关于知识产权 知识产权培训 树立尊重知识产权的风尚 知识产权外联 部门知识产权 知识产权和热点议题 特定领域知识产权 专利和技术信息 商标信息 工业品外观设计信息 地理标志信息 植物品种信息(UPOV) 知识产权法律、条约和判决 知识产权资源 知识产权报告 专利保护 商标保护 工业品外观设计保护 地理标志保护 植物品种保护(UPOV) 知识产权争议解决 知识产权局业务解决方案 知识产权服务缴费 谈判与决策 发展合作 创新支持 公私伙伴关系 人工智能工具和服务 组织简介 与产权组织合作 问责制 专利 商标 工业品外观设计 地理标志 版权 商业秘密 WIPO学院 讲习班和研讨会 知识产权执法 WIPO ALERT 宣传 世界知识产权日 WIPO杂志 案例研究和成功故事 知识产权新闻 产权组织奖 企业 高校 土著人民 司法机构 遗传资源、传统知识和传统文化表现形式 经济学 金融 无形资产 性别平等 全球卫生 气候变化 竞争政策 可持续发展目标 前沿技术 移动应用 体育 旅游 PATENTSCOPE 专利分析 国际专利分类 ARDI - 研究促进创新 ASPI - 专业化专利信息 全球品牌数据库 马德里监视器 Article 6ter Express数据库 尼斯分类 维也纳分类 全球外观设计数据库 国际外观设计公报 Hague Express数据库 洛迦诺分类 Lisbon Express数据库 全球品牌数据库地理标志信息 PLUTO植物品种数据库 GENIE数据库 产权组织管理的条约 WIPO Lex - 知识产权法律、条约和判决 产权组织标准 知识产权统计 WIPO Pearl(术语) 产权组织出版物 国家知识产权概况 产权组织知识中心 产权组织技术趋势 全球创新指数 世界知识产权报告 PCT - 国际专利体系 ePCT 布达佩斯 - 国际微生物保藏体系 马德里 - 国际商标体系 eMadrid 第六条之三(徽章、旗帜、国徽) 海牙 - 国际外观设计体系 eHague 里斯本 - 国际地理标志体系 eLisbon UPOV PRISMA UPOV e-PVP Administration UPOV e-PVP DUS Exchange 调解 仲裁 专家裁决 域名争议 检索和审查集中式接入(CASE) 数字查询服务(DAS) WIPO Pay 产权组织往来账户 产权组织各大会 常设委员会 会议日历 WIPO Webcast 产权组织正式文件 发展议程 技术援助 知识产权培训机构 COVID-19支持 国家知识产权战略 政策和立法咨询 合作枢纽 技术与创新支持中心(TISC) 技术转移 发明人援助计划(IAP) WIPO GREEN 产权组织的PAT-INFORMED 无障碍图书联合会 产权组织服务创作者 WIPO Translate 语音转文字 分类助手 成员国 观察员 总干事 部门活动 驻外办事处 职位空缺 采购 成果和预算 财务报告 监督
Arabic English Spanish French Russian Chinese
法律 条约 判决 按管辖区浏览

Act No. 25 of May 31, 2013, on Amendments to Legislation on the Protection of Industrial Property Rights, etc. (Extract), 挪威

返回
WIPO Lex中的最新版本
详情 详情 版本年份 2013 日期 生效: 2013年7月1日 议定: 2013年5月31日 文本类型 主要知识产权法 主题 商标, 厂商名称, 集成电路布图设计, 植物品种保护, 知识产权及相关法律的执行 The notification by Norway to the WTO under article 63.2 of TRIPS states:
'This Act contains amendments and revises different acts and regulations in the field of industrial property rights.'

可用资料

主要文本 相关文本
主要文本 主要文本 挪威语 LOV-2013-05-31-25 om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m.         英语 Act No. 25 of May 31, 2013, on Amendments to Legislation on the Protection of Industrial Property Rights, etc. (Extract)        
 Act No. 25 of May 31, 2013, amending Legislation on the Protection of Industrial Property Rights , etc. (Extract)

Extract The Act of 31 May 2013 No 25 amending legislation on the protection of industrial property rights etc.

III

The following amendments are made to the Act of 21 June 1985 No 79 relating to the Exclusive Right to Business Names and other Business Distinguishing Characteristics etc:

Section 5­2 first sentence shall read as follows:

In connection with a legal action brought pursuant to Sections 5­1, 6­2 or 6­3, or an independent legal action, the courts may order such precautionary measures as are necessary to prevent the continued use of the business name in unchanged form.

The heading of Chapter 6 shall read:

Chapter 6. Penalties and compensation etc.

The new Section 6­1 shall read as follows:

Whosoever wilfully uses a business name that is protected pursuant to Sections 3­2 and 3­3 in contravention of the right of another person or who aids and abets thereto, is liable to fines or imprisonment for a term of up to one year.

If especially aggravating circumstances exist, the penalty shall be a fine or imprisonment for a term of up to three years. When assessing whether especially aggravating circumstances exist, particular importance shall be attached to the loss inflicted on the rightholder, including any damage to the rightsholder's commercial reputation, the gain obtained by the infringer, and the extent of the infringement in other respects.

A public prosecution will only be instituted if the aggrieved person so requests unless this is required by the public interest.

With the exception of Section 61, the provisions concerning sanctions against trademark infringements in the Trademarks Act Chapter 8http://websir.lovdata.no/cgi-

lex/lexles?doc=/lov/nl/hl-19100702-005.html apply correspondingly to the use of a business name that is protected pursuant to Section 3­2 and 3­3 in contravention of the right of another person.

Sections 5­2, 6­2 and 6­3 apply to the use of other business names than those protected pursuant to Sections 3­2 and 3­3 in contravention of this Act or the right of another person.

The present Sections 6­1 and 6­2 will become Sections 6­2 and 6­3.

IV

1

The following amendments are made to the Act of 15 June 1990 No 27 relating to the protection of layout designs for integrated circuits:

The new Section 5 a shall read as follows:

Section 5 a Prohibition against infringements

Any person who has infringed another person's rights pursuant to this Act, or aided and abetted thereto, may by judgment be prohibited from repeating this action. Any person who has has made significant preparations with a view to carrying out an action that would constitute an infringement, or who has in some other manner acted in a way that gives particular grounds for fearing that the person in question will commit an infringement, may be prohibited by judgment from carrying out the action.

Section 6 shall read as follows:

Section 6 Compensation and damages for infringements

For infringements of another person's rights pursuant to this Act committed intentionally or through negligence, the infringer shall pay the rightholder:

a) compensation corresponding to a reasonable licence fee for the exploitation, as well as damages for any loss resulting from the infringement that would not have arisen in connection with licensing,

b) damages for any loss resulting from the infringement, or

c) compensation corresponding to the gain obtained through the infringement.

The compensation and damages are determined on the basis of the provision in letters a to c that is most favourable for the rightholder.

If the infringement has been committed with intent or through gross negligence, the infringer shall, if the rightholder so demands, pay compensation corresponding to double a reasonable licence free for the exploitation instead of compensation and damages pursuant to the first paragraph.

