挪威

11 I LOVDATA Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

DIID LOV-2005-M-17-90

~ - ...1Mn4!bpllllopw• .. s;.....nt LOV-201:1-49-04-91 fta01.01.20111 Pllhli.t I200SIIotlltl Iba1tla dU 01.01.2001 Bllob.­ LOV-1915-4~13-6 bm&jolt 17.011.2005 Itmllillll TYUiolllvm- tvL

Kapittelovenikt:

F.mte dd- Lovens fimnll. Gnllmleggende f:Orulselninger torbehandling av sivile saker (§§ 1-1 ­ 4-8)

Kapill:ell. Lovens filrmll. og anvendelse (§§ 1-1 - 1-S)

Kapill:el2. Panm, prosessdykl:ighet og stedfilrtredere (§§ 2-1 - 2-S)

Kapill:el3. Prosessfilllmektiger og rettslige medhjelpere (§§ 3-1 - 3-8)

Kapill:el4. SakJig og stedlig domsmyndighet (§§ 4-1 - 4-8)

Annen del- Melding og avldaring (§§ S-1 - 8-7)

Kapill:el S. Pliklm mr sak reises (§§ S-1 - S-4) Kapill:el6. Bebandlingen i f:Drliksiidet (§§ 6-1 - 6-14)

Kapill:el7. Utenreuslig melding{§§ 7-1- 7-4)

Kapill:el 8. Mekling og reusmelding ide alminnelige domlltDler (§§ 8-1 - 8-7)

Tredje del- Behandlingen i fimbl iDstans (§§ 9-1 - 10-6)

Kapill:el9. ADmiblillplOSOSS (§§ 9-1 • 9-17)

Kapill:eliO. Sm&kravprosess {§§ 10-1 - 10-6)

Fjerde del- GenereUe bestemmelser (§§ 11-1- 20-12)

Kapill:elll. <lnmnlaget f:Orre!llms avgjsrelser, veiledning og saksstyring (§§ Il-l- 11-7)

Kapill:el12. Prosesskriv (§§ 12-1- 12-4)

Kapill:ell3. :Retlmullm og reU!bsker (§§ 13-1 - 13-9)

Kapittell4. Offentlighetog innsynsrett(§§ 14-1-14-7)

Kapittell5. Forening av krav og s0ksmal. Partshjelp (§§ 15-1 - 15-9)

Kapittell6. Styring av sakens framdrift. Spesielle virkemidler (§§ 16-1 - 16-19)

Kapittell7. Verdifastsetting (§§ 17-1- 17-5)

Kapittell8. Virkninger av s0ksmal mv. (§§ 18-1- 18-4)

Kapittell9. Rettslige avgj0relser og rettsforlik (§§ 19-1- 19-16)

Kapittel20. Sakskostnader (§§ 20-1 - 20-12)

Femte del- Bevis(§§ 21-1 -28 A-5)

Kapittel21. Alminnelige regler om bevis (§§ 21-1- 21-13)

Kapittel22. Bevisforbud og bevisfritak (§§ 22-1 - 22-12)

Kapittel23. Parters m0te- og forklaringsplikt (§§ 23-1 - 23-2)

Kapittel24. Vitnebevis (§§ 24-1 - 24-11)

Kapittel25. Sakkyndigbevis (§§ 25-1 - 25-6)

Kapittel26. Realbevis (§§ 26-1 - 26-8)

Kapittel27. Bevisopptak i rettssak (§§ 27-1- 27-7)

Kapittel28. Bevissikring utenfor rettssak (§§ 28-1 - 28-5)

Kapittel28 A. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m. (§ § 28 A-1 - 28 A-5)

Sjette del- Rettsmidler (§§ 29-1 - 31-9)

Kapittel29. Anke tillagmannsrett (§§ 29-1 - 29-24)

Kapittel30. Anke til H.eyesterett (§§ 30-1 - 30-15)

Kapittel31. Gjenapning (§§ 31-1- 31-9)

Sjuende del- Midlertidig sikring (§§ 32-1- 34-7)

Kapittel32. Alminnelige bestemmelser (§§ 32-1 - 32-13)

Kapittel33. Arrest(§§ 33-1 - 33-14)

Kapittel34. Midlertidig forfuyning (§§ 34-1- 34-7)

Attende del- Srerlige prosessformer (§§ 35-1 - 36-10)

Kapittel35. Gruppes0ksmiil (§§ 35-1 - 35-15)

Kapittel36. Saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren (§§ 36-1 - 36­ 10)

Niende del- Ikraftsetting og endringer i andre lover(§§ 37-1 - 37-3)

Kapittel37. Ikraftsetting og endringer i andre lover(§§ 37-1 - 37-3)

Konvensjon om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, vedtatt i Lugano 30 okt 2007.

Kapittel I. Virkeomn'ide

Kapittel IT. Domsmyndighet

Avsnitt 1. Alminnelige bestemmelser

Avsnitt 2. Srerlige vemetingsregler

Avsnitt 3. Vemeting i forsikringssaker

Avsnitt 4. Vemeting i saker om forbrukerkontrakter

Avsnitt 5. Vemeting i saker om individuelle arbeidsavtaler

Avsnitt 6. Eksklusivt vemeting

Avsnitt 7. Vemetingsavtaler

Avsnitt 8. Preving av domsmyndighet og mottakelighet

Avsnitt 9. Litispendens- konnekse krav

Avsnitt 10. Midlertidig sikring m.m.

Kapittel ITI. Anerkjennelse og fullbyrdelse

Avsnitt 1. Anerkjennelse

Avsnitt 2. Fullbyrdelse

Avsnitt 3. Alminnelige bestemmelser

Kapittel IV. Autentiske offentlig bekreftede dokumenter og rettsforlik

Kapittel V. Almirmelige bestemmelser

Kapittel VI. Overgangsbestemmelser

Kapittel VII. Forholdet til riidsforordning (EF) nr. 44/2001 og andre instrumenter

Kapittel VIII. Sluttbestemmelser

Protokoll 1 om visse sp0rsmiil om domsmyndighet, saksbehandling og fullbyrdelse

Protokoll 2 om ensartet tolking av konvensjonen og om den permanente komite

Protokoll 3 om anvendelsen av artikkel 67 i konvensjonen

Vedlegg I

Vedlegg IT

Vedleggill

Vedlegg IV

Vedlegg V

Vedlegg VI

Vedlegg VII

Vedlegg VIII

Vedlegg IX

Loven ikr. 1jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88.- Jf. tidligere lov 13 aug 1915 nr. 6.

Ferste del - Lovens formal. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker

Kapittel 1. Lovens formal og anvendelse

§ 1-1. Lovensform41 (1) Loven skatlegge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skat ivareta den enkeltes behov for a Ia handhevet sine rettigheter og lest sine tvister og samfunnets behov for a Ia respek.tert og avklart rettsreglene.

(2) For A. oppnA. formA.lene etter fmste ledd, skat

- partene ia argumentere for sin sak og fme bevis, - partene fA innsyn i og mulighet for AimmegA motpartens argumentasjon og bevis, - partene pa ett trinn av saken kunne redegjme muntlig for den og fme sine bevis umiddelbart for

retten, - saksbehandlingen og kostnadene stA. i et rimelig forhold til sakens betydning, - ulikheter i ressurser hos partene ikke vrere avgjmende for sak.ens utfall, - vik.tige avgjmelser begrunnes, og - avgjmelser av vesentlig betydning kunne overpr0Ves.

§ 1-2. Folkerettens betydningfor an-vendelsen av Ioven

Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller felger av overenskomst med fremmed stat.

§ 1-3. S11ksmdlsgjenstand, panstilknytning og s11ksnuilssituasjon (1) Det kan reises sak. for domstolene om rettskrav.

(2) Den som reiser sak.en, rna pavise et reelt behov for a fA kravet avgjort i forhold til saksmk.te. Dette avgjmes ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.

§ 1-4. S11ksmdlsadgang for organisasjoner mv. (1) Foreninger og stiftelser kan reise s.0ksmal i eget navn om forhold som det ligger innenfor organisasjonens formAl og naturlige virkeomrade a ivareta, nar vilkarene ellers i § 1-3 er oppfylt.

(2) Offentlige organer med oppgave a fremme srerskilte interesser kan pa tilsvarende mAte reise s.0ksmAl

for a ivareta disse.

§ 1-5. Hvem sBksnuil om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot

S0ksmill om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjmelsen i siste instans. Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om S0ksmMet til en kommune, fylkeskommune eller samkommune som har truffet avgjmelse i saken i tidligere instans.

0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. I juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

Kapittel 2. Parter, prosessdyktighet og stedfortredere

§ 2-1. Partsevne (1) Partsevne har

a) enhver fysisk person, b) stat, kommuner, fylkeskommuner og sarnkommuner, c) selskaper, herunder aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, d) sarnvirkeforetak, sparebanker og stiftelser, e) konkursboer og d0dsboer under offentlig skifte, ±)andre sarnmenslutninger og selvstendige offentlige virksomheter, nilr deter sa:rlig bestemt i lov.

(2) Andre sarnmenslutninger enn etter fmste ledd har partsevne sa langt dette f0lger av en sarnlet vurdering hvor det sa:rlig legges vekt pa

-om sammenslutningen har en fast organisasjonsform, -om det er et styre eller annet organ som representerer sarnmenslutningen utad, -om sammenslutningen har en formalisert medlemskapsordning, -om sammenslutningen har egne midler, og - sammenslutningens forma! og hva S0ksmMet gjelder.

0 Endret ved lover 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. I jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. I juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

§ 2-2. Prosessdyktighet (1) Prosessdyktighet er evnen til selv a opptre i rettssak, herunder reise og ta imot S0ksmM.

(2) Myndige personer er prosessdyktige om ikke annet f0lger av paragrafen her. Det sarnme gjelder en utlending som etter sitt hjemlands lov ikke er myndig, dersom utlendingen ville ha vrert myndig etter norsk lov.

(3) Mindrearige er bare prosessdyktige nilr det f0lger av sa:rlig lovbestemmelse. Personer som er fratatt rettslig handleevne etter vergemMsloven § 22, er bare prosessdyktige hvis saken gjelder eiendeler, disposisjoner eller forhold utenfor omradet for fratakelsen av handleevnen, med mindre noe annet f0lger av sa:rlig lovbestemmelse.

(4) En person som pa grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til a vareta sine egne interesser under saken, er ikke prosessdyktig. Har ikke personen verge, skal retten S0fge for at det oppnevnes verge.

(5) Saken kan avvises dersom den utvilsomt ikke kan ha et fornuftig forma! og er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger aha anlagt slike saker.

0 Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endretved lov 5 apr 2013 nr. 12.

§ 2-3. Stedfortreder (1) For personer som ikke er prosessdyktige, og for upersonlige rettssubjekter, ivaretar stedfortrederen aile partens rettigbeter og plikter i rettssaken. En part kan bare ha en stedfortreder om gangen.

(2) For personer som mangler prosessdyktigbet etter § 2-2 fjerde ledd, er vergen stedfortreder.

0 Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endretved lov 5 apr 2013 nr. 12.

§ 2-4. Stedfortrederfor mindreiirige og personer som erfratatt rettslig handleevne mv. (I) For personer som mangler prosessdyktigbet etter § 2-2 tredje ledd, er vergen stedfortreder. Er en mindrearigs foreldre verge i fellesskap, f'ar vergemillsloven § 18 anvendelse.

(2) En mindrearig over 15 ar ska1 varsles til rettsnwtene. Retten ska1 opplyse om at den mindrearige har rett, men ikke plikt, til a vrere til stede i rettsmmet. Den mindrelirige ska1 meddeles prosesskriv samtidig med vergen, hvis ikke den mindrearige selv har erklrert at det er Ull0dvendig. For mindreariges rett til innsyn i dokumenter gjelder § 14-1 f0rste ledd.

(3) Gjelder seksmillet midler som forvaltes av fylkesmannen etter vergemillsloven kapittel 7, ska1 stevningen forkynnes ogsli for fylkesmannen. Fylkesmannen har rett til a tre inn i saken dersom personen mangler prosessdyktigbet etter § 2-2 tredje ledd. Fylkesmannens prosesshandlinger kommer i sa fall personen til gode selv om de strider mot personens egne prosesshandlinger.

0 Endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3, 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

§ 2-5. Stedfortrederfor upersonlige rettssubjekter (1) For upersonlige rettssubjekter er stedfortrederen den person som kan motta forkynnelser pa vegne av rettssubjektet, jf. domstolloven § 191. Er dette flere enn en person, velger styret hvem som ska1 vrere stedfortreder.

(2) Stedfortrederen kan delegere adgangen til aopptre som stedfortreder til en annen person som er tilsatt i rettssubjektet eller tilknyttet den delen av virksomheten som seksmillet gjelder. Slik delegering kan gj0res for en enkelt sak eller for bestemte sakstyper og rna skje skriftlig. Delegeringen kan ikke begrense de rettigbeter stedfortrederen ska1 ha etter § 2-3 f0rste ledd.

Kapittel 3. Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere

§ 3-1. RLtt til ti bruke prosessfuUmektig (1) En part kan Ia seg representere av en prosessfullmektig.

(2) En part kan bare ha en prosessfullmektig om gangen. Retten kan tillate at en part har mer enn en prosessfullmektig n8r det foreligger srerlige grunner. Er det mer enn en prosessfullmektig til stede i rettsmmet, ska1 det pa forhlind gj0res klart for retten og motparten hvem som til enhver tid har rett til a utf0re prosesshandlinger pa vegne av parten.

(3) Hvor denne lov bruker uttrykket part, vii regelen gjelde tilsvarende for prosessfullmektigen n8r det ikke er srerskilt bestemt eller felger av sammenhengen at den aktuelle prosessuelle rettigbeten eller plikten

pruigger parten personlig.

§ 3-2. Plikt til abruke prosessfullmektig Hvis en part ikke kan framstille saken pa en forstaelig mate, kan retten pruegge parten a m0te med

prosessfullmektig.

§ 3-3. Hvem som kan vtereprosessjuUmektig (1) Advokater kan vrere prosessfullmektig i saker som behandles etter denne lov. Ved muntlig forhandling for H.eyesterett kan likevel bare brukes en advokat med rett til a fwe saker for H.eyesterett.

(2) En autorisert advokatfullmektig kan opptre som advokat etter denne lov nar ikke annet f0lger av domstolloven § 223 fwste ledd.

(3) En av partens nrermeste kan vrere prosessfullmektig, unntatt for H.eyesterett eller nar retten tilbakeviser vedkommende som uskikket. Har tvisten tilknytning til nreringsvirksomhet, gjelder det samme for ansatte og andre personer knyttet til denne delen av virksomheten.

(4) Retten kan tillate at en annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig. Personer som driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpvirksomhet, kan bare vrere prosessfullmektig hvis de oppfyller vilkarene i domstolloven § 218.

(5) Utenlandsk advokat kan vrere prosessfullmektig nar retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig.

(6) Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og pa hvilke vilkar advokater hjemmeh0fende i andre E0S-stater har rett til a opptre som prosessfullmektig.

§ 3-4. Prosessjullmakt (1) Prosessfullmektigen kan foreta aile prosesshandlinger pa vegne av sin part. Begrensninger i prosessfullmakten er uten virkning i forhold til retten og motparten.

(2) Advokater beh0ver bare a Iegge fram fullmakt mlr retten finner grunn til a forlange det. Andre prosessfullmektiger skal Iegge fram skriftlig fullmakt hvis ikke parten er tilstede og bekrefter fullmaktsforholdet. Er ikke fullmaktsforholdet tilstrekkelig godtgjort, kan saksbehandlingen likevel fremmes hvis utsettelse ville medfwe skade.

§ 3-5. Forholdet mellom partens og prosessjuUmektigens hantllinger (1) Parten kan opptre ved siden av prosessfullmektigen.

(2) Prosessfullmektigens handlinger og unnlatelser virker for og mot parten.

(3) En part som er til stede, blir bundet av prosessfullmektigens handlinger hvis ikke parten straks gj0r innsigelse.

§ 3-6. Opph11r av prosessjullmakt (1) En prosessfullmakt kan tilbakekalles til enhver tid. Tilbakekallingen har virkning overfor retten og motparten nar den er meddelt dem.

(2) En prosessfullmektig har rett til a tre tilbake fra fullmaktsforholdet. En prosessfullmektig som trer tilbake, har plikt til a utf0re de prosesshandlinger som ikke kan utsta uten at parten utsettes for tap. Tilbaketreden har virkning overfor retten og motparten nilr den er meddelt dem.

§ 3-7. RJ!ttslig medhjelper (I) En part kan Ia seg bista av en rettslig medhjelper. Den rettslige medhjelperen rna fylle vilkarene for a va:re prosessfullmektig etter § 3-3.

(2) Retten bestemmer i hvilken utstrekning den rettslige medhjelperen skal ta ordet til innlegg og eksaminasjon av parter og vitner ved siden av eller i stedet for prosessfullmektigen.

(3) Det som framf0res av den rettslige medhjelperen, virker for og mot parten hvis ikke parten straks gj0r innsigelse.

§ 3-8. Rettensfastsetting avprosessfuUmektigens godtgj11ring (I) Parten eller prosessfullmektigen kan be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgj0ring. Ved fastsettingen tas det hensyn til de kostnader det er rirnelig a pildra parten ut fra prosessoppdraget, sakens betydning og forholdet mellom parten og prosessfullmektigen.

(2) Begja:ring etter fNste ledd rna fremmes innen en maned etter forkynnelse av sakens avgjNelse i vedkommende instans.

Kapittel 4. Saklig og stedlig domsmyndighet

I Saklig domsmyndighet

§ 4-1. Sa/dig domsmyndighet (1) Forliksrildene behandler saker som angitt i § 6-2.

(2) Tingrettene er den ordina:re f0rsteinstans for saker som reises for domstolene, nilr ikke annet felger av f0rste og tredje ledd.

(3) Lagmannsrettene behandler saker som f0rsteinstans hvor det er sa:rskilt bestemt, anker som angitt i § 29-1 og begja:ringer om gjenapning som angitt i § 31-1 tredje ledd.

(4) Heyesterett behandler saker som angitt i §§ 30-1 og 31-1.

§ 4-2. Overj11ring av sakfra tingrett tilfoiliksnid

Er seksmill reist direkte for en tingrett i strid med § 6-2 annet ledd, skal saken henvises til et stedlig kompetent forliksrild. Er flere forliksrild kompetente, kan saksekeren velge hvilket forliksrild saken skal henvises til. Overf0ringen gj0r at stevningen anses som en forliksklage.

II Stedlig domsmyndighet (verneting)

§ 4-3. Intemasjonalt vemeting (1) Tvister i internasjonale forhold kan bare anlegges for norske domstoler nilr saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge.

(2) Dersom verneting ikke kan pavises etter §§ 4-4 og 4-5, men saken likevel er undergitt norsk domsmyndighet, kan ooksmill anlegges ved Oslo tingrett. Hvis sakS0kte har en formuesgjenstand i riket som kan tjene til dekning av sakookerens krav, kan ooksmM i stedet anlegges der formuesgjenstanden befinner seg.

§ 4-4. Alminnelig vemeting (1) Seksmiil kan reises ved sakooktes alminnelige vemeting.

(2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere rettskretser, bar alminnelig verneting i aile rettskretsene.

(3) Virksombeter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig vemeting pa det sted virksomhetens bovedkontor ifelge registreringen Jigger. Utenlandske !lall'ingsvirksombeter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig vemeting pa dette forretningsstedet dersom ooksmiilet gjelder virksombeten der.

(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der bovedadministrasjonen Jigger. Selvstendige offentlige foretak har alminnelig verneting der styret har sitt sete.

(5) Virksombeter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for.

0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. I juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

§ 4-5. Vemeting som kan velges av saksBkeren (1) Fast eiendom: Seksmill som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets bvor eiendommen Jigger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan ooksmM anlegges i en av disse. Det samme gjelder bvis ooksmiilet gjelder flere tilstmende faste eiendommer som Jigger i ulike rettskretser.

(2) Kontraktsforbold: Seksmill om kontraktsforbold kan anlegges pa det sted bvor den forpliktelsen som Jigger til grunn for seksmMet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav bvis sakS0kte bar alminnelig verneting i Norge etter § 4-4.

(3) Erstatoing utenfor kontraktsforbold: SeksmM om erstatoing og oppreisning utenfor kontraktsforbold, og ooksmill mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges pa det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vii kunne inntre. Har virkningen inntruffet pa flere steder, kan ooksmMet anlegges der bovedtyngden av virkningen bar inntruffet.

(4) Arbeidsforbold: Seksmill fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforbold, kan anlegges pa arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utferer sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan seksmill anlegges pa det forretoingssted arbeidstakeren ble ansatt fra

(5) Sj0fartsforbold: SeksmM som springer ut av sjefartsforbold, kan anlegges i den rettskrets bvor skipet bar bjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan seksmill om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerbetsstillelse. SeksmM mot skipsfereren etter sjeloven § 73 og seksmiil mot skipsferer eller mannskap om forpliktelser som er piidradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets bvor skipet Jigger i havn niir stevningen forkynnes.

(6) Arveforbold: SeksmM mot arvinger kan anlegges der avdede sist badde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke bvis boet er under offentlig skifte, bvis skiftet er avsluttet, eller det bar gatt mer enn 6 miineder fra dedsfallet.

(7) Forbrukerforbold: En forbruker som bar inngiitt avtale med en !lall'ingsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den !lall'ingsdrivende ved sitt alminnelige vemeting. Dette

gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har m0tt opp og inngatt avtalen pa den rueringsdrivendes faste forretningssted.

(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Saksma! mot staten kan anlegges ved saksllkerens alminnelige verneting. Saksrna! mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksllkeren har sitt alminnelige verneting.

(9) Saker mot forsikringsselskaper: Saksma! mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksllkerens alminnelige verneting.

§ 4-6. Avtalt vemeting (1) Saksrna! kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. En slik avtale kan enten avskja:re eller komme i tillegg til de verneting som falger av §§ 4-3 til4-5.

(2) En avtale som utvider eller begrenser norske domstolers internasjonale kompetanse, rna va:re skriftlig.

(3) En avtale mellom en forbruker og en rueringsdrivende som begrenser ooksma!sadgangen utover det som falger av §§ 4·4 og 4·5, rna inngas skriftlig. En avtale inngatt fm tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren.

§ 4-7. Behandling av vemetingsspBrsmiilet. OveifBring (I) Er Sllksrna! reist ved en domstol som ikke har stedlig domsrnyndighet, skal domstolen henvise saken til en stedlig kompetent domstol. Er det flere stedlig kompetente domstoler, kan saksllkeren velge hvilken domstol saken skal henvises til.

(2) For overfming av sak til annen domstol gjelder domstolloven § 38.

(3) Hvis ingen norske domstoler har stedlig domsrnyndighet, skal saken avvises.

§ 4-8. Luganokonvensjonen 2007

Konvensjonen om domsrnyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker med protokoller og vedlegg, vedtatt i Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til enhver tid er bindende for Norge.

0 Tilfeyd ved lov 19 juni 2009 nr. 79 (ikr. I jan 2010 iflg. res. 16 okt 2009 nr. 1279).

Annen del- Mekling og avklaring

Kapittel 5. Plikter fer sak reises

§ 5-1. Virkeomrdde (1) Kapitlet gjelder for behandlingen av rettslige tvister fm sak reises for tingretten etter kapittel 9 eller 10, unntatt saker om administrative tvangsvedtak etter kapittel 36.

(2) § 5-2 furste ledd fmste og annet punktum gjelder ogsa fm sak bringes inn for forliksradet.

§ 5-2. Varsel om krav og gmnnlagfor kravet (1) Fm sak reises, skal parten skriftlig varsle den deter aktuelt a reise sak mot. Varslet skal opplyse om

det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til a ta stilling til kravet og grunnlaget.

(2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten pa sin side aha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til a ta stilling til dette.

(3) Skriftlig varsel etter f0rste og annet ledd skal va::re pa papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en lepende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk.

§ 5-3. Plikt til ti opplyse om viktige bevis (I) Den som varsler om et krav eller bestrider et varslet krav, plikter samtidig a opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som parten selv kjenner til, og som parten ikke kan regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til stmte for parten selv eller for den annen part.

(2) Plikten etter f0rste ledd gjelder med de begrensninger som fulger av reglene om bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i Ioven.

§ 5-4. Fonek pti minnelig lesning

Partene skal underS0ke om det er mulig a lese tvisten i minnelighet fur sak reises, og gj0re na::rmere forS0k pa dette, eventuelt gjennom mekling for forliksriidet, ved utenrettslig mekling eller ved at tvisten bringes inn for en utenrettslig tvistelesningsnernnd.

Kapittel 6. Behandlingen i forliksradet

§ 6-1. Prinsipperfor forliksrtidetB virksomhet (I) Behandlingen i forliksriidet skallegge til rette for at partene ved mekling eller dom tar lest saken enkelt, hurtig og billig.

(2) Reglene i !ovens f0rste, fjerde og femte del gjelder for forliksriidet sa langt de passer og ikke annet er bestemt i dette kapittel.

§ 6-2. Saker som behandles avforliksrtidet (I) Forliksriidet kan behandle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten etter reglene for allmennprosess eller smiikravprosess i denne Ioven. Forliksriidet behandler likevel ikke

a) familiesaker, unntatt saker som bare gjelder det ekonomiske oppgj0ret ved samlivsbrudd eller deling av reisekostnader ved samva::r,

b) saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art,

c) saker om patenter, kretSffi0nstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design, d) saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik, e) saker avgjort av en nemnd niir det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis

saken ikke bringes inn for domstolene, eller f) andre saker hvor det er bestemt i lov at mekling i forliksriidet ikke finner sted.

