Reproduction par les services d’archives, les bibliothèques et les musées
Art. 16. Le Roi peut édicter des règles relatives au droit des services d’archives, des bibliothèques et des musées de reproduire des œuvres en vue d’en assurer la conservation ou à des fins de sécurité et à d’autres fins particulières.
Reproduction à l’usage des handicapés
Art. 17. Des copies d’une œuvre littéraire, scientifique ou musicale publiée peuvent être réalisées, autrement que sous la forme d’une fixation sonore, à l’usage des aveugles et des malvoyants. Les œuvres littéraires ou scientifiques publiées peuvent être reproduites sur films, sonorisés ou non, à l’intention des malentendants et des personnes souffrant de troubles de la parole.
Les dispositions du premier alinéa ne confèrent pas le droit de reproduire des copies spécialement réalisées par des tiers aux fins qui y sont précisées.
Le Roi peut décider que certains organismes et bibliothèques expressément désignés peuvent, dans des conditions déterminées, faire des copies d’œuvres littéraires ou scientifiques publiées, par fixation sur un dispositif permettant de les reproduire, en vue du prêt gratuit aux handicapés. Des œuvres d’art et des œuvres photographiques divulguées peuvent être reproduites sur la fixation, en relation avec le texte de ces œuvres. L’auteur a droit à une rémunération de la part de l’État.
Le Roi peut édicter des dispositions réglementaires relatives au droit de faire une fixation d’un film ou de photographies publiés, accompagnés ou non de sons, ou d’un programme radiodiffusé qui n’est pas essentiellement constitué d’œuvres musicales. Ces dispositions ne sont applicables qu’à l’usage visé au troisième alinéa et sous réserve que l’auteur de la fixation remplisse les conditions énoncées au premier alinéa de l’article 36 concernant les licences collectives élargies.
Oeuvres collectives destinées à l’enseignement, etc.
Art. 18. De courts fragments d’œuvres littéraires ou scientifiques ou d’œuvres musicales, ou de courtes œuvres de cette nature, peuvent être reproduits dans une œuvre collective destinée à des services religieux ou à l’enseignement si cinq années se sont écoulées depuis la fin de l’année au cours de laquelle l’œuvre considérée a été publiée. Des œuvres d’art et des œuvres photographiques peuvent aussi être reproduites en relation avec le texte si cinq années se sont écoulées depuis la fin de l’année de leur divulgation. Une œuvre créée pour l’enseignement ne peut être reproduite dans une œuvre collective destinée au même usage.
NO005FR page 5/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Une œuvre publiée peut être reproduite pour les besoins d’un examen public. L’auteur de l’œuvre a droit à une rémunération.
Distribution d’exemplaires
Art. 19. Lorsqu’un exemplaire d’une œuvre a été vendu avec le consentement de l’auteur, il peut faire l’objet d’une nouvelle distribution au public. La même règle est applicable aux exemplaires d’œuvres divulguées et à toute copie d’une œuvre d’art ou d’une œuvre photographique que l’auteur a cédés d’une autre manière.
Les dispositions du premier alinéa ne confèrent pas de droit de location, sauf pour ce qui concerne les édifices et les œuvres des arts appliqués. Elles ne confèrent pas non plus de droit de prêt à l’égard des exemplaires déchiffrables par machine de programmes d’ordinateur. Les échanges relevant d’une activité systématique sont assimilés à la location.
Exposition de copies ou d’exemplaires
Art. 20. Si une œuvre a été publiée, ou si l’auteur a cédé des copies d’une œuvre d’art ou d’une œuvre photographique, les exemplaires ou copies de l’œuvre peuvent être exposés en public. Les copies d’œuvres d’art et d’œuvres photographiques divulguées peuvent être exposées en public dans le cadre de l’enseignement. La présente disposition ne confère pas le droit de présenter une copie d’une œuvre d’art ou d’une œuvre photographique dans un film ou dans une émission de radiodiffusion.
Représentation ou exécution dans le cadre de l’enseignement, etc.
Art. 21. Une œuvre publiée peut être représentée ou exécutée en public à l’occasion de services religieux et dans le cadre de l’enseignement.
Une œuvre publiée peut aussi être représentée ou exécutée en public a) lors de manifestations dont la représentation ou l’exécution d’œuvres littéraires, scientifiques
ou artistiques n’est pas l’objet essentiel, sous réserve que le public soit admis gratuitement et que la manifestation ne soit pas, même indirectement, organisée dans un but lucratif;
b) lors de rencontres de jeunes qui ne sont pas organisées dans un but lucratif. Le présent article n’est pas applicable aux œuvres cinématographiques ni aux représentations
scéniques d’œuvres destinées à être représentées sur scène. Il ne confère pas non plus le droit d’interpréter ou d’exécuter une œuvre dans le cadre d’une émission de radiodiffusion. Le droit de représentation ou d’exécution d’une œuvre dans le cadre de l’enseignement ne vise pas les exécutions dans le cadre de concerts organisés.
Citations
Art. 22. Les citations d’œuvres divulguées sont autorisées conformément aux usages et dans la mesure justifiée par le but à atteindre.
Reproduction d’œuvres d’art
Art. 23. Les œuvres d’art et les œuvres photographiques divulguées peuvent être reproduites en relation avec un exposé critique ou scientifique n’ayant pas un caractère général d’information, à condition que cette reproduction soit opérée conformément aux usages et dans la mesure justifiée par le but à atteindre. Sous réserve des mêmes restrictions, une œuvre photographique divulguée peut aussi être reproduite, moyennant le versement d’une rémunération, dans des exposés critiques ou scientifiques ayant un caractère général d’information et pour éclairer le texte de publications didactiques. Un portrait divulgué peut être reproduit dans une publication contenant des éléments biographiques.
NO005FR page 6/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Les œuvres d’art et les œuvres photographiques divulguées peuvent être reproduites dans des journaux, périodiques et Bmissions de radiodiffusion à l’occasion du compte rendu d’un événement d’actualité. Cette disposition n’est cependant pas applicable aux œuvres créées en vue d’être reproduites dans des journaux, périodiques ou émissions de radiodiffusion. L’auteur a droit à une rémunération, sauf s’il s’agit d’un événement d’actualité ayant trait à l’œuvre qui est reproduite.
Si une œuvre d’art ou une œuvre photographique a été publiée, ou si l’auteur a cédé une copie de cette œuvre, cette dernière peut être reproduite dans des journaux, périodiques, films ou émissions de radiodiffusion, à condition que l’œuvre ait un caractère secondaire ou ne revête en toute hypothèse qu’une importance mineure par rapport au contexte général.
Art. 24. Les œuvres d’art et les œuvres photographiques qui font partie d’une collection ou qui sont exposées ou offertes à la vente peuvent être reproduites dans les catalogues de la collection et dans les annonces relatives à l’exposition ou à la vente.
Les œuvres d’art et les œuvres photographiques peuvent aussi être reproduites lorsqu’elles sont situées en permanence dans un lieu public ou sur une voie publique ou à proximité de ceux-ci. La présente disposition n’est cependant pas applicable si l’œuvre constitue manifestement le sujet principal et si la reproduction est exploitée commercialement.
Les édifices peuvent être librement représentés.