The first and second paragraphs apply correspondingly to aiding and abetting.

For infringements that have taken place in good faith, the infringer shall, insofar as this is not seen as unreasonable, pay compensation corresponding to a reasonable licence fee for the exploitation or corresponding to the gain achieved as a result of the infringement.

The liability under the first to third paragraph may be reduced pursuant to the Act of 13 June 1969 No 26 on compensatory damages Section 5­2.

Section 7 shall read as follows:

Section 7 The right to exploit layout designs that constitute an infringement of a right to a layout design for an integrated circuit

Any person who, in good faith, has acquired an integrated circuit that constitutes an infringement of a right to a layout design for an integrated circuit shall be entitled to import and exploit the integrated circuit for commercial purposes. Appropriate compensation shall be paid for importation or commercial exploitation that takes place after the acquiring party is no longer in good faith.

2

When special grounds exist, the courts may, instead of stipulating measures pursuant to Sections 5 a and 8, decide that a person who, acting in good faith, has acquired a copy of a layout design for an integrated circuit that constitutes an infringement of a right to a layout design shall be permitted to exploit the integrated circuit in question in return for reasonable compensation and on appropriate terms and conditions in other respects, during the whole or part of the duration of the right to the layout design.

Section 8 shall read as follows:

Section 8 Measures to prevent infringements

In order to prevent an infringement, the courts may, insofar as this is deemed to be reasonable, order preventive measures to be taken in relation to copies of integrated circuits that constitute an infringement of a right to a layout design for an integrated circuit and in relation to materials and implements that are principally used, or intended to be used, for the manufacture of such copies. Such measures can, among other things, entail copies of integrated circuits and materials and implements being:

a) recalled from the channels of commerce,

b) definitively removed from the channels of commerce,

c) destroyed, or

d) handed over to the rightholder.

The decision concerning whether such measures shall be imposed and the choice between possible measures shall be made on the basis of an assessment of proportionality. Among other things, account shall be taken of the gravity of the infringement, the effects of the measures and third party interests.

The first paragraph applies correspondingly in cases as mentioned in Section 5 a second sentence.

Measures imposed pursuant to this section shall not be contingent on the rights holder paying compensation to the party against whom the measure is directed, and they do not affect the rights holder's right to compensation or damages pursuant to Section 6. Measures shall be carried out for the defendant's account unless special grounds indicate otherwise.

The new Section 8 a shall read as follows:

Section 8 a Communication of information about judgments in infringement cases

In a judgment in a case concerning infringement, the courts may order that information about the judgment shall be communicated in a suitable manner for the infringer's account. This applies correspondingly to aiding and abetting and in cases as mentioned in Section 5 a second sentence.

Section 9 shall read as follows:

Section 9 Penalties

Any person who with intent commits or aids and abets the infringement of a right to a layout design for an integrated circuit is liable to fines or imprisonment for a term of up to one year.

3

If especially aggravating circumstances exist, the penalty shall be fines or imprisonment for a term of up to three years. When assessing whether especially aggravating circumstances exist, particular importance shall be attached to the loss inflicted on the rightholder, including any damage to the rightsholder's commercial reputation, the gain procured by the infringer, and the extent of the infringement in other respects.

A public prosecution will only be instituted if the aggrieved person so requests unless this is required by the public interest.

V

The following amendments are made to the Act of 12 March 1993 No 32 relating to the plant breeder's right:

In Chapter 6, the new Section 21 a shall read as follows:

Section 21 a Prohibition against infringements

Any person who has infringed another person's rights pursuant to this Act, or aided and abetted thereto, may by judgment be prohibited from repeating this action. Any person who has has made significant preparations with a view to carrying out an action that would constitute an infringement, or who has in some other manner acted in a way that gives particular grounds for fearing that the person in question will commit an infringement, may be prohibited by judgment from carrying out the action.

Section 22 shall read as follows: Section 22 Penalties

Any person who with intent commits or aids and abets the commission of an infringement against the rights of a plant breeder is liable to fines or imprisonment for a term of up to one year.

If especially aggravating circumstances exist, the penalty shall be fines or imprisonment for a term of up to three years. When assessing whether especially aggravating circumstances exist, particular importance shall be attached to the loss inflicted on the rightholder, including any damage to the rightholder's commercial reputation, the gain procured by the infringer, and the extent of the infringement in other respects.

Any person who with intent violates the provisions concerning the use of variety denominations in Section 20, or who aids and abets thereto, shall be liable to fines.

In connection with violation of the provisions of the first or second paragraph, a public prosecution will only be instituted if the aggrieved person so requests unless this is required by the public interest. Violation of the provisions of the third paragraph will only be prosecuted if the aggrieved person so requests.

Section 23 shall read as follows:

Section 23 Compensation and damages for infringements

For infringements of a breeder's right committed with intent or through negligence, the infringer shall pay the rightholder:

a) compensation corresponding to a reasonable licence fee for the exploitation, as well as damages for any loss resulting from the infringement that would not have arisen in connection with licensing,

4

b) damages for any loss resulting from the infringement, or

c) compensation corresponding to the gain obtained through the infringement.

The compensation and damages are determined on the basis of the provision in letters a to c that is most favourable for the rightholder.

If the infringement has been committed with intent or through gross negligence, the infringer shall, if the rightsholder so demands, pay compensation corresponding to double a reasonable licence free for the exploitation instead of compensation and damages stipulated pursuant to the first paragraph.

The first and second paragraphs apply correspondingly to aiding and abetting.

For infringements that have taken place in good faith, the infringer shall, insofar as this is not seen as unreasonable, pay compensation corresponding to a reasonable licence fee for the exploitation or corresponding to the gain procured as a result of the infringement.

Any person who with intent or through negligence violates the provisions concerning variety denominations in Section 20 is obliged to compensate the loss caused by the violation.

The liability under the first to third and fifth paragraphs may be reduced pursuant to the Act of 13 June 1969 No 26 on compensatory damages Section 5­2.

Section 24 shall read as follows: Section 24 Measures to prevent infringements

In order to prevent an infringement, the courts may, insofar as this is deemed to be reasonable, order preventive measures to be taken in relation to plant material that constitutes an infringement of a plant breeder's right, and in relation to materials and implements that are principally used, or intended to be used, for the production of such plant material. Such measures can, among other things, entail plant material and materials and implements being:

a) recalled from the channels of commerce,

b) definitively removed from the channels of commerce,

c) destroyed, or

d) handed over to the rightholder.

The decision concerning whether such measures shall be imposed and the choice between possible measures shall be made on the basis of an assessment of proportionality. Among other things, account shall be taken of the gravity of the infringement, the effects of the measures and third party interests.

The first paragraph applies correspondingly in cases as mentioned in Section 21 a second sentence.

Measures imposed pursuant to this section shall not be contingent on the rightholder paying compensation to the party against whom the measure is directed, and they do not affect the rightsholder's right to compensation or damages pursuant to Section 23. Measures shall be carried out for the defendant's account unless special grounds indicate otherwise.