(2) FiM en sak om formuesverdier kan tas til behandling i tingretten, skal forliksradet behandle saken n3r vilkarene i fllfste ledd er oppfylt. Denne regelen gjelder likevel ikke n3r

a) tvistesummen er minst kr 125 000, og begge parter bar vart bistatt av advokat, b) utenrettslig mekling etter kapittel 7 er gjennomfmi, c) tvisten er blitt realitetsbehandlet i klage- eller reklamasjonsnemnd etter samtykke fra den annen part

eller i en slik nemnd som er offentlig godkjent etter srerskilt lovbestemmelse, eller d) det etter reglene i §§ 15-1 til 15-3 bringes inn et nytt krav eller en ny part etter at stevning i saken er

forkynt.

0 Endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3, 12 des 2008 nr. 85 (ikr. I jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1354).

§ 6-3. Forliksklage (1) Sak for forliksradet reises ved forliksklage. Forliksklagen inngis skriftlig eller muntlig til forliksradet etter reglene i kapittel 12.

(2) Forliksklagen skal angi

a) forliksradet, b)navn og adresse p~parter, eventuelle stedfortredere etter §§ 2-3 til2-5 og prosessfullmektiger, c) det krav som gjllfes gjeldende, og enp~d som bestemt angir det resultat klageren i tilfelle krever

ved dom, og d) en begrunnelse som alltid m~ angi en konsentrert beskrivelse av de faktiske forhold kravet direkte

bygger pa (3) Kopi av dokumenter kravet direkte bygger pA, biM vedlegges. Hvis klageren krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 10, jf. § 12, vedlegges.

(4) Nar en sak skal behandles i forliksradet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes utleggsbegja:ringen som forliksklage.

(5) Hvis forliksradet ikke bar adgang til abehandle saken, avvises klagen. Feil som kan avhjelpes, skal klageren fllfst gis adgang til ~ rette etter § 16-5. En klage som er inngitt til feil forliksrad etter reglene i kapittel 4, henvises til rett forliksrad etter § 4-7.

§ 6-4. Tilsvar (1) Hvis forliksradet fremmer saken, forkynnes klagen for klagemotparten med pwegg om ainngi tilsvar innen en frist som normalt settes til to uker. Tilsvaret inngis skriftlig eller muntlig etter reglene i kapittel 12. Forliksradet skal gi oodvendig veiledning om hva tilsvaret rna inneholde og konsekvensene av at tilsvar ikke inngis innen fristen, eller er mangelfullt.

(2) I tilsvaret skal klagemotparten opplyse om kravet i klagen godtas eller bestrides, eller om eventuelle innsigelser mot at forliksradet behandler saken. Tilsvaret biM dessuten gi en kort begrunnelse for klagemotpartens standpunkt hvis kravet bestrides. Kopi av viktige dokumenter biM vedlegges.

(3) Hvis tilsvar ikke inngis i rett tid, og det ikke er grunn til ~ tro at klagemotparten bar gyldig frava:r etter § 16-12 annet ledd, avsies frava:rsdom hvis vilkarene er til stede. Er det grunn til ~ tro at klagemotparten har gyldig frava:r, skal forliksradet enten gi ny frist eller innkalle til mete.

(4) Hvis klagemotparten i tilsvaret har godkjent pilstanden i klagen, avsies dom i samsvar med dette.

(5) Nar en sak er tatt til behandling etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes nedtegningen av sakooktes innvendinger som tilsvar.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 6-5. Innklllling til 11111te (1) Forliksrlldet innkaller partene til mate til behandling av saken i henbold til§ 13-2. M.met bm holdes innen tre maneder etter at klagen ble inngitt.

(2) I innkallingen skal partene oppfordres til asende kopi av eventuelle nye dokumenter til forliksrlldet og motparten innen en uke fm mmet. Partene skal gjmes srerskilt kjent med fristene for avarsle om bevisfming etter § 6-8 fjerde ledd, for avarsle om bruk av advokat etter § 6-7 femte ledd og for akreve behandlingen innstilt etter § 6-11 annet ledd.

§ 6-6. Pattenes 11111teplikt (1) En part med alminnelig verneting i kommunen eller en nabokommune har plikt til anwte personlig eller ved stedfortreder etter § 2-3 hvis ikke parten har gyldig fravrer. En part i sak som gjelder personlig drevet nreringsvirksomhet, kan i stedet mme med en av sine ansatte.

(2) En part som ikke har plikt til amme personlig etter fmste ledd, kan mme ved en prosessfullmektig. (3) Uteblir klageren uten at deter grunn til atro at det foreligger gyldig fravrer, avvises saken. Er det klagemotparten som uteblir, avsies fravrersdom hvis vilkarene er oppfylt. Er vilkarene for avvisning eller fravrersdom ikke oppfylt, utsettes saken til nytt mate hvis ikke den nwtende part krever behandlingen innstilt.

§ 6-7. Prosessfullmektiger og medhjelpere (1) Som prosessfullmektig for forliksrlldet kan partene bruke

a) advokat og autorisert advokatfullmektig, b)rettshjelper etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til3, c) inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken, d) ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller sesken, e)ansatt eller annen person med tilknytning til nreringsvirksomhet saken gjelder, eller f) en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrlldet i den enkelte sak.

(2) Som prosessfullmektig under mate kan partene dessuten bruke

a) myndig person som er ansatt hos og star under faglig ledelse av en prosessfullmektig etter fmste ledd bokstav a til c, eller

b) medlem av utvalget av faste nwtefullmektiger etter sjette ledd. (3) Som prosessfullmektig for forliksrlldet kan ikke brukes en person som

a) utfmer arbeid eller verv for forliksrlldet, eller b) driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet uten avrere omfattet av fmste eller annet

ledd. (4) Som rettslig medhjelper under nwte kan partene Ia seg bista av en som kan vrere prosessfullmektig for forliksrlldet.

(5) Vii en part mme med advokat som prosessfullmektig, medhjelper eller stedfortreder, skal motparten og forliksradet ha melding om dette senest en uke fm mmet. I sa fall kan motparten mate med advokat uten srerskilt varsel.

(6) Ved hvert forliksrad skal det vrere et utvalg av faste nwtefullmektiger. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire ar av gangen. Kongen gir forskrift om antall matefullmektiger,

deres kvalifikasjoner og godtgj0ring mv.

§ 6-8. Sakens behandling i lflllte (1) Forliksradet skal ved melding forSlilke a fil tvisten l0st i minnelighet i samsvar med formillet med forliksradsbehandling etter § 6-1 f0rste ledd. § 8-2 gjelder tilsvarende. Hvis partene bar erklart at de ikke 0nSker dom i forliksradet, kan radet sette fram forslag till0sning og gi uttrykk for synspunkter pa tvisten uten begrensningene i § 8-2 f0rste ledd tredje punktum.

(2) Partene skal gis anledning til a framstille sitt syn pa saken og immega motpartens syn. Forliksradet avgj0r om en fullmektig eller medhjelper for en m0tende part skal gis ordet i tillegg til parten.

(3) Dokumenter gjennomgils under partenes saksframstilling. Framlegger en part nye dokumentbevis i mmet, skal motparten gis anledning til a vurdere og immega materialet. Om oodvendig rna saken utsettes etter sjuende ledd.

(4) Forliksradet kan tillate at andre bevis blir f0rt dersom deter av vesentlig betydning og ikke vii forsinke saken for sterkt. Forliksradet kan ikke oppnevne sakkyndig eller pillegge noen a mme som vitne eller gi tilgang til bevis. 0nsker en part a f0re vitner som m0ter frivillig, eller bevis som retten selv skal underSlilke, skal motparten og forliksradet ha varsel om dette senest en uke f0r m0tet.

(5) Parter og vitner avgir ikke forsikring, men skal oppfordres til a forklare seg sannferdig og gj0res kjent med ansvaret ved uriktig forklaring.

(6) Kommer partene til enighet, kan rettsforlik inngils etter reglene i § 19-11. Har partene tidligere erklart at de ikke 0nSker dom, avsluttes rettsm0tet nar meklingen avsluttes. Antar forliksradet at det kan vrere grunnlag for a avsi dom etter § 6-10, sp0rres partene om de 0nSker dette, og om de i tilfelle bar noe ytterligere a anf0I"e.

(7) Saken S0kes ferdigbehandlet i f0rste rettsmme. Utsettelse besluttes bare dersom det er grunn til a tro at fortsatt behandling villede til at saken blir avgjort i forliksradet.

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. I okt 2015).

§ 6-9. Offentlighet, innsynsrett og rettBbok (1) Forliksradets m0ter er offentlige i den utstrekning deter bestemt i domstolloven kapittel 7. Hvis partene bar erklart at de ikke 0nSker dom i forliksradet, kan meklingen gjennomf0res for lukkede d0I"er hvis begge parter ber om det.

(2) Partene og allmennheten bar rett til innsyn i forliksradets saksdokumenter i den utstrekning det f0lger av kapittel 14.

(3) Rettsboken fra forliksradets mme skal inneholde det som er bestemt i § 13-6.

§ 6-10. Forliksrtidets adgang til ti avsi dom (1) Forliksradet kan avsi dom hvis begge parter samtykker.

(2) Gjelder saken formuesverdier med tvistesum under kr 125 000, kan forliksradet avsi dom nar en av partene ber om det.

(3) Etter begjrering fra klageren kan forliksradet dessuten avsi dom hvis

a) vilkarene for fravrersdom er oppfylt, eller b) klagemotparten i sak om pengekrav ikke gj0r gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller

andre apenbart uholdbare innsigelser.

(4) ForliksrAdet kan bare avsi dom hvis medlemmene er enige om at grunnlaget er tilstrekkelig.

§ 6-11. Innstilling av saken (1) Etter at tilsvar er mottatt, kan forliksrildet innstille behandlingen dersom det er lite sannsynlig at saken vii egne seg for videre behandling i forliksrAdet.

(2) Inntil en uke f01' rettsnwtet kan k:lagemotparten kreve behandlingen innstilt dersom saken er brakt inn for en nemnd som nevnt i § 6-2 annet ledd bokstav c. Dette gjelder likevel ikke dersom saken tidligere har vrert innstilt etter denne bestemmelsen.

(3) Etter forgjeves mek:ling innstilles saken dersom forliksrAdet ikke vii avsi dom.

(4) En part kan kreve behandlingen innstilt nar rettsmmet ikke er avsluttet innen tre timer. Behandlingen innstilles ved krav fra en part hvis saken ikke er avsluttet innen tre maneder etter at forliksk:lagen ble forkynt. Retten til ii sette fram slike krav kan frafalles.

(5) En sak som er innstilt, kan bare bringes inn for forliksrildet pii ny

a)niir deter giitt ett iir, b) hvis motparten pii forhand har samtykket, eller c) hvis nemndbehandling som nevnt i annet ledd er avsluttet.

§ 6-12. Forliksrddets avgj11relser (I) Krav som er tvistegjenstand, avgj0I'es ved dom. Andre avgj0I'elser treffes ved beslutning.

(2) Utenom mmer treffer forliksrildets Ieder - eller forliksrildets sekretariat i henhold til forskrift etter domstolloven § 27 sjette ledd - de avgj0I'elser om saksbehandlingen som kan treffes av forberedende dommer etter § 19-2 annet ledd. Hvis det ikke er tvil om avgj0I'elsen, kan forliksrildets Ieder dessuten avsi dom etter § 6-4 tredje og fjerde ledd.

(3) I saker hvor det er tvist, skal dommen begrunnes. I begrunnelsen skal forliksrildet kort fork:lare hva saken gjelder, gjengi partenes piistander og redegj0I'e for de momenter forliksrAdet har lagt avgj0I'ende vekt pii ved avgj0I'elsen. Det er ikke oodvendig ii gjengi partenes piistander hvis disse er inntatt i rettsbok fra mmet som sendes ut sammen med dommen.

(4) Beslutninger som avslutter saken, skal henvise til den lovbestemmelse avgj0I'elsen bygger pa.

(5) Dommen skal avsies innen en uke etter at saken er tatt opp til doms.

§ 6-13. Sakskostnader (I) Erstatning for sakskostnader i forliksrAdet gis bare for f0lgende poster:

a) gebyr for behandlingen i forliksrAdet, samt gebyret for utleggsbegjreringen niir en sak behandles i forliksrAdet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7,

b) reiseutgifter for parter med personlig mmeplikt, c) et bel13P inntil halvt rettsgebyr for utgifter til mme for parter uten personlig mmeplikt, d) et bel13P inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse

ellers, men inntil rettsgebyret dersom k:lageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og

e) et tillegg til belj3pene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift niir ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.

(2) Krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso) regnes ikke som sakskostnader

etter denne paragrafen.

(3) Krav om erstatning fra staten etter § 20-12 for feil ved behandlingen i forliksnldet settes frarn for tingretten.

(4) Kongen kan gi forskrift om normalsatser for rettshjelp etter ferste ledd bokstav d.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 6-14. Rettsmidler motforliksrildets avgjBrelser (1) Dommer av forliksradet kan overpreves ved S0ksma! for tingretten etter reglene i kapittel 9 og 10. Fristen for stevning er en mimed. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen. Om forenklet stevning gjelder § 9-2 fjerde ledd.

(2) Anke er bare tillatt over avgjerelser om

a) sakskostnader, rettsgebyr eller salrerfastsettelse, eller b)endring av en dom i videre utstrekning enn § 19-8 eller § 19-9 tillater.

(3) Anken inngis til tingretten, som treffer ny realitetsavgjerelse om det som skal overpreves. Ferste ledd fjerde punktum om forenklet utforming gjelder tilsvarende for ankeerklreringen. Saken skal for 0Vfig behandles etter reglene for anke tillagrnannsrett over beslutninger.

(4) Det kan ikke begjreres oppfriskning mot forS0mmelser i forliksradet.

(5) Dommer av forliksradet kan gjenapnes ved begjrering til tingretten etter reglene i kapittel 31.

Kapittel 7. Utenrettslig mekling

§ 7-1. Avtole om utenrettslig melding (1) Partene kan for en rettslig tvist avtale utenrettslig mekling etter tvisteloven. Avtalen skal vrere skriftlig og angi at tvistelovens regler om utenrettslig mekling skal anvendes. En avtale inngatt fur tvisten er oppstatt, er ikke bindende for en forbruker.

(2) Partene kan nar som heist kreve meklingen avsluttet.

§ 7-2. Mekleren (1) Partene kan avtale hvem som skal vrere mekler, eller hvordan mekleren skal oppnevnes. Pa anmodning fra partene skal tingretten oppnevne en mekler fra rettens utvalg av rettsmek:lere. Artmodningen skal vrere skriftlig og undertegnet av begge parter. Den skal opplyse om hva tvisten gjelder. Avslar retten a oppnevne en mekler, kan partene i fellesskap anke beslutningen. § 29-3 tredje ledd gjelder ikke.

(2) Mekleren skal vrere upartisk og uavhengig av partene og kvalifisert for vervet. Mekleren skal uoppfordret opplyse om forhold som kan vrere egnet til a skape berettiget tvil om upartiskhet eller uavhengighet. For mekler som oppnevnes av retten, gjelder § 8-4 annet ledd tilsvarende.

(3) Med sarntykke av partene kan mekleren benytte en hjelper. Partene kan kreve at tingretten oppnevner hjelperen, som ikke beh0Ver atas fra domstolens utvalg av rettsmeklere. Annet ledd gjelder tilsvarende for hjelperen.

(4) Mekler og hjelper kan som vilklir for adelta i den utenrettslige meklingen kreve forskudd eller sikkerhet for sitt krav pa godtgjering etter § 7-4. For mekler og hjelper som oppnevnes av retten, kan Kongen gi nrermere regler ved forskrift.

§ 7-3. Gjennon!{11ringen av meklingen (1) Parten skal delta i meklingen selv eller vrere representert ved en person med fullmakt til a innga avtale om minnelig l0sning.

(2) Mekleren skal f0lge partenes avtale om framgangsmaten for meklingen sa langt det gir en forsvarlig behandling.

(3) I mangel av avtale om framgangsmaten bestemmer mekleren denne i samrad med partene. Det kao holdes ml'lter med partene hver for seg eller samlet. Mekleren skal opptre upartisk og virke for en minnelig l0sning. Mekleren kao sette fram forslag till0sning og gi uttrykk for styrke og svakhet i partenes rettslige og faktiske argumentasjon.

(4) Det skal fmes en protokoll over meklingen som viser hvem som deltar. Avgis det forklaring fra utenforstaende, skal det angis hvem det er. En part som setter fram et forlikstilbud, kao kreve dette protokollert.

(5) Meklingen avsluttes ved at det inngas minnelig avtale, ved at mekleren erklrerer at videre mekling anses uhensiktsmessig, eller ved at en eller begge parter erklrerer at de ikke l'lnsker fortsatt mekling. Det skal angis i protokollen at meklingen er avsluttet.

(6) § 8-6 om bevisforbud og taushetsplikt etter rettsmekling gjelder tilsvarende for utenrettslig mekling etter dette kapittel.

§ 7-4. Meklerens godtgj11ring (1) Mekleren og hjelperen har krav pa godtgjming for sitt arbeid. Hvis ikke annet er avtalt, er partene ansvarlige for like deler av kravene pa godtgjming.

(2) For mekler og hjelper som er oppnevnt av retten, kao det kreves at godtgjming skal fastsettes av retten. Kongen kao gi nrermere regler om godtgjming ved forskrift.

Kapittel 8. Mekling og rettsmekling ide alminnelige domstoler

I Minnelig 11/Jsning og mekling

§ 8-1. Minnelig l11sning av tvisterfor domstolene (1) Retten skal pa ethvert trinn av saken vurdere muligheten for a fil rettstvisten helt eller delvis l0st i minnelighet gjennom mekling eller rettsmekling, om ikke sakens karakter eller forholdene for l'IVfig taler imot en slik l0sning.

(2) For forliksradet skjer dette gjennom mekling etter reglene i § 6-8.

§ 8-2. Mekling (1) Mekling foregar ved at retten i rettsml'lte eller ved annen kontakt med partene ooker a Iegge grunnlaget for en minnelig ordning. Retten skal under meklingen ikke holde mmer med hver part for seg eller motta opplysninger som ikke kao gjmes kjent for alle berl'Jrte parter. Retten kan ikke sette fram forslag til l0sning, gi rad eller gi uttrykk for synspunkter som er egnet til a svekke tilliten til rettens upartiskhet.

(2) Kommer partene til enighet, kan forliket inngas som rettsforlik etter § 19-11.

II Rettsmekling

§ 8-3. Rettsmekling (1) Retten kan beslutte at det i stedet for eller i tillegg til mek:ling etter § 8-2 skal foretas rettsmek:ling etter §§ 8-4 til 8-6.

(2) Ved avgjmelsen legges det vekt pa partenes holdning til rettsmek:ling og mulighetene for a oppna et forlik eller en forenk:ling i saken. Det legges videre vekt pa om ulikt styrkeforhold mellom partene, kostnadene ved rettsmek:ling, tidligere mek:lingsforS&i!k eller andre forhold gjm rettsmek:ling betenkelig. Rettsmekling mot partenes vilje kan bare skje nar srerlige grunner tilsier det.

§ 8-4. Rettsmekleren (1) Rettsmek:ler kan va:re forberedende dommer i saken, en av domstolens evrige dommere eller en person fra utvalg av rettsmek:lere for domstolen. Retten kan med samtykke av partene oppnevne rettsmek:ler utenfor utvalget av rettsmek:lere. Med samtykke av partene kan retten ogsa oppnevne en hjelper for rettsmek:leren.

(2) For rettsmeklere og hjelpere gjelder samme krav til habilitet som for dommere. Oppnevning av rettsmek:ler eller av hjelper kan ankes pa grunnlag av inhabilitet.

(3) En hjelper og rettsmek:ler som ikke er dommer ved domstolen, skal ha en godtgjming som fastsettes av retten. Godtgjming fastsettes etter satsene for fri sakfmsel med mindre retten, partene og rettsmekleren eller hjelperen er blitt enige om noe annet. Kongen kan gi na:rmere forskrift om godtgjming.

(4) Domstollederen skal sette opp et utvalg av rettsmeklere. Domstoler kan ha felles utvalg. Plikten til a sette opp utvalg av rettsmek:lere gjelder ikke for H0yesterett. Medlernmene av utvalget bm samlet dekke den fagkyndighet som trengs ved rettsmek:ling for domstolen. Rettsmeklere i utvalget skal ha oodvendig kompetanse som mek:ler. Kongen kan gi forskrift om utvalg av rettsmek:lere, herunder krav til kvalifikasjoner.

§ 8-5. Saksbehandlingen og innholdet i rettsmekling (1) Rettsmek:lingen foregar utenfor rettsmmer. Rettsmekleren bestemmer framgangsmaten i samrad med partene. Det kan holdes mmer med partene hver for seg eller samlet.

(2) Partene skal nwte selv under rettsmek:lingen og kan ha med prosessfullmektig.

(3) Rettsmek:leren skal opptre upartisk og Sli!ke a k:larlegge partenes interesser i tvisten med sikte pa en minnelig l0sning. Rettsmekleren kan peke pa forslag till0sning og dr0fte styrke og svakhet i partenes rettslige og faktiske argumentasjon.

(4) Rettsmek:leren bestemmer om, og i tilfelle i hvilket omfang, bevisfming skal skje under rettsmek:lingen. Bevisfuring finner ikke sted uten samtykke av partene ogden som i tilfelle skallegge fram bevis eller gi fork:laring.

(5) Rettsmekleren fmer en protokoll for rettsmeklingen som skal angi domstolen, tid og sted for mek:lingsmmet, sakens nummer, mek:ler, partenes og prosessfullmektigenes navn, om partene nwter personlig, og eventuelt hvem som mmer for dem. Det skal angis om det er avhmt vitner eller sakkyndige, og hvem det er. En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve dette protokollert. Protokollen inngar i sakens dokumenter.

(6) Kommer partene til enighet, kan forliket inngas som rettsforlik, som skal fmes inn i protokollen for rettsmek:lingen. For evrig gjelder § 19-11 annet til fjerde ledd tilsvarende.

§ 8-6. Bevisforbud og taushetsplikt

(1) Partene kan verken i samrne eller annen sak gi parts- eller vitneforklaring om det som kom fram under rettsmeklingen. De er likevel ikke avskaret fra a gi opplysninger om konkrete bevis som det ble opplyst om, og som ikke er kommet fram pa annen mate, eller om forslag til minnelig lesning som er protokollert etter § 8-5 femte ledd. De skal i annen samrnenbeng bevare tausbet om forhold som ble meddelt under forutsetning om tausbet.

(2) Rettsmeklere og andre enn de som omfattes av fmste ledd, plikter a bevare tausbet om det som foregikk under rettsmeklingen. De kan likevel forklare seg om en avtale er i samsvar med det partene var enige om under rettsmeklingen.

§ 8-7. Viden saksbehandling hvis enighet ikke oppntis (1) Dersom saken ikke avsluttes under meklingen, fortsetter behandlingen ved domstolen. Retten skal sa langt mulig Slilke a unnga at forgjeves rettsmekling forsinker framdriften i saken.

(2) En dommer som har va:rt rettsmekler i saken, kan bare delta i den videre behandling av saken hvis partene ber om det, og dommeren selv finner det ubetenkelig. Domstolloven § 109 far ikke anvendelse ved skifte av dommer.

Tredje del- Behandlingen i ferste instans

Kapittel 9. Allmennprosess

I Aliment

§ 9-1. Virkeomrtide

Kapitlet gjelder for behandlingen i tingretten og for behandlingen i lagmannsretten nilr lagmannsretten er fursteinstans.

II Saksforberedelsen

§ 9-2. Sak reises. Stevningen (1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi

a) domstolen, b) navn og adresse pa parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, c)det krav som gjmes gjeldende, og en pastand som angir det domsresultat sakS0keren krever, d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet, e) de bevis som vii bli flilrt, f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan vrere tvil om dette, og g) sakS0kerens syn pa den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan fa betydning for

behandlingen. (3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, pastand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal vrere slik angitt at sakS0kte kan ta stilling til kravene og forberede saken. SakSiilkerens argumentasjon skal ikke ga Ienger enn det som er oodvendig for a ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for a vurdere sin domsmyndighet og gi de oodvendige opplysninger for a fa den forkynt og for a fa kontaktet partene.

(4) Reises sak for a fa overpmvd dom i forliksradet eller tvistenemndsvedtak som f'ar virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig a oversende avgjerelsen til retten og angi at den 0nskes overprmd, den endring som kreves, og hva som menes a vrere feil ved avgjerelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjerelsen. For tvangsvedtak som retten prmer etter kapittel 36, gjelder § 36-2 ferste ledd for hvordan sak reises.

§ 9-3. Skriftlig tilsvar (I) Hvis ikke retten bestemmer at tilsvar skal avgis i rettsmlirte etter § 9-5, skal saks0kte gi skriftlig tilsvar eller et muntlig tilsvar som retten setter opp skriftlig, jf. § 12-1 annet ledd. Retten skal fastsette en frist, som normalt ber vrere tre uker, for saks0kte til a inngi eller fa satt opp tilsvaret. Retten skal gi rwdvendig veiledning om hva tilsvaret rna inneholde, og om konsekvensene av at tilsvar ikke avgis innen fristen eller er mangelfullt.

(2) I tilsvaret skal saksekte opplyse om det framsatte krav godtas eller bestrides, eller om det gjeres gjeldende innsigelser mot at retten behandler saken.

(3) Tilsvaret ber angi

a) saksektes pflstand, som angir det domsresultat saks0kte krever, b) den faktiske og rettslige begrunnelse for pflstanden, c) de bevis som vii bli fert, og d) saksektes syn pa den videre behandling av saken.

(4) Saksektes argumentasjon skal ikke ga Ienger enn det som er rwdvendig for a gi et tilstrekkelig grunnlag for den videre saksforberedelse.