Comptes rendus d’actualité radiodiffusés ou filmés
Art. 25. Si la représentation, l’exécution ou l’exposition d’une œuvre s’inscrit dans le cadre d’un événement d’actualité qui est radiodiffusé ou filmé, de courts extraits de l’œuvre ou, s’il s’agit d’une œuvre courte, l’intégralité de l’œuvre peuvent figurer dans l’émission de radiodiffusion ou dans le film. Lorsque la représentation, l’exécution ou l’exposition de l’œuvre n’a qu’un caractère secondaire ou ne revêt en toute hypothèse qu’une importance mineure par rapport au sujet principal du compte rendu d’actualité, l’œuvre peut être reproduite dans son intégralité.
Débats publics, droit à l’information, etc.
Art. 26. Les débats des assemblées, commissions, conseils et organes officiels analogues et des réunions d’organes élus, les débats judiciaires et les débats publics portant sur des questions d’intérêt public peuvent, sous réserve des restrictions découlant de l’article 28, être rendus publics par quiconque sans le consentement de l’auteur. L’auteur conserve toutefois le droit exclusif de publier un recueil de ses propres déclarations.
Art. 27. La protection prévue par la présente loi n’interdit pas l’accès aux documents conformément à la loi sur l’administration publique et à la loi sur la liberté de l’information ou à d’autres textes législatifs.
La présente loi ne s’oppose pas non plus à ce qu’une œuvre soit utilisée dans le cadre d’une recherche, d’une enquête, ou à titre de preuve.
Art. 28. Le droit de reproduire à nouveau des documents invoqués à titre de preuve ou à l’appui d’une expertise, etc., dans les débats visés à l’article 26, et les documents qui peuvent être consultés conformément à la législation visée à l’article 27, est subordonné aux règles applicables par ailleurs. Néanmoins, ces documents peuvent être cités conformément aux usages et dans la mesure justifiée pour décrire les débats ou exposer la question à laquelle a trait le document, même si l’œuvre n’a pas été divulguée.
Transformation d’édifices et d’œuvres des arts appliqués
Art. 29. Les édifices et les œuvres des arts appliqués peuvent être transformés sans l’autorisation de l’auteur pour des raisons techniques ou à des fins utilitaires.
NO005FR page 7/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Dispositions particulières concernant la radiodiffusion, etc.
Art. 30. La Société norvégienne de radiodiffusion et d’autres organismes de radiodiffusion précisés par le Roi sont autorisés, moyennant paiement d’une rémunération, à radiodiffuser une œuvre publiée à condition qu’un accord conclu avec un organisme représentatif d’une grande partie des auteurs norvégiens du domaine considéré lui donne par ailleurs le droit de radiodiffuser des œuvres du type auquel s’applique l’accord. La même règle est applicable en ce qui concerne les œuvres d’art et les œuvres photographiques divulguées.
Si les parties en conviennent ainsi, tout litige relatif à l’interprétation de l’accord est réglé conformément aux dispositions du premier alinéa de l’article 35.
S’agissant d’une radiodiffusion par satellite, les dispositions du premier alinéa ne sont applicables que si l’émission du même organisme de radiodiffusion est simultanément transmise en Norvège sur un réseau terrestre.
Les dispositions du premier alinéa ne sont pas applicables aux transmissions par fil. Elles ne s’appliquent pas non plus aux œuvres destinées à être représentées sur scène et aux œuvres cinématographiques, ni aux autres œuvres si l’auteur en a interdit la radiodiffusion par l’organisme en question, ou s’il existe par ailleurs des raisons particulières de supposer qu’il est opposé à la radiodiffusion de l’œuvre.
Art. 31. La Société norvégienne de radiodiffusion et d’autres organismes bénéficiant d’une licence de radiodiffusion peuvent, au moyen de leur propre matériel et pour leurs propres émissions, faire des fixations d’œuvres sur des dispositifs permettant de les reproduire s’ils ont par ailleurs le droit de faire figurer l’œuvre en cause dans leurs émissions. Le droit de rendre ces fixations accessibles au public est régi par les dispositions générales en vigueur. Le Roi édicte des dispositions réglementaires plus détaillées relatives aux conditions dans lesquelles ces fixations peuvent être utilisées et conservées.
Les dispositions du premier alinéa ne confèrent pas le droit de sonoriser un film en transférant sur celui-ci une fixation sonore à moins qu’une exécution effectuée au moment de la fixation ne fasse partie du film.
Art. 32. Les débats radiodiffusés dans lesquels sont abordés des sujets d’intérêt public peuvent être reproduits en public par quiconque sans le consentement de l’auteur. Un auteur a cependant le droit exclusif de publier des recueils de ses propres déclarations.
Art. 33. Le Roi peut édicter des dispositions réglementaires relatives au droit de faire une fixation d’une émission radiodiffusée pour les besoins d’un auteur ou d’un artiste interprète ou exécutant dont l’œuvre ou la prestation a été utilisée dans l’émission. Des dispositions analogues peuvent être prises en faveur des tiers ayant particulièrement besoin d’une fixation.
Les fixations réalisées conformément au premier alinéa sont réservées à l’usage essentiel auquel elles sont destinées. Les dispositions réglementaires peuvent préciser les conditions d’utilisation et de conservation de ces fixations.
Art. 34. Les œuvres qui figurent licitement dans une émission de radiodiffusion peuvent être communiquées au public par retransmission simultanée et intégrale lorsque la personne qui effectue la retransmission remplit les conditions énoncées au premier alinéa de l’article 36 concernant les licences collectives élargies ou procède à la retransmission avec l’autorisation d’une commission conformément aux dispositions du deuxième alinéa de l’article 36.
Le droit exclusif de l’auteur concernant la retransmission ne peut être exercé que par l’intermédiaire d’un organisme agréé au sens de l’article 38a.
Le présent article ne vise pas la retransmission d’œuvres initialement diffusées par fil.
NO005FR page 8/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Dispositions communes concernant les licences obligatoires, les licences collectives élargies, les commissions, etc.
Art. 35. Chacune des parties peut exiger que la rémunération visée aux articles 17, troisième alinéa, 18, 23, 30 et 45b soit fixée de manière impérative conformément aux règles édictées par le Roi. Le Roi édictera des dispositions prévoyant que quiconque s’abstient de verser la rémunération à laquelle il est tenu peut, à la demande de l’ayant droit, se voir opposer l’interdiction de continuer d’utiliser une œuvre.
Le Roi édictera les dispositions applicables à la commission visée aux articles 34 et 45a, quatrième alinéa.
Art. 36. Lorsqu’un accord autorisant l’utilisation d’une œuvre dans les conditions visées aux articles 13, 14, 17, quatrième alinéa, et 34 a été conclu avec un organisme visé à l’article 38a, un utilisateur auquel s’applique l’accord jouit, à l’égard des titulaires de droits auxquels cet accord ne s’applique pas, du droit d’utiliser dans le même domaine et de la même manière des œuvres de même nature que celles auxquelles s’applique l’accord (licence collective élargie). La présente disposition n’est applicable qu’aux utilisations conformes aux termes de l’accord. Elle ne s’applique pas aux droits reconnus aux organismes de radiodiffusion sur leurs propres émissions.