The new Section 24 a shall read as follows:

5

Section 24 a Permission for exploitation

Instead of stipulating measures pursuant to Sections 21 a and 24, the court may, when extraordinary grounds for doing so exist, grant permission for the exploitation of a plant variety during the duration of the plant breeder's right, or during part of it, in return for reasonable compensation to the rightholder and on appropriate terms and conditions in other respects. Such permission may only be granted to a person who has acted in due good faith.

The new Section 24 b shall read as follows:

Section 24 b Communication of information about judgments in infringement cases

In a judgment in an infringement case, the courts may order that information about the judgment shall be communicated in a suitable manner for the infringer's account. This applies correspondingly to aiding and abetting and in cases as mentioned in Section 21 a second sentence.

Section 25 shall read as follows: Section 25 Temporary legal protection

Insofar as an application leads to the granting of a plant breeder's right, Section 3, Section 21 a, Section 23 first to third and fifth and sixth paragraphs, Sections 24, 24 a and 24 b shall also apply during the period from the application was announced pursuant to Section 7 until the plant breeder's right was granted.

The limitation period for claims pursuant to this section does not start to run until the plant breeder's right is granted.

Section 29 first paragraph shall read as follows:

Actions concerning the right to a plant variety for which a plant breeder's right has been applied for, actions concerning the transfer of a plant breeder's right, civil actions concerning infringements of a plant breeder's right and actions as mentioned in Section 12 second paragraph, Section 17, Section 18 second paragraph, cf. Section 12 second paragraph and Section 28, shall be brought before Oslo District Court.

6

 Lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m.

OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON

Lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m.

Dato LOV-2013-05-31-25

Departement Justis- og beredskapsdepartementet

Publisert I 2013 hefte 7 s 1200

Ikrafttredelse Kongen bestemmer.

Endrer LOV-1902-05-22-10, LOV-1967-12-15-9, LOV-1985-06-21-79, LOV-1990-06-

15-27, LOV-1993-03-12-32, LOV-2003-03-14-15, LOV-2005-05-20-28, LOV-

2005-06-17-90, LOV-2007-12-21-119, LOV-2009-01-09-2, LOV-2010-03-26-8

Gjelder for

Hjemmel

Kunngjort 31.05.2013 kl. 15.40

Journalnr 2013-0373

Korttittel Endringslov om industrielt rettsvern m.m.

Prop.81 L (2012-2013), Innst.261 L (2012-2013), Lovvedtak 53 (2012-2013). Stortingets første og andre gangs

behandling hhv. 29. april og 7. mai 2013. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet.

Endringer i følgende lover:

1 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10.

2 Lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven).

3 Lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven).

4 Lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser.

5 Lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett (planteforedlerloven).

6 Lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven).

7 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).

8 Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

9 Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven).

10 Lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven).

11 Lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven).

I

I almindelig borgerlig straffelov 22. mai 1902 nr. 10 skal § 262 lyde:

Den som med forsett om tap for den berettigete, eller vinning for seg selv eller en annen,

fremstiller, innfører, distribuerer, selger, markedsfører, leier ut eller på annen måte utbrer,

besitter, installerer, bruker, vedlikeholder eller skifter ut dekodingsinnretning, og ved det

skaffer seg selv eller en annen uberettiget tilgang til en vernet formidlingstjeneste, eller

medvirker til dette, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bot eller fengsel inntil � 3 år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig

legges vekt på den skade som er påført den berettigede, den vinning som overtrederen har

oppnådd, og omfanget av overtredelsen for øvrig.

Med dekodingsinnretning menes teknisk utstyr eller programvare som er utformet eller

tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang til en vernet

formidlingstjeneste.

Med vernet formidlingstjeneste menes

a) fjernsyns- og radiosignaler, og tjenester som teleformidles elektronisk på forespørsel fra

den enkelte tjenestemottaker, når tilgang er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes

mot betaling, eller

b) selve tilgangskontrollen til tjenestene nevnt i bokstav a, når den må regnes som en egen

tjeneste.

Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring, med mindre allmenne

hensyn krever påtale. Som fornærmet regnes også den som yter tilgangskontroll, når denne må

regnes som en egen tjeneste.

II

I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:

I kapittel 9 skal ny § 56 a lyde:

Den som har gjort inngrep i et patent, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta

handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak, med sikte på å utføre en

handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at det er særlig grunn

til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen.

§ 57 skal lyde:

Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå patentinngrep, straffes med bøter eller

fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og

omfanget av inngrepet for øvrig.

Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves

av allmenne hensyn.

§ 58 skal lyde:

For forsettlig eller uaktsomt patentinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren:

a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade

som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,

b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller

c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst

for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal inngriperen, dersom rettighetshaveren

krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag

svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.

For inngrep som har skjedd i god tro, skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som

urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen

som er oppnådd ved inngrepet.

Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om

skadeserstatning § 5-2.

§ 59 skal lyde:

For å hindre inngrep kan retten, i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om

forebyggende tiltak for produkter som utgjør inngrep i et patent, og for materialer og

hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter.

Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler skal:

a) tilbakekalles fra handelen,

b) definitivt fjernes fra handelen,

c) ødelegges, eller

d) utleveres til rettighetshaveren.

Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en

forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,

virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 56 a annet punktum.

Pålegg om tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter

kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til

vederlag eller erstatning etter § 58. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke

særlige grunner taler mot det.

Ny § 59 a skal lyde:

I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 56 a og 59 kan retten når helt særlige grunner

foreligger, gi tillatelse til utnyttelse av oppfinnelsen i patentets gyldighetstid eller en del av

denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår for øvrig. Slik tillatelse

kan bare gis til den som har handlet i aktsom god tro.

Ny § 59 b skal lyde:

I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på

passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep

og i tilfeller som nevnt i § 56 a annet punktum.

§ 60 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Vederlag og erstatning som følge av utnyttelse før patentet ble meddelt, kan bare idømmes

etter § 58 første til tredje ledd.

§ 63 første ledd skal lyde:

Følgende søksmål reises ved Oslo tingrett:

1. søksmål angående retten til en oppfinnelse som det er søkt om patent på,

2. søksmål angående prøvelse av avgjørelse hvorved Patentstyrets annen avdeling avslår en

søknad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning i Patentstyrets

første avdeling om å oppheve et patent, jf. § 27 tredje ledd,

3. søksmål angående begjæring om patentbegrensning, jf. § 39 d tredje ledd,

4. søksmål angående ugyldigkjennelse eller overføring av patent, jf. §§ 52 og 53,

5. søksmål angående tvangslisens, jf. §§ 50 og 50 a,

6. søksmål angående begjæring om administrativ overprøving, jf. § 52 e tredje ledd, og

7. sivilt søksmål angående patentinngrep.

III

I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv.

gjøres følgende endringer:

§ 5-2 første punktum skal lyde:

Retten kan i tilknytning til søksmål etter §§ 5-1, 6-2 eller 6-3, eller etter selvstendig

søksmål, treffe slike forholdsregler at fortsatt bruk av foretaksnavnet i uforandret form

hindres.