§ 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling (I) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for a oppna en rask, prosessekonomisk og forsvarlig behandling.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten Iegge opp en plan for den videre behandlingen etter dr0fting med partene og herunder fastsette frister og treffe rwdvendige beslutninger. Dette omfatter

a) om det her gjennomferes rettsmekling eller melding i rettsmme, b)om saken ber behandles etter srerlige regler, c) om rettsmmer skal hoides under saksforberedelsen, og om det kan vrere hensiktsmessig a avgjere

saken etter et slikt rettsmme, d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjerelsesgrunnlaget, e) om behandlingen av saken ber deles opp, f) gjennomgaelse av bevisfuringen - herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse

av bevis, om bevis skal sikres, og om det ber oppnevnes sakkyndig, g) om sluttinnlegg skal inngis, h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis srerlige grunner gjer det rwdvendig kan settes til et

tidspunkt senere enn seks maneder etter at stevning ble inngitt i saken, i) om det skal vrere fagkyndige eller alminnelige meddommere, og j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Dr0fting etter annet ledd skal skje i rettsmlirte, som kan vrere et fjernnwte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller dr0fting i rettsmlirte apenbart er urwdvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller ta den rwdvendige avklaring pa annen mate.

§ 9-5. Retts11111ter under saksforberedelsen (1) Nilr det ikke skal avgis skriftlig tilsvar, skal tilsvar avgis i rettsnwte under saksforberedelsen som partene innkalles til etter § 13-2.

(2) I rettsmmet skal sakS0kte i samsvar med § 9-3 annet ledd ta stilling til det framsatte krav og rettens domsmyndighet. Plan for den videre behandling av saken dr0ftes og fastsettes etter reglene i § 9-4.

(3) Dersom det er oodvendig eller hensiktsmessig for den videre saksforberedelse, kan det holdes andre rettsm0ter enn etter fmste ledd og § 9-4 tredje ledd. Slike rettsm0ter kan va:re fjernm0ter. Skal retten under hovedforhandlingen settes med meddommere eller med mer enn en fagdommer, kan det besluttes at dette ogsii skal gjelde rettsnwter under saksforberedelsen.

(4) Retten kan avsi dom etter forhandlinger i rettsnwte under saksforberedelsen om den har et forsvarlig grwmlag for det og partene har samtykket i slik behandling.

§ 9-6. Uttalelser, innsigelser og avgjllrelser om saksbehandlingen (1) Partene skal gis adgang til a uttale seg om forhold av betydning for avgjmelser om saksbehandlingen.

(2) En part rna sette fram innsigelser mot prosesshandlinger sa snart parten har mulighet for det. Settes innsigelsen fram senere, kan den bare gjmes gjeldende hvis parten ikke var kjent med at det var grwmlag for a gjme innsigelse, og det vii va:re urimelig om den ikke kan pilberopes.

(3) Avgjmelser om saksbehandlingen, herunder om saken skal avvises eller heves, skal treffes sa tidlig som mulig under saksforberedelsen. Dersom sammenhengen med de krav som skal avgjmes i saken, eller andre forhold tilsier det, kan saksbehandlingsspmsmwet behandles og avgjmes som ledd i hovedforhandlingen. Er det klart grwmlag for det, kan retten frifinne sakSl'lkte uten a ta stilling til et tvilsomt spmsmw om avvisning.

(4) Avgjmelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen treffes etter skriftlig behandling. Muntlig forhandling holdes nilr hensynet tillovens formal om rettferdig og forsvarlig behandling tilsier det. Den muntlige behandling kan begrenses til sa:rlige spmsmw.

§ 9-7. Avgjllrelse ved enighet mellom partene (1) Er partene enige om et krav, og enigheten er bindende for retten etter § 11-2, avgjmes kravet straks pa dette grwmlag. Avgjmelsen av kravet kan utsta til 0Vfige avgjmelser i saken om ikke hensynet til noen av partene taler mot det, og en slik utsettelse ellers er hensiktsmessig.

(2) Det er ikke til hinder for avgjmelse etter fmste ledd at partene er uenige om sakskostnader for behandlingen av kravet.

§ 9-8. Forenklet domsbehandling (1) Hvis det er klart at et krav som er fremmet, ikke for noen del kan gis medhold, eller det er klart at innsigelsene mot kravet i sin helhet er uholdbare, kan retten etter begja:ring avgjme kravet ved dom etter forenklet domsbehandling. Retten behandler bare en begja:ring om forenklet domsbehandling nilr den finner grunn til det. Rettens beslutninger om slik behandling kan ikke ankes.

(2) Forenklet domsbehandling kan fume sted nilr som heist under saksforberedelsen. § 9-6 fjerde ledd tar tilsvarende anvendelse.

(3) Dommen kan ankes etter reglene for ordina:re dommer. Anken kan avgjmes etter § 29-12 annet ledd.

§ 9-9. Behandlingvorm og avgjt~relsesgrunnlag (1) Sakens tvistegjenstand avgjmes etter muntlig behandling ved hovedforhandling etter § 9-14 eller skriftlig behandling etter annet ledd om ikke avgjmelsen treffes etter § 9-5 fjerde ledd, § 9-7 eller § 9-8. I saker som skal avgjmes etter hovedforhandling, inngar skriftlige redegjmelser etter tredje og fjerde ledd i avgjmelsesgrunnlaget.

(2) Partene kan med rettens samtykke avtale at avgjmelsen skal treffes pa grunnlag av skriftlig behandling eller av en kombinasjon av skriftlig behandling og rettsnwte. Samtykke kan bare gis hvor det vii gi en mer effektiv og proseSS0konomisk behandling.

(3) Dersom saken reiser srerlig kompliserte rettslige eller faktiske spmsma!, kan retten fastsette at partene skat inngi skriftlige redegjmelser for disse avgrensede spmsma!ene. Slike skriftlige redegjmelser kan bare kreves hvis det er oodvendig for a ta et vesentlig sikrere avgjmelsesgrunnlag, og proseSS0konomiske hensyn ikke taler mot det. Det kan treffes namnere bestemmelser om form og omfang av redegjmelsene. Hvis en part motsetter seg a gi skriftlig redegjmelse etter dette ledd, avgjmes spmsma!et ved kjennelse.

(4) Retten kan i saker med et uoversiktlig faktisk forhold pa!egge saksekeren ainngi en kortfattet kronologisk eller annen systematisert redegjmelse for det faktiske forhold eller deter av dette. Saks0kte plikter a gi et svar med angivelse av hvilke deter av den faktiske beskrivelse som aksepteres, og hvilke deter som ikke godtas. Om det siste skal det kort angis det faktiske forhold saksekte mener er det riktige. Retten kan oppfordre partene til a samarbeide om redegjmelser etter denne bestemmelsen.

§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg (1) Saksforberedelsen avsluttes to uker fm hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.

(2) Retten skal som regel kreve at partene innen avsluttet saksforberedelse inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort angi den piistand, de piistandsgrunnlag og de rettsregler som piiberopes, og de bevis parten vii fure. Med sluttinnlegget skal fulge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.

§ 9-11. Forberedelse av hove4forhandlingen (1) Retten innkaller partene til hovedforhandlingen, jf. § 13-2.

(2) Etter at saksforberedelsen er avsluttet, skal retten S0Tge for a klarlegge hvordan hovedforhandlingen skat gjennomfmes. Dette omfatter blant annet presentasjonsmliten av tvisten, tidspunkt og gjennomfmingsmate for forklaringer, spmsma! om befaring og lengden av ulike innlegg under forhandlingene. I oodvendig utstrekning skal retten drl!fte gjennomfmingen med partene. Retten kan fastsette tidsrammer for partenes innlegg, partsforklaringer og annen bevisfming dersom tidsrammer er forsvarlig og hensiktsmessig.

Ill Hovedforhandlingen

§ 9-12. Rettens sammensetning under hovedforhandlingen (1) I tillegg til fagdommeren eller fagdommerne settes retten under hovedforhandlingen med to meddommere dersom en av partene krever det eller retten finner det 011Sk:elig.

(2) Meddommerne skal vrere fagkyndige om hensynet til forsvarlig behandling av saken tilsier det.

(3) De fagkyndige meddommerne oppnevnes slik at de har fagkyndighet tilpasset saken. Det kan oppnevnes meddommere med ulik fagkyndighet. Som meddommer med juridisk kyndighet kan bare

oppnevnes en person som begge parter bar foreslatt.

(4) Domstollederen i tingretten kan beslutte at retten under hovedforhandlingen skal settes med mer enn en fagdommer dersom

a) saken reiser sa:rlig kompliserte faktiske eller rettslige spmsmiLI, eller andre forhold tilsier det, eller b) partene bar avtalt en slik behandling og etter avtalen bar frafalt retten til aoke og sakens

tvistegjenstand Jigger over grensen for aoke tillagmannsrett etter § 29-13. (5) Dersom tingretten skal settes med mer enn en fagdommer, deltar tre fagdommere. Skal det ogsa vrere med meddommere, settes retten med to fagdommere og tre meddommere. Dommerfullmektiger kan ikke delta i avgjmelsen av en sak som settes med mer enn en fagdommer. Er det frerre faste fagdommere ved domstolen enn det antall som skal delta i behandlingen av saken, tilkaller domstolen en dommer etter reglene i domstolloven § 19 annet ledd. Domstollederen avgjm hvem som skal vrere rettens Ieder.

0 Endret ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. I juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

§ 9-13. Styringen av hove4forhandl.ingen (I) Ved apningen av hovedforhandlingen kontrollerer retten at det er lagt til rette for at forhandlingene kan forega slik som fastsatt under saksforberedelsen, og slik hensiktsmessig saksavvikling tilsier.

(2) Retten skal SlMge for at hovedforhandlingen skjer konsentrert og forsvarlig uten Ull0dig tidsspille for retten, parter, vitner og sakkyndige. Forhandlinger om forhold som er uten betydning for saken, skal nektes. Det samme gjelder Ull0dige gjentakelser, Ull0dig omfattende behandling og ellers for spmsmiLI som er tilstrekkelig drl'lfiet. Hvis det er avtalt eller fastsatt tidsrammer for innlegg eller bevisfming, paser retten at disse holdes og kan foreta oodvendige avskjreringer.

§ 9-14. Muntlig hovedforhandl.ing (I) Hovedforhandlingen er muntlig og bevisfmingen umiddelbar etter § 21-9.

(2) Kravet om muntlighet er ikke til hinder for at part, vitne, sakkyndig eller prosessfullmektig framlegger og viser til hjelpedokumenter til sWtte for sin redegjmelse. Slike hjelpedokumenter skal ikke utgjme bevis i saken uavhengig av den redegjmelse de skal vrere til sWtte for. De skal heller ikke ha karakter av skriftlig prosedyre. Hvis motparten pa grunn av hjelpedokumentets kompleksitet eller omfang har behov for a sette seg inn i det fm det gjennomglts, rna dokumentet legges fram sa tidlig at motparten bar den oodvendige tid til dette. Legges det ikke fram i tide, kan det nektes brukt hvis bruken ellers ville fme til en forsinkelse av framdriften i saken. § 9-16 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 9-15. De enkelte ledd i hovedforhandl.ingen (I) Pastander, pastandsgrunnlag og bebudet bevisfming klarlegges av retten.

(2) Saks0keren gir en konsentrert saksframstilling med gjennomgaelse av dokumentbevis og andre bevis som ikke skal gis gjennom forklaringer eller befaring.

(3) Saks0kte gis anledning til aframstille sitt syn. Innlegget skal fortrinnsvis begrenses til korrigeringer og suppleringer.

(4) Partene avgir forklaring. Nar ikke sa:rlige grunner tilsier noe annet, forklarer sakookeren seg fmst.

(5) Vitner avhlMes.

(6) Det foretas annen bevisfming, herunder avhlM av sakkyndige.

(7) Partene far ordet to ganger hver til avsluttende innlegg. Saks0keren f'ar ordet fmst hvis ikke retten av

smrlige grunner bestemmer noe annet.

(8) Retten kan fastsette en annen rekkef0lge for de enkelte ledd under hovedforhandlingen. Det kan bare skje bevisfuring etter partenes innlegg etter sjuende ledd hvis partene sarntykker eller i hovedforhandlingen far anledning til a argumentere for sitt syn pa denne bevisfmingen etter at den er foretatt. I smrlig omfattende saker kan retten fastsette at det skal forhandles om ett eller flere krav eller tvistepunkter av gangen, slik at aile eller flere av de enkelte ledd gjentas flere ganger.

(9) Dersom det under hovedforhandlingen ikke er mulig a fme bevis partene har krav pa blir fmt, kan retten, om det gir en forsvarlig behandling, gjennomfme hovedforhandlingen slik at bare denne bevisfmingen og argumentasjon til den gjenstar. Den videre behandling skjer i rettsmme om ikke partene sarntykker i at de skal gi skriftlige innlegg.

(10) Dersom skriftlig materiale utgjm vesentlige deler av avgjmelsesgrunnlaget, kan retten bestemme at partene i stedet for innlegg etter annet og tredje ledd skal holde hovedinnlegg, med gjennomgaelse av saken og med faktisk og rettslig argumentasjon, umiddelbart etter klarlegging etter fmste ledd. Ved avslutningen av forhandlingene f'ar partene da ordet til et kortere innlegg hver, som skal begrenses til det som kom fram i den annen parts innlegg og den etterf0lgende bevisfming.

§ 9-16. Endring i krav, pltstand, pltstandsgrunnlag og bevis (1) Etter avsluttet saksforberedelse kan en part ikke mot motpartens protest sette fram nye krav, utvide pastanden til et framsatt krav, sette fram et nytt pastandsgrunnlag eller tilby nye bevis med mindre det skjer fm hovedforhandlingen og er foranlediget av motpartens sluttinnlegg, eller retten tillater det. Slik tillatelse skal gis n8r

a) parten ikke kan bebreides at endringen ikke er foretatt tidligere, og det vii vrere urimelig a nekte endringen,

b) motparten har tilstrekkelig grunnlag for, uten utsettelse, a ivareta sine interesser etter endringen, eller c) nektelse vii kunne pafme parten et urimelig tap.

(2) Retten kan, selv om vilkarene etter fmste ledd ikke er oppfylt, tillate endring pa det vilk8r at parten pa!egges a godtgjme motpartens merutgifter ved at endringen skjer etter fristen for endringer, dersom ikke andre vesentlige hensyn for motparten taler mot dette.

(3) Retten kan, selv om det ikke nedlegges protest mot endring etter fmste ledd, nekte endring n8r hensynet til sakens framdrift eller andre tungtveiende forhold tilsier at endring ikke bm tillates. Nektelsen skal ikke vrere urimelig.

§ 9-17. Saken tas opp til doms.. Fortsatteforhandlinger (1) Nar saken i eller etter hovedforhandling er klar til avgjmelse, erklrerer retten at saken tas opp til doms.

(2) Viser det seg etter at saken er tatt opp til doms, at det er oodvendig med ytterligere forhandlinger for a fa et forsvarlig avgjmelsesgrunnlag i saken, skal retten smge for dette.

Kapittel 10. Smakravprosess

§ 10-1. Hovedregel og virkeomrtide (1) Smakravprosessen er den ordinrere behandlingsmaten for sma krav i saker for tingretten, med smrlig vekt pa at behandlingen er tilpasset betydningen av tvisten.

(2) Ved smakravprosess behandles

a) aile saker hvor tvistesummen er under kr 125 000, b) saker med tvistesum pa kr 125 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter

smiikravprosess, og retten beslutter dette, og c) saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten firmer at smiikravprosessen vii va::re forsvarlig

og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling. (3) Ved smiikravprosess behandles likevel ikke

a) gruppeS0ksm31 etter kapittel 35, b) saker etter spesialprosess med mindre deter bestemt i vedkommende lov, c) S0ksm31 om rettsforhold hvor partenes riidighet er begrenset, jf. § 11-4, eller d) saker etter annet ledd bokstav a hvor saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete

tvist, eller hensynet til forsvarlig behandling oodvendiggjm behandling ved allmennprosess. (4) Tvist om en sak skal behandles ved smiikravprosess, avgjmes ved kjennelse. Treffes det uten sakSI'Jkerens samtykke avgjmelse etter tredje ledd bokstav d om at saken ikke skal behandles ved smiikravprosess, kan sakS0keren frafalle saken uten a oppgi kravet og uten ansvar for motpartens sakskostnader.

§ 10-2. Saksforberedelsen (I) §§ 9-2, 9-3 og 9-6 til 9-8 gjelder tilsvarende.

(2) Retten skal gjennom kontakt med partene og ved oodvendig veiledning etter § 11-5 Iegge sa::rlig vekt pa raskt a bringe pa det rene om det er ytterligere som bm foretas under saksforberedelsen, og om det kan va::re grunnlag for en minnelig ordning.

(3) Partene plikter innen en uke fm rettsmmet etter § 10-3 a varsle om bevis og sende inn dokumentbevis som ikke tidligere er varslet eller innsendt. Partene kan innen samme frist avgi skriftlige utredninger niir sa::rlige grunner taler for det.

§ 10-3. Muntlig sluttbehandling (1) Retten innkaller til rettsmme til sluttbehandling av saken. Niir det er ooskelig av proseSS0konomiske hensyn, kan retten gi samtykke til at partene gjm avtale om at behandlingen i stedet skal va::re skriftlig.

(2) Rettsm0tet kan holdes som fjernmme. I innkallingen gir retten den oodvendige orientering om gjennomfmingen og kan sette tidsrammer for rettsmmet. Bare hvis sa::rlig sterke grunner foreligger, kan rettsmmet vare mer enn en dag. (3) Retten settes med to fagkyndige meddommere niir det er satt fram krav om det innen en uke etter rettens mottak av tilsvar, og deter ooskelig av hensyn til en forsvarlig behandling. § 9-12 tredje ledd fmste og annet punktum gjelder tilsvarende.

(4) Rettsm0tet er muntlig. § 9-14 annet ledd fmste til femte punktum gjelder tilsvarende. Bevisfmingen er umiddelbar med de presiseringer som f0lger av femte ledd.

(5) Ved apningen av rettsmmet kontrollerer retten at det er lagt til rette for at forhandlingene kan forega pa en hensiktsmessig mate. § 9-15 gjelder tilsvarende, men retten kan forenkle behandlingen slik at oodvendig konsentrasjon oppniis. Bevis gjennomgiis og fmes bare sii langt det er grunn til det ut fra en avveining av hensynene til forsvarlig og proseSS0konomisk behandling. Eventuelle skriftlige utredninger inngiir i avgjmelsesgrunnlaget.

(6) FjernavhlM kan foretas hvis ikke retten fmner det piikrevd at forklaringen gis direkte i rettsmmet. § 21-10 og § 21-11 fmste ledd bokstav a og c gjelder ikke.

(7) §§ 9-17 og 16-4 gjelder tilsvarende.

§ 10-4. Dommen (1) Hvis ikke saken avsluttes pii annen mirte, ska1 den normalt va:re avsluttet med dom innen tre miineder etter at stevning ble inngitt.

(2) I saker som behandles muntlig, avsies dommen ved rettsmmets avslutning hvis dommeren finner grunnlag for det. Ellers avsies dommen innen en uke etter at partene er meddelt at den er tatt opp til doms.

(3) Dommen kan avsies ved rettsmmets avslutning selv om bare domsslutningen er utformet skriftlig. I sii fall redegjm dommeren muntlig for hovedpunktene i begrunnelsen. Dommen skrives ut innen en uke og meddeles partene.

(4) Dommen skat kort forklare hva saken gjelder, gjengi partenes piistander og piistandsgrunnlag og redegjme for de momenter som retten har lagt avgjmende vekt pa. § 19-6 fjerde og femte ledd gjelder ikke.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 10-5. Sakskostnader (1) Erstatning for sakskostnader gis bare for disse poster:

a) partens reise til rettsmme, b) rettsgebyr, c) bevisfuring som ikke anses UIWdvendig eller uforholdsmessig, og d) rettshjelp og fagkyndige meddommere.

(2) Nlir det ses bort fra merverdiavgift, kan kostnader etter fmste ledd bokstav d bare erstattes med inntil 20 prosent av sakens tvistesum, likevel alltid inntil kr 2 500 og aldri mer enn kr 25 000. Merverdiavgift av kostnad som er erstattet etter fmste punktum, kan erstattes niir ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.

(3) En part som apenbart uten grunn har anlagt sak eller tatt til gjenma:le, kan bli paJagt ansvar for sakskostnader uten de begrensninger som f~<liger av fmste og annet ledd. Det samme gjelder for kostnader parten ved forS0I"nmelig forhold har plif0I"t motparten.

(4) For kostnader ved anke gjelder ikke fmste og annet ledd.

§ 10-6. Anke

Dommen kan ankes etter reglene for dommer i allmennprosess. Anken kan avgjmes etter § 29-12 annet ledd.

Fjerde del - Generelle bestemmelser

Kapittel11. Grunnlaget for rettens avgjerelser, veiledning og saksstyring

§ 11-1. Gnmnlagetfor rettens avgjerelser (1) Avgjmelser etter hovedforhandling, ankeforhandling, sluttbehandling i smiikravprosess og § 9-5 fjerde ledd treffes pa grunnlag av behandlingen i rettsmmet. Skriftlige redegjmelser innglir i

avgj0relsesgrunnlaget bare i den utstrekning dette er bestemt i Ioven.

(2) Andre avgj0relser treffes pa grunnlag av sakens dokumenter og behandlingen i rettsnwter.

(3) Retten kan ikke bygge avgj0felsen pa et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til a uttale seg om. Retten rna i tilfelle gi partene veiledning etter § 11-5 og om oodvendig fortsette behandlingen etter § 9-17 annet ledd.

§ 11-2. Rettensforhold til pattenesprosesshandlinger (1) Retten kan bare avgj0re de krav som er reist i saken. Avgj0relsen rna ligge innenfor rammen av de piistander partene har nedlagt, og retten kan bare bygge pa de piistandsgrunnlag som er paberopt. Piistandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin piistand pa.

(2) Partene har hovedansvaret for a S0rge for bevisf0ring. Retten kan S0rge for bevisf0ring hvis ikke partene motsetter seg dette. Retten er ikke bundet av partenes argumentasjon om bevissp0rsmiil.

§ 11-3. Rettens ansvarfor rettsanvendelsen

Retten skal, innen de rammer som f0lger av § 11-2 f0rste ledd, av eget tiltak anvende gjeldende rettsregler. Den skal i samsvar med § 1-1 S0fge for et betryggende avgj0relsesgrunnlag for rettsanvendelsen. Dersom rettsanvendelsen ikke fullt forsvarlig kan belyses pa annen mate, kan retten bestemme at det skal f0fes bevis om rettssp0rsmiil, eller tillate partene a f0fe slike bevis. Retten bestemmer omfanget av bevisf0ringen og hvordan den skal gjennomf0res. Juridiske utredninger foranlediget av saken kan bare legges fram som bevis med samtykke fra aile parter.

§ 11-4. Unntak hvorpattenes rddighet er begrenset

I saker om personstatus, barns rettsforhold etter barneloven, administrative tvangsvedtak etter kapittel 36 og i andre saker hvor offentlige hensyn begrenser partenes riidighet i ooksmiilet, er retten ikke bundet av partenes prosesshandlinger Ienger enn dette er forenlig med de offentlige hensyn. Retten kan likevel bare avgj0re de krav som er reist i saken.

§ 11-5. Rettens veiledningsplikt (1) Retten skal gi partene slik veiledning om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold som er oodvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken. Retten skal ooke a forebygge feil og skal gi den veiledning som er oodvendig for at feil kan rettes opp. For adgangen til a rette feil gjelder § 16-5.

(2) Retten skal i samsvar med tredje til sjuende ledd gi veiledning som bidrar til at tvisten far en riktig avgj0relse ut fra de faktiske forhold og de aktuelle regler.

(3) Retten skal virke for at tvistesp0rsmiil blir klarlagt, og at partenes piistander og standpunkter til faktiske og rettslige sp0rsmiil blir klargjort.

(4) Retten kan oppfordre en part til a ta standpunkt til faktiske og rettslige sp0rsmiil som synes a vrere av betydning for saken.

(5) Retten kan oppfordre en part til a tilby bevis.

(6) Retten skal under sakens gang ta srerlig hensyn til det behov parter uten prosessfullmektig har for veiledning.

(7) Retten rna utlwe sin veiledning pa en mate som ikke svekker tilliten til at den er upartisk. Retten kan ikke gi partene radom hvilket standpunkt de bro- innta til tvistespro-smM i saken, eller hvilke prosesshandlinger de bro- foreta.

§ 11-6. Rettensplikt til aktiv saksstyring (I) Retten skallegge en plan for behandlingen av saken og felge den opp slik at saken effektivt og forsvarlig kan bringes til avslutning.

(2) Retten kan sette frister for prosesshandlinger etter reglene i domstolloven § 140 og kapittel 8 og ellers treffe de avgjro-elser som er nedvendige for behandlingen.

(3) I enhver sak skal en forberedende dommer ha ansvaret for saksstyringen.

(4) I rettsmmer og radslagninger hvor retten har flere medlernmer, foretar rettens Ieder saksstyringen som Ieder av forhandlingene etter domstolloven § 123.

§ 11-7. Reaksjon ved IIUUiglende saksstyring (I) Domstollederen skal pase at plikten til aktiv saksstyring etter § 11-6 felges opp, og skal gi de nedvendige palegg for at mangler ved unnlatt eller for sen saksstyring rettes. En part kan kreve at domstollederen griper inn.

(2) Ved vesentlig tilsidesetting av plikter etter § 11-6 skal domstollederen overfro-e saken til en annen dommer eller overta den selv, dersom deter nedvendig av hensyn til en forsvarlig videre behandling.

(3) Domstollederens beslutning kan ankes. Ankedomstolen har samme adgang til a treffe bestemmelser om saksstyringen som domstollederen har etter fro-ste og annet ledd, og kan dessuten overfro-e saken til en annen domstol.