S’agissant de la retransmission d’œuvres conformément à l’article 34, lorsque l’engagement de négociations relatives à un accord au sens de la première et de la deuxième phrases du premier alinéa, ou de négociations avec un organisme de radiodiffusion au sujet d’un accord, est refusé, ou lorsqu’aucun accord n’a été conclu dans les six mois suivant le début des négociations, chacune des parties peut exiger que la retransmission soit autorisée par une commission constituée conformément au deuxième alinéa de l’article 35, qui en fixe les conditions de manière impérative. En pareil cas, les dispositions du premier alinéa sont applicables par analogie.
Art. 37. S’agissant de l’utilisation d’œuvres conformément à l’article 36, toute condition stipulée dans l’accord ou fixée par la commission ou par l’organisme percepteur au sujet de la perception et de la répartition de la rémunération due au titre de cette utilisation s’impose également aux titulaires de droits qui ne sont pas représentés par l’organisme. Les titulaires de droits non affiliés peuvent faire valoir les mêmes prétentions que ceux qui sont membres de l’organisme sur le produit des recettes et autres prestations réparties sur la base de la rémunération ou provenant essentiellement de celle-ci.
Nonobstant les dispositions du premier alinéa, un titulaire de droits non affilié qui peut prouver que son œuvre a été utilisée conformément à l’article 36 peut exiger qu’une rémunération lui soit versée au titre de cette utilisation. Cette demande ne peut être adressée qu’à l’organisme qui, conformément à l’article 36, a perçu la rémunération. Chaque partie peut exiger que le montant de la rémunération soit fixé conformément aux règles édictées par le Roi.
Art. 38. En l’absence d’un accord au sens des articles 13, 14 et 17, quatrième alinéa, chacune des parties peut exiger une médiation conformément aux règles édictées par le Roi. Si les parties en conviennent ainsi, la réalisation de copies peut être autorisée, et les conditions auxquelles elle est subordonnée peuvent être fixées, par décision prise conformément aux règles édictées en application du premier alinéa de l’article 35. Une décision de cette nature est assimilable à un accord au sens du premier alinéa de l’article 36.
Lorsque les parties à un accord au sens des articles 13, 14 et 17, quatrième alinéa, en conviennent ainsi, tout litige relatif à l’interprétation de l’accord peut être réglé, conformément aux règles édictées en application du premier alinéa de l’article 35, par une décision ayant force obligatoire.
En l’absence d’un accord avec un organisme de radiodiffusion autorisant la réalisation de fixations des émissions de cet organisme aux fins visées à l’article 13 ou 17, quatrième alinéa, les dispositions des première et deuxième phrases du premier alinéa sont applicables par analogie. En cas de litige au sujet de l’interprétation d’un tel accord, les dispositions du deuxième alinéa sont applicables par analogie.
Lorsque les parties intéressées en conviennent ainsi, un litige concernant l’interprétation d’un accord au sujet d’une retransmission visée à l’article 34 peut être réglé par la commission visée au deuxième alinéa de l’article 35, dont la décision a force obligatoire.
NO005FR page 9/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Art. 38a. Les accords destinés à s’appliquer dans les cas visés au premier alinéa de l’article 36 sont conclus par un organisme représentatif d’une grande partie des auteurs norvégiens du domaine considéré et qui est agréé par le ministère. Pour les utilisations touchant à certains domaines déterminés, le Roi peut décider que l’organisme agréé doit être un organisme collectif regroupant les titulaires de droits en cause.
Le Roi peut édicter des dispositions plus détaillées concernant la supervision des organismes et fonds chargés de percevoir la rémunération et de la répartir.
Droit d’action des organismes
Art. 38b. Un organisme visé à l’article 38a peut, en l’absence de toute objection du titulaire de droits, exiger qu’un utilisateur qui n’est pas lié par un accord visé à l’article 36 fasse l’objet d’une décision de justice lui interdisant d’exploiter illicitement une œuvre dans les conditions visées par les dispositions de articles 13, 14, 17, quatrième alinéa, ou 34. La même règle est applicable à un utilisateur lié par un tel accord qui ne paie pas la rémunération convenue.
De même, un organisme visé à l’article 38a peut, en l’absence de toute objection du titulaire de droits, se prévaloir des dispositions des articles 55 et 56 de la présente loi à l’égard de quiconque fait illicitement usage d’une œuvre au sens du premier alinéa. Si la personne qui a illicitement exploité une œuvre satisfait aux prétentions de l’organisme, les prétentions du titulaire de droits à l’égard de la même utilisation ne peuvent être adressées qu’à l’organisme, qui est alors tenu de verser au titulaire de droits la part qui lui revient.
Chapitre 3 Transfert du droit d’auteur
Dispositions générales
Art. 39. Sous réserve des restrictions découlant de l’article 3, l’auteur d’une œuvre littéraire, scientifique ou artistique peut céder, en tout ou en partie, son droit de disposer de cette œuvre.
La cession d’une copie ou d’un exemplaire n’emporte pas cession du droit d’auteur ni d’aucun élément de celui-ci, même si la cession porte sur l’original de l’œuvre. La cession du droit d’auteur n’emporte pas transfert de propriété du manuscrit ni d’aucun autre exemplaire remis à l’occasion de la cession.
Art. 39a. Si l’auteur a cédé le droit d’utiliser l’œuvre d’une certaine manière ou à l’aide de moyens déterminés, le cessionnaire n’a pas le droit de l’utiliser d’une autre manière ou à l’aide d’autres moyens.
Modifications et nouvelle cession
Art. 39b. Sauf convention contraire, la cession du droit d’auteur ne confère pas le droit de modifier l’œuvre. Le droit d’auteur ne peut pas non plus faire l’objet d’une nouvelle cession sans autorisation, à moins
qu’il ne fasse partie de l’actif d’une entreprise ou d’une partie d’une entreprise et qu’il soit cédé en même temps que celui-ci. Le cédant demeure tenu de respecter l’accord conclu avec l’auteur.
Vérification des comptes
Art. 39c. Si la rémunération de l’auteur est calculée sur la base du chiffre d’affaires, du chiffre des ventes, etc., du cessionnaire, l’auteur peut exiger une reddition de comptes au moins une fois par an. Il peut aussi exiger que chaque état de compte soit accompagné de renseignements détaillés au sujet des éléments sur lesquels est fondé le calcul de la rémunération.
NO005FR page 10/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
L’auteur peut exiger que le bilan, les livres de comptes et l’état des stocks du cessionnaire ainsi que les certificats émanant de la personne qui a exploité l’œuvre soient mis à la disposition d’un expert comptable officiel ou d’un vérificateur des comptes agréé, désigné par l’auteur. Le comptable ou le vérificateur des comptes informe l’auteur de l’exactitude des états de compte et de toute irrégularité constatée, le cas échéant, mais il est, par ailleurs, tenu au secret en ce qui concerne toutes autres questions dont il peut avoir connaissance au cours de son examen.
Les dispositions du présent article ne peuvent faire l’objet de dérogations préjudiciables à l’auteur.