Kapittel 6 overskriften skal lyde:

Kapittel 6. Straff og erstatning m.m.

Ny § 6-1 skal lyde:

Den som forsettlig bruker foretaksnavn som er vernet etter §§ 3-2 og 3-3 i strid med

annens rett eller som medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd, og

omfanget av krenkelsen for øvrig.

Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves

av allmenne hensyn.

Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep i varemerkeloven kapittel 8, bortsett

fra § 61, gjelder tilsvarende ved bruk av foretaksnavn som er vernet etter §§ 3-2 og 3-3 i strid

med annens rett.

For bruk av andre foretaksnavn enn dem som er vernet etter §§ 3-2 og 3-3 i strid med

denne lov eller annens rett, gjelder §§ 5-2, 6-2 og 6-3.

Nåværende §§ 6-1 og 6-2 blir §§ 6-2 og 6-3.

IV

I lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser gjøres følgende

endringer:

Ny § 5 a skal lyde:

§ 5 a. Forbud mot inngrep

Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan

ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med

sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at

det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å

gjennomføre handlingen.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Vederlag og erstatning for inngrep

For forsettlig eller uaktsomt inngrep i en annens rett etter denne loven skal inngriperen

betale til rettighetshaveren:

a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade

som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,

b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller

c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst

for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal inngriperen, dersom rettighetshaveren

krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd betale vederlag svarende

til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.

For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som

urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen

som er oppnådd ved inngrepet.

Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om

skadeserstatning § 5-2.

§ 7 skal lyde:

§ 7. Rett til utnyttelse av kretsmønster som utgjør inngrep i en kretsmønsterrett

Den som i aktsom god tro har ervervet en integrert krets, som utgjør inngrep i en

kretsmønsterrett, har rett til å importere og utnytte den integrerte kretsen ervervsmessig. For

import eller ervervsmessig utnyttelse som skjer etter at erververen ikke lenger er i aktsom god

tro, skal det betales et passende vederlag.

Når helt særlige grunner foreligger kan retten, i stedet for å fastsette tiltak etter §§ 5 a og

8, bestemme at den som i aktsom god tro har ervervet et eksemplar av et kretsmønster som

gjør inngrep i en kretsmønsterrett, skal tillates å utnytte eksemplaret mot rimelig vederlag og

på passende vilkår for øvrig, i kretsmønsterrettens gyldighetstid eller en del av denne.

§ 8 skal lyde:

§ 8. Tiltak for å hindre inngrep

For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om

forebyggende tiltak for eksemplarer av et kretsmønster som utgjør inngrep i en

kretsmønsterrett og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet

brukt, til å fremstille slike eksemplarer. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at eksemplarer av

kretsmønster og materialer og hjelpemidler skal:

a) tilbakekalles fra handelen,

b) definitivt fjernes fra handelen,

c) ødelegges, eller

d) utleveres til rettighetshaveren.

Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en

forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,

virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 5 a annet punktum.

Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter

kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til

vederlag eller erstatning etter § 6. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke

særlige grunner taler mot det.

Ny § 8 a skal lyde:

§ 8 a. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep

I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på

passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep

og i tilfeller som nevnt i § 5 a annet punktum.

§ 9 skal lyde:

§ 9. Straff

Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå inngrep i en kretsmønsterrett, straffes

med bøter eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd og

omfanget av inngrepet for øvrig.

Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves

av allmenne hensyn.

V

I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett gjøres følgende endringer:

I kapittel 6 skal ny § 21 a lyde:

§ 21 a. Forbud mot inngrep

Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan

ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak, med

sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at

det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å

gjennomføre handlingen.

§ 22 skal lyde:

§ 22. Straff

Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå inngrep i en planteforedlerrett, straffes

med bøter eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og

omfanget av inngrepet for øvrig.

Den som forsettlig overtrer reglene om anvendelse av sortsnavn i § 20 eller som medvirker

til det, straffes med bøter.

Ved overtredelse av første og annet ledd finner offentlig påtale bare sted hvis den

fornærmede ber om det, med mindre det kreves av allmenne hensyn. Overtredelse av tredje

ledd påtales bare av det offentlige hvis fornærmede ber om det.

§ 23 skal lyde:

§ 23. Vederlag og erstatning for inngrep

For forsettlig eller uaktsomt inngrep i en planteforedlerrett skal inngriperen betale til

rettighetshaveren:

a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade

som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,

b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller

c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst

for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal inngriperen, dersom rettighetshaveren

krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag

svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.

For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som

urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen

som er oppnådd ved inngrepet.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer reglene om sortsnavn i § 20, plikter å erstatte

det tap overtredelsen har medført.

Ansvaret etter første til tredje og femte ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om

skadeserstatning § 5-2.

§ 24 skal lyde:

§ 24. Tiltak for å hindre inngrep

For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om

forebyggende tiltak for plantemateriale som utgjør inngrep i en planteforedlerrett og for

materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slikt

plantemateriale. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at plantemateriale og materialer og

hjelpemidler skal:

a) tilbakekalles fra handelen,

b) definitivt fjernes fra handelen,

c) ødelegges, eller

d) utleveres til rettighetshaveren.

Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en

forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,

virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 21 a annet punktum.

Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter

kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til

vederlag eller erstatning etter § 23. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke

særlige grunner taler mot det.

Ny § 24 a skal lyde:

§ 24 a. Tillatelse til utnyttelse

I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 21 a og 24 kan retten når helt særlige grunner

foreligger, gi tillatelse til utnyttelse av en plantesort i planteforedlerrettens gyldighetstid eller

en del av denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår for øvrig. Slik

tillatelse kan bare gis til den som har handlet i aktsom god tro.

Ny § 24 b skal lyde:

§ 24 b. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep

I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på

passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep

og i tilfeller som nevnt i § 21 a annet punktum.

§ 25 skal lyde:

§ 25. Midlertidig rettsvern

I den utstrekning en søknad fører til meddelelse av planteforedlerrett, gjelder § 3, § 21 a, §

23 første til tredje og femte og sjette ledd, §§ 24, 24 a og 24 b også for tidsrommet fra

søknaden ble kunngjort etter § 7 til planteforedlerretten ble meddelt.

Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner ikke å løpe før

planteforedlerretten er meddelt.

§ 29 første ledd skal lyde:

For Oslo tingrett reises søksmål om retten til en plantesort som det er søkt om

planteforedlerrett for, søksmål om overføring av en planteforedlerrett, sivilt søksmål om

inngrep i en planteforedlerrett og søksmål som nevnt i § 12 annet ledd, § 17, § 18 annet ledd

jf. § 12 annet ledd og § 28.

VI

I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design gjøres følgende endringer:

I kapittel 7 skal ny § 39 a lyde:

§ 39 a. Forbud mot inngrep

Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan

ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med

sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at

det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å

gjennomføre handlingen.

§ 40 skal lyde:

§ 40. Vederlag og erstatning for designinngrep

For forsettlig eller uaktsomt designinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren:

a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade

som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,

b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller

c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst

for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal inngriperen, dersom rettighetshaveren

krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd betale vederlag svarende

til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.