(4) Er domstollederen forberedende dommer eller inhabil av andre grunner, avgjro-es krav etter fro-ste ledd av overordnet domstol. Det sarnme gjelder pa begjrering fra en part hvis domstollederen ikke har truffet noen avgjro-else innen en maned etter at krav etter fro-ste ledd ble framsatt. Reglene om anke over beslutning etter tredje ledd gjelder tilsvarende.

Kapittel 12. Prosesskriv

§ 12-1. Generelt om prosesskriv (I) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmmer skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13.

(2) Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning, tilsvar, anke, begjrering om oppfriskning og begjrering om gjenapning ved personlig oppmme i retten. For andre prosessfullmektiger enn advokater kan retten tillate slike muntlige prosesshandlinger. Retten setter prosesshandlingen opp som prosesskriv. Hvis frammme for retten ikke Jar seg gjro-e eller er urimelig byrdefullt eller kostnadskrevende, kan retten tillate at den muntlige henvendelsen skjer som fjernavhro-. § 21-10 annet ledd gjelder tilsvarende.

(3) Dersom en ansatt ved domstolen som ikke er dommer, yter bistand som nevnt i annet ledd, bro­ prosesskrivet forevises en dommer fro- det undertegnes.

(4) En dommer som har gitt bistand etter annet ledd, kan ikke delta i den videre behandling av saken.

§ 12-2. Utforming avprosesskriv (1) Prosesskriv skal nevne

- domstolen, - sakens nummer, -partene, - prosessfullmektigene og - bilag som f0lger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4.

(2) Prosesskriv skal va:re undertegnet.

(3) Prosesskriv skal tjene til a klarlegge tvistespmsmwene og redegjme for partenes syn pa behandlingen av saken.

(4) Prosesskriv skal utformes og ekspederes slik at hensynet til orden i kontakten mellom retten og partene ivaretas.

§ 12-3. Innsending avprosesskriv (I) Prosesskriv med bilag sendes til retten.

(2) Mellom parter som er representert ved advokat, skal prosesskriv med bilag sendes direkte til motparten samtidig som det sendes til retten.

(3) Blir prosesskriv med bilag sendt som papirdokument, skal det sendes sa mange eksemplarer at retten kan beholde ett.

§ 12-4. Forkynnelse avprosesskriv

Retten smger for at prosesskriv som innleder en sak, bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjmelse, forkynnes for motparten.

Kapittel 13. Rettsmeter og rettsbeker

I Rettsm111ter

§ 13-1. RettsmtJter og.DemmBter (1) Partenes innlegg og kommunikasjon med retten skal skje i rettsm0te nar det ikke skjer i prosesskriv.

(2) Med fjernm0te menes et m0te der ikke aile deltakerne er tilstede, men deltar ved hjelp av fjernm0teteknikk.

(3) Rettsmmer kan helt eller delvis holdes som fjernm0ter nar a) det er sa:rskilt bestemt, eller b) partene samtykker i at rettsm0tet holdes som fjernm0te.

(4) Kongen kan gi na:rmere forskrift om fjernm0ter.

§ 13-2. Innkalling avparter til rettsmtJte (I) Retten forkynner innkalling til rettsm0te for parter med personlig m0teplikt. Det samme gjelder hvis det vii bety frava:r i saken at parten uteblir. Til andre rettsm0ter varsles partene pa den maten retten finner

hensiktsmessig.

(2) Parter med advokat som prosessfullmektig innkalles ved advokaten. Retten innkaller parter uten advokat direkte. Det skal gis minst to ukers varsel med mindre srerlige hensyn tilsier en kortere frist.

(3) Retten innkaller parter med personlig nwteplikt direkte, selv om parten har advokat. En part som er innkalt i samsvar med annet ledd, kan pillegges amete personlig med den varselfrist som gjelder for vitner etter § 13-3 annet ledd.

(4) Innkallingen skal angi saken og formillet med rettsmmet og gi parten de opplysninger som trengs for a overholde mmeplikten. Den skal kort opplyse om eventuelle regler om rrwtegodtgjming, og om virkningene av autebli.

§ 13-3. Innkalling av vitner og sakkyndige til retts11111te (1) Advokater S0rger for ainnkalle vitner deres part skal fme, om ikke retten bestemmer noe annet. Retten kan pillegge parten selv eller prosessfullmektig som ikke er advokat, aforeta innkallingen. I andre tilfeller innkaller retten vitnene. Da skal innkallingen forkynnes.

(2) Vitner skal om mulig gis en ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til en dag dersom hensynet til rask behandling av saken gjm det pakrevd eller det legges til rette for at vitnet kan avhmes uten aforS0rnme viktige gjmemill. Vitner som befmner seg i ruerheten av rettsstedet eller et sted hvor fjernavhm kan foretas, plikter arrwte straks om dette kan skje uten vesentlig ulempe for vitnet. (3) Innkallingen skal inneholde opplysninger som bestemt for parter i § 13-2 fjerde ledd. For innkalling av vitner som har rett til anekte agi forklaring, gjelder ogsa § 24-3 annet ledd. (4) Sakkyndige som skal gi forklaring i rettsmli!le etter § 25-5 annet ledd, skal innkalles av retten ved forkynnelse med passende varselfrist.

§ 13-4. Gyldig jrtlVfN (1) Gyldig fravrer fra et rettsmli!le foreligger hvis sykdom eller andre hindringer utenfor vedkommendes kontroll gjm det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt arrwte. Det regnes ogsa som gyldig fravrer at en som ikke personlig er lovlig innkalt, var ukjent med rettsrrwtet uten akunne bebreides for dette, med mindre innkalling skjedde ved offentlig kunngjming etter domstolloven § 181.

(2) For en part regnes hindring som nevnt i fmste ledd fmste punktum ikke som gyldig fravrer nar parten har prosessfullmektig eller burde ha skaffet seg prosessfullmektig i tide, og det ikke er !Wdvendig av hensyn til sakens opplysning at parten nwter personlig.

(3) En part har ogsa gyldig fravrer dersom prosessfullmektigen er hindret ved forhold som nevnt i fmste ledd fmste punktum, og prosessoppdraget ikke i tide burde vrert overdradd til en annen.

(4) Den som har gyldig fravrer fra et rettsrrwte, skal straks gi retten melding om dette.

II Rettsbeker

§ 13-5. Ft1ring av rettsbok

I rettsmli!le skal det fmes rettsbok i samsvar med § 13-6. Forklaringer nedtegnes i rettsboken i den utstrekning deter bestemt i §§ 13-7 til 13-9.

§ 13-6. Rettsbokens innhold

(1) Rettsboken skal angi

a) domsto1en, tiden og stedet for mfiltet, dommernes og partenes navn, sakens nummer og mfiltets tema, b) om partene mfilter personlig, hvem som mfilter for dem, og navnene pa vitner og sakkyndige, c) partenes pastander, d) de bevis som er gjennomgatt, e) begja:ringer og innsigelser om saksbehandlingen, og f) rettslige avgj0felser og palegg dersom disse ikke utferdiges som selvstendige dokumenter.

(2) Forhandlingens gang nedtegnes etter hvert. En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve det inntatt i rettsboken.

(3) Nedtegning kan skje ved henvisning til tidligere rettsbok eller til vedlagte dokumenter. M0ter en part ved prosessfullmektig, kan retten kreve at de pastander og begja:ringer som settes fram, skal settes opp slik at de kan vedlegges rettsboken.

(4) Rettsboken undertegnes av rettens Ieder og protokollf0feren.

§ 13-7. Opptak av parts- og vimejorklaringer under hovedforhandling (I) Under hovedforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer.

(2) Opptak kan unnlates nar a) saken behandles etter reglene i kapittel 10, b) retten ikke har tilgjengelig oodvendig utstyr for opptak, eller c) forklaringene innf0fes i rettsboken, jf. § 13-8.

(3) Den som skal avh0fes, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.

(4) Partene har samme rett til utian av opptak som til innsyn i rettens 0VI'ige prosessmateriale. Samme rett har den som har fatt sin forklaring tatt opp.

(5) Skal opptaket skrives ut, kan retten selv foresta dette eller overlate det til partene.

(6) Opptaket arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi na:rmere forskrift om opptaket.

§ 13-8. Innfsring i rettsboken avforklaringer under hove4{orhandling (I) Under hoved- eller ankeforhandling for tingrett og lagmannsrett kan retten beslutte at hovedpunkter i parts- og vitneforklaringer skal innf0fes i rettsboken. Retten skal sa:rlig ta hensyn til framdriften i saken og om ressursbruken vii sta i et rimelig forhold til nytten ved en etterpmving av sakens avgj0felse.

(2) Retten avgj0f om innf0fing i rettsboken skal skje under avh0fet eller etter hovedforhandlingen. Nedtegningen gj0fes sa detaljert som retten finner grunn til. (3) Nedtegnede forklaringer sendes partene i saken senest samtidig med avgj0felsen som blir avsagt etter hovedforhandlingen.

§ 13-9. Parts- og vitneforklaringer utenfor hovedforhandling (1) Nar parter, vitner eller sakkyndige avgir forklaring utenfor hovedforhandling for a sikre bevis, skal det enten foretas opptak av forklaringen i samsvar med § 13-7 eller foretas innf0fing i rettsboken av forklaringen, som sa leses opp til vedtakelse. (2) Andre forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige innf0fes i rettsboken i den utstrekning retten firmer grunn til det.

Kapittel14. Offentlighet og innsynsrett

§ 14-1. Partenes innsynsrett (1) Partene har rett til innsyn hos domstolen i prosesskriv, rettsb0ker, rettsavgj0relser og andre dokumenter i saken og kan forlange kopi av dem eller fa dem tilsendt elektronisk. Mindrearige parter over 15 ar har samme rett til innsyn. Parter under 15 ar kan gis innsyn nar deres alder og modenhet tilsier det, men skal ikke gj0res kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

(2) Innsynsretten gjelder ikke for rettens interne dokumenter.

(3) Den som har et begrunnet behov i egen rettsstilling, har samme rett til innsyn som partene i saken.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 14-2. Allmennhetens innsynsrett (I) Allmennheten har rett til innsyn i rettsb0ker, rettsmeklingsprotokoller, rettsavgj0relser og sakskostnadsoppgaver etter § 20-5.

(2) I saker som ikke fullt ut behandles skriftlig, har allmennheten ogsa rett til innsyn i disse dokumentene:

a) sluttinnlegg etter § 9-10, b) innlegg etter § 9-9 annet til fjerde ledd, § 15-8 annet ledd, § 29-16 tredje til femte ledd, § 30-10

annet og fjerde ledd og § 30-13 annet ledd, c) bevis som er paberopt under muntlige forhandlinger eller i innlegg som nevnt i bokstav b, d) hjelpedokumenter etter § 9-14 annet ledd.

(3) Nar det er truffet realitetsavgj0relse eller avgj0relse om sakskostnader i sak som behandles fullt ut skriftlig, gjelder annet ledd tilsvarende.

§ 14-3. Unntakfra allmennhetens innsynsrett i rettsb11ker og rettsavgj11relser (1) Retten til innsyn i rettsavgj0relser gjelder bare sa langt det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse. Gjelder det et slikt forbud, er det rett til innsyn i avgj0relsens slutning om avgj0relsen ikke er eldre enn fern ar. Innsyn i rettsboken kan kreves hvis den ikke er fmt i rettsmllte for lukkede dllfer eller offentlig gjengivelse av den protokollerte forhandlingen eller rettsboken er forbudt.

(2) Nar det er betenkelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat a gi innsyn, eller nar det er grunn til a frykte at kunnskapen vil bli nyttet pa urettmessig vis, kan innsyn bare gis i domsslutningen. Det samme gjelder nar retten har gitt pwegg om hemmelighold.

§ 14-4. Unntakfra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter (1) Retten til innsyn i saksdokumentene gjelder ikke for

a) saker etter ekteskapsloven, b) saker etter barneloven, c) saker mellom personer som er eller har va:rt samboere, om fordeling eller tildeling av formuen, og d) saker etter denne lov kapittel 36.

Retten kan ved srerlige grunner beslutte at innsyn helt eller delvis skal gis. (2) Innsyn i saksdokumentene kan avslas nar

a) hensynet til statens forhold til en fremmed stat krever det, b) hensynet til privatlivets fred eller strengt personlige forhold krever det, c) sa:rlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vii vanskeliggj0re sakens opplysning, og det

derfor er pakrevd a nekte innsyn, eller d) i krigstid hensynet til militalre operasjoner eller militalre avdelingers sikkerhet eller andre sa:rlige

grunner krever det. Dersom det likevel gis innsyn, kan retten ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse.

(3) Retten skal nekte innsyn i bevis som kan kreves f0rt for lukkede d0rer etter kapittel 22 om

a) drifts- eller forretningshemmeligheter, b) opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, c) forhold undergitt lovbestemt taushetsplikt, d) rettsforhandlinger hvor det er gitt pillegg om hernmelighold, eller e) betroelser til sa:rlige yrkesutevere.

(4) Innsyn i psykiatriske erkla::ringer kan bare gis i den utstrekning det er fastsatt av Kongen i forskrift.

§ 14-5. Tidspunlaet for aUmennhetens innsynsrett (1) Retten til innsyn inntrer etter hvert som dokumentene mottas av retten. Det kan likevel ikke kreves innsyn i et bevis f0r deter paberopt pa en mate som er nevnt i § 14-2 annet ledd bokstav c. Nar saken behandles fullt ut skriftlig, inntrer ikke rett til innsyn i noen av dokumentene f0r saken er avgjort i instansen.

(2) Har en part krevd unntak fra innsynsrett, kan retten bestemme at avgj0relse av innsynsp0rsm8let skal utsta, men ikke Ienger enn til avsigelsen av den dom eller kjennelse som avgj0r saken. I tvilstilfelle b0r retten normalt Ia sp0rsm8let utsta til de muntlige forhandlingene. Er et bevis furt i apent rettsmme, kan retten ikke Ienger utsette avgj0relsen av innsynsrett etter denne bestemmelsen.

§ 14-6. Saksbehandling ved tvist om innsyn (1) Nar innsyn er begja::rt, skal retten ta stilling til om innsyn skal nektes

a) nilr en part motsetter seg innsyn, b) nilr det av hensyn til andre enn sakens parter kan gjelde regler om taushetsplikt eller taushetsrett.

(2) Retten til innsyn bed0rnmes i forhold til hvert enkelt dokument eller del av dokument.

(3) Avgj0relse om a nekte innsyn etter § 14-3 og § 14-4 annet til fjerde ledd treffes ved kjennelse. Avgj0relse om a nekte innsyn etter § 14-4 f0rste ledd treffes ved beslutning. Blir avgj0relsen anket, gis det ikke innsyn f0r anken er avgjort.

§ 14-7. Forskrift om innsyn

Kongen kan gi forskrift om gjennomf0ring av innsynsrett etter dette kapitlet.

Kapittel15. Forening av krav og seksmal. Partshjelp

§ 15-1. Flere krav (1) Saksekeren kan i en sak sette fram flere krav mot samme sakookte dersom

a) kravene h0rer under norsk domsmyndighet, b) domstolen er rett verneting for ett av kravene, og c) kravene kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme

saksbehandlingsregler. Det er ikke til hinder for at flere krav settes fram i saken, at retten pa grunn av behandlingen av ett av kravene skal settes med meddommere eller flere fagdommere. Hvis saken da deles etter § 16-1, settes retten bare med meddommere eller flere fagdommere for de krav hvor dette er sa:rskilt begrunnet.

(2) Saksekte kan sette fram krav mot sak:S0keren dersom vilkarene etter fruste ledd bokstav a og c er oppfylt.

(3) Foretas endring etter fruste og annet ledd etter avsluttet saksforberedelse, gjelder i tillegg § 9-16.

(4) Nektes et krav behandlet i saken, og kravet h0rer under norsk domsmyndighet, skal kravet behandles som egen sak hvis parten begjrerer dette innen en frist som retten fastsetter. § 4-7 far tilsvarende anvendelse.

(5) For inndragning av nye krav i ankeinstansene gjelder §§ 29-4 og 30-7.

§ 15-2. Flere parter som saks11kere eUer saks11kte (1) Flere parter kan sak:S0ke eller sak:S0kes i en sak dersom

a) vilkarene i § 15-1 fruste ledd bokstav a til c er oppfylt, og b) ingen parter har innsigelser, eller deter sa nrer sammenheng mellom kravene at de h0r behandles i

samme sak. (2) Under saken kan en eller flere parter trekke inn krav mot tredjeperson dersom vilkarene i § 15-1 fruste ledd bokstav a og c og § 15-2 fruste ledd bokstav b er oppfylt.

(3) Retten kan nekte en part a trekke inn krav mot tredjeperson etter annet ledd nar dette i vesentlig grad vii forsinke eller vanskeliggjrue behandlingen av krav som allerede er gjort til gjenstand for S0ksmM. Etter avsluttet saksforberedelse gjelder i tillegg § 9-16 tilsvarende.

(4) § 15-1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(5) Bestemmelsen gjelder ikke for ankeinstansen. Erververen av det formuesgode saken gjelder, kan likevel trekkes inn i ankesaken.

§ 15-3. Tredjeperson trer inn som part (I) Tredjeperson kan tre inn som part i en sak dersom

a) vilkarene i § 15-1 fruste ledd bokstav a og c er oppfylt, og b) tredjeperson vii nedlegge selvstendig pastand om det som er tvistegjenstand i saken, eller vii fremme

et krav som har sa nrer sammenheng med det opprinnelige kravet at det bru behandles i saken. (2) § 15-2 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 15-4. Framgangsnuite ved inndragning av nye krav og endringer i partsforhold

Endringer foretas ved prosesskriv eller i rettsmme. Foretas endringen ved prosesskriv, skal det for endringen fylle kravene til stevning, jf. § 9-2. Retten bestemmer da om det skal kreves tilsvar til endringen. Kreves tilsvar, far reg!ene for tilsvar og mangelfullt eller uteblitt tilsvar anvendelse.

§ 15-5. Forholdet meUomjlereparterpti samme side (1) Flere parter pa samme side i et S0ksmw betraktes i forhold til motparten som se1vstendige parter. Bevisf01'ingen tillegges betydning for aile parter.

(2) Dersom det rna gis samme dom for aile parter, kommer prosesshandlinger fra en part andre parter pa samme side til gode, selv om de strider mot deres prosesshandlinger.

§ 15-6. Forening av saker til feUes behandling

Saker som reiser 1ikeartede sp01'smill, og som skal behandles med samme sammensetning av retten og etter hovedsakelig de samme saksbehandlingsregler, kan forenes til felles behandling og til felles avgj01'else. § 4-7 annet ledd tar anvendelse.

§ 15-7. Partshjelp (1) Partshje1p skal tillates for

a) den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner, og b) foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave a frernme sa::rski1te interesser, i sak

som ligger innenfor deres formal og naturlige virkeomrade etter § 1-4. (2) Partshje1p rna erklreres i prosesskriv eller i rettsmme f01' saken er rettskraftig avgjort. Erklreringen skal angi det som er grunnlaget for partshje1pen. Den meddeles partene med frist for a bestride partshjelpen. Bestrides den, avgj01'es sp01'sm8let om retten til partshjelp ved kjennelse. En kjennelse som tillater partshjelp, kan ikke ankes. Avgj01'elsen er bare bindende for behandlingen i instansen. Inntil deter avsagt kjennelse som nekter partshjelp, kan den som har erklrert partshjelp ut.0ve prosessuelle rettigheter etter tredje og fjerde ledd.

(3) Partshjelperen trer inn i saken slik den da star. Partshjelperen kan foreta prosesshandlinger til fordel for den parten stmten skjer til fordel for. Prosesshandlingene rna ikke stride mot partens.

(4) Nar grunnlaget for partshjelp er f01'ste ledd bokstav b, er partshjelperens prosessuelle rettigheter begrenset til ivaretakelse av de interesser organisasjonen eller organet har i de sp01'sm81 saken reiser. Partshjelperen kan ikke anvende rettsmidler mot avgj01'elsen av det krav som er reist i saken.

§ 15-8. Skriftlig innlegg til belysning av ollmenne interesser (1) Skriftlig innlegg til a belyse allmenne interesser som en sak reiser, kan gis av

a) foreninger og stiftelser innenfor rammen av deres formai og naturlige virkeomrade, eller b) et offentlig organ innenfor sitt ansvarsomrade.

(2) Innlegget gis ved prosesskriv. Retten kan ved kjennelse tilbakevise innlegget hvis det i form, omfang eller innholder darlig egnet til a belyse allmenne interesser i saken. Blir innlegget ikke tilbakevist, inngar det i avgj01'elsesgrunnlaget i saken og oversendes partene.

§ 15-9. Prosessvarsel (1) Hvis det er av betydning for en part a varsle tredjeperson om saken, kan parten varsle tredjeperson ved prosesskriv, som forkynnes. Prosesskrivet skal inneholde de oodvendige opplysninger om saken og grunnen til varslet.

(2) Er det av betydning for en som varsles etter f01'ste ledd, a varsle en annen, kan ogsa denne utferdige

varsel etter fmste ledd.

Kapittel16. Styring av sakens framdrift. Spesielle virkemidler

I Oppdeling

§ 16-1. Oppdeling av forhandlinger og pddBmmelse (1) Retten kan bestemme at det skal forhandles sa:rskilt om ett eller noen av flere krav i saken eller om ett eller flere tvistepunkter for et krav.

(2) Retten kan avgjme sa:rskilt ett eller noen av flere krav i saken eller en del av ett krav. Avgjmelsen av erstatningskrav eller andre krav hvor omfanget er omtvistet, kan deles slik at avgjmelsen av omfanget utsettes. Hvis retten er enstemmig eller partene samtykker i det, kan den ogsa treffe sa:rskilt avgjmelse om

a) pastandsgrwmlag som ikke Ieder til avgjmelse av et krav, b) hvilket lands rett et krav skal bedmnmes etter.

(3) Avgjmes et krav sa:rskilt og motparten har fremmet et krav mot dette som ikke avgjmes samtidig, kan avgjmelsen ikke fullbyrdes uten at det er bestemt av retten. Retten kan sette som vilkflr for fullbyrdelse at det stilles sikkerhet.

II Omberammelse og utsettelse

§ 16-2. Omberammelse eller utsettelse av rettsnu~ter vedfravrer (I) En part som vii ha gyldig fravrer ved et rettsnwte, kan kreve at nwtet omberammes.

(2) Hvis en part har uteblitt fra et rettsnwte, og det er grunn til a tro at parten har gyldig fravrer, utsettes rettsmmet inntil fravrersgrunnen er avklart. Er det ikke grunn til a tro at fravreret er gyldig, avgjmes saken ved kjennelse eller dom etter § 16-9 eller § 16-10. Er vilkflrene for slik avgjmelse ikke oppfylt, og saken heller ikke kan fremmes til realitetsbehandling i partenes fravrer, berammes nytt rettsmme.

§ 16-3. Omberammelse i andre tilfeller (I) Retten kan omberamme rettsnwter nar det er oodvendig for a sikre forsvarlig behandling eller tungtveiende grunner ellers taler for det. Ved avgjmelsen skal retten Iegge vekt pa behovet for rask, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling.

(2) Ved omberammelsen skal det sa vidt mulig fastsettes ny tid for rettsmmet.

§ 16-4. Utsettelse under hovedforhandlingen (I) Blir det under hovedforhandlingen oodvendig a utsette saken, skal retten treffe beslutninger for den videre behandling av saken, slik at behandlingen blir minst mulig forsinket.

(2) I rettsmme etter utsettelse gjentas forhandlingene fra hovedforhandlingen sa langt det er oodvendig for a sikre et forsvarlig avgjmelsesgrwmlag.

Ill ForsBmmelser og fravmrsdom

§ 16-5. MangelfuU prosesshandling

(1) Har en prosesshandling mangler som kan avhjelpes, setter retten frist for retting og gir oodvendig veiledning med opplysning om f0lgene av at retting ikke foretas.

(2) En part som er sterkt a bebreide, gis adgang til retting bare hvis tungtveiende grunner taler for det.

(3) Rettes prosesshandlingen, regnes den som riktig fra det tidspunkt den fmst ble foretatt.

(4) En prosesshandling som fortsatt ikke oppfyller oodvendige vilklir for a foreta den, skal avvises eller tilbakevises med mindre mangelen skyldes forhold den annen part bm ha risikoen for.

§ 16-6. Unnlatt prosesshandling (1) Er en prosesshandling ikke foretatt i tide, og unnlatelsen betyr fravrer i saken etter § 16-7 eller § 16-8, kan parten ved oppfriskning etter reglene i §§ 16-12 til16-14 tillates aforeta prosesshandlingen og fortsette saken i samme stilling som fm forS0fnmelsen.

(2) Har retten grunn til a tro at unnlatelsen skyldes gyldig fravrer, skal parten gis adgang til a begjrere oppfriskoing fm det i tilfelle treffes avgjmelse etter § 16-9 eller § 16-10.

(3) Selv om unnlatelsen ikke betyr fravrer i saken, kan retten ved kjennelse nekte prosesshandlingen foretatt hvis et rettsml'lte rna utsettes eller saken vii bli vesentlig forsinket. Om endringer av saken etter avsluttet saksforberedelse gjelder § 9-16.

§ 16-7. Fristoversitting ogfristforelegg (1) Det betyr fravrer i saken at en part oversitter fristen for

a) betaling av rettsgebyr og nl'!dvendige sideutgifter etter rettsgebyrloven, b) sikkerhetsstillelse etter § 20-11, c) skriftlig tilsvar i S0ksma! etter § 9-3, d) anke eller andre rettsmidler, eller e)fmste innlegg i skriftlig ankesak etter § 29-16 femte ledd og § 30-10 fjerde ledd.

(2) Har en part unnlatt a foreta en annen prosesshandling som er av vesentlig betydning for motparten eller oodvendig for forsvarlig behandling av saken, kan retten ved forelegg til parten bestemme at det vii bety fravrer i saken om prosesshandlingen ikke foretas innen en bestemt angitt siste frist. Skal prosesshandlingen foretas etter krav fra motparten, utstedes fore!egg bare etter begjrering fra denne.