Contrats de représentation ou d’exécution
Art. 39d. Sauf convention contraire, la cession du droit de représenter ou d’exécuter une œuvre en public ne confère pas au cessionnaire de droits exclusifs. Sauf stipulation contraire, cette cession est valable pour une durée de trois ans.
Même si des droits exclusifs de représentation ou d’exécution publique ont été cédés, l’auteur peut, sauf stipulation contraire, représenter ou exécuter lui-même l’œuvre, ou céder le droit de représentation ou d’exécution à un tiers, si le cessionnaire n’a pas exercé ce droit pendant trois années consécutives.
Les dispositions du présent article ne s’appliquent pas aux œuvres cinématographiques.
Contrats d’édition
Art. 39e. Par le contrat d’édition, l’auteur cède le droit de reproduire une œuvre par impression ou par un procédé analogue et de la publier sous cette forme.
Dans la mesure oà un contrat d’édition confère un droit exclusif, l’éditeur est tenu de publier l’œuvre dans un délai raisonnable et de veiller à ce qu’elle soit diffusée de la manière habituelle. Si, après la publication de l’œuvre, l’éditeur ne veille pas à ce que des exemplaires de l’œuvre soient mis à la disposition du public dans un délai raisonnable après qu’il y a été invité par l’auteur, ce dernier peut résilier le contrat et conserver les redevances perçues.
Sauf stipulation contraire, l’éditeur a le droit de publier jusqu’à 3000 exemplaires de l’œuvre; toutefois, ce chiffre ne doit pas dépasser 1000 exemplaires si la publication ne comprend que des œuvres musicales et 200 exemplaires si elle ne comprend que des œuvres d’art pictural.
Lorsque plus d’un an s’est écoulé depuis la publication de l’œuvre par l’éditeur ou depuis les dernières modifications apportées à l’œuvre par l’auteur, ce dernier peut, si l’œuvre fait l’objet d’un nouveau tirage, y apporter des modifications n’entraînant pas de frais disproportionnés et ne modifiant pas le caractère de l’œuvre.
Lorsque 15 ans se sont écoulés depuis la fin de l’année de la première publication de l’œuvre par l’éditeur, l’auteur a le droit de faire paraître l’œuvre dans une édition de ses œuvres complètes ou choisies. La publication d’une édition de ces œuvres est proposée en priorité à l’éditeur ou, si les œuvres de l’auteur ont été publiées par différents éditeurs, à celui qui peut être considéré comme l’éditeur principal.
L’auteur peut prétendre à une indemnisation pour tout préjudice résultant d’un manquement aux obligations résultant du contrat. La présente disposition n’est cependant pas applicable dans la mesure oà il est établi que le préjudice est imputable à un obstacle indépendant de la volonté de l’éditeur et que celui-ci ne pouvait raisonnablement être censé prendre en considération au moment de la conclusion du contrat ou dont il ne pouvait raisonnablement être censé éviter ou surmonter les conséquences. Si le préjudice est causé par un tiers chargé par l’éditeur de prendre les mesures nécessaires à l’exécution du contrat, l’éditeur n’est exonéré de toute responsabilité que si la responsabilité du tiers en cause n’aurait pas été engagée aux termes des dispositions du présent alinéa.
En cas de manquement grave de l’éditeur aux obligations découlant du contrat d’édition, l’auteur peut résilier le contrat, conserver les redevances perçues et réclamer, conformément aux dispositions du sixième alinéa, l’indemnisation de tout préjudice que lesdites redevances ne suffisent pas à réparer.
Tout contrat dont les clauses s’écartent notablement des dispositions des deuxième, sixième et septième alinéas au détriment de l’auteur est inapplicable. L’auteur ne peut renoncer au droit visé au cinquième alinéa.
NO005FR page 11/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Les dispositions du présent article ne sont pas applicables aux contrats concernant des contributions à des journaux ou périodiques ou des contributions destinées à être utilisées comme illustrations dans des œuvres à paraître. Les dispositions des deuxième et troisième alinéas ne sont pas applicables aux contrats concernant les contributions à des œuvres collectives. Les dispositions du deuxième alinéa ne sont pas applicables aux contrats de traduction.
Contrats d’adaptation cinématographique
Art. 39f. Si l’auteur a cédé le droit d’utiliser une œuvre pour en faire un film, le cessionnaire est tenu, sauf convention contraire, de réaliser l’œuvre cinématographique dans un délai raisonnable et de veiller à ce qu’elle soit communiquée au public. En cas de négligence grave du cessionnaire, l’auteur peut résilier le contrat, conserver les redevances perçues et, conformément aux dispositions de l’article 39e, réclamer l’indemnisation de tout préjudice que lesdites redevances ne suffisent pas à réparer.
Sauf convention contraire, la cession des droits d’adaptation cinématographique emporte le droit de a) faire des copies de l’œuvre cinématographique, b) rendre l’œuvre cinématographique accessible au public par diffusion de copies et projection de
l’œuvre, et c) sous-titrer ou doubler l’œuvre cinématographique. Les dispositions du deuxième alinéa ne sont pas applicables a) aux œuvres existantes, b) aux scénarios et aux œuvres musicales créés spécialement pour l’œuvre cinématographique, ni c) à l’œuvre du réalisateur principal de l’œuvre cinématographique.
Programmes d’ordinateur
Art. 39g. Sauf convention contraire, le droit d’auteur sur un programme d’ordinateur créé par un employé dans l’exercice de ses fonctions ou d’après les instructions de son employeur appartient, sous réserve des restrictions découlant de l’article 3, à l’employeur.
Art. 39h. L’acquéreur légitime d’un programme d’ordinateur peut faire des copies du programme, le modifier et l’adapter dans la mesure nécessaire pour pouvoir l’utiliser de manière conforme à sa destination, y compris pour corriger des erreurs.
Quiconque a le droit d’utiliser un programme d’ordinateur peut en faire une copie de sauvegarde dans la mesure nécessaire pour l’utilisation du programme.
Quiconque a le droit d’utiliser une copie d’un programme d’ordinateur peut, à l’occasion de toute opération de chargement, d’affichage, de passage, de transmission ou de stockage du programme qu’il est en droit d’effectuer, observer, étudier ou tester le fonctionnement de ce programme afin de déterminer les idées et les principes qui sont à la base des divers éléments de celui-ci.
Les dispositions des deuxième et troisième alinéas ne sont pas susceptibles de dérogation par contrat.
Art. 39i. Il est licite de faire une copie du code d’un programme d’ordinateur et de traduire la forme de ce code lorsque cela est indispensable pour obtenir les informations nécessaires à l’interfonctionnement d’un programme d’ordinateur créé de façon indépendante avec d’autres programmes, si
a) ces actes sont accomplis par une personne jouissant du droit d’utiliser une copie d’un programme d’ordinateur, ou pour son compte par une personne habilitée à cette fin,
b) les informations nécessaires à l’interfonctionnement n’ont pas déjà été facilement et rapidement accessible aux personnes visées au point a), et
c) ces actes sont limités aux parties du programme d’origine nécessaires à cet interfonctionnement.