For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen, i den grad det ikke fremstår som

urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen

som er oppnådd ved inngrepet.

Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om

skadeserstatning § 5-2.

§ 41 skal lyde:

§ 41. Tiltak for å hindre inngrep

For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om

forebyggende tiltak for produkter som utgjør designinngrep og for materialer og hjelpemidler

som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter. Slikt pålegg kan

blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler skal:

a) tilbakekalles fra handelen,

b) definitivt fjernes fra handelen,

c) ødelegges, eller

d) utleveres til rettighetshaveren.

Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en � forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,

virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 39 a annet punktum.

Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter

kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til

vederlag eller erstatning etter § 40. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke

særlige grunner taler mot det.

Ny § 41 a skal lyde:

§ 41 a. Tillatelse til utnyttelse

I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 39 a og 41 kan retten når helt særlige grunner

foreligger, gi tillatelse til utnyttelse av designen i designrettens gyldighetstid eller en del av

denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår for øvrig. Slik tillatelse

kan bare gis til den som har handlet i aktsom god tro.

Ny § 41 b skal lyde:

§ 41 b. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep

I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på

passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep

og i tilfeller som nevnt i § 39 a annet punktum.

§ 42 første ledd skal lyde:

Utnytter noen uten samtykke fra søkeren en design som er søkt registrert, og skjer

utnyttelsen etter at dokumentene som viser designen har blitt offentlige etter § 21, men før

kunngjøringen av registreringen, gjelder § 39 a, § 40 første til tredje og femte ledd, §§ 41, 41 a

og 41 b tilsvarende hvis søknaden fører til registrering.

§ 44 skal lyde:

§ 44. Straff

Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå designinngrep, straffes med bøter eller

fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og

omfanget av inngrepet for øvrig.

Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves

av allmenne hensyn.

§ 46 første ledd skal lyde:

Følgende søksmål må reises ved Oslo tingrett:

1. Søksmål om retten til en design som er søkt registrert etter loven her, jf. § 30.

2. Søksmål om prøving av avgjørelse truffet i Patentstyrets annen avdeling som omtalt i § � 39.

3. Søksmål om ugyldighet eller om overføring av en registrering, jf. §§ 25 og 30.

4. Sivilt søksmål om designinngrep.

VII

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

§ 203 skal lyde:

§ 203. Uberettiget tilgang til fjernsynssignaler mv.

Den som med forsett om tap for den berettigete, eller vinning for seg selv eller en annen,

fremstiller, innfører, distribuerer, selger, markedsfører, leier ut eller på annen måte utbrer,

besitter, installerer, bruker, vedlikeholder eller skifter ut dekodingsinnretning, og ved det

skaffer seg selv eller en annen uberettiget tilgang til en vernet formidlingstjeneste, straffes

med bot eller fengsel inntil 1 år.

Ved grov overtredelse av første ledd er straffen bot eller fengsel inntil tre år. Ved

vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på den skade som er

påført den berettigede, den vinning som overtrederen har oppnådd, og omfanget av

overtredelsen for øvrig.

Med dekodingsinnretning menes teknisk utstyr eller programvare som er utformet eller

tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang til en vernet

formidlingstjeneste. Med vernet formidlingstjeneste menes

a) fjernsyns- og radiosignaler, og tjenester som teleformidles elektronisk på forespørsel fra

den enkelte tjenestemottaker, når tilgang er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes

mot betaling, eller

b) selve tilgangskontrollen til tjenestene nevnt i bokstav a, når den må regnes som en egen

tjeneste.

For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn

tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a. Som fornærmet regnes også den som yter

tilgangskontroll, når denne må regnes som en egen tjeneste.

§ 412 nr. 54 oppheves. �

§ 412 nr. 75 skal lyde: � I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer: �

§ 8 b fjerde ledd første punktum skal lyde: �

Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det følger av straffeloven § 221.

§ 8 c annet ledd første punktum skal lyde:

Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det følger av straffeloven § 221.

§ 57 skal lyde:

Den som begår patentinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og

omfanget av inngrepet for øvrig.

For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn

tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.

§ 412 nr. 119 skal lyde: � I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. � gjøres følgende endringer: �

§ 6-1 første til tredje ledd skal lyde: �

Den som bruker foretaksnavn som er vernet etter §§ 3-2 og 3-3 i strid med annens rett,

straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd og

omfanget av krenkelsen for øvrig.

For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn

tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.

§ 6-2 første og nytt annet punktum skal lyde:

Den som bruker foretaksnavn i strid med denne lov straffes med bøter eller med fengsel

inntil tre måneder, for så vidt ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.

Medvirkning straffes ikke.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum �

§ 412 nr. 136 skal lyde: � I lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser skal § 9 lyde: �

§ 9. Straff

Den som begår inngrep i en kretsmønsterrett, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og

omfanget av inngrepet for øvrig.

For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn

tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.

§ 412 nr. 154 skal lyde: � I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett skal § 22 lyde: �

§ 22. Straff

Den som begår inngrep i en planteforedlerrett, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. �

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og

omfanget av inngrepet for øvrig.

Den som overtrer reglene om anvendelse av sortsnavn i § 20, straffes med bøter.

Ved overtredelse av første og annet ledd kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn

tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a. Overtredelse av tredje ledd påtales bare av det

offentlige hvis fornærmede ber om det.

§ 412 nr. 230 skal lyde: � I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven) gjøres følgende endringer: �

§ 7 første ledd nr. 2 skal lyde: � 2. uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165

bokstav b og § 166, et statsflagg eller et offentlig kontroll- eller garantimerke for

produkter av samme eller liknende slag som produktene designen gjelder, eller noe som

er egnet til å oppfattes som et slikt tegn, flagg eller merke.

§ 44 skal lyde:

§ 44. Straff

Den som begår designinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og

omfanget av inngrepet for øvrig.

For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn

tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.

§ 45 annet ledd oppheves. �

§ 412 ny nr. 269 skal lyde: � I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. gjøres følgende � endringer: �

§ 48 skal lyde: �

§ 48. Straff

Den som vesentlig overtrer § 6 fjerde ledd jf. første ledd, forskrift gitt i medhold av § 6

femte ledd, § 11, § 13, § 15, § 20 annet ledd, § 26, § 27, § 28, § 29 eller § 30, straffes med

bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse

kommer til anvendelse.

Uaktsom vesentlig overtredelse av § 7 eller § 8 jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd, § 11 første

ledd, § 26 eller § 27 straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke

strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.

Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig skal det særlig legges vekt på � overtredelsens omfang, virkninger og graden av skyld. Dersom personen eller foretaket

tidligere er ilagt straff eller overtredelsesgebyr for overtredelse av denne lov eller forskrift i

medhold av loven, kan straff etter første og annet ledd anvendes selv om overtredelsen ikke er

vesentlig.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak som er gjort i medhold av denne lov,

straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere

straffebestemmelse kommer til anvendelse.

Straff kommer ikke til anvendelse for overtredelse foretatt av en ekspeditør, betjent eller

annen liknende underordnet når overtredelsen vesentlig har vært foranlediget av

vedkommendes avhengige stilling til den næringsdrivende.