(3) Hvis plikten til aforeta prosesshandlingen blir bestridt, utstedes ikke fristforelegg fm plikten er bindende fastslatt.

(4) Fristforelegget forkynnes for den som har fristen, og meddeles i tillegg en part som har prosessfullmektig.

§ 16-8. M11tejrtiVfN (1) Det betyr fravrer i saken at en part ikke ml'lter ved

a) rettsml'lter for sluttbehandling av saken, eller b) rettsml'lte for muntlig tilsvar etter § 9-5 furste ledd.

(2) For andre rettsml'!ter kan retten hvis deter srerlig viktig at partene deltar, beslutte at det vii bety fravrer i saken om de ikke ml'lter.

(3) Hvis en part med personlig ml'lteplikt unnlater aml'lte, betyr det fravrer i saken selv om prosessfullmektigen ml'lter.

(4) Fmste til tredje ledd gjelder tilsvarende hvis en part

a) forlater m01:et uten rettens tillatelse, b) nekter a forhandle om det som er tema for m0tet, c) fratas ordet eller vises ut etter domstolloven § 133, eller d) i strid med piilegg etter § 3-2 ikke m0ter med prosessfullmektig.

§ 16-9. Avvisning vedjrava!t' (I) Har saksekeren fravrer i saken, og retten ikke gir oppfriskning, avvises saken. Skyides utfallet en annen grunn enn § 16-7 f0rste ledd bokstav a eller b, kan det heller ikke reises ny sak om kravet.

(2) Avvisning ved annen fravrersgrunn enn § 16-7 f0rste ledd bokstav d forutsetter at saksekeren er gjort kjent med f111lgene.

(3) F0rste og annet ledd gjelder tilsvarende ved fravrer av ankende part eller den som ellers har begjrert rettergangsskrittet.

§ 16-10. F1't1Vrersdom (I) Har saksekte fravrer i saken, og retten ikke gir oppfriskning, kan saken avgj0res ved fravrersdom. Fravrersdom kan ikke avsies i saker hvor offentlige hensyn medf0rer at saksektes riidighet i rettsforholdet er begrenset, jf. § 11-4.

(2) Fravrersdom avsies etter begjrering fra sakS111keren hvis denne kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlige. Dommen skal bygge pa sakS111kerens pastandsgrunnlag etter § II-2 nar dette er meddelt saksekte og ikke framtrer som ilpenbart uriktig. § 16-9 annet ledd gjelder tilsvarende for saksekte.

(3) Avgj0relser som avviser eller forkaster en begjrering om fravrersdom, treffes ved kjennelse.

(4) F0rste til tredje ledd gjelder tilsvarende ved fravrer hos ankemotparten eller andre som kravet er rettet mot.

§ 16-11. Rettsmidler nwt avgj11relser etter§ 16-9 og § 16-10 (I) En avvisningskjennelse eller fravrersdom kan angripes ved begjrering om oppfriskning.

(2) Har retten samtidig forkastet en begjrering om oppfriskning, kan avgj0relsen i stedet ankes med pastand om oppfriskning etter § 16-12. Anken behandles etter reglene for anke over kjennelser.

(3) Sakskostnadsavgj0relsen kan ankes srerskilt etter § 20-9 tredje ledd.

§ 16-12. Vilktirene for oppjriskning (I) Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravrer etter annet ledd og ikke kan bebreides for a ha unnlatt a S111ke fristen forlenget eller rettsm01:et omberammet i tide. Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, skal oppfriskning dessuten gis niir avgj0relsen er avsagt med urette.

(2) Det er gyldig fristoversitting niir hindringer utenfor partens kontroll gj0r det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt a foreta prosesshandlingen i tide. Om gyldig m111tefravrer gjelder § 13-4.

(3) I andre tilfeller kan oppfriskning gis om det ville vrere urimelig a nekte parten videre behandling av saken pa grunn av forS111mmelsen. Ved avgj0relsen legges srerlig vekt pa forS111mmelsens karakter, partens interesse i a foreta prosesshandlingen og hensynet til motparten.

§ 16-13. Fristenfor i1 begjrere oppfriskning (1) Oppfriskning kan begjreres fiM retten har avsagt kjennelse om avvisning etter § 16-9 eller fravrersdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot avgj0felsen etter § 16-11.

(2) Fristen for a begjrere oppfriskning er en maned.

(3) Foreligger ikke avgj0felse etter § 16-9 eller § 16-10, l0per fristen fra forS~Mnmelsen.

(4) Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, l0per fristen fra avgj0felsen er forkynt. Blir denne fristen oversittet, kan det gis oppfriskning for det etter reglene i dette kapittel.

§ 16-14. Behandlingen av begjrering om oppfriskning (1) Begjrering om oppfriskning avgj0fes av den domstol saken vii hiMe under om begjreringen tas til felge. Begjreringen rna grunngis, og behandles for 0Vfig etter reglene for anke over kjennelser sa langt disse passer. Samtidig rna den forSIMnte prosesshandlingen foretas hvis dette er mulig.

(2) En kjennelse som tillater oppfriskning, kan bare ankes pa grunn av feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen.

IV Stansing

§ 16-15. Virkning av stansing (1) Ved stansing avbrytes behandlingen midlertidig, og frister opphiMer a l0pe. Prosesshandlinger kan bare foretas med rettens samtykke.

(2) Stansing er ikke til hinder for at retten avgjiM krav der forhandlingene er avsluttet fiM stansingen.

(3) Stansing gjelder hele saken om ikke retten begrenser den til de krav stansingsgrunnen gjelder, i samsvar med § 16-1 om oppdeling av saken.

(4) Virkningen av stansing opphiMer nar retten har truffet avgj0felse om a bringe saken i gang.

§ 16-16. Stansing etter Ioven (1) Saken stanser fra det tidspunkt

a) domstolens virksomhet avbrytes av krigstilstand eller av andre grunner, b)en part eller stedfortreder diM, eller c) sakS0kerens bo blir tatt under konkursbehandling, dersom tvistegjenstanden inngar i bomassen.

(2) En sak som er stanset etter f0fste ledd bokstav a, bringer retten i gang nar domstolen trer i funksjon. En sak som er stanset etter furste ledd bokstav b og c bringer retten i gang pa begjrering fra rette vedkommende eller motparten.

§ 16-17. Avtalt stansing (1) Partene kan en gang under sakens behandling avtale stansing i minst seks maneder. Avtalen tar virkning nar retten har mottatt den. (2) Retten bringer saken i gang pa begjrering fra en part.

§ 16-18. Stansing i andre tilfeUer

(1) Retten kan stanse saken pa begjrering fra en part dersom utfa11et he1t eller de1vis avhenger av et rettsforhold som vii bli bindende avgjort i en annen sak.

(2) Retten kan stanse saken dersom tungtveiende grunner ellers taler for det. Det legges vekt pa behovet for hurtig, forsvar1ig og kostnadseffektiv behandling.

(3) Avgj0relse om stansing etter f0rste og annet ledd treffes ved kjenne1se. Virkningen av stansing inntrer niir kjennelsen er avsagt.

(4) Retten bringer saken i gang niir behandlingen kan fortsette.

§ 16-19. Heving av stanset sak

En sak som kan bringes i gang igjen pa begjrering, heves niir den har vrert stanset ito iir.

Kapittel17. Verdifastsetting

§ 17-1. For hvilke sakerverdien skolfastsettes (1) Niir tvistegjenstandens verdi har betydning for domsmyndighet eller saksbehandling, skal retten av eget tiltak ta stilling til verdien.

(2) For saker om formuesverdier fastsettes verdien etter reglene i §§ 17-2 til 17-5.

(3) Reglene om verdifastsetting f'ar ikke anvendelse dersom saken for saksekeren eller den ankende part gjelder ideelle interesser.

§ 17-2. Grunnlagetforverdifastsettingen (1) Verdien settes til den verdi kravet har for sakS0keren pa det tidspunkt kravet bringes inn. Ved avgj0relse av om forliksriidet har domsmyndighet etter § 6-10 annet ledd eller om smiikravprosess etter § 10-1 annet ledd gj0res fradrag for den delen av kravet som er erkjent i tilsvaret. Ved anke settes verdien til forskjellen mellom resultatet i underinstansen og den ankende parts krav niir anken erklreres.

(2) Gar piistanden ikke ut pa et pengebel0p, ska1 sakS0keren i stevningen til hjelp for retten verdsette tvistegjenstanden i penger. Tilsvarende gjelder den ankende part ved anke.

(3) Retten er ikke bundet av verdiangivelsen.

(4) Retten kan beslutte a innhente bevis for verdien.

§ 17-3. Hva verdifastsettingen onifatter (1) Flere krav mot samme eller flere saksekte i samme sak legges sammen ved verdifastsettingen. Krav og motkrav legges ikke sammen.

(2) Renter som er p810pt f0r kravet trekkes inn i saken, regnes bare med i verdifastsettingen dersom rentekravet bestrides srerskilt. Renter og sakskostnader som er p810pt etter tidspunktet som legges til grunn for verdiberegningen i § 17-2 f0rste ledd, medregnes ikke.

§ 17-4. Srerlige beregningsregler (1) For ytelser som ska1 betales et ubestemt antall ganger, beregnes verdien til ti ganger den iirlige ytelsen.

Skal ytelsen betales et bestemt antall ganger, beregnes verdien veda multiplisere ytelsen med antall ganger den skal ytes, men likevel ikke til mer enn ti ganger den arlige ytelsen. Er ytelsene ikke av samme stmrelse, legges ytelsene for det siste aret fm saksanlegg til grunn for beregningen.

(2) For saker om panterett eller annen realsikkerhet legges fordringens stmrelse til grunn. Gjelder sikkerheten et mindre bel0p enn fordringen, eller er sikkerheten mindre verd enn fordringen, legges bare det sikrede bel0pet til grwm.

§ 17-5. Tilsidesetting av verdifastsettingen (I) Rettens verdifastsetting kan ved anke settes til side hvis den er i strid med reglene i dette kapittel. Rettens fastlegging av det faktiske grunnlag for verdifastsettingen eller skjmmsmessige vurdering, kan bare settes til side hvis den apenbart er uriktig og rna ha Iedet til en vesentlig for hey eller lav verdifastsetting.

(2) En dom kan ikke ankes pa grunnlag av feil ved verdifastsettingen etter dette kapittel.

Kapittel18- Virkninger av seksmal mv_

§ 18-1. Saksanlegg som hinderfor ny sak (litispendens)

Reises det ny sak mellom sarnme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand, skal retten avvise den. Dette gjelder ogsa nar sak er reist for utenlandske domstoler dersom avgjmelsen der vii ha rettskraftvirkning i Norge etter § 19-16.

§ 18-2. Niir hinderfor ny sak inntrer og oppherer (I) Et saksanlegg er til hinder for ny sak etter § 18-1 nar forliksklage er innkommet til forliksradet, eller nar stevning er innkommet til retten. Det samme gjelder krav som etter § 15-4 inndras ved prosesskriv. For krav som settes fram i rettsrnme, inntrer virkningen nar kravet settes fram. For krav som begja::res padmnt i straffesak etter straffeprosessloven kapittel29, inntrer virkningen nar begja::ringen er innkommet til patalemyndigheten eller retten.

(2) Virkningen av saksanlegg etter § 18-1 opphmer nar saken er rettskraftig avgjort. (3) Nar det felger av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov at behandling av saken i en nemnd avskja::rer seksrnai for domstolene, kan seksrnai likevel aolegges hvis nernnda ikke har avgjort saken innen seks maneder uten at det kan bebreides saksekeren. I sa fall innstilles behandlingen i nernnda.

§ 18-3. Niir andre virkninger av saksanlegg inntrer og oppherer (I) De virkninger som fulger av annen lovgivning av at seksrnai er reist, inntrer nar prosesskrivet som reiser saken eller inndrar kravet, er sendt, slik at fristen er avbrutt etter domstolloven § 146. For krav som settes fram i rettsrnete, inntrer virkningen nar kravet settes fram. (2) Nar foreldelse er avbrutt ved forliksklage, opphmer denne virkningen dersom stevning, eller eventuelt forliksklage, ikke er sendt til retten innen ett ar fra forliksradet innstilte behandlingen av saken.

(3) Hvis seksrnaiet avvises eller ellers ender uten dom, og saksekeren ikke er vesentlig a bebreide for dette, er virkningen etter fmste ledd fortsatt i kraft hvis kravet reises i nytt seksrnai innen tre maneder fra kjennelsen ble forkynt for saksekeren. Mot oversitting av tremanedersfristen kan det ikke gis oppfriskning.

0 Endret ved 1ov 21 des 2007 nr. 127.

§ 18-4. Frafall av sBksmdl (1) Nar et krav i saken er forkynt for motparten eller satt fram i rettS!ll.0te, blir kravet a regne som oppgitt dersom det trekkes tilbake fra behandling fru rettens avgjruelse er truffet. Motparten kan kreve at saken tas opp til rettslig avgjruelse etter § 9-7.

(2) Kravet kan trekkes fra behandling uten at det oppgis hvis motparten

a) samtykker i dette, b) ikke har inngitt tilsvar, eller c) har pastatt behandlingen av kravet avvist.

(3) Ved behandling i forliksriidet kan kravet alltid trekkes fra videre behandling uten at det oppgis, inntil kravet er avgjort av forliksriidet.

(4) Ny sak om kravet kan ikke reises fru sakskostnader tilkjent motparten er betalt.

Kapittel19. Rettslige avgjerelser og rettsforlik

I Form og framgangsmate

§ 19-1. Dommer, kjennelser og beslutninger (1) Ved dom treffes avgjruelse av

a) krav som er tvistegjenstand i S0ksrniil, b) tvist som nevnt i § 16-1 annet ledd tredje punktum, eller c) anke over dom.

(2) Ved kjennelse treffes avgjruelser

a) som avviser en sak fordi vilkar for a ta den under behandling ikke er oppfylt, eller som fremmer saken etter srerskilt behandling av en pastand om avvisning,

b) som hever en sak som av andre grunner enn nevnt i bokstav a bortfaller uten realitetsavgjruelse, c) av anke over kjennelse eller beslutning, d) ved tvist om bevis, eller e) som etter Ioven skal treffes i denne form.

(3) Ved beslutning treffes avgjruelser om

a) saksbehandlingen som ikke etter Ioven krever kjennelse, eller b) asamtykke til eller nekte anke.

(4) At en avgjruelse er truffet i uriktig form, er uten betydning for dens rettsvirkninger eller for adgangen til overpmving. Ved anke f121lges reglene for den avgjruelsestype som retten skulle ha brukt.

0 Endret ved 1ov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 19-2. Rettens sammensetning. Forberedende dommers kompetanse (1) En avgjruelse som treffes pa grunnlag av et rettS!ll.0te, skal treffes av de dommere som har deltatt i rettsrnl!ltet.

(2) Avgjruelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen treffes av forberedende dommer. Er forberedende dommer avskaret fra raskt a treffe avgjruelsen, kan den treffes av domstolens Ieder eller en annen dommer som domstollederen utpeker. Forberedende dommer i saker for Heyesterett kan henvise

avgj0relsen til Heyesteretts ankeutvaig.

(3) Forberedende dommer i ankesaker kan ikke treffe avgj0relse om a

a) avvise anken, eller fremme anken der det er tvist om dette, b) heve anken eller saken der det er tvist om dette, c) oppheve den pAankede avgj0relsen, eller d) samtykke til eller nekte anke.

§ 19-3. Rddslagning og avstemning (I) I saker som behandles muntlig av domstoler med flere dommere, b0r det hoides rAdslagning med aile dommere til stede sa snart som mulig etter den muntlige forhandling. Nar meddommere deltar, skal det ailtid holdes rAdslagning, som ikke kan skje i fjernnwte.

(2) I enhver sak kan en dommer kreve avsluttende rAdslagning. Meddommere skal gj0res kjent med denne retten.

(3) Det stemmes srerskilt for hvert krav eller prosessuelt rettsforhold som skal avgj0res. Er det flere grunner for a avvise, heve eller stanse en sak, for a oppheve en anket avgj0felse eller for a begja:re oppfriskning eller gjenapning, stemmes det srerskilt over hver grunn. En dommer som er overstemt i et sp0rsmw som gjelder saksbehandlingen, skal ta del i de f111lgende avstemninger som saken gir grunn til.

(4) Hver avgj0relse treffes ved stemmeflertall hvis ikke annet er bestemt ved lov. Star stemmene likt, gj0r rettslederens stemme utslaget. Er det ikke flertall for noe resultat nAr pengebel111p eller andre stllfrelser skal fastsettes, legges stemmene for heyere bel111p eller st0frelser sammen med stemmene for de na:rmest f111lgende til det blir flertall.

§ 19-4. Avsigelse (1) En rettslig avgj0relse er bindende for retten nAr den er avsagt.

(2) Avgj0relsen er avsagt skriftlig nAr aile rettens medlemmer har undertegnet den. Rettens Ieder, eller en fagdommer denne utpeker, undertegner til slutt.

(3) Avgj0relsen er avsagt muntlig nAr den er opplest i rettsmme. Retten kan innkaile partene til eget rettsmlllte for muntlig avsigelse av avgj0relsen.

(4) Nar en sak er behandlet muntlig i Heyesterett, avsies avgj0relsen ved muntlig avstemning. Avgj0relsen er avsagt nAr rettens Ieder som siste dommer har stemt.

(5) Avgj0relsen skal avsies senest fire uker etter avslutning av hoved- eller ankeforhandling. Fristen er to uker i sak med bare en dommer. Nar saken er sa arbeidskrevende at det ikke er mulig a overholde fristen, kan avsigelsen skje senere. Hvis fristen overskrides, skai Arsaken oppgis i avgj0relsen. Nar en sak er behandlet muntlig, skal retten ved forhandlingens avslutning meddele partene nar avgj0relsen kan forventes avsagt.

§ 19-5. Underretning om avgjBrelsen (1) Dommer og kjennelser samt beslutninger som avslutter saken, forkynnes for partene og eventuelle partshjelpere. Andre beslutninger meddeles dem. Den som har gitt innlegg etter § 15-8 eller § 30-13, skai meddeles avgj0relsen som avslutter saken.

(2) Avgj0relser som avsies muntlig, er forkynt for de parter som er innkalt. Nar en avgj0relse forkynnes ved opplesning for parter som er til stede i rettsmlllte, kan en muntlig framstilling av hovedpunktene i avgj0relsesgrunnene tre i stedet for opplesning av disse. Den nedtegnede avgj0relsen skai meddeles partene

senest dagen etter at den er avsagt.

II Avgjsrelsens innhold

§ 19-6. Utforming og begnmnelse (1) Rettens avgjmelser skal angi domsto1en, tiden og stedet for avsige1sen, rettens medlemmer, partene og sakens nummer.

(2) Avgjmelsen skal va:re skriftlig og undertegnet av rettens medlemmer. I smakravprosessen kan dom avsies etter reglene i § 10-4 tredje 1edd.

(3) Det skal opplyses om avgjme1sen er ensternmig. Ved dissens skal det opplyses hvem som er uenig, og hvilke punkter uenigheten gjelder.

(4) Dommer og kjennelser skal begrunnes. Begrunnelsen skal omfatte

a) framstilling av saken, b) partenes pastander med pastandsgrunnlag, og c) rettens vurdering.

(5) Saksframstillingen og redegjmelsen for pastandsgrunnlagene skal konsentrert beskrive det rettsforhold som er tvistegjenstand, sakens bakgrunn og partenes rettslige og faktiske anfmsler sa langt det er oodvendig for a forklare avgjmelsen. Deretter gjm retten rede for den bevisvurdering og rettsanvendelse avgjmelsen er bygd pa. Overordnede domstoler kan i sin begrunnelse henholde seg helt eller delvis til de underordnede domstolers begrunnelse i saken.

(6) Avgjmelser av lfuyesterett som avsies ved muntlig avsternning, begrunnes ved dommernes stemmegiving.

(7) Dommer og kjennelser skal inneholde en slutning som IWyaktig angir resultatet for de avgjmelser som treffes.

§ 19-7. Oppfyllingsfrist (1) Kan avgjmelsen fullbyrdes nilr den er avsagt, skal retten sette en frist for a oppfylle forpliktelsen. Fristen settes til en bestemt dato eller til et bestemt tidsrom regnet fra forkynnelsen. For pengeforpliktelser skal fristen va:re to uker fra forkynnelsen nilr ikke kravet forfaller senere.

(2) For 0Vrig fastsetter retten en frist regnet fra avgjmelsen er rettskraftig, dersom rettsmiddelfristen ikke gir tilstrekkelig tid til a oppfylle p81egget.

(3) Hvis en forpliktelse er betinget, fastsetter retten hvilken betingelse som rna inntre fm avgjmelsen kan fullbyrdes.

Ill Retting, tilleggsdom og omgjsring

§ 19-8. Betting av feil (1) Retten kan beslutte a rette en avgjmelse som pa grunn av skrive- eller regnefeil, misforstaelse, forglemmelse eller lignende klar feil har fatt en utforming som ikke stemte med rettens mening.

(2) Retten plikter a behandle en begja:ring om retting som settes fram fm avgjmelsen er rettskraftig. Beslutning om retting skal sa vidt mulig treffes av den dommer som avsa avgjmelsen. Hadde retten flere medlemmer, kan lederen treffe avgjmelsen dersom det ikke er tvil om hvordan rettingen skal utfmes.

(3) Beslutning om retting skal tilfeyes avgjmelsen slik at det framgar hva som er rettet. § 19-5 fmste ledd

gjelder tilsvarende.

(4) At avgj0relsen rettes, eller begjreres rettet, er uten betydning for ankefristen.

§ 19-9. TilleggsavgjBrelse (I) Er det ikke truffet avgj0relse om noe som slrulle vrert avgjort, kan tilleggsavgj0relse avsies dersom det settes fram begjrering om det innen ankefristen. § 19-8 annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.

(2) Ved begjrering om tilleggsavgj0relse stopper ankefristen. Blir tilleggsavgj0relse avsagt, l0per en ny ankefrist. Blir begjreringen ikke ta1t til f121lge, fortsetter fristen sitt !0p.

§ 19-10. OmgjBring (1) Beslutninger og saksstyrende kjennelser kan omgj0res av den rett som har avsagt dem hvis hensynet til !ovens formal tilsier det, og omgj0ring ikke er uforholdsmessig tyngende for en part som bar innrettet seg etter avgj0relsen. Avgj0relser under saksforberedelsen er ikke bindende ved hovedforhandlingen eller annet rettsm121te hvor saken avgj0res.

(2) En kjennelse avsagt av ankeinstans i sp0rsmal som gjelder saksbehandlingen ved underordnet domstol, er ikke bindende ved senere avgj0relser om samme sp0rsmal i ankeinstansen.

(3) En avgj0relse av overordnet domstol kan bare fravikes hvis det foreligger vesentlig nye opplysninger.

(4) Retten kan foreta omgj0ring av eget tiltak eller etter begjrering fra en part. Retten behandler bare en begjrering om omgj0ring hvis den finner grunn til det. Avgj0relse om ikke a foreta omgj0ring treffes ved beslutning ogsa om den f0rste avgj0relsen er en kjennelse.

IV Rettsforlik

§ 19-11. Inngii.else av rettsforlik (1) Rettsforlik f0res inn i rettsboken.

(2) Rettsforliket skat undertegnes av partene og rettens medlemmer.

(3) Retten paser at forliket neyaktig angir det partene er enige om, og at det ikke er i strid med offentlige hensyn som begrenser partenes radighet i S121ksmalet, jf. § 11-4. Skat forliket kunne fullbyrdes, paser retten at det blir fastsatt oppfyllingsfrist. Partene skat f0r inngaelsen orienteres om virkningen av rettsforlik, jf. § 11-5 f0rste ledd.

(4) Har forliket ikke bestemmelser om fordeling av sakskostnadene, skat retten pa begjrering fra partene avgj0re sp0rsmalet etter skj0nn.

§ 19-12. Virkninger av rettsforlik. Adgang til 6. sette rettsforlik til side (1) Rettsforlik har rettskraftvirkning etter § 19-15.

(2) Rettsforlik kan ved dom kjennes ugyldig eller endres etter de samme regler som gje1der for ugyldighet og endring av avtaler.

(3) S121ksmai etter annet ledd reises ved tingrett. Det kravet forliket gjelder, kan bringes inn i saken for pad0rnmelse etter reglene i § 15-4.

(4) S121ksmal rna reises innen seks maneder fra parten ble kjent med det forhold ugyldighet er begrunnet

med, eller burde ha skaffet seg kurmskap om dette. Det kan gis oppfriskning for oversitting av denne fristen etter reglene i kapittel 16 III. Etter ti ar fra inngaelsen av rettsforliket kan det ikke reises S0ksmai om gyldigbeten basert pa forhold som forela da forliket ble inngatt.

V Tvangskraft og rettskraft

§ 19-13. FuUbyrdelse (1) Rettslige avgjm-elser som pwegger noen en plikt til a foreta, unnlate eller tale en handling, kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.

(2) En avgjm-else som palegger andre enn partene plikt til a gi forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjm-e tjeneste som sakkyndig, kan ikke fullbyrdes fm- den er rettskraftig.

(3) Angripes en tvangskraftig avgjm-else med rettsmidler, kan retten pa begjrering beslutte at adgangen til a fullbyrde eller Mndheve avgjm-elsen helt eller delvis skal utsettes til spm-smwet er avgjort. Retten kan beslutte sikkerhetsstillelse som vilkar for a gjennomfure eller utsette fullbyrdelsen.

(4) Beslutning om a utsette fullbyrdelsen etter tredje ledd treffes av den domstol som behandler saken. Avgjm-elsen kan omgjm-es av overordnet domstol hvis saken bringes inn for den.