Les informations obtenues en vertu des dispositions du premier alinéa ne peuvent
NO005FR page 12/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
a) être utilisées à des fins autres que la réalisation de l’interfonctionnement du programme d’ordinateur créé de façon indépendante,
b) être communiquées à des tiers, sauf si cela s’avère nécessaire à l’interfonctionnement du programme d’ordinateur créé de façon indépendante, ou
c) être utilisées pour la mise au point, la production ou la commercialisation d’un programme d’ordinateur dont l’expression est fondamentalement similaire ou pour tout autre acte portant atteinte au droit d’auteur afférent au programme.
Les dispositions du présent article ne sont pas susceptibles de dérogation par contrat.
Portraits réalisés sur commande
Art. 39j. L’auteur ne peut exercer ses droits relatifs à un portrait réalisé sur commande sans le consentement de la personne qui a passé la commande.
Si le portrait est une œuvre photographique, une copie peut en être exposée à titre publicitaire, dans les conditions habituelles, pour faire connaître les activités de l’auteur, à condition que la personne l’ayant commandé n’interdise pas cette exposition.
S’agissant de la protection du sujet d’un portrait, les dispositions de l’article 45c sont applicables même si le portrait n’est pas une œuvre photographique.
Art. 39k. Après le décès de l’auteur, les règles applicables à la transmission successorale, à la communauté de biens entre époux et au droit du conjoint survivant de demeurer en possession de la succession indivise sont aussi applicables au droit d’auteur.
Par disposition testamentaire opposable également au conjoint survivant et aux descendants de l’auteur, ce dernier peut aménager l’exercice de son droit d’auteur ou charger un tiers de le faire.
Si un droit d’auteur a été transmis par voie successorale à plusieurs personnes conjointement, les dispositions de l’article 6 sont applicables par analogie, à moins qu’il n’en soit disposé autrement en application du deuxième alinéa.
Toute violation des dispositions visées au deuxième alinéa ou des dispositions des articles 3 et 11, deuxième alinéa, peut faire l’objet de poursuites de la part du conjoint survivant ou de tout ascendant ou descendant en ligne directe, frère ou soeur de l’auteur, ou encore de la part de la personne désignée conformément au deuxième alinéa du présent article.
Art. 39l. Le droit de l’auteur de disposer d’une œuvre littéraire, scientifique ou artistique ne peut faire l’objet d’une saisie ni d’aucune autre mesure d’exécution de la part de ses créanciers, soit auprès de l’auteur lui-même, soit auprès de toute personne à qui le droit d’auteur est dévolu au décès de l’auteur conformément au premier alinéa de l’article 39k.
La même règle est applicable en ce qui concerne les manuscrits ou copies similaires et les clichés, planches, moules, etc., spécialement créés pour reproduire une œuvre d’art déterminée, ainsi que les œuvres d’art qui n’ont pas été exposées ou offertes à la vente, ou dont la divulgation n’a pas été autorisée d’une autre manière.
Chapitre 4 Durée de protection du droit d’auteur
Art. 40. Le droit d’auteur est protégé pendant la vie de l’auteur et 70 ans après la fin de l’année de sa mort. Pour les œuvres visées à l’article 6, la période de 70 ans est calculée à compter de la fin de l’année de la mort du dernier vivant des collaborateurs. La durée de protection des œuvres cinématographiques court à compter de la fin de l’année de la mort du dernier survivant parmi les personnes suivantes : le réalisateur principal, l’auteur du scénario, l’auteur des dialogues et le compositeur de la musique spécialement créée pour l’œuvre cinématographique.
NO005FR page 13/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Art. 41. Si une œuvre a été divulguée sans la mention du nom de l’auteur, ou du pseudonyme, de la marque ou du symbole notoires de celui-ci, la durée du droit d’auteur est de 70 ans à compter de la fin de l’année de la divulgation de l’œuvre. Si l’œuvre comprend plusieurs parties, la durée de la protection est calculée séparément pour chaque partie. Le droit d’auteur afférent aux œuvres d’un auteur inconnu est protégé pendant 70 ans à compter de la fin de l’année de la création de l’œuvre, si celle-ci n’est pas divulguée pendant cette période.
Si, au cours de cette période, le nom de l’auteur est révélé conformément à l’article 7 ou s’il est établi que l’auteur est mort avant la divulgation de l’œuvre, la durée de la protection est déterminée conformément à l’article 40.
Art. 41a. Quiconque rend licitement accessible au public, pour la première fois, une œuvre littéraire, scientifique ou artistique qui n’a pas été divulguée avant l’expiration de la durée de protection calculée conformément aux articles 40 et 41 jouit du même droit que celui qui est reconnu à l’auteur en vertu de l’article 2. Ce droit subsiste pendant 25 ans après la fin de l’année au cours de laquelle l’œuvre a pour la première fois été rendue accessible au public.
Chapitre 5 Autres droits
Art. 42. L’interprétation ou l’exécution d’une œuvre par un artiste interprète ou exécutant ne peut, sans le consentement de l’artiste, être
a) fixée sur un film ou sur un dispositif permettant de la reproduire, b) radiodiffusée, ou c) rendue simultanément accessible, par un autre moyen technique, à un public autre que celui
devant lequel l’artiste joue directement. Si l’interprétation ou l’exécution d’un artiste fait l’objet d’une fixation au sens du premier alinéa,
lettre a), cette fixation ne peut être reproduite ni rendue accessible au public par diffusion d’exemplaires, sans le consentement de l’artiste, avant l’expiration d’un délai de 50 ans à compter de la fin de l’année oà l’interprétation ou l’exécution a eu lieu. Si la fixation est divulguée pendant cette période, la durée de la protection est de 50 ans à compter de la fin de l’année de la divulgation de la fixation.
Lorsqu’un exemplaire d’une fixation qui reproduit l’interprétation ou l’exécution d’une œuvre par un artiste interprète ou exécutant a été vendu avec le consentement de l’artiste dans le cadre de l’Espace économique européen (EEE), il peut faire l’objet d’une nouvelle distribution par d’autres moyens que la location. La même règle est applicable lorsque l’artiste a, dans le cadre de l’EEE, cédé un exemplaire d’une fixation sonore divulguée ou d’un film qui reproduit cette interprétation ou exécution.
Sauf convention contraire, un accord concernant la production d’un film de l’interprétation ou exécution d’un artiste interprète ou exécutant emporte aussi le droit de louer des copies du film.
Les dispositions des articles 2, troisième alinéa, 3, 6 à 8, 11 à 13, 15, 16, 17, premier, deuxième et quatrième alinéas, 18, 21, 22, 25, 27, 28, 31, 33 à 39c, 39k, 39l et 50 sont applicables par analogie. Les dispositions de l’article 3, pris conjointement avec l’article 39k, quatrième alinéa, sont également applicables par analogie lorsque l’interprétation ou exécution d’une œuvre par un artiste interprète ou exécutant est rendue publique au moyen d’une fixation.
Les dispositions de l’article 45b et la loi n° 4 du 14 décembre 1956 sont applicables en ce qui concerne le droit d’utiliser par ailleurs les fixations visées à la lettre a) du premier alinéa.
Art. 43. Les formulaires, catalogues, tableaux et autres ouvrages similaires qui réunissent un grand nombre d’éléments d’information et les programmes ne peuvent être reproduits sans le consentement du fabricant de l’ouvrage avant l’expiration d’une période de 10 ans à compter de la fin de l’année au cours de laquelle l’ouvrage a été publié.