Straff kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av § 28 når kunnskap om eller rådighet

over bedriftshemmeligheten er oppnådd i et tjeneste- eller tillitsvervsforhold eller gjennom

pliktstridig handling i et slikt forhold og mer enn 2 år er gått siden forholdet opphørte.

§ 48 a skal lyde:

§ 48 a. Straff og sivilrettslige sanksjoner ved ulovlig bruk av geografiske betegnelser

Den som bruker en geografisk betegnelse i strid med §§ 25, 26 eller 31, straffes med bøter

eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført den forurettede, herunder skade på dennes

kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd, og omfanget av krenkelsen

for øvrig.

For overtredelse av første og annet ledd kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn

tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.

Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep i varemerkeloven kapittel 8, bortsett

fra §§ 60, 61 og 61 a, gjelder tilsvarende ved bruk av geografiske betegnelser i strid med §§

25, 26 eller 31.

§ 412 ny nr. 270 skal lyde: � I lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker gjøres følgende endringer: �

§ 15 første ledd bokstav c skal lyde: � c) uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165

bokstav b og § 166, et statsflagg, eller noe annet som er egnet til å oppfattes som slikt

tegn eller flagg.

§ 61 skal lyde:

§ 61. Straff

Den som begår varemerkeinngrep straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og

omfanget av inngrepet for øvrig.

For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn

tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a. Ved inngrep i fellesmerke anses bare

merkehaveren som fornærmet.

VIII

I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende

endringer:

Tvistelovens del Hvordan tvisteloven er bygd opp med tilhørende innholdsfortegnelse

oppheves.

I femte del skal nytt kapittel 28 A lyde:

Kapittel 28 A. Rett til informasjon ved inngrep i

immaterialrettigheter m.m.

§ 28 A-1. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m.

(1) Når det er rimelig grunn til å tro at det er gjort inngrep i en immaterialrettighet, kan retten

etter begjæring fra rettighetshaveren pålegge inngriperen å opplyse om opprinnelse og

distribusjonsnettverk for varer eller tjenester som inngrepet gjelder (informasjonspålegg).

Slike opplysninger kan også kreves fra den som:

a) har medvirket til inngrep, � b) har vært i besittelse av en vare som gjør inngrep som ledd i næringsvirksomhet, � c) har brukt en tjeneste som gjør inngrep som ledd i næringsvirksomhet, � d) har ytt en tjeneste som har blitt brukt ved et inngrep som ledd i næringsvirksomhet, eller � e) er utpekt av inngriperen eller noen som nevnt i bokstav a til d, som involvert i �

produksjon eller distribusjon av en vare, eller leveringen av en tjeneste, som inngrepet

gjelder.

(2) Opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk omfatter blant annet:

a) navn og adresse til produsenter, distributører, leverandører og andre som har hatt varene

i sin besittelse, eller levert eller mottatt tjenestene,

b) navn og adresse til tiltenkte grossister og detaljhandlere, og

c) opplysninger om hvor mye som har blitt produsert, levert, mottatt eller bestilt, og om

hvilken pris som er blitt betalt og oppnådd for varene eller tjenestene.

(3) Immaterialrettigheter omfatter opphavsrett og andre rettigheter etter åndsverkloven,

patent, supplerende beskyttelsessertifikater som nevnt i patentloven §§ 62 a og 62 b, rett til

foretaksnavn og andre forretningskjennetegn, kretsmønsterrett, planteforedlerett, designrett,

varemerkerett, betegnelse som er beskyttet etter forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse

av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på

næringsmidler, samt geografiske betegnelse som er beskyttet etter markedsføringsloven §§

25, 26 eller 31. Kapitlet her gjelder tilsvarende ved overtredelse av markedsføringsloven § 30,

og ved overtredelse av markedsføringsloven §§ 25 og 26 som består i etterligning av annens

produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.

(4) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når noen har gjort vesentlige forberedelsestiltak

med sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt

slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep.

§ 28 A-2. Krav til forholdsmessighet m.m.

(1) Informasjonspålegg kan bare gis når opplysningene kan ha betydning for håndhevingen av

en rettighet som nevnt i § 28A-1, og rettighetshaverens interesse i å få opplysningene veier

tyngre enn ulempene for den som pålegget retter seg mot og andre motstående interesser.

(2) Bestemmelsene om bevisforbud og bevisfritak i §§ 22-3, 22-5 og 22-7 til 22-12 gjelder

tilsvarende for plikten til å gi opplysninger etter dette kapitlet.

§ 28 A-3. Begjæringen om informasjonspålegg og behandlingen av den

(1) Informasjonspålegg kan begjæres i forbindelse med et søksmål om inngrep eller

uavhengig av slikt søksmål. Begjæringen settes frem gjennom prosesskriv. Fremmes

begjæringen under en hovedforhandling, må den fremsettes muntlig.

(2) Begjæring om informasjonspålegg som fremmes uavhengig av et inngrepssøksmål,

fremsettes for den domstol der søksmål om det inngrep som påberopes som grunnlag for

begjæringen, kunne vært anlagt. Begjæringen kan også fremmes for domstolen der den

begjæringen retter seg mot har alminnelig verneting. Retter begjæringens seg mot flere, kan

den fremmes der én av disse har verneting.

(3) Begjæringen skal angi den som det kreves opplysninger fra som motpart. Når begjæringen

fremmes i et inngrepssøksmål og retter seg mot en annen enn motparten i søksmålet, skal

begge angis som motpart. Det skal redegjøres for hva slags opplysninger som kreves og

begrunnelsen for det.

(4) I et inngrepssøksmål kan begjæring om informasjonspålegg fremmes inntil saken tas opp

til doms. Fremmes begjæringen under hovedforhandlingen, kan den bare rette seg mot

motparten eller et vitne. Er begjæringen rettet mot et vitne, må den fremmes før vitnets

forklaring er avsluttet. Etter at saksforberedelsen er avsluttet, kan det ikke tilbys nye

vitnebevis med sikte på at vitnet skal pålegges å gi opplysninger om opprinnelse og

distribusjonsnettverk som er uten betydning for avgjørelsen av inngrepssøksmålet. Dersom

vitnet også skal forklare seg om forhold som kan være av betydning ved avgjørelsen av

søksmålet, gjelder § 9-16. Hvis det er aktuelt å begjære at et vitne skal pålegges å gi

opplysninger etter § 28A-1, skal det opplyses om det når beviset tilbys.

(5) Den begjæringen retter seg mot skal ha anledning til å uttale seg før den avgjøres.

§ 28 A-4. Rettens avgjørelse

(1) Tvist om det skal gis opplysninger etter § 28 A-1 avgjøres ved kjennelse.

(2) I et inngrepssøksmål bestemmer retten om begjæringen skal avgjøres ved særskilt

kjennelse, eller om avgjørelsen skal utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken.

Avgjørelsen kan i begge tilfeller påankes særskilt.