§ 19-14. Nlu en avgj11relse er rettskraftig (1) En avgjm-else er rettskraftig nar den ikke Ienger kan angripes med ordinrere rettsmidler. Tidspunktet for rettskraften bedmnmes srerskilt for hvert enkelt krav som behandles i samme sak.

(2) Angripes en rettskraftig avgjm-else ved rettsmidler, kan den rett som avgjm-elsen bringes inn for, pa begjrering beslutte at rettskraften forel0pig skal bortfalle.

§ 19-15. Hva rettskraft innebfl!l'er (1) En rettskraftig avgjm-else er bindende for partene. Avgjm-elsen er dessuten bindende for andre som pa grunn av sitt forhold til parten ville vrere bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden.

(2) En rettskraftig avgjm-else av et krav skal uten realitetsbehandling legges til grunn i en ny sak der retten rna ta stilling til kravet for a avgjm-e saken.

(3) Retten skal avvise en ny sak mellom samme parter om et krav som er rettskraftig avgjort, om ikke sakS0keren pa grunn av tvist om avgjm-elsens bindende virkning eller andre srerlige forhold likevel har S0ksmalsinteresse etter § 1-3.

(4) Haren domstol eller offentlig myndigbet innen ti ar truffet en endelig avgjm-else som rokker vesentlig ved det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom, kan dette likevel gjm-es gjeldende i ny sak om samme eller andre krav.

§ 19-16. Rettskraftfor utenlantlske avgj11relser (I) Er et sivilt krav rettskraftig avgjort i fremmed stat av deres domstoler eller forvaltningsmyndigbeter, ved voldgift eller ved inngaelse av rettsforlik, har avgjm-elsen eller forliket rettskraft ogsa i Norge i den utstrekning deter bestemt ved lov eller overenskomst med vedkommende stat. Luganokonvensjonen 2007 gjelder som lov, jf. § 4-8. Dommer som ikke belwver a anerkjennes eller fullbyrdes etter Luganokonvensjonen 2007 artikkel 61, har ikke rettskraft og tvangskraft her i riket.

(2) Rettskraftige avgjm-elser av sivile krav truffet av utenlandsk domstol har rettskraft i Norge dersom

domsmyndighet er vedtatt i samsvar med § 4-6 for et bestemt SI!Jksmill eller for de SI!Jksmill som springer ut av et bestemt rettsforhold.

(3) Avgjmelser som nevnt i fmste og annet ledd anerkjennes ikke dersom dette ville stride mot ufravikelige rettsregler eller virke stmende pa rettsordenen.

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 79 (ikr. I jan 2010 iflg. res. 16 okt 2009 nr. 1279).

Kapittel 20. Sakskostnader

§ 20-1. VU'keomrtide (1) Kapitlet gje1der parters krav pa erstatning for sakskostnader i rettssaker. Rettsgebyr1oven gjelder for partenes plikt til a betale det offentlige for rettergangsskritt.

(2) Erstatning for sakskostnader etter kapitlet kan bare kreves nilr det er bestemt eller er avtalt.

(3) Reglene om parter gjelder tilsvarende for partshjelpere og nilr staten opptrer i saken etter § 30-13.

§ 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet (1) En part som har vunnet saken, har krav pa full erstatning for sine sakskostnader fra motparten.

(2) Saken er vunnet hvis parten har tatt medhold fullt ut eller i det vesentlige, eller hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke h0rer under domstolene. Gjelder saken flere krav mellom samme parter, er det samlede utfallet avgjmende.

(3) Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjm det rimelig. Det legges sa:rlig vekt pa

a) om det var god grunn til a ta saken pr~<Wd fordi den var tvilsom eller fmst ble bevismessig avklart etter saksanlegget,

b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslilli et rimelig forlikstilbud, eller c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.

§ 20-3. Sakskostnader til en part som harfdtt medhold av betydning

En part som har filli medhold av betydning uten a vinne saken, jf. § 20-2, kan helt eller delvis tilkjennes sakskostnader av motparten hvis tungtveiende grunner tilsier det. I tillegg til momentene i § 20­ 2 tredje ledd annet punktum skat det legges sa:rlig vekt pa hvor mye parten har filli medhold, og andelen av sakskostnadene som knytter seg til den delen av saken.

§ 20-4. Sakskostnader uavhengig av utfallet

En part kan uavhengig av sakens utfall helt eller delvis tilkjennes sakskostnader

a) nar saken er reist uten fyllestgjmende grunn, og parten snarest godtar kravet, b) nar saken heves pa grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde

vunnet saken, eller c) i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forSI!Jmmelser.

§ 20-5. Utmdling av erstatningfor sakskostnader (1) Full erstatning for sakskostnader skal dekke aile partens oodvendige kostnader ved saken som ikke srerlige regler gir grunnlag for a unnta Ved vurderingen av om kostnadene bar vrert oodvendige, legges det vekt pa om det ut fra betydningen av saken bar vrert rimelig a piidra dem. Parten kan kreve rimelig godtgj01"ing for eget arbeid med saken niir det bar vrert srerlig omfattende eller det ellers matte ha vrert utf01"t av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper.

(2) I forliksriidet gis erstatning for sakskostnader bare innenfor rammen av § 6-13, og for saker behandlet etter reglene for smiikravprosess bare innenfor rarnmen av § 10-5. Tredje til sjette ledd gjelder ikke for forliksriidet.

(3) I saker som avgj01"es etter muntlig forhandling, skal en part inngi oppgave over sakskostnader niir de kreves erstattet. Oppgaven skai inngis ved rettsrrwtets avslutning. Dersom st01"relsen pa noen av postene ikke er kjent, skal oppgaven suppleres innen den frist retten fastsetter. Utgiftspostene skal spesifiseres slik at retten har tilstrekkelig grunnlag for a foreta utmwingen. For salrerutgifter skal det ailtid angis hvor store bel0p og hvor mange timers arbeid som knytter seg til disse stadier av saken:

a)fram til det blir inngitt stevning eller tilsvar, eventuelt anke eller anketilsvar, b) fram til hovedforhandling eller muntlig sluttbehandling, eventuelt ankeforhandling, tar til, og c) fram til sakens avslutning for instansen.

(4) I saker uten muntlig forhandling kan ikke salrerutgifter erstattes med mer enn kr 15 000 uten at deter inngitt kostnadsoppgave etter tredje ledd.

(5) Retten pr0Ver ogsii poster i oppgaven som motparten bar godkjent. Overveier retten a nedsette kravet uten innsigelse fra motparten, skal partene gis adgang til a uttale seg.

(6) En part som ikke har inngitt pliktig kostnadsoppgave etter tredje ledd, tilkjennes ikke sakskostnader.

§ 20-6. Saker medflere parterpd samme side (1) Er det flere parter pa samme side, avgj01"es rett og plikt til sakskostnader i forhold til motparten srerskilt for hver part.

(2) PMegges flere parter sakskostnader, kan retten bestemme at de skal hefte felles for hele eller deler av bel0pet. Det legges blant annet vekt pa nrerheten mellom de krav som er behandlet, og motpartens muligheter for a Ia dekning. Retten fordeler ansvaret innbyrdes mellom parter som hefter felles, dersom dette er begjrert.

§ 20-7. Kostnadsansvaret for partenes representanter (1) Ansvaret for sakskostnader piihviler parten. Blir en sak anlagt av en sammenslutning avvist pa grunn av manglende partsevne, piihviler ansvaret den som er oppgitt som stedfortreder for sammenslutningen.

(2) Krav om erstatning for sakskostnader som gj01"es gjeldende mot andre enn motparten etter regler utenfor dette kapittel, kan inndras i saken. Reises kravet for tingretten, gjelder § 15-2 tredje og fjerde ledd. Reises kravet for ankeinstansen, kan det nektes behandlet hvis det mer hensiktsmessig kan behandles i egen sak, eller saken vii bli vesentlig forsinket.

§ 20-8. Alminnelige reglerfor sakskostnadsavgjBrelser (1) Krav pa sakskostnader avgj01"es for hver instans i den avgj01"elsen som avslutter saken i instansen.

(2) Kostnader ved avgj01"elser av annet enn krav som er tvistegjenstand, inngiir i de sakskostnader som skal avgj01"es etter f01"ste ledd. Ved srerskilt anke over disse avgj01"elsene skai kostnadene ved dem for aile

instanser fastsettes sa:rskilt av ankeinstansen.

(3) Dersom kostnadsavgjerelsen avhenger av utfallet av deler av saken som ikke er avgjort, utsettes denne til den senere avgjerelse.

§ 20-9. Ovetpmving av sakskostnadsavgjBrelser (1) En ankedomstol kan overpr0Ve sakskostnadsavgjerelser av Iavere domstoler i den saken som er anket. Begrensninger i ankedomstolens kompetanse gjelder ogsa ved denne pr0Vingen.

(2) Ankedomstolen legger sitt resultat til grunn nar den avgjer krav pa sakskostnader for Iavere instanser.

(3) Overpr0Ves ikke sakskostnadsavgjerelsen etter ferste ledd, kan den ankes sa:rskilt etter reglene for anke over kjennelser. Ankedomstolen kan bare pr0Ve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen sa langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjerelsen. Ank:edomstolen kan selv treffe ny avgjerelse om kostnadene hvis den finner at saken er tilstrekkelig opplyst.

§ 20-10. Prosessfullmektigensfortrinnsrett til tilkjente sakskostnader

I forhold til sin parts 0Vfige fordringshavere har prosessfullmektigen fortrinnsrett til de sakskostnader parten tilkjennes for sitt tilgodehavende. Prosessfullmektigen kan kreve kostnadsbelepet utbetalt direkte til seg.

§ 20-11. Sikkerhetsstillelsefor sakskostnadsfliiSVfl1' (1) Saksekte kan kreve at en sakwker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar for sakskostnader i instansen. Sikkerhet kan ikke kreves hvis det ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til a likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge, eller dersom det ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og forholdene for 0Vfig.

(2) Sikkerhet etter ferste ledd kan ikke kreves av sakookte ved fremme av krav etter § 15-1 annet ledd, ved avledet anke etter § 29-7, eller i saker hvor offentlige hensyn medferer at partenes radighet er begrenset.

(3) Nar det kreves sikkerhet for kostnadene, rna kravet settes fram innen den furste frist parten har til a uttale seg om sakens realitet i den aktuelle instans.

(4) Retten fastsetter sterre1sen av det be1ep det skal gis sikkerhet for. Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 ferste ledd gjelder tilsvarende for hva som godtas som sikkerhet. Stilles ikke sikkerheten innen den frist som er satt, skal saken avvises, jf. § 16-9 ferste ledd. Sikkerheten skal frigis hvis det ikke Ienger er grunnlag for den.

(5) Avgjerelse av krav om sikkerhetsstille1se eller om frigive1se av sikkerhet treffes ved kjennelse. Anke over kjennelse som gir pa!egg om sikkerhetsstillelse, eller som frigir sikkerhet, har oppsettende virkning.

0 Endret ved 1ov 21 des 2007 nr. 127.

§ 20-12. Statens ansvarfor partenes sakskostnader (1) En part som er pafurt sakskostnader pa grunn av fei1 ved rettens behandling av saken, kan kreve tapet erstattet av staten dersom feilen

a) ubetinget skal tillegges virkning etter § 29-21 annet ledd bokstav b eller etter bokstav d fordi parten ikke var lovlig innkalt, eller

b) skyldes at retten er vesentlig a bebreide. (2) Er partens sakskostnader p3frot ved at feilen bar f1rtt virkning for en avgjm-else i saken, rna ogsa vilkfu"ene i domstolloven § 200 tredje ledd vrere oppfylt.

(3) Krav om erstatning etter furste ledd rna settes fram innen tre maneder etter at saken er rettskraftig avgjort. Er det avsagt dom i straffesak etter domstolloven § 200 tredje ledd bokstav c, l0per fristen fra dommen er rettskraftig. Det kan begjreres oppfriskning etter kapittel 16 III ved oversitting av fristen. Staten ved Domstoladministrasjonen er motpart.

(4) Kravet settes fram for den domstol som bar saken til behandling, eller som traff avgjm-elsen i siste instans. Nar feilen anfm-es a vrere beg{ltt i den domstolen, settes kravet fram for overpmvingsinstansen. H0yesterett kan overlate avgjm-elsen til H0yesteretts ankeutvalg. Gjelder kravet feil began av forliksnldet eller tingretten, kan H0yesterett eller ankeutvalget bestemme at kravet i stedet skal avgjm-es av lagmannsretten.

(5) For behandlingen av kravet gjelder reglene om anke over kjennelser tilsvarende sa langt de passer. Fremmes kravet mens saken verserer, kan det forenes med denne hvis deter hensiktsrnessig.

Femte del - Bevis

Kapittel 21. Alminnelige regler om bevis

§ 21-1. Virkeomriuletfor bevisreglene

Reglene om bevis gjelder det faktiske avgjm-elsesgrunnlaget i saken.

§ 21-2. Bevisvurderingen (I) Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjm-elsen skal bygges pa.

(2) Bevisvurderingen baseres pa det som framkommer om de faktiske forhold i det som skal utgjm-e grunnlaget for avgjm-elsen. De bevis som fm-es, er felles for aile parter i saken eller i saker forent til felles behandling.

(3) I bevisvurderingen kan retten, uten at det er forhandlet om det, trekke inn faktiske forhold som er erkjent av en part, vitterlige kjensgjerninger og den viten og det erfaringsgrunnlag retten bar generelt og pa vedkommende fagomrade. Hvis slik kunnskap kan vrere usikker eller omtvistet, gjelder § Il-l tredje ledd.

§ 21-3. Rett og plikt til bevisj11ring (I) Partene barrett til a fm-e de bevis de oosker. Unntak fra retten til a fm-e bevis f0lger av §§ 21-7 og 21­ 8, kapittel 22 og 11JVrige bevisregler i Ioven her.

(2) I saker hvor offentlige hensyn medfm-er begrensninger i partenes radighet, jf. § 11-4, har retten plikt til a serge for at bevisfm-ingen gir et forsvarlig faktisk avgjm-elsesgrunnlag. I andre saker kan retten serge for bevisfm-ing med mindre partene motsetter seg dette.

§ 21-4. Partenes sannhets- og opplysningsplikt (I) Partene skal serge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjm-elser og tilby de bevis som er oodvendig for a oppfylle plikten, og bar plikt til a gi forklaringer og bevistilgang i henhold

til§ 21-5.

(2) En part skal ogsa opplyse om viktige bevis som parten ikke bar hand om, og som parten ikke bar grunn til il regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til sWtte for parten selv eller den annen part.

§ 21-5. Allmennforklarings- og bevisplikt

Enhver plikter il gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjme bevis i en rettssak, med de begrensninger som f0lger av bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i Ioven.

§ 21-6. Bevistilbud (1) Partene opplyser i bevistilbud til retten hvilke bevis de vii fme.

(2) Parten skal angi hva beviset skal godtgjme, og skal kort redegj0re for viktig informasjon som vii bli gitt ved beviset, sa langt parten ikke kan regne med at motparten er kjent med denne.

§ 21-7. Alminnelige begrensninger i retten til dfsre bevis (1) Partene kan bare fme bevis om faktiske forhold som kan vrere av betydning for den avgjmelse som skal treffes.

(2) Retten kan nekte f11Jrt bevis som

a) ikke er klarlagt som bestemt i § 21-6 annet ledd, b) ikke er egnet til il styrke avgjmelsesgrunnlaget nevneverdig, eller c) retten finner det oodvendig il fme pil annen mate.

§ 21-8. Begrensning utfra proporsjonalitet (1) Det skal vrere et rimelig forhold mellom den betydning tvisten har og omfanget av bevisfuringen. Er det varslet bevisfuring av et omfang som gilr ut over dette, kan retten begrense bevisfmingen for il oppnil !ovens formill etter § 1-1, men innenfor rammen av de begrensninger som f0lger av formillet.

(2) Hvis bevisfmingen kan begrenses pil ulike milter, bar parten valget mellom disse.

§ 21-9. Bevisfsringen hvorsaken behandl.es mllntlig

I saker som behandles muntlig, skal bevisene fures direkte for den d01'nmende rett med de unntak som f0lger av §§ 21-10 til21-12 og andre bevisregler. For bevisfmingen i saker som behandles muntlig i Heyesterett, gjelder § 30-11 fmste ledd.

§ 21-10. F}emavhsr (1) Parter, vitner og sakkyndige kan avh01'es for den di1Jmmende rett ved fjernavh01' dersom direkte avh01' ikke Jar seg gjennomfme eller er spesielt byrdefullt eller kostnadskrevende. Fjernavh01' bm ikke foretas om forklaringen kan vrere srerlig viktig, eller hvor andre forhold gj0r det betenkelig. Hvor kostnadene eller ulempene med forklaring direkte for den d01'nmende rett er store i forhold til den betydning tvisten

har for partene, kan fjernavlwr alltid foretas. Sakkyndige som har gitt skriftlig redegjocelse til retteo, kan alltid avlwres ved fjernavlwr n& ikke sa:rlige forhold gjoc det betenkelig.

(2) Fjernavlwr foretas ved bildeavlwr. Er utstyr for bildeavlwr ikke tilgjengelig, kan lydavlwr brukes hvis vilkarene etter focste ledd likevel er oppfylt. Retteo bestemmer hvor avlwret skal foretas. Kongeo kan gi nrermere forskrift om fjernavlwr.

§ 21-11. Bevisopptak (1) Til bruk for avgjocelseo i saker som behandles muntlig, kan det ved bevisopptak etter reglene i kapittel 27 foretas rettslig avlwr av parter, vitner og sakkyndige og under50kelse av realbevis dersom

a) det rna antas at beviset vii bli sikrere eon om det skal fures for deo d.mnmende rett, og det ikke vii pw0pe uforholdsmessige merkostnader,

b) det er eo nrerliggende risiko for at beviset ikke vii kunne foces for den d.mnmende rett, eller c) focing av beviset for deo d.mnmeode rett vii medfoce kostnader eller ulemper som ikke star i et

rimelig forhold til bevisets eller sakeos betydning. (2) Bevisopptak etter focste ledd kan foces ved deo muntlige forhandling hvis partene har hatt muligheter for a ivareta sine interesser eller vilkareoe i § 21·12 er oppfylt. Bevis som pa annet grunnlag er opptatt eller sikret i sarnme sak, kan foces hvis ingeo av partene har krevd beviset f0rt direkte for den d.mnmende rett, eller hvis vilkareoe i § 21-12 er oppfylt.

§ 21-12. Skriftlige forklaringer som bevis (1) Skriftlig erklrering i saken fra sakkyndig etter § 25-5 kan foces som bevis.

(2) Skriftlig forklaring i saken fra andre kan foces som bevis hvis partene er eoige om det, eller hvis de gis adgang til a avlwre deo som har gitt forklaringen. Beviset foces ikke foc det er klart at vedkommende mmer. Hvis deter umulig a avlwre deo som har gitt forklaringen, kan deo foces som bevis hvis det ikke strider mot loveos formal etter § 1-1.

§ 21-13. Bevisferingen i saker som behandles skriftlig (1) I saker som behandles skriftlig, foces bevisene ved dokumentasjon i henhold til § 26-2.

(2) Nar bevis ikke kan fures for den d.mnmende rett, kan det til bruk for avgjocelsen ved bevisopptak foretas avlwr av parter, vitner og sakkyndige og under50kelse av realbevis. Skriftlige forklaringer kan brukes etter regleoe i § 21·12.

Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak

§ 22-1. Bevisforbud om opplysninger av betydningfor rikets sikkerhet ellerforhold tilfremmed stat (1) Det kan ikke foces bevis om noe som hoides hemmelig av heosyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat.

(2) Kongen kan sarntykke i at beviset foces.

§ 22-2. Bevisforbud om dl'llftelser i regjeringskonferanser

Det kan ikke foces bevis om dr0ftelser i regjeringskonferanser.

§ 22-3. Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt (1) Det kan ikke foces bevis nar dette vii krenke lovbestemt tausbetsplikt for den som bar opplysningene som f01ge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor, tilbyder av posttjenester, tilbyder eller installat!M av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, teknisk kontrollorgan eller statens lufthavnselskap.

(2) Departementet kan samtykke i at beviset foces. Samtykke kan bare nektes nar bevisfuring kan utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som bar krav pa bernmelighold.

(3) Etter en avveining av bensynet til tausbetsplikten og bensynet til sakens opplysning kan retten ved kjennelse bestemme at beviset skal foces selv om samtykke er nektet, eller at beviset ikke skal mottas selv om departementet bar samtykket. Departementet skal Ia redegjoce for sitt standpunkt foc retten treffer avgjocelse. Redegjocelsen meddeles partene.

0 Endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3, 4 sep 2015 nr. 91 (ikr. I jan 2016 iflg. res. 4 sep 2015 nr. 1027). Endres ved lov 15 apr 2011 nr. 11 (ikr. fia den tid Kongen bestemmer).

§ 22-4. Bevisforbud om rettsforhandlinger og rettsavgjBrelser (1) Det kan ikke foces bevis om innholdet av forhandlinger eller forklaringer som en domstol med bjemmel i lov bar paJagt de tilstedevrerende tausbet om. Den som bar krav pa bemmelighold, kan samtykke i at beviset fures.

(2) Det kan ikke foces bevis med opplysninger fra dommere og lagrettemedlemmer om grunnlaget for avgjocelser de bar truffet.

(3) For bevis om noe som er kommet fram under utenrettslig mekling eller rettsmekling gjelder § 7-3 sjette ledd og § 8-6.

§ 22-5. Bevisforbud og bevisfritakfor betroelser til sremge yrkesutBvere (1) Retten kan ikke ta imot bevis fra prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklere i ekteskapssaker, Ieger, psykologer, apotekere, jordm0dre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfoc er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer.

(2) Retten kan frita en part eller et vitne fra a gi tilgang til bevis om noe som er betrodd under sjelesorg, sosialt bjelpearbeid, medisinsk bebandling, rettsbjelp etter domstolloven § 218 annet ledd eller lignende virksomhet, selv om forboldet ikke omfattes av focste ledd.

(3) Den som bar krav pa bemmelighold etter denne paragraf, kan samtykke i at beviset foces.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 22-6. Bevisforbud om vandel og troverdighet (1) Det kan ikke foces bevis om en parts eller et vitnes vandel, seksuelle atferd eller alminnelige troverdighet. Retten kan likevel tillate bevisfuring som er av vesentlig betydning for avgjocelsen, og bestemmer bvordan og i bvilken utstrekning dette kan skje.

(2) SpocsmaJ om parten eller vitnet bar vrert straffet, skal som regel stilles og besvares skriftlig. Sarnme framgangsmate kan brukes ved andre spocsmaJ om partens eller vitnets person eller privatliv.

(3) Skriftlige erklreringer om en part eller et vitnes gode eller darlige navn eller rykte kan ikke brukes.

(4) Det kan ikke fmes bevis om en parts eller et vitnes troverdighet hvor beviset er grunnet pa testing av fysiologiske reaksjoner.

§ 22-7. Forbud nwt bevisframskaffet pd utilbBrlig mille

Retten kan i srerlige tilfeller nekte fming av bevis som er skaffet til veie pa utilbmlig mate.

§ 22-8. Bevisfritakfor nrerstdendefor opplysninger meddelt av parten (1) Partens nilva::rende og tidligere ektefelle eller samboer, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og smsken kan nekte a gi tilgang til bevis om det som er meddelt dem av parten.

(2) Retten kan frita en parts forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersmsken for bevisplikt om forhold som nevnt i fmste ledd.

§ 22-9. Bevisfritakfor belastendepersonopplysninger (1) En part eller et vitne kan nekte a gi tilgang til bevis som kan medfme straff for

a)vedkommende selv, b) slektning nevnt i § 22-8 fmste ledd og dennes ektefelle eller samboer, c) nilva::rende og tidligere ektefelle eller samboer og dennes slektninger i rett opp- og nedstigende linje

samt smsken, eller d) person som er gift eller samboer med noen som er omfattet av bokstav c.

(2) Retten kan gi pA!egg til en part eller vitne om Aforklare seg i tilfelle som nevnt i fmste ledd, nAr det er rimelig etter en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og felgene for parten eller vitnet av a gi forklaring.

(3) Retten kan frita for a gi tilgang til bevis ved fare for vesentlig tap av sosialt omdemme eller vesentlig velferdstap av annen art for parten eller vitnet eller noen av hans eller hennes namneste etter furste ledd, nilr det ut fra en vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville va::re urimelig ApA!egge parten eller vitnet Agi tilgang til beviset.

(4) Retten kan frita for plikt til Agi tilgang til bevis som bermer vedkommendes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersmsken som nevnt i fmste til tredje ledd.

§ 22-10. Bevisfritakfor drifts- eUerforretningshemmeligheter

En part eller et vitne kan nekte a gi tilgang til bevis som ikke kan gjmes tilgjengelig uten a repe en forretnings- eller driftshemmelighet. Retten kan likevel gi pA!egg om at beviset skal gjmes tilgjengelig nAr den etter en avveining finner det pilkrevd.

§ 22-11. Bevisfritakfor mossemedia - kildevem (1) Redaktli!fen av et trykt skrift kan nekte a gi tilgang til bevis om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilden for opplysninger i det. Det samme gjelder bevis om hvem som er kilden for andre opplysninger som er betrodd redaktli!fen til bruk i dennes virksomhet.

(2) Nilr vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysning etter fmste ledd gis, og det er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel gi pA!egg om at beviset skal

framlegges eller at navnet skal opplyses. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning a Ia gjort kjent, kan slikt pwegg bare gis nar det er srerlig pilkrevd at navnet gj0fes kjent.

(3) Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende for

a) andre som har ratt kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyra eller trykkeri, og

b) medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formw som aviser og kringkasting.

0 Endret ved 1ov 21 des 2007 nr. 127.

§ 22-12. Taushetsplikt og lukkede dBrer (I) Nar et bevis omhandlet i dette kapittel f0fes med vedkommendes samtykke, skal retten pwegge de tilstedva:rende1 taushetsplikt, hvis ikke samtykket bestemmer noe annet. Har retten pwagt taushetsplikt, skjer muntlig forhandling om beviset for lukkede diMer.