Si une œuvre relevant de l’une des catégories visées à l’alinéa précédent est en totalité ou en partie protégée par le droit d’auteur, ce droit peut aussi être exercé.
NO005FR page 14/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Les dispositions des articles 12, premier alinéa, 13 à 17, 22, 27, 28 et 35 à 38b sont applicables par analogie.
Art. 43a. Quiconque réalise une image photographique jouit du droit exclusif de la reproduire par procédé photographique, impression, dessin ou tout autre moyen et de la rendre accessible au public.
Le droit exclusif sur une image photographique est conféré au photographe sa vie durant et reste valable pendant 15 ans après la fin de l’année de sa mort, mais sa durée ne peut être inférieure à 50 ans à compter de la fin de l’année au cours de laquelle la photographie a été réalisée. Si le droit exclusif appartient en commun à plusieurs personnes, la durée de la protection court à compter de la fin de l’année de la mort de la dernière vivante d’entre elles.
Les dispositions des articles 2, deuxième et troisième alinéas, 3, 6 à 9, 11 à 21, 23 à 28, 30, 31, 33 à 39f et 39j à 39l sont applicables par analogie aux images photographiques dans la même mesure qu’elles s’appliquent aux œuvres photographiques.
Si une photographie est protégée par le droit d’auteur, ce droit peut aussi être exercé.
Art. 44. Les informations de presse qui, aux termes d’un contrat, sont fournies par des agences de presse ou des correspondants à l’étranger ne peuvent, sans le consentement du destinataire, être communiquées au public par la presse ou par radiodiffusion avant l’expiration d’un délai de 16 heures après leur divulgation en Norvège.
Chaque fois que la presse ou un service de radiodiffusion reproduit des informations de presse provenant d’agences de presse, de journaux, de périodiques ou de services de radiodiffusion, la source doit être indiquée selon les règles en usage dans le journalisme.
Art. 45. Les fixations sonores et les films ne peuvent, sans le consentement du producteur, être rendus accessibles au public par diffusion d’exemplaires avant l’expiration d’un délai de 50 ans à compter de la fin de l’année au cours de laquelle ils ont été réalisés. Ils ne peuvent pas non plus être reproduits avant l’expiration de ce délai sans le consentement du producteur. Si la fixation est divulguée durant cette période, la durée de la protection est de 50 ans à compter de la fin de l’année de la première divulgation de la fixation.
Lorsqu’un exemplaire d’une fixation sonore ou d’un film a été vendu, avec le consentement du producteur, dans le cadre de l’Espace économique européen (EEE), il peut faire l’objet d’une nouvelle distribution par tout autre moyen que la location. La même règle est applicable lorsque le producteur a cédé, dans le cadre de l’EEE, un exemplaire d’une fixation sonore ou d’un film divulgué.
Les dispositions des articles 2, troisième alinéa, 7, 8, 12, 13, 15, 16, 17, premier, deuxième et quatrième alinéas, 18, 22, 25, 27, 28, 31, 33 et 35 à 38b sont applicables par analogie.
Art. 45a. Une émission ou une partie d’émission de radiodiffusion ne peut, sans le consentement de l’organisme de radiodiffusion,
a) être fixée sur un dispositif permettant de la reproduire, b) être transmise par diffusion sans fil ou retransmise au public par fil ni, c) être autrement communiquée au public dans un but lucratif. Si une transmission a été fixée sur un dispositif du type visé au premier alinéa, elle ne peut, sans le
consentement de l’organisme de radiodiffusion, être transférée sur un autre dispositif avant l’expiration d’un délai de 50 ans à compter de la fin de l’année de la première transmission.
Une émission de radiodiffusion peut, dans les conditions fixées par le Roi, être transmise directement au sein d’une entreprise industrielle ou autre par un récepteur de radio ou de télévision.
Si une partie refuse d’engager des négociations concernant l’autorisation de retransmission simultanée et intégrale au public par fil d’une émission de radiodiffusion sans fil, ou si aucun accord n’a été conclu dans les six mois suivant le début des négociations, chacune des parties peut exiger que l’autorisation soit donnée et les conditions de la retransmission fixées par une commission constituée conformément aux dispositions du deuxième alinéa de l’article 35 de la présente loi.
Les dispositions des articles 7, 8, 12, 15, 16, 18, 21, premier alinéa, 22, 25, 27, 28, 31, 32, 35 et 38, troisième et quatrième alinéas, sont applicables par analogie.
NO005FR page 15/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Art. 45b. Lorsque des fixations sonores des prestations d’artistes interprètes ou exécutants sont communiquées au public dans une émission de radiodiffusion ou par retransmission d’une émission de radiodiffusion dans le délai précisé à l’article 45, le producteur de la fixation et les artistes interprètes ou exécutants dont les prestations sont reproduites ont droit à une rémunération. Si plusieurs artistes ont participé à la prestation, ils font valoir conjointement leur droit à rémunération.
La demande de rémunération doit être adressée à ceux qui en sont redevables par l’intermédiaire d’un organisme de perception et de répartition agréé par le ministère intéressé. Le Roi peut édicter des règles plus détaillées concernant la perception et la répartition de la rémunération.
Les dispositions des articles 3, 22 et 25, pris conjointement avec l’article 11, et de l’article 39k, quatrième alinéa, sont applicables par analogie.
Les dispositions du présent article ne sont pas applicables à un film sonore.
Chapitre 6 Dispositions diverses
Art. 45c. Les photographies d’une personne ne peuvent être reproduites ni exposées en public sans le consentement du sujet, sauf lorsque
a) la photographie est d’actualité ou revêt un intérêt général, b) a personne représentée ne joue qu’un rôle secondaire par rapport au sujet principal, c) le sujet de l’image est un groupe de personnes assemblées à l’occasion d’une réunion, d’un
cortège ou défilé en plein air ou d’une manifestation ou d’un événement d’intérêt général, d) une copie de l’image est exposée, dans les conditions habituelles, à titre publicitaire pour faire
connaître le travail du photographe, et le sujet représenté ne s’y oppose pas, ou e) l’image est utilisée dans les conditions précisées à l’article 23, premier alinéa, troisième phrase,
ou à l’article 27, deuxième alinéa.
La protection est conférée pour une durée comprenant la vie du sujet de l’image et les 15 années suivant la fin de l’année de sa mort.
Art. 46. Une œuvre littéraire, scientifique ou artistique ne doit pas être rendue accessible au public sous un titre, un pseudonyme, une marque ou un symbole susceptible de provoquer une confusion avec une œuvre déjà divulguée ou son auteur.
Art. 47. Le nom, la marque ou le symbole de l’auteur ne peuvent être apposés sur une copie d’une œuvre d’art par d’autres que lui-même, sauf s’il y a consenti.
Le nom, la marque ou le symbole de l’auteur ne doivent en aucun cas être apposés sur une imitation d’une œuvre de telle sorte que la copie puisse être confondue avec l’original.