(3) Retten avgjør hvordan et informasjonspålegg skal etterkommes. Informasjonspålegget kan

gå ut på at den det retter seg mot skal avgi forklaring i retten eller gi tilgang til realbevis.

Reglene i kapittel 23, 24, 26 og 27 gjelder tilsvarende så langt de passer. Retten kan også

beslutte at den som pålegget retter seg mot, skal utarbeide en særskilt skriftlig erklæring i

stedet for å avgi forklaring. Hvis en som ikke er part, nekter å etterkomme en rettskraftig

kjennelse som pålegger vedkommende å utarbeide særlig skriftlig erklæring, kan retten treffe

avgjørelse om at kjennelsen skal tvangsfullbyrdes.

§ 28 A-5. Sakskostnader og utlegg

(1) Når det begjæres informasjonspålegg uavhengig av et søksmål om inngrep eller overfor

andre enn motparten i et inngrepssøksmål, plikter den som fremmer begjæringen å dekke

nødvendige kostnader og utlegg, som påføres den det blir krevd informasjon fra. Dersom

begjæringen er nødvendiggjort av at den det kreves informasjon fra uten rimelig grunn har

bestridt kravet, kan plikten etter første punktum helt eller delvis falle bort, og den som har

fremmet begjæringen helt eller delvis tilkjennes sakskostnader.

(2) Mellom partene i et søksmål om inngrep gjelder bestemmelsene om sakskostnader i

kapittel 20 for kostnader og utlegg knyttet til behandling og gjennomføring av en begjæring

om informasjon.

§ 34-7 skal lyde:

§ 34-7. Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter

(1) Retten kan som midlertidig forføyning mot mottakeren eller dennes representant, beslutte

at tollmyndighetene skal holde tilbake varer som er under deres kontroll, når innførsel eller

utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet som nevnt i tvisteloven § 28

A-1 tredje ledd første punktum. Retten kan beslutte dette selv om mottakeren eller dennes

representant er ukjent. Forføyningen skal i så fall besluttes uten innkalling til muntlig

forhandling, og det skal ikke fastsettes en frist for saksøkeren til å reise søksmål om kravet.

Fra det tidspunkt tollmyndighetene holder varer tilbake i samsvar med forføyningen, får

mottakeren eller dennes representant stilling som saksøkt.

(2) For midlertidige forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i

tolloven §§ 15-1 til 15-5. § 34-4 gjelder ikke.

(3) Paragrafen her gjelder tilsvarende ved innførsel eller utførsel av varer som krenker

markedsføringsloven § 30, og ved innførsel eller utførsel av varer som krenker

markedsføringsloven §§ 25 og 26, når krenkelsen består i etterligning av annens produkt,

kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.

IX

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel gjøres følgende endringer:

§ 15-1 skal lyde:

§ 15-1. Varsel og tilbakehold av varer før midlertidig forføyning

(1) Tollmyndighetene kan uten hinder av taushetsplikt varsle rettighetshaveren dersom det

foreligger begrunnet mistanke om at innførsel eller utførsel av varer som er under

tollmyndighetenes kontroll, vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet som nevnt i

tvisteloven § 28 A-1 tredje ledd første punktum. Foruten grunnlaget for mistanken skal det i

varselet, i den utstrekning disse er kjent for tollmyndighetene, gis opplysninger om avsenders

og mottakers navn og adresse, varenes opprinnelse, varenes art og antallet varer.

Tollmyndighetene kan holde varene tilbake i inntil ti virkedager regnet fra da varselet ble gitt.

(2) Mottaker eller dennes representant skal varsles når tollmyndighetene varsler

rettighetshaver eller holder tilbake varer etter første ledd.

(3) Kapittelet her gjelder tilsvarende ved innførsel eller utførsel av varer som krenker

markedsføringsloven § 30, og ved innførsel eller utførsel av varer som krenker

markedsføringsloven §§ 25 og 26, når krenkelsen består i etterligning av annens produkt,

kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.

(4) Departementet kan gi forskrift om at rettighetshavere oppfordres til å gi tollmyndighetene

opplysninger med sikte på å avdekke varer som nevnt i første ledd, og om hvem som skal

motta varsel på vegne av rettighetshaver.

§ 15-3 skal lyde:

§ 15-3. Varsel mv. ved tilbakehold av varer

(1) Når tollmyndighetene har avdekket varer som skal holdes tilbake på grunnlag av en

midlertidig forføyning, skal de straks varsle tingretten, saksøkeren, mottakeren av varen, og i

tilfelle den som representerer mottakeren overfor tollmyndighetene, eller som på mottakerens

vegne har omsorg for varen ved innførsel. I varselet skal det opplyses om at varene blir holdt

tilbake i samsvar med den midlertidige forføyningen inntil retten eller saksøkeren bestemmer

annet, eller retten gir beskjed om at forføyningen er rettskraftig opphevet eller falt bort. I

varselet til saksøkeren skal det i tillegg, i den utstrekning disse er kjent for tollmyndighetene,

gis slike opplysninger om avsender, mottaker og varene som nevnt i § 15-1 første ledd annet

punktum.

(2) Når retten mottar varsel fra tollmyndighetene etter første ledd, skal den straks sette en kort

frist for saksøkeren til å reise søksmål mot mottakeren av varen om det krav forføyningen skal

sikre, med mindre retten allerede har fastsatt en slik frist. Er forføyningen besluttet uten

innkalling til muntlig forhandling, kan mottakeren av varen og enhver annen som er rammet

av forføyningen kreve etterfølgende muntlig forhandling etter tvisteloven § 32-8.

(3) Tollmyndighetene kan etter begjæring beslutte at rettighetshaveren, mottakeren eller

dennes representant, skal gis adgang til å undersøke varer som holdes tilbake etter § 15-1

første ledd, eller på grunnlag av en midlertidig forføyning hos tollmyndighetene.

Tollmyndighetene kan også beslutte at eksemplarer av slike varer skal overlates til

rettighetshaveren for undersøkelser. Varer som overlates til rettighetshaveren skal returneres

så snart undersøkelsene er fullført eller tilbakeholdet har falt bort. Rettighetshaveren er

ansvarlig for skade på varer som oppstår i forbindelse med undersøkelser etter leddet her.

(4) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes varsling av tiltak til sikring av

immaterialrettigheter etter paragrafen her.

§ 15-4 skal lyde:

§ 15-4. Deklarering, ansvar for lagerleie, ødeleggelse av varer m.m.

(1) Tollmyndighetenes tilbakeholdelse av varer etter § 15-1 første ledd eller på grunnlag av en

midlertidig forføyning, endrer ikke plikten til å deklarere varene og til å svare toll og

omkostninger. Rettighetshaveren er ansvarlig for kostnadene til lagerleie i tidsrommet varer

holdes tilbake etter § 15-1 første ledd eller på grunnlag av en midlertidig forføyning, og skal

varsles etter skattebetalingsloven § 14-10 annet ledd, på samme måte som mottakeren av

varen før varen, kan tvangsselges på grunn av manglende betaling av lagerleie.