(2) Blir beviset fiMt i henhold til pMegg fra retten, kan retten pMegge taushetsplikt og bestemme at muntlig forhandling om beviset skal skje for lukkede diMer. Det samme gjelder hvor retten ikke har fritatt for bevisplikt etter § 22-5 annet ledd, § 22-8 annet ledd eller § 22-9 tredje og fjerde ledd.

1 Skal vel vzre «tilstedevzrende».

Kapittel 23. Parters mete- og forklaringsplikt

§ 23-1. Parters 11U1teplikt (I) En part som ikke har gyldig frava:r, har plikt til a mme personlig i rettsm0te parten innkalles til etter reglene i § 13-2. Personlig m0teplikt pwegges pa begja:ring fra en annen part eller nilr retten finner det oodvendig at parten deltar. Retten kan frita en part for a m0te etter begja:ring hvis vilkilrene for fjernavhiM er til stede eller retten ikke finner tilstrekkelig grunn til at parten er til stede.

(2) Parten har plikt til a va:re til stede under hele rettsm0tet med mindre retten fritar for det. Retten kan bestemme at en part som er fritatt for a mme, skal holde seg tilgjengelig for kontakt i den tiden rettsm0tet pagar.

(3) Inokalles en part som er undergitt frihetsber0Velse i institusjon, gjelder § 24-2 tilsvarende.

(4) I saker hvor retten etter § 21-3 annet ledd har plikt til a SIMge for et forsvarlig faktisk avgjiMelsesgrunnlag, kan den i samsvar med § 24-5 bestemme at en part som uteblir uten gyldig frava:r, skal avhentes, og at en part som m0ter beruset, skal fengsles.

§ 23-2. PartsavhBr (I) En part plikter personlig a avgi partsforklaring hvis en annen part eller retten krever det. Forklaringen skal gis direkte for retten om parten er til stede i rettsm0tet. Ellers gis forklaringen ved fjernavhiM etter § 21-10 eller ved bevisopptak etter § 21-11.

(2) En part avhiMes fiMst av sin prosessfullmektig, sa av andre parter og deretter av retten. En part som ikke har prosessfullmektig, avhiMes fiMst av retten. Retten kan endre rekkef0lgen om deter hensiktsmessig. For 0Vfig gjelder reglene om vitneavhiM i §§ 24-4, 24-7, 24-8, § 24-9 annet til femte ledd og §§ 24-10 og 24-11 tilsvarende for partsavhiM.

(3) Nar parter forklarer seg om krav de ikke har partsstilling for, tar reglene om vitner anvendelse.

Kapittel 24. Vitnebevis

§ 24-1. Vllneplikt (1) Enhver som kan ha noe a forklare av betydning for det faktiske avgjmelsesgrunnlaget i saken, har plikt til a nwte som vitne i rettsnwte etter innkalling i henhold til § 13-3.

(2) Vitneplikten gjelder personer som bor eller oppholder seg i Norge, og som ikke har gyldig fravrer etter § 13-4 fmste ledd. For personer som er bosatt eller oppholder seg ide andre nordiske land gjelder lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt. Om vitneplikten for barn, sinnslidende og psykisk utviklingshemmede gjelder §§ 24-10 og 24-11.

(3) Om vitnet skal innkatles til a avgi fork:laring direkte for den diMnmende rett, ved fjernavhiM eller ved bevisopptak, bestemmes etter reglene i §§ 21-10 og 21-11.

§ 24-2. MtJteplikt for vitner som er bemvetfriheten

Er vitnet undergitt frihetsberl'!Velse i institusjon, plikter institusjonen a S~Mge for at vitnet tar nwte for om mulig a avgi forklaring. Dersom forklaringen rna avgis pa annen mate enn forutsatt i innkallingen, skal institusjonen straks gi melding om dette til retten.

§ 24-3. MtJteplikt for vitner ved bevisforbud og bevisfritak (I) Et vitne som bare skal fork:lare seg om spmsmM som etter det som er oppgitt, ikke kan besvares uten samtykke eller pMegg fra retten, bm som regel ikke katles inn sa lenge samtykke ikke er gitt, eller det ikke er grunn til a anta at vitnet kan bli pMagt a fork:lare seg.

(2) Innkalles et vitne som har rett til anekte agi fork:laring om det forhold det skat sp0rres om, kan det i vitnestevningen tilfeyes at framnwte er 11Il0dvendig dersom vitnet er bestemt pa a nekte a forklare seg. Melder vitnet tidsnok fm rettsnwtet at det vii nekte agi fork:laring, skal stevningen tilbakekalles om nektelsen finnes begrunnet.

§ 24-4. Plikt til ti forberede forklaringen og ta med bevis (I) Retten kan pMegge et vitne a ta med dokumenter og andre bevis som det plikter a Iegge fram.

(2) Vitnet plikter etter anmmlning afriske opp sitt kjennskap til saken, blant annet ved aunderS0ke eller gjennomga bevis vitnet har tilgang til, som regnskap, nwtereferater mv., og om oodvendig gjme notater eller ta med gjenstander til retten.

§ 24-5. Vllner som uteblir eUer m~~ter beruset

Retten kan bestemme at et vitne som uteblir uten gyldig fravrer, skat avhentes til samme eller et senere rettsmfi!te, og at et vitne som nwter beruset, kan holdes i fengslig forvaring til det blir edru.

§ 24-6. Enkeltvis avhBr - retten til ti fBlge forhandlingene (I) Vitnene avhiMes enkeltvis og skal ikke f0lge forhandlingene fm de er avhiMt, med mindre begge parter samtykker og retten firmer det ubetenkelig. Vitner kan stilles mot hverandre nilr deres forklaringer gir

grunn til det.

(2) Et vitne som i vesentlig grad bistar eller har bistAtt en part i det forhold saken gjelder, tillates i alminnelighet a fulge hele forhandlingen nar parten begja:rer det. For sakkyndige vitner gjelder § 25-6 annet ledd.

§ 24-7. Pdbud om ti forlate rettssalen under vitnejorklaring

Retten kan beslutte at en part eller andre personer skal forlate rettssalen mens et vitne avlwres, nar det er sa:rlig grunn til a frykte at vitnet ellers ikke vii gi en uforbeholden forklaring. Retten skal S0fge for at spiMsma! parten matte ha til vitnet, blir stilt. Etter avlwret skal retten gj0fe en utelukket part kjent med forklaringen.

§ 24-8. Innledning til vitneavhsr (1) Retten spiM vitnet om navn, f121dselsar og -dag, stilling, bopel og forhold til partene. Retten kan sp121ITe vitnet om andre omstendigheter som kan va:re av betydning for a vurdere forklaringen.

(2) I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted, men vitnet kan da pa!egges a oppgi sin bopel til retten. Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet star i et slikt forhold til som nevnt i § 22-8, kan bli utsatt for et lovbrudd som krenker liv, helse eller frihet, eller vesentlig velferdstap av annen art, kan rettens Ieder beslutte at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses skriftlig til retten.

(3) Antar retten at vitnet etter regler om bevisforbud eller bevisfritak vii ha begrenset forklaringsplikt i saken, gj0fes vitnet oppmerksom pa dette. Et vitne som pastar at det ikke har rett eller plikt till\ gi forklaring, rna gj0fe grunnen sannsynlig. I mangel av annet bevis er det nok at vitnet bekrefter den med forsikring.

(4) FiM forklaring gis, skal retten formane vitnet till\ forklare seg sannferdig og fullstendig og gj0fe klart for vitnet det ansvar som f121lger med uriktig forklaring og forsikring. Retten spiM deretter vitnet: «Forsikrer du at du vii forklare den rene og fulle sannhet og ikke Iegge skjul pa noe?» Til dette svarer vitnet stllende: «Det forsikrer jeg pll a:re og samvittighet.»

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. I okt 2015).

§ 24-9. Gjennon!{sring av vitneavhsr (1) Vitnet avlwres f0fst av parten som har innkalt det, sa av andre parter og deretter av retten. Retten starter avlwret av vitner den har innkalt av eget tiltak, men kan overlate dette til partene. Nar en part krever det, skal retten avlwre vitnene for ham.

(2) Vitnet skal forklare seg muntlig. Vitnet biM normalt gi en sammenhengende forklaring om hele eller bestemte deler av saksforholdet fiM mer detaljerte spiMsmill stilles.

(3) Notater kan brukes til st121tte for hukommelsen. Vitnet rna opplyse nar, av hvem og til hvilket formal notatet er gjort. I forklaringen kan vitnet vise til skriftlig forklaring som er framlagt etter § 21-12, men skal svare pa spiMsmill fra partene og retten i tillegg.

(4) Retten skal pase at avlwret skjer pa en mate som er egnet til a fa fram en klar og sannferdig forklaring, og som tar hensyn til vitnet. SpiMsma! som ved innhold eller form innbyr til svar i en bestemt retning, mil ikke stilles nar det ikke skjer for a prf21Ve pa!iteligheten av opplysninger som vitnet tidligere har gitt, eller andre sa:rlige grunner gjiM det forsvarlig. SpiMsmill som ikke angar saken, skal avvises.

(5) Retten skal overta avlwret dersom det foregar pa en utilfredsstillende mate, eller andre grunner taler for det.

§ 24-10. Bam som vitner (1) Begja:res barn under 12 ar avlwrt som vitne, avgjru retten etter en avveining av hensynet til barnet og sakens opplysning om avhru skal foretas. Barnet innkalles bare nar det er grunn til atro at det kan avhrues.

(2) Er vitnet et barn under 16 ar, bestemmer retten hvordan avhruet skal gjennomfrues under hensyn til barnets interesser og til en forsvarlig opplysning av saken. Forsikring avgis ikke.

(3) Barnets verge eller en annen foresatt gis mulighet for ava:re til stede under avhruet hvis ikke sa:rlige grunner taler mot det.

§ 24-11. Alvorlig sinnslidende og psykisk utviklingshemmede som vitner

For avhru av vitne som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, gjelder § 24-10 fruste til tredje ledd tilsvarende.

Kapittel 25. Sakkyndigbevis

§ 25-1. Hva sakkyndigbevis er

Sakkyndigbevis er en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken.

§ 25-2. Jlilkdrene forti oppnevne sakkyndig (1) Retten kan oppnevne sakkyndig etter begja:ring fra en part eller av eget tiltak etter § 21-3 annet ledd nar det er oodvendig for aIa et forsvarlig faktisk avgjruelsesgrunnlag. (2) Nar saken for en part kan fii betydning ut over den konkrete avgjruelsen, og parten av den grunn vii frue sakkyndige vitner, kan retten oppnevne sakkyndige om det er oodvendig for asikre balanse mellom partene i bevisfruingen.

§ 25-3. AntaR sakkyndige. Valget av sakkyndig. Sakkyndige utvalg (1) Det oppnevnes en sakkyndig. Hvis det ikke fruer til uforholdsmessige kostnader eller forsinkelser, kan det oppnevnes mer enn en sakkyndig dersom karakteren av sakkyndigsprusmMene, sakens betydning eller andre forhold tilsier det. Retten kan oppnevne nye sakkyndige ved siden av tidligere oppnevnte.

(2) Som sakkyndige velges personer som har den oodvendige kyndighet og erfaring. Er det opprettet utvalg av sakkyndige, skal det oppnevnes fra utvalget nar det ikke er 0IIskelig aoppnevne andre. En sakkyndig som begja:res oppnevnt av begge parter og er villig, oppnevnes hvis ikke sa:rlige grunner taler mot det.

(3) En som ville ha va:rt inhabil som dommer i saken, skal ikke oppnevnes som sakkyndig. Det utelukker ikke oppnevning at vedkommende har va:rt sakkyndig i Iavere instans.

(4) Kongen kan opprette utvalg av sakkyndige for bestemte sakstyper og utvalg for a evaluere sakkyndigerkla:ringer pa bestemte fagfelt.

§ 25-4. Mandat. Instrukser

Retten fastsetter hva den sakkyndige skal utrede, og gir de oodvendige instrukser. Retten kan pwegge partene a utarbeide forslag til mandat for de sakkyndige.

§ 25-5. Sakkyndigerklamngen. Muntlig forklaring (1) Den sakkyndige skal avgi en skriftlig erkla::ring hvis ikke retten har bestemt noe annet. Flere sakkyndige kan avgi felles erkla::ring om ikke retten har bestemt annet. Retten kan bestemme at den sakkyndige skal avgi en tilleggserkla::ring.

(2) Den sakkyndige har plikt til a mlirte for a avgi forklaring i rettsmlirte etter innkalling fra retten i henhold til § 13-3 fjerde ledd. Den sakkyndige inokalles hvis hensynet til utfmingen av oppdraget eller sakens opplysning ellers tilsier det. Retten skal som regel etterkomme begja::ring fra en part om dette.

(3) Den sakkyndige kan f0lge forhandlingene, kan rildfme seg med andre sakkyndige, og skal tillates a stille spmsmw til parter, vitner og andre sakkyndige nAr det er oodvendig for a utfme oppdraget som sakkyndig.

(4) Den sakkyndige skal fm muntlig forklaring i retten bekrefte med forsikring pa a::re og samvittighet at oppdraget som sakkyndig er utfoo og vii bli fullfoo samvittighetsfullt og etter beste overbevisning. Avh!Met skjer for 0Vfig etter reglene for vitner.

§ 25-6. Sakkyndige vitner (I) En part kan fure vitner som sakkyndigbevis.

(2) Et sakkyndig vitne kan f0lge forhandlingene i sin helhet og kan tillates a stille spmsmw til parter, vitner og sakkyndige. Avh!Met skjer for 0Vfig etter reglene for vanlige vitner.

Kapittel 26. Realbevis

§ 26-1. Realbevis

Realbevis er personer og gjenstander (fast eiendom, l0S1Me, dokumenter, elektronisk lagret materiale mv.) hvor personen eller gjenstanden, eller dens egenskaper, tilstand eller innhold, inneholder informasjon som kan ha betydning for det faktiske avgjmelsesgruonlaget i saken.

§ 26-2. Ft1ring av dokumentbevis

Dokumentbevis fmes ved at beviset gjennomgils, og det som er viktig pilpekes. Gjennomgaelsen skal ikke va::re mer omstendelig enn behovet for forsvarlig bevisfming tilsier.

§ 26-3. Ft1ring av andre realbevis

Andre realbevis fmes ved at den d0mmende rett selv underooker dem eller Jar dem underooke etter reglene i kapittel 27.

§ 26-4. Personer som bevis

Personer plikter a stille seg til radighet for underookelse i den utstrekning dette kan gjennomfm-es uten uforholdsmessig belastning og ikke er krenkende.

§ 26-5. Gjenstander som bevis (1) Enhver har plikt til a stille til radighet som bevis gjenstander vedkommende har hand om eller kan skaffe til veie.

(2) For a gjennomfm-e plikten etter furste ledd kan partene og andre piL!egges a svare pa spm-smiLI om de kjenner til bevisgjenstander, og foreta 11.0dvendige underookelser i den forbindelse. De kan ogsa piLlegges a utarbeide sammenstillinger, utdrag eller annen bearbeiding av opplysninger som kan hentes ut av bevisgjenstander.

(3) Retten kan nekte bevistilgang etter fm-ste eller annet ledd hvis dette vii medfm-e kostnader som ikke star i rimelig forhold til tvisten og den mulige verdien av beviset, eller som parten har tilnrermet samme mulighet for tilgang til selv. Retten kan sette som vilkar at den som har begja:rt bevistilgang, forskutterer utgiftene.

§ 26-6. Utformingen av begjrering om bevistil.gang (1) En begja::ring om tilgang til eller spm-smiLI om realbevis skal spesifiseres slik at det er klart hvilke bevisgjenstander kravet gjelder.

(2) Retten kan lempe pa kravet til spesifikasjon dersom dette er uforholdsmessig vanskelig a etterkomme, og det er en na::rliggende mulighet for at kravet kan gi tilgang til bevis.

§ 26-7. Tvist om bevistil.gang (1) Ved tvist om tilgang til bevisgjenstander kan retten kreve gjenstanden framlagt til avgjm-else av om den utgjm- bevis.

(2) lllliltegas begja::ringen om bevistilgang med at det foreligger bevisforbud eller bevisfritak, kan ikke bevisgjenstanden framlegges uten at retten i kraft av sa::rlig lovbestemmelse kan bestemme at beviset likevel skal fures. Er bare deler av bevisgjenstanden underlagt bevisforbud eller bevisfritak, skal om mulig det IM"ige framlegges. § 24-8 tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

(3) Retten treffer i 11.0dvendig utstrekning nrermere bestemmelser om maten beviset skal gjm-es tilgjengelig pa, hvordan det skal oppbevares og andre forhold av betydning for fm-ingen av beviset. Beviset gjm-es ikke kjent fm- tvisten om bevistilgang er bindende avgjort.

§ 26-8. TvangsjuUbyrdelse (1) Hvis en som ikke er part, nekter a etterkomme rettskraftig kjennelse om tilgang til bevis, kan retten treffe avgjm-else om at kjennelsen skal tvangsfullbyrdes.

(2) Det samme gjelder i forhold til en part i saker hvor retten har plikt til a sm-ge for et forsvarlig faktisk avgjm-elsesgrunnlag, jf. § 21-3 annet ledd.

Kapittel 27. Bevisopptak i rettssak

§ 27-1. Vdktlrfor bevisopptak (1) Bevisopptak med rettslig avhm- av parter, vitner og sakkyndige og underookelse av realbevis til bruk

for avgjmelsen, kan foretas nar det f0lger av § 21-11 fmste ledd i saker som behaodles muntlig, og av § 21-13 i saker som behaodles skriftlig.

(2) Til bruk under saksforberedelsen kao bevisopptak foretas hvis det er sa::rlig viktig a fil tilgaog til beviset pa dette trinnet.

§ 27-2. Begjmring om bevisopptak. Rettens avgjBrelse (1) Retten som har saken, kan beslutte bevisopptak foretatt etter begjrering fra en part eller av eget tiltak i saker hvor retten etter § 21-3 annet ledd har plikt til a S0fge for et forsvarlig faktisk avgjmelsesgrunnlag.

(2) Viser det seg a vrere behov for bevisopptak, rna begjrering om dette settes fram snarest mulig under saksforberedelsen. Begjreringen skal begrunnes og bevistilbudet klarlegges i henhold til § 21-6 annet ledd. Er begjreringen satt fram for sent, kan retten nekte bevisopptaket foretatt etter § 16-6 tredje ledd.

(3) Bevisopptaket kao foretas av den rett som har saken, eller av en annen domstol ved rettsaomodning etter domstolloven §§ 44 til 51. Skal bevisopptaket foretas ved annen domstol, skal rettsaomodningen gi oodvendige opplysninger om saken og det som skal klarlegges.

(4) Hvis sakkyndighet er oodvendig for a utfme en bevisunderS0kelse, kan retten oppnevne sakkyndig etter § 25-2 og overlate underS0kelsen til denne.

§ 27-3. Gjennon!{Bringen av bevisopptak (1) Bevisopptaket gjennomfmes i samsvar med de alminnelige reglene for bevismidlet sillaogt de passer.

(2) Partene varsles til rettslig avh01" og rettslig bevisunderS0kelse, jf. § 13-2 fmste ledd. Bevisopptaket kan foretas selv om partene uteblir. En part som ikke var varslet eller hadde gyldig fravrer, kan kreve nytt bevisopptak. Til bevisunderS0kelse ved sakkyndig skal partene varsles og gis anledning til a ivareta sine interesser sA laogt det Jar seg forene med oppdraget.

(3) Innsigelser om forklaringsplikt, plikt til a gi tilgaog til realbevis og aodre tvister i tilknytning til bevisopptaket avgjmes sA vidt mulig av retten som har saken. Vii det i sA fall oppstil uforholdsmessig forsinkelse eller annen ulempe, kao avgjmelsen treffes av bevisopptaksretten.

(4) Den rett som har saken, kan bringe avgjmelser truffet av bevisopptaksretten inn for sin overordnede domstol. Er det en overordnet domstol som har saken, kao den omgjme avgjmelser etter fmste punktum.

(5) Er det maogler ved bevisopptaket, kan partene kreve at den rett som har saken, retter disse, om oodvendig ved nytt bevisopptak. Retten kan av eget tiltak rette maoglene.

§ 27-4. Direkte avhBr og.DemavhBr

Bevisopptak som er besluttet i medhold av § 21-11 fmste ledd bokstav a, gjennomfmes fortrinnsvis som direkte avh01" ved den rett som foretar bevisopptaket. I aodre tilfelle kan bevisopptak gjennomfmes ved direkte avh01" eller ved fjernavh01" etter § 21-10.

§ 27-5. UtjBring av bevisundersBkelse (1) Den som foretar bevisunderS0kelsen, skal utfme de tiltak som er oodvendige for a oppnil formwet med underS0kelsen.

(2) Forklaringer fra parter eller vitner kan innhentes. I sA fall gjelder § 27-4 annet punktum tilsvarende. Retten kao beslutte at opplysninger til bruk for underS0kelsen skal innhentes ved rettslig avh01" etter § 27­

4.

(3) Hvis det er hensiktsmessig og kan gjennomfmes uten vesentlig ulempe eller kostnad, kan underS0kelsen utvides til a gjelde andre forhold enn det som er gjenstand for underS0kelse.

§ 27-6. Redegj11relsefor unders11kelsen (I) Den som har foretatt underS0kelsen, skal skriftlig eller pa annen hensiktsmessig mate gi en redegjmelse for underS0kelsen og det som framkom ved den. Det skal redegjmes for forklaringer som er innhentet.

(2) Retten kan innhente ytterligere opplysninger om underS0kelsen.

§ 27-7. Bevisopptak utenfor domstolene

Ved enighet mellom partene kan det foretas bevisopptak utenfor domstolene.

Kapittel 28. Bevissikring utenfor rettssak

§ 28-1. Bevissikring

Ved bevissikring utenfor rettssak kan det foretas rettslig avhm av parter og vitner og gis tilgang til og foretas underS0kelse av realbevis.

§ 28-2. Vdktlrene for bevissikring

Bevissikring kan begjreres nAr beviset kan fa betydning i en tvist hvor den som setter fram begja:ringen, vii kunne bli part eller partshjelper, og det enten er en na:rliggende risiko for at beviset vii ga tapt eller bli vesentlig svekket, eller av andre grunner er srerlig viktig a fa tilgang til beviset fur sak er reist.

§ 28-3. Begjrering om bevissikring. Rettens avgj11relse (I) Begja:ring om bevissikring fremmes for den domstol der sak i tilfelle kunne vrert reist. Er det klart at bevissikringen bm skje ved annen domstol, kan kravet fremmes for denne. Er det allerede fremmet krav om bevissikring i saksforholdet, fremmes det nye kravet for samme domstol. § 4-7 gjelder tilsvarende.

(2) I tillegg til den begjreringen direkte retter seg mot, angis som motpart den som det er na:rliggende at en eventuell sak vii bli reist mot.

(3) Bevissikring kan iverksettes straks dersom rask gjennomfming er 11.0dvendig for a sikre beviset. Om mulig skal motparten varsles fm bevissikringen slik at motparten kan Ia seg representere under denne. Dersom varsling ikke Jar seg gjennomfme i tide, skal retten sa vidt mulig oppnevne en representant for motparten og snarest underrette motparten om det som er foretatt.

(4) Dersom det er grunn til a frykte at varsel til motparten vii kunne hindre at beviset sikres, kan retten treffe avgjmelse om at bevissikring skal holdes fm motparten varsles. Verken motparten eller allmennheten skal gjmes Iqent med saken fm bevissikringen er gjennomfmt, eller mer enn seks maneder er gatt siden saken ble avsluttet. Den som har framsatt begja:ringen, bm ikke gis tilgang til beviset fm avgjmelsen er endelig, dersom det kan vrere viktig for motparten a hindre det. § 32-8 gjelder tilsvarende.

Fristen for abegjrere muntlig forhandling er to uker fra avholdelsen er meddelt. (5) Dersom det viser seg at den som satt fram begjreringen etter fjerde ledd, ikke har krav eller en rettighet som bevissikringen kunne tjene til asikre, plikter vedkommende aerstatte den skade motparten har lidt som f0lge av bevissikringen. Det samme gjelder dersom det etter etterf0lgende muntlig forhandling viser seg at begjreringen om bevissikringen etter fjerde ledd for 0Vrig var ugrunnet som f0lge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om hvorfor det var grunn til aforeta bevissikringen. (6) Retten kan stille som vilkar for avholdelse av bevissikring etter fjerde ledd at den som har satt fram kravet, dekker eller stiller sikkerhet for de kostnader som pal0per. Retten kan ogsa stille som vilkar at det stilles den sikkerhet som retten fastsetter for mulig erstatning til motparten.

§ 28-4. Gjennonift~ringen av bevissikring

For gjennomfmingen av bevissikring gjelder reglene om tilgang til realbevis og bevisopptak i rettssak tilsvarende sa langt de passer.

§ 28-5. Kostnader ved bevissikring (I) Den part som begjrerer bevissikring, plikter adekke de kostnader som pal0Per for motparter etter § 28-3 annet ledd, og kostnadene ved at det oppnevnes representant etter § 28-3 tredje ledd.

(2) Dersom begjreringen om bevissikring er oodvendiggjort av at en motpart etter § 28-3 annet ledd uten rimelig grunn har motsatt seg amedvirke til bevissikring og bevistilgang eller uten rimelig grunn har bestridt begjreringen, kan plikten etter fmste ledd helt eller delvis falle bort. Bade den som har fremmet begjreringen, og andre parter kan i slike tilfeller helt eller delvis tilkjennes sakskostnader av den part som ikke har villet medvirke.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Kapittel 28 A. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m.