Art. 48. Même si la durée de protection du droit d’auteur est expirée, une œuvre littéraire, scientifique ou artistique ne peut être rendue accessible au public d’une manière ou dans des conditions préjudiciables à la réputation littéraire, scientifique ou artistique de l’auteur ou à son individualité, ou préjudiciables à la réputation ou à la spécificité de l’œuvre proprement dite, ou qui puisse de toute autre façon nuire à des intérêts culturels d’ordre général.
Que la durée de la protection soit expirée ou non, le ministère compétent peut, si l’auteur est décédé, interdire qu’une œuvre littéraire, scientifique ou artistique soit rendue accessible au public de la manière ou dans les conditions visées au premier alinéa. Le ministère peut aussi prononcer cette interdiction à la requête d’un auteur vivant, si l’œuvre en question n’est pas protégée en Norvège.
De même, les dispositions du premier alinéa de l’article 3 sont applicables par analogie, même si la durée de protection du droit d’auteur est expirée ou même si l’œuvre n’est pas protégée en Norvège.
Art. 49. Si les circonstances exigent la destruction de l’exemplaire original d’une œuvre, l’auteur, s’il est vivant, doit en être avisé dans un délai raisonnable, si cela n’entraîne aucun inconvénient particulier.
NO005FR page 16/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Le détenteur de l’exemplaire original d’une œuvre qui, sans raison valable, empêche l’auteur d’exercer son droit exclusif conformément à l’article 2 peut se voir ordonner par décision de justice de rendre l’exemplaire accessible à l’auteur de la manière que le tribunal jugera raisonnable. Le tribunal prend sa décision en tenant compte de toutes les circonstances du cas d’espèce, et peut subordonner l’accès de l’auteur audit exemplaire à la constitution de garanties ou à d’autres conditions.
La procédure visée au deuxième alinéa ne peut être engagée que par l’auteur lui-même, avec l’assentiment du ministère compétent.
Art. 50. Quel que soit le régime matrimonial des époux, l’auteur marié conserve toujours l’exclusivité de son droit d’auteur.
Si la communauté de biens est mise en partage du vivant de l’auteur, son droit d’auteur est exclu du partage.
Art. 51. Abrogé à compter du 30 juin 1995 par la loi n° 27 du 2 juin 1995.
Art. 52. Les œuvres imprimées doivent comporter le numéro de l’édition, le nom de l’imprimeur, l’indication du lieu oà elles ont été imprimées et l’année d’impression. Les œuvres graphiques et les reproductions imprimées d’œuvres musicales doivent en outre comporter un numéro d’ordre de tirage.
Art. 53. Un conseil d’experts composé de représentants des auteurs et des industries ou métiers liés à l’exploitation des œuvres littéraires, scientifiques ou artistiques assiste le ministère compétent dans l’exercice des fonctions qui lui incombent en vertu de la présente loi.
Les questions relatives aux interdictions visées à l’article 48 et aux actions en justice visées à l’article 49 doivent toujours être soumises au conseil d’experts avant que le ministère ne se prononce.
Le conseil d’experts, ou un comité choisi parmi ses membres, est aussi tenu de donner sur demande des avis aux tribunaux dans les affaires touchant à la présente loi, et il siège comme tribunal d’arbitrage dans ces affaires, si les parties en conviennent.
Le ministère nomme les membres du conseil et établit un règlement relatif à l’organisation et à l’activité de celui- ci, ainsi qu’à la rétribution de ses membres.
Chapitre 7 Sanctions pénales, indemnisation et confiscation
Art. 54. Est passible d’une amende ou d’une peine d’emprisonnement de trois mois au plus quiconque, intentionnellement ou par négligence,
a) enfreint les dispositions figurant aux chapitre 1 et 2 ou prises en application de ceux-ci pour la protection du droit d’auteur, les dispositions de l’article 39j ou 41a, les interdictions posées en application de l’article 35 ou 48 ou les dispositions prises par l’auteur en application du deuxième alinéa de l’article 39k;
b) enfreint les dispositions du chapitre 5, de l’article 45c, 46, 47 ou 48, dernier alinéa, ou les dispositions prises en application de ces textes;
c) importe des exemplaires d’œuvres littéraires, scientifiques ou artistiques ou des œuvres et fixations visées aux articles 42, 43, 43a, 45 et 45a dans l’intention de les rendre accessibles au public, lorsque ceux-ci ont été fabriqués à l’étranger dans des conditions telles qu’une fabrication analogue en Norvège aurait été illicite; ou
d) propose ou rend autrement accessibles au public des œuvres ou fixations visées aux articles 42, 43, 43a, 45 et 45a lorsque les exemplaires ont été fabriqués contrairement aux présentes dispositions ou importés contrairement à la lettre c) du présent article;
e) importe des exemplaires des fixations visées à l’article 45 dans l’intention de les rendre accessibles au public dans un but lucratif, lorsque l’importation n’a pas été autorisée par le producteur et que des exemplaires de la même fixation sont offerts à la vente en Norvège avec
NO005FR page 17/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
le consentement du producteur. Le ministère peut prévoir par voie réglementaire des exceptions à cette disposition pour l’importation d’exemplaires en provenance de certains pays déterminés.
Quiconque, intentionnellement ou par négligence, se rend complice d’une infraction visée au premier alinéa est passible des mêmes sanctions.
Toute infraction visée au premier ou au deuxième alinéa qui a été commise intentionnellement dans des circonstances particulièrement aggravantes est punie d’amende ou d’une peine d’emprisonnement pouvant aller jusqu’à trois ans. L’existence de circonstances particulièrement aggravantes s’apprécie compte tenu essentiellement du préjudice causé au titulaire du droit d’auteur et aux tiers, des bénéfices réalisés par le contrevenant et de la portée générale de l’infraction.
Toute tentative d’infraction commise intentionnellement dans les conditions visées aux trois premiers alinéas est punissable des mêmes sanctions que l’infraction proprement dite.
Quiconque, intentionnellement ou par négligence, omet de faire figurer dans une œuvre qu’il est chargé d’imprimer les renseignements visés à l’article 52 est passible d’une amende.
Les infractions visées au troisième alinéa, pris conjointement avec le quatrième alinéa, sont passibles de poursuites à l’initiative du ministère public. Les infractions aux autres dispositions du présent article ne sont poursuivies que sur plainte de la partie lésée ou d’un organisme visé au septième alinéa, ou que si l’intérêt public l’exige.
Toute infraction à la présente loi résultant de l’utilisation d’une œuvre dans les conditions visées aux articles 13, 14 et 17, quatrième alinéa, peut aussi être poursuivie, dans la mesure oà la partie lésée ne s’y oppose pas, à l’initiative de l’organisme habilité à conclure des accords en application de l’article 36.
Art. 54a. La vente ou la détention dans un but lucratif de tout moyen ayant pour seul objet de faciliter l’élimination ou la neutralisation illicite de dispositifs techniques de protection d’un programme d’ordinateur est interdite.
Toute infraction aux dispositions du présent article est punie conformément aux dispositions de l’article 54.
Art. 55. Tout préjudice résultant d’une infraction visée à l’article 54 ou d’une infraction au premier alinéa de l’article 49 peut donner lieu à indemnisation selon les principes généraux applicables en la matière. En cas d’atteinte au droit d’un auteur ou d’un artiste interprète ou exécutant commise intentionnellement ou par négligence grave, le tribunal peut aussi allouer à l’intéressé des dommages-intérêts en réparation du préjudice moral.