(2) Varer kan ikke tvangsselges etter §§ 4-2, 4-27 og 4-32 så lenge de holdes tilbake etter §

15-1 første ledd eller på grunnlag av en midlertidig forføyning. Det samme gjelder hvis det er

fastslått ved dom eller følger av en bindende avtale mellom rettighetshaveren og mottakeren

eller dennes representant at varene utgjør inngrep i en immaterialrettighet.

(3) Tollmyndighetene kan besørge ødeleggelse av varer som holdes tilbake, eller andre tiltak

som gjelder varene, når dette følger av dom eller når mottakeren eller dennes representant har

gitt samtykke til det. Rettighetshaveren er ansvarlig overfor tollmyndighetene for kostnader

tollmyndighetene påføres i forbindelse med ødeleggelse av varer eller andre tiltak som gjelder

varene.

X

I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. gjøres

følgende endringer:

Kapittel 9 overskriften skal lyde:

Kapittel 9. Straff og sivilrettslige sanksjoner

§ 48 første ledd første punktum skal lyde:

Den som forsettlig og vesentlig overtrer § 6 fjerde ledd jf. første ledd, forskrift gitt i

medhold av § 6 femte ledd, § 11, § 13, § 15, § 20 annet ledd, § 26, § 27, § 28, § 29 eller § 30,

straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler, dersom ikke strengere

straffebestemmelse kommer til anvendelse.

Ny § 48 a skal lyde:

§ 48 a. Straff og sivilrettslige sanksjoner ved ulovlig bruk av geografiske betegnelser

Den som forsettlig bruker en geografisk betegnelse i strid med §§ 25, 26 eller 31, eller

medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil 3 år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig

legges vekt på den skade som er påført den forurettede, herunder skade på dennes

kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd, og omfanget av krenkelsen

for øvrig.

Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves

av allmenne hensyn.

Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep i varemerkeloven kapittel 8, bortsett

fra §§ 60, 61 og 61 a, gjelder tilsvarende ved bruk av geografiske betegnelser i strid med §§

25, 26 eller 31.

Ny § 48 b skal lyde:

§ 48 b. Vederlag og erstatning ved overtredelse av visse bestemmelser i kapittel 6

For forsettlig eller uaktsom overtredelse av §§ 28, 29 og 30 skal overtrederen betale til den

forurettede:

a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade

som følge av overtredelsen som ikke ville oppstått ved lisensiering,

b) erstatning for skade som følge av overtredelsen, eller

c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst

for den forurettede.

Første ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved overtredelse av §§ 25 og 26 som består i

etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.

XI

I lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker gjøres følgende endringer:

§ 14 fjerde ledd skal lyde:

Et tegn som i næringsvirksomhet brukes for å angi den geografiske opprinnelsen for en

vare eller tjeneste, kan uten hinder av annet ledd bokstav a registreres som fellesmerke.

§ 57 skal lyde:

§ 57. Forbud mot inngrep

Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan

ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med

sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at

det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å

gjennomføre handlingen.

§ 58 skal lyde:

§ 58. Vederlag og erstatning for varemerkeinngrep

For forsettlig eller uaktsomt varemerkeinngrep skal inngriperen betale til

rettighetshaveren:

a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade

som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,

b) erstatning for skade som følge av inngrepet, eller

c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst

for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal inngriperen, dersom rettighetshaveren

krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag

svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.

For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som � urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen

som er oppnådd ved inngrepet.

Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om

skadeserstatning § 5-2.

Innehaveren av et fellesmerke kan kreve erstatning også for skade som er påført andre som

har rett til å bruke merket.

§ 59 skal lyde:

§ 59. Tiltak for å hindre inngrep

For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om

forebyggende tiltak for produkter som utgjør inngrep i en varemerkerett og for materialer og

hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter.

Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler skal:

a) tilbakekalles fra handelen,

b) definitivt fjernes fra handelen,

c) ødelegges, eller

d) utleveres til rettighetshaveren.

Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en

forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet,

virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.

Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter

kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til

vederlag eller erstatning etter § 58. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke

særlige grunner taler mot det.

Ny § 59 a skal lyde:

§ 59 a. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep

I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på

passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep

og i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.

§ 61 skal lyde:

§ 61. Straff

Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå varemerkeinngrep, straffes med bøter

eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel

inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det

særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på

rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og

omfanget av inngrepet for øvrig.

Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre det kreves

av allmenne hensyn. Ved inngrep i fellesmerke anses bare merkehaveren som fornærmet.

Ny § 61 a skal lyde:

§ 61 a. Utnyttelse før kunngjøring av registreringen

Utnytter noen uten samtykke fra søkeren et varemerke som er søkt registrert i tidsrommet

mellom søknadens innlevering og kunngjøringen av registreringen, gjelder § 57, § 58 første til

tredje og femte og sjette ledd, §§ 59 og 59 a tilsvarende i den utstrekning søknaden fører til

registrering.

Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner ikke å løpe før varemerket er

registrert.

§ 62 første ledd skal lyde:

Følgende søksmål må reises ved Oslo tingrett:

a) søksmål om prøving av avgjørelse truffet av Patentstyrets annen avdeling som omtalt i §

52

b) søksmål om ugyldighet eller sletting av en varemerkeregistrering etter §§ 35 til 37

c) sivilt søksmål om inngrep i registrert varemerke.

XII

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Endringene i straffeloven § 262, patentloven §§ 57, 58, 59 og 60, kretsmønsterloven §§ 6,

7, 8 og 9, planteforedlerloven §§ 22, 23, 24 og 25, designloven §§ 40, 41, 42 og 44 og

varemerkeloven §§ 57, 58, 59 og 61 gjelder bare for handlinger som finner sted etter at loven

har trådt i kraft. Det samme gjelder for ny §§ 56 a, 59 a og 59 b i patentloven, ny § 6-1 i

foretaksnavneloven, ny §§ 5 a og 8 a i kretsmønsterloven, ny §§ 21 a, 24 a og 24 b i

planteforedlerloven, ny §§ 39 a, 41 a og 41 b i designloven, ny §§ 48 a og 48 b i

markedsføringsloven og ny §§ 59 a og 61 a i varemerkeloven.

Endringene i patentloven § 63, planteforedlerloven § 29, designloven § 46 og

varemerkeloven § 62 gjelder bare for søksmål der stevning inngis etter at loven har trådt i

kraft.

Etter nytt kapittel 28 A i tvisteloven kan det bare begjæres informasjon i forbindelse med

søksmål når stevningen i søksmålet er inngitt etter at loven har trådt i kraft. Nytt kapittel 28 A

i tvisteloven gjelder også når inngrepet som påberopes som grunnlag for en begjæring om

informasjon fant sted før loven har trådt i kraft.

Endringene i tvisteloven § 34-7 og tolloven §§ 15-1, 15-3 og 15-4 gjelder bare der

innførsel eller utførsel av varer finner sted etter at loven har trådt i kraft.

Kongen kan gi nærmere overgangsregler.


立法 修正 (3 文本) 修正 (3 文本) 世贸组织文件号
IP/N/1/NOR/12
IP/N/1/NOR/I/3
无可用数据。

WIPO Lex编号 NO128