0 Kapitlet tilfuyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

§ 28 A-1. Rett til infornul8jon ved inngrep i immaterialrettigheter nun. (1) Nar det er rimelig grunn til atro at det er gjort inngrep i en immaterialrettighet, kan retten etter begjrering fra rettighetshaveren pruegge inngriperen aopplyse om opprinnelse og distribusjonsnettverk for varer eller tjenester som inngrepet gjelder (informasjonspalegg). Slike opplysninger kan ogsa kreves fra densom:

a) har medvirket til inngrep, b) har vrert i besittelse av en vare som gjm inngrep som ledd i nreringsvirksomhet, c) har brukt en tjeneste som gjm inngrep som ledd i nreringsvirksomhet, d) har ytt en tjeneste som har blitt brukt ved et inngrep som ledd i nreringsvirksomhet, eller e) er utpekt av inngriperen eller noen som nevnt i bokstav a til d, som involvert i produksjon eller

distribusjon av en vare, eller leveringen av en tjeneste, som inngrepet gjelder. (2) Opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk omfatter blant annet:

a)navn og adresse til produsenter, distribut0rer, leverandmer og andre som har hatt varene i sin besittelse, eller Ievert eller mottatt tjenestene,

b)navn og adresse til tiltenkte grossister og detaljhandlere, og c) opplysninger om hvor mye som har blitt produsert, Ievert, mottatt eller bestilt, og om hvilken pris

som er blitt betalt og opprnldd for varene eller tjenestene. (3) lmmaterialrettigheter omfatter opphavsrett og andre rettigheter etter andsverkloven, patent, supplerende beskyttelsessertifikater som nevnt i patentloven §§ 62 a og 62 b, rett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn, kretsmoosterrett, planteforedlerett,1 designrett, varemerkerett, betegnelse som er beskyttet etter forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt srerpreg pa meringsmidler, samt geografiske betegnelse som er beskyttet etter markedsfruingsloven §§ 25, 26 eller 31. Kapitlet her gjelder tilsvarende ved overtredelse av markedsfruingsloven § 30, og ved overtredelse av markedsfruingsloven §§ 25 og 26 som bestar i etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.

(4) Fruste og annet ledd gjelder tilsvarende nar noen har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte pa a utfrue en handling som vii utgjrue inngrep, eller pa annen mate har opptradt slik at det er srerlig grunn til a frykte at vedkommende vii gjrue inngrep.

0 Tilfeyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

Skal vel vlEre «planteforedlerretb>, jf. lov 12 mars 1993 nr. 32.

§ 28 A-2. Krav tilforholdsmessighet m.m. (1) Informasjonspalegg kan bare gis nar opplysoingene kan ha betydning for hllndhevingen av en rettighet som nevnt i § 28A-1, og rettighetshaverens interesse i a fil opplysningene veier tyngre enn ulempene for den som palegget retter seg mot og andre motstaende interesser.

(2) Bestemmelsene om bevisforbud og bevisfritak i §§ 22-3, 22-5 og 22-7 til 22-12 gjelder tilsvarende for plikten til a gi opplysninger etter dette kapitlet.

0 Tilfeyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

§ 28 A-3. Begjreringen om info17111lSjonsptilegg og behandlingen av den (1) Informasjonspalegg kan begja:res i forbindelse med et seksmal om inngrep eller uavhengig av slikt seksmal. Begja:ringen settes frem gjennom prosesskriv. Fremmes begja:ringen under en hovedforhandling, rna den fremsettes muntlig.

(2) Begja:ring om informasjonspalegg som fremmes uavhengig av et inngrepsseksmal, fremsettes for den domstol der seksmal om det inngrep som paberopes som grunnlag for begja:ringen, kunne va:rt anlagt. Begja:ringen kan ogsa fremmes for domstolen der den begja:ringen retter seg mot har alminnelig verneting. Retter begja:ringens1 seg mot flere, kan den fremmes der en av disse har verneting. (3) Begja:ringen skal angi den som det kreves opplysoinger fra som motpart. Nar begja:ringen fremmes i et inngrepsseksmal og retter seg mot en annen enn motparten i S0ksmalet, skal begge angis som motpart. Det skal redegjrues for hva slags opplysninger som kreves og begrunnelsen for det.

(4) I et inngrepsS0ksmal kan begja:ring om informasjonspalegg frernmes inntil saken tas opp til doms. Fremmes begja:ringen under hovedforhandlingen, kan den bare rette seg mot motparten eller et vitne. Er begja:ringen rettet mot et vitne, rna den fremmes fru vitnets forklaring er avsluttet. Etter at saksforberedelsen er avsluttet, kan det ikke tilbys nye vitnebevis med sikte pa at vitnet skal palegges a gi opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk som er uten betydning for avgjruelsen av inngrepsS0ksmalet. Dersom vitnet ogsa skal forklare seg om forhold som kan va:re av betydning ved avgjruelsen av seksmalet, gjelder § 9-16. Hvis det er aktuelt a begja:re at et vitne skal palegges a gi opplysninger etter § 28A-1, skal det opplyses om det nar beviset tilbys. (5) Den begja:ringen retter seg mot skal ha anledning til a uttale seg fur den avgjrues.

0 Tilfeyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

I Skal vel vrere «begjreringen>>.

§ 28 A-4. Jrettens avgj11relse (1) Tvist om det skal gis opplysninger etter § 28 A-1 avgjmes ved kjennelse.

(2) I et inngrepsS0ksmM bestemmer retten om begjreringen skal avgjmes ved srerskilt kjennelse, eller om avgjmelsen skal utsta til den dom eller kjennelse som avslutter saken. Avgjmelsen kan i begge tilfeller paankes srerskilt.

(3) Retten avgjm hvordan et informasjonspMegg skal etterkommes. InformasjonspMegget kan ga ut pa at den det retter seg mot skal avgi forklaring i retten eller gi tilgang til realbevis. Reglene i kapittel 23, 24, 26 og 27 gjelder tilsvarende sa langt de passer. Retten kan ogsa beslutte at den som pMegget retter seg mot, skal utarbeide en srerskilt skriftlig erklrering i stedet for a avgi forklaring. Hvis en som ikke er part, nekter aetterkomme en rettskraftig kjennelse som palegger vedkommende autarbeide srerlig skriftlig erklrering, kan retten treffe avgjmelse om at kjennelsen skal tvangsfullbyrdes.

0 Tilfeyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

§ 28 A-5. Sakskostnader og utlegg (1) Nar det begjreres informasjonspalegg uavhengig av et S0ksmal om inngrep eller overfor andre enn motparten i et inngrepSS0ksmM, plikter den som fremmer begjreringen a dekke oodvendige kostnader og utlegg, som pafmes den det blir krevd informasjon fra. Dersom begjreringen er oodvendiggjort av at den det kreves informasjon fra uten rintelig grunn har bestridt kravet, kan plikten etter fmste punktum helt eller delvis falle bort, og den som har frernmet begjreringen helt eller delvis tilkjennes sakskostnader.

(2) Mellom partene i et S0ksmM om inngrep gjelder bestemmelsene om sakskostnader i kapittel 20 for kostnader og utlegg knyttet til behandling og gjennomfming av en begjrering om informasjon.

0 Tilfeyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

Sjette del- Rettsmidler

Kapittel 29. Anke til lagmannsrett

§ 29-1. Lagnumnsretten som ankeinstans

Lagmannsretten er ankeinstans for avgjmelser av tingrettene og domstoler som settes med enedommer eller bare har en fagdommer.

§ 29-2. Avgj11relser som kon ankes mv. (1) Dommer, kjennelser og beslutninger kan ankes.

(2) Avgjmelser om saksbehandlingen kan ikke ankes etter at saken er avgjort.

(3) I saker som behandles muntlig, inntrer begrensningen i ankeretten etter annet ledd nar rettsmme for sluttbehandling innledes. Begrensningen bortfaller hvis saken blir utsatt.

(4) Disse begrensningene i ankeadgangen gjelder ikke for avgjmelse om a avvise eller heve saken eller for avgjmelse som er rettet mot andre enn partene.

(5) Annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende for avgjm-elser om deler av saken.

§ 29-3. Ankegrunnene (I) En dom eller kjennelse kan ankes pa grunn av feil i bed0mmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen eller den saksbehandling som Jigger til grunn for avgjm-elsen.

(2) En kjennelse om saksbehandlingen som etter Ioven skal treffes etter et skjJIJnn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skj=smessige avveiningen bare angripes pa det grunnlag at avgjm-elsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

(3) En beslutning kan bare ankes pa det grunnlag at retten har bygd pa en uriktig generelllovforstaelse av hvilke avgjm-elser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller pa at avgjm-elsen er apenbart uforsvarlig eller urimelig.

§ 29-4. De krav som kan behandles i ankesaken (I) En anke kan gjelde krav som er avgjort ved den avgjm-else som ankes.

(2) Nar kravet kan behandles etter vesentlig de samme saksbehandlingsregler, kan en anke i tillegg til krav etter fm-ste ledd omfatte

a) krav som er knyttet til krav etter fm-ste ledd, og som ikke kan fremmes i egen sak, b) krav som har sammenheng med krav etter furste ledd niir endringen er knyttet til forhold som er

inntruffet sa sent, eller blitt kjent sa sent, at kravet ikke kunne ha vart trukket inn i saken tidligere, c) krav som har sammenheng med krav etter furste ledd niir motparten ikke motsetter seg utvidelsen og

retten ikke finner at vesentlige hensyn taler mot utvidelsen, d) krav ellers som har sammenheng med krav etter fm-ste ledd niir retten finner at det nye kravet kan

behandles forsvarlig i ankesaken, og tungtveiende hensyn tilsier at det bm- tillates behandlet, e) nye krav som settes fram som motregningsinnsigelse niir innsigelsen ikke kunne vart frernmet

tidligere, eller motparten samtykker. (3) Pastanden for et avgjort krav kan bare utvides hvis motparten samtykker, eller endringen er begrunnet i forhold som fm-st er blitt kjent for parten etter hovedforhandlingen i tingretten. For saker som er fm-t etter allmennprosessen, kan endringen ogsa begrunnes i forhold som parten ikke kan bebreides for ikke a ha blitt kjent med fm- etter avslutningen av saksforberedelsen, dersom tingretten har nektet a tillate endringen.

(4) En part kan sette fram krav etter annet ledd og utvide pastanden etter tredje ledd ogsa etter at partens frist for anke eller tilsvar er utl0pt, dersom det er rimelig a tillate endringen. Krav etter annet ledd bokstav a og pastandsendring som det ikke var mulig a fremme tidligere, kan alltid kreves behandlet.

§ 29-5. Ankejrister (I) Fristen for a anke er en maned nar ikke annet er bestemt ved lov.

(2) Retten kan fastsette en ankefrist pa en uke for

a) avgjm-elser som pa!egger eller nekter tilgang til bevis eller spm-srna! om bevis, b) avgjm-elser som gir pa!egg om a avgi forsikring, og c) avgjm-elser om a oppnevne eller ikke oppnevne sakkyndige.

(3) For avgjm-else etter annet ledd bokstav a og b om tilgang til bevis eller avgivelse av forsikring, som etter § 19-13 annet ledd ikke kan fullbyrdes fm- den er rettskraftig, kan retten kreve anke inngitt straks om den som kan anke avgjm-elsen, er til stede i retten.

(4) Dersom det vii vrere sa:rlig store problemer for partene ~ overholde fristen etter f0fste ledd, kan retten ved avsigelsen av en dom fastsette en ankefrist p~ inntil seks uker fra forkynnelse.

§ 29-6. FrafaU av rett til anke (1) Retten til anke kan frafalles. F0f avgj0felsen avsies, kan ankeretten bare frafalles hvis frafallet er gjensidig. Selv om ankeretten er frafalt f0f avgj0felsen, kan den likevel ankes p~ det grunnlag at det foreligger feil etter § 29-21 annet ledd.

(2) Retten til anke m~ frafalles uttrykkelig.

§ 29-7. Avledet anke (1) En part som mangler selvstendig ankerett fordi ankefristen er oversittet, ankeretten er frafalt, eller kravet til ankegjenstandens verdi ikke er oppfylt, tar likevel rett til ~ anke M£ motpartens anke ikke er begrenset til anke over saksbehandlingen.

(2) Anke etter f0fste ledd er ikke IWdvendig dersom parten bare vii kreve sakskostnadsavgj0felsen endret.

(3) Anke etter f0fste ledd m~ inngis innen fristen etter § 29-10 annet ledd.

(4) Anke etter f0fste ledd faller bort hvis motpartens anke ikke blir avgjort i realiteten.

§ 29-8. Partsstilling (1) Partene i Sl'lksmMet kan anke rettslige avgj0felser for~ oppM endring i sin fav0f. Den som vii bli ber0ft av endringen, skal gj0fes til motpart.

(2) Avgj0felser som gjelder prosessuelle plikter eller rettigheter for noen som ikke er parter i Sl'lksmMet, kan ankes og~ av disse. De m~ ved anke fra andre gj0fes til ankernotparter.

§ 29-9. Anke uttas. Ankeerklreringen (1) Anke uttas ved ankeerklrering.

(2) Anken inngis skriftlig eller muntlig etter reglene i § 12-1 annet ledd til den domstol som har truffet avgj0felsen som ankes.

(3) Ankeerklreringen skal angi

a) ankedomstolen, b) navn og adresse p~ parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, c) den avgj0felse som ankes, d) om anken gjelder hele avgj0felsen eller bare bestemte deler av den, e)det krav ankesaken gjelder, og enp~d som angir det resultat den ankende part krever, f) de feil som gj0fes gjeldende ved den avgj0felse som ankes, g) den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil, h) de bevis som vii bli f0ft, i) grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det kan vrere tvil om dette, og j) den ankende parts syn p~ den videre behandling av anken.

(4) Ankeerklreringen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Det skal srerlig papekes hva som bestrides i den paankede avgj0felsen, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. For 0Vfig gjelder § 9-2 tredje ledd ~ langt den passer.

§ 29-10. Forel11pig behandling av ankesaken ved den domstol som mottar anken (1) Ser retten at det er mangler ved anken, eller at fristen for anke kan va:re oversittet, gis den ankende part adgang til a avhjelpe feilen etter §§ 16-5 og 16-6. Avgjro-e1se av om anken skal avvises, eller oppfriskning gis, treffes av lagmannsretten.

(2) Retten forkynner ankeerkla:ringen for ankemotparten og setter frist for anketilsvar. Fristen bro­ normalt va:re tre uker for anker over dommer og en uke for anker over kjenne1ser og beslutninger.

(3) Etter at anketilsvar er inngitt og meddelt den ankende part, sendes saken omgaende ti11agmannsretten. Det samme gjelder hvis fristen er utl0J!t uten at tilsvar er inngitt.

§ 29-11. Anketilsvaret (1) Ankemotparten bro- inngi anketilsvar.

(2) I anketilsvaret bro- ankemotparten redegjro-e for sitt standpunkt til anken. Ankemotparten bro- nedlegge pastand og angi det faktiske og rettslige grunnlaget for sin pastand og de bevis som vii bli fro-t. Ankemotparten bro- angi sitt syn pa den videre behandling av ankesaken.

(3) Er anketilsvaret etter sitt innhold en avledet anke, gjelder §§ 29-9 og 29-10 for denne.

§ 29-12. Avvisning og opphevelse under saksforberedelsen (1) Lagmannsretten kan under saksforberedelsen

a) avvise en anke hvor det foreligger feil som rna lede til avvisning, b) heve en sak eller en del av den fordi den ikke hro-er under domstolene eller er rettskraftig avgjort, og c) oppheve en avgjro-else som er anket hvor det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf.

§ 29-21 annet ledd. (2) I anke over dom etter forenklet domsbehandling eller smakravprosess kan lagmannsretten, i stedet for a fremme anken til behandling, oppheve dommen hvis det foreligger feil i rettsanvendelsen eller vesentlige feil ved saksbehandlingen, og videre behandling av saken heller bro- finne sted i tingretten.

(3) § 9-6 gjelder tilsvarende for behandlingen.

§ 29-13. Krav til samtykke. Nektelse (1) Anke over dom i en sak om formuesverdier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kr 125 000. Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, de behov partene har for overpmving, og om det synes a va:re svakheter ved den avgjro-else som er anket, eller ved behandlingen av saken.

(2) Anke over dom kan nektes frernmet nar lagmannsretten finner det klart at anken ikke vii fro-e fram. En nektelse kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.

(3) Er avgjro-else etter fro-ste ledd ikke truffet fro- ankeforhandlingen, kan samtykke likevel nektes hvis det da viser seg at verdien av ankegjenstanden er mindre enn kr 125 000.

(4) Nektelse etter annet ledd kan ikke skje uten at parten er gitt varsel om at anken overveies nektet fremmet. Slikt varsel kan bare gis inntil den videre saksforberedelse er tatt opp med partene etter § 29-14 tredje ledd, og inntil en maned etter at lagmannsretten mottok ankesaken. (5) Avgjro-else etter fro-ste og annet ledd treffes ved beslutning uten muntlig forhandling. Beslutning etter

fl!Tste ledd skal vrere begrunnet nar srerlige grunner tilsier det. Nektelse etter annet ledd krever enstemmighet og skal vrere begrunnet. Beslutningen kan bare ankes pa grunnlag av feil i saksbehandlingen. At en anke ikke er nektet fremmet etter annet ledd, kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

0 Endret ved lov 10 des 2010 nr. 76 (ikr. 10 des 2010 iflg. res. 10 des 2010 nr. 1574).

§ 29-14. Videre saksforberedelse (1) Dersom ankesaken ikke avgjl!Tes etter §§ 29-12 eller 29-13, fortsetter saksbehandlingen etter annet eller tredje ledd. Saksforberedelsen konsentreres om det som skal pri<!Ves etter anken, og som er omtvistet. §§ 9-6 og 9-7 gjelder tilsvarende.

(2) Anker over kjennelser og beslutninger avgjl!Tes normalt pa det grunnlag som foreligger ved oversending av saken tillagmannsretten, med mindre ytterligere saksforberedelse er oodvendig for a fil et forsvarlig avgjl!Telsesgrunnlag. Om det er behov for a drefte den videre saksforberedelse, gjelder § 9-4 sa langt den passer.

(3) Ved anker over dommer gjelder § 9-4, § 9-5 tredje og fjerde ledd og §§ 9-10 og 9-11 tilsvarende.

§ 29-15. Behandlingsform og avgj11relsesgrunnlag ved anke over kjennelser og beslutninger (1) Ank:e over kjennelser og beslutninger avgjl!Tes normalt etter skriftlig behandling.

(2) Muntlig forhandling holdes nar hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier det. Den muntlige behandling kan begrenses til srerlige spl!TsmaJ. § 29-18 tar tilsvarende anvendelse sillangt den passer for det som behandles muntlig.

§ 29-16. Behandlingsform og avgj11relsesgrunnlag ved anke over dommer (1) Ank:e over dommer avgjl!Tes etter muntlig ankeforhandling etter § 29-18 eller rettsmete etter § 29-14 tredje ledd, jf. § 9-5 fjerde ledd. Faktisk frarnstilling etter annet ledd, redegjl!Telser etter tredje og fjerde ledd og innlegg etter fjerde ledd inngar i avgjl!Telsesgrunnlaget i saken. Etter femte ledd kan det bestemmes at saken skal avgjl!Tes etter skriftlig behandling.

(2) Den faktiske frarnstilling i tingrettens dom kan legges uprli!Vd til grunn i den grad den ikke er bestridt.

(3) Retten kan bestemme at partene skal inngi skriftlige frarnstillinger om deler av de faktiske eller rettslige spl!TsmaJ i saken hvis det kan fl!Te til en mer effektiv og prosessekonomisk behandling, eller hvis det er oodvendig for ll fll et vesentlig sikrere avgjl!Telsesgrunnlag. Hvis en part motsetter seg ll gi skriftlig redegjl!Telse etter dette ledd, avgjl!Tes spl!TsmaJet ved kjennelse.

(4) § 9-9 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(5) Gjelder anken bare saksbehandlingen og rettsanvendelsen, eller reiser den bare i liten grad faktiske spl!TsmaJ hvor umiddelbar bevisfl!Ting vii vrere av vesentlig betydning, kan retten bestemme at anken skal avgjl!Tes etter skriftlig behandling hvis dette vii gi et forsvarlig avgjl!Telsesgrunnlag. Partene skal etter beslutningen inngi skriftlige innlegg, som sarnmen med det som frarnkommer ved eventuelt rettsmete etter fjerde punktum, utgjl!T avgjl!Telsesgrunnlaget i saken. De skal hver inngi minst ett innlegg, men bar adgang til a inngi to. Retten kan bestemme at det etter de skriftlige innleggene skal holdes et rettsmete til muntlig behandling av ett eller flere enkeltspl!Tsm31 i saken.

§ 29-17. Meddommere

Nill" anke over dom ikke skal avgj0res etter en fullt ut skriftlig behandling, kan retten settes med to meddommere. § 9-12 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 29-18. Muntlig ankeforhandling (1) Den muntlige forhandling i ankesaker skjer etter reglene i §§ 9·13, 9-14, 9-16, 9-17 og 16-4. Retten S0Tger for at forhandlingene konsentreres om det som er tatt opp i anken og er omtvistet.

(2) For gjennomf0ringen av ankeforhandlingen gjelder § 9-15 tilsvarende. Den ankende part tar normalt ordet f0r ankemotparten. Ved anke fra begge sider avgj0r retten hvem som skal ha det f0rste innlegget. Retten kan bestemme at partene skal holde sitt hovedinnlegg etter § 9-15 tiende ledd i aile tilfelle hvor det gir en effektiv avvikling av ankeforhandlingen.

(3) Nill" en part har redegjort for, eventuelt klargjort, sine pastander og pastandsgrunnlag, kan retten avskja:re videre forhandlinger sa langt den flnner det klart at de ikke kan f0Te fram.

§ 29-19. Frafall av erldrett anke (1) Den som har erkla:rt anke, kan frafalle anken inntil ankeforhandlingen er begynt, og med motpartens samtykke til kravet er avgjort. I ankesaker som helt ut behandles skriftlig, kan anken trekkes tilbake til kravet er avgjort.

(2) Tilbaketrekking av anke er til hinder for ny anke.

§ 29-20. Rettenspmving av anken (1) Retten kan bare pr0Ve de krav som er anket. Retten skallikevel tillegge feil etter § 29-21 annet ledd virkning for krav mellom ankende part og ankemotpart som ikke er anket, nill" feilen ogsa rammer disse kravene, og det er na:rliggende at feilen har hatt virkninger for avgj0relsen av dem.

(2) Ved anke over saksbehandlingen kan retten bare pr0Ve de saksbehandlingsfeil som er paberopt, og kan ikke pr0Ve sakens realitet. Retten kan utenom anken tillegge feil etter § 29-21 annet ledd virkning.

(3) Ved anke over realiteten er retten bundet av ankegrunnene, og slik at§§ 11-2 og 11-4 gir rammen for rettens pr0Ving. Retten kan ikke pr0Ve saksbehandlingen, likevel slik at den utenom anken kan tillegge feil etter § 29-21 annet ledd virkning.

§ 29-21. Saksbehandlingsfeil (1) Feil ved saksbehandlingen skal tillegges virkning hvis det er na:rliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgj0relse som er anket.

(2) F0lgende feil skal ubetinget tillegges virkning

a) at tvingende vilkill" for afremme saken eller avgj0re kravet var tilsidesatt, b) at retten ikke var lovlig sammensatt, c)at deter mangler ved avgj0relsen som ikke kan rettes etter §§ 19-8 og 19-9, og som hindrer pr0Ving

av anken, eller d) at avgj0relse er avsagt mot en part som ikke har m0tt og som ikke har va:rt lovlig innkalt eller som

har hatt gyldig frava:r.

!i 29-22. Srerskilt behandling og UVJ!.iBnlse av anke over saksbehandlingen

(1) Er det anket bade over saksbehand1ingen og realiteten, avgj0res som regel anken over saksbehandlingen f0rst.

(2) Selv om det foreligger saksbehandlingsfeil som skal tillegges virkning etter § 29-21, kan lagmannsretten fremme saken til realitetsavgj0relse hvis

a) lagmannsretten er rett domstol ved overpmving av det krav ankesaken gjelder, b) tingretten har avgjort kravet i realiteten, og c) hensynet til partene ikke tilsier at kravet b0r pr0Ves pa nytt der.

(3) Fremmes saken til realitetsavgj0relse, kan det ikke ankes sa:rskilt.

§ 29-23. Lagmannsrettens avgj11relser av ankesaken (I) Anken avgj0res ved dom eller kjennelse etter § 19-1.

(2) Kommer lagmannsretten til at anken ikke kan f0re fram, forkastes den.

(3) Hvis en anke over saksbehandlingen tas til f0lge, eller en saksbehandlingsfeil av eget tiltak tillegges virkning etter § 29-21 annet ledd, oppheves den paankede avgj0relse. Lagmannsretten kan bestemme at den videre behandling av saken etter opphevelse skal foretas av en annen domstol eller andre dommere. Tilsier opphevelsesgrunnen at det ikke er adgang til fortsatt behandling av saken, skal den avvises.

(4) F0rer en anke over avgj0relsens innhold fram, treffer lagmannsretten ny realitetsavgj0relse om den har grunnlag for det. Ellers gjelder tredje ledd tilsvarende.

§ 29-24. Videre behandling etter opphevelse (1) Etter opphevelse sendes saken til den domstol som skal behandle saken videre.

(2) Retten skal av eget tiltak S0fge for fortsatt behandling av saken. Ved den fortsatte behandling skal tingretten f0lge den rettsoppfatning som Ut til grunn for lagmannsrettens opphevelse.

Kapittel 30. Anke til Heyesterett

§ 30-1. Hlljlesterett som ankeinstans (I) Heyesterett er ankeinstans for avgj0relser av lagmannsrettene og for anke over dommer hvor det er gitt tillatelse til direkte anke etter § 30-2.

(2) Anker over kjennelser og beslutninger avgj0res av Heyesteretts ankeutvalg.

§ 30