Même si l’auteur de l’infraction a agi de bonne foi, la partie lésée peut, quelle que soit l’ampleur du dommage, exiger que lui soit versé le bénéfice net résultant de l’acte illicite.
Art. 56. Tous les exemplaires d’une œuvre littéraire, scientifique, artistique ou autre qui ont été fabriqués, importés ou rendus accessibles au public en Norvège de manière illicite peuvent être confisqués par décision de justice au profit de la partie lésée, ou lui être cédés contre le versement d’un montant n’excédant pas les frais de fabrication. Il en est de même des compositions typographiques, clichés, formes ou moules, etc., pouvant exclusivement servir à la fabrication ou à l’exploitation illicite de l’œuvre.
Au lieu de la confiscation ou de la cession, la partie lésée peut demander que l’objet en question soit entièrement ou en partie détruit, ou rendu d’une autre façon impropre à la fabrication ou à l’exploitation illicite de l’œuvre. Si la valeur artistique ou économique des exemplaires le justifie, le tribunal peut néanmoins permettre en certaines circonstances que les exemplaires réalisés soient rendus accessibles au public moyennant le paiement d’une compensation financière ou de dommages-intérêts à la partie lésée.
Les dispositions du présent article ne sont pas applicables aux personnes qui ont acquis de bonne foi les exemplaires pour leur usage personnel, sauf en ce qui concerne les moulages de sculptures. Elles ne sont pas non plus applicables aux édifices, mais la partie lésée peut, dans certaines circonstances, exiger la modification de l’édifice, une compensation financière ou des dommages-intérêts. Ces dispositions ne s’appliquent pas non plus aux informations de presse visées à l’article 44.
NO005FR page 18/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Chapitre 8 Champ d’application de la loi
Art. 57. Les dispositions de la présente loi relatives au droit d’auteur s’appliquent a) aux œuvres littéraires, scientifiques ou artistiques créées par des ressortissants norvégiens ou
des personnes ayant leur résidence en Norvège; b) aux œuvres littéraires, scientifiques ou artistiques publiées pour la première fois en Norvège, ou
publiées simultanément en Norvège et dans un autre pays; c) aux œuvres cinématographiques et télévisuelles dont le producteur a son siège ou sa résidence
en Norvège; d) aux constructions édifiées en Norvège; e) aux œuvres d’art et aux œuvres photographiques figurant dans un édifice situé en Norvège.
Aux fins du sous-alinéa b), la publication est réputée simultanée si l’œuvre est publiée en Norvège dans les 30 jours suivant sa publication dans un autre pays.
Aux fins du sous-alinéa c), est présumée être le producteur de l’œuvre cinématographique, sauf indication contraire, la personne dont le nom est indiqué sur les copies de ladite œuvre de la manière usuelle.
Les dispositions des articles 46, 47 et 48 sont applicables sans les restrictions prévues aux alinéas précédents.
La disposition de l’article 41 est applicable aux œuvres littéraires, scientifiques ou artistiques qui ont été rendues accessibles au public par un ressortissant norvégien ou par une personne résidant en Norvège, ou par une société dont le conseil d’administration est norvégien et qui a son siège social en Norvège.
Art. 58. Les dispositions du chapitre 5, à l’exception des articles 43, 43a et 44 et mis à part le droit de distribution visé aux articles 42 et 45, sont applicables aux œuvres créées
a) par des ressortissants norvégiens ou des personnes ayant leur résidence en Norvège, b) par des sociétés dont le conseil d’administration est norvégien et qui ont leur siège social en
Norvège. Les dispositions des articles 42 et 45a sont en outre applicables aux prestations et aux émissions de
radiodiffusion qui ont lieu en Norvège. Les dispositions des articles 42 et 45 concernant le droit de distribution sont applicables aux fixations sonores et aux films faits en Norvège. Les dispositions de l’article 45 concernant le droit de reproduction sont applicables à tous les films et fixations sonores. Les dispositions de l’article 43 sont applicables aux œuvres publiées en Norvège. Les dispositions de l’article 44 sont applicables aux communiqués de presse reçus en Norvège. Les dispositions de l’article 43a sont applicables aux images photographiques publiées pour la première fois en Norvège ou réalisées par un ressortissant d’un pays faisant partie de l’Espace économique européen (EEE) ou par une personne qui réside ou qui a son siège social dans un pays de l’EEE. Il en est de même des photographies placées dans des édifices situés dans un pays faisant partie de l’EEE.
Les dispositions de l’article 45c sont applicables aux images représentant des personnes qui résident ou ont résidé en Norvège.
Art. 58a. Lorsque des œuvres ou des prestations sont radiodiffusées par satellite à partir d’un pays ne faisant pas partie de l’Espace économique européen, la présente loi est applicable si le satellite reçoit des signaux provenant de Norvège ou si l’émission est commandée par un organisme de radiodiffusion qui a son siège en Norvège. La présente disposition n’est applicable que si la législation du pays d’émission concernant le droit de radiodiffuser des œuvres et prestations ne prévoit pas de protection correspondante à celle que prévoit la présente loi.
Art. 59. Sous réserve de réciprocité, le Roi peut édicter des dispositions réglementaires prévoyant que la présente loi s’appliquera, intégralement ou en partie, aux œuvres ayant un lien de rattachement précis avec un autre pays.
NO005FR page 19/20
Base de données de l’OMPI sur les textes législatifs NORVÈGE de propriété intellectuelle
Le Roi peut en outre décider que les dispositions de la présente loi s’appliqueront, intégralement ou en partie, aux œuvres littéraires, scientifiques ou artistiques publiées par un organisme supranational et aux œuvres non publiées qu’un tel organisme a le droit de publier.
Cette disposition s’applique de la même manière aux œuvres visées au chapitre 5. En vertu d’un accord avec un autre pays, le Roi peut en outre édicter des dispositions particulières sur
les contrats relatifs à la cession du droit d’adaptation d’une œuvre pour le cinéma ou la télévision, en précisant les œuvres auxquelles ces dispositions s’appliqueront.
Art. 60. La présente loi est également applicables aux œuvres littéraires, scientifiques, artistiques et autres réalisées avant son entrée en vigueur.
Les exemplaires réalisés licitement avant l’entrée en vigueur de la présente loi peuvent continuer à être diffusés ou exposés en dehors de lieux privés, mais de telle sorte que les dispositions des articles 19, 42 et 45 et celles de l’article 19 sur le prêt d’exemplaires déchiffrables par machine de programmes d’ordinateur s’appliquent aussi dans ces cas.
Chapitre 9 Entrée en vigueur de la loi et modifications d’autres lois
Art. 61. La présente loi entre en vigueur le 1er juillet 1961. Å compter de la même date, la loi du 6 juin 1930 relative aux œuvres littéraires, scientifiques et
artistiques est abrogée. Les renvois qui sont faits dans d’autres lois à la loi du 6 juin 1930 ou à la loi du 4 juillet 1893 sur le
droit d’auteur et les droits des artistes, modifiée par la loi du 25 juillet 1910, sont applicables aux dispositions correspondantes de la présente loi.
NO005FR page 20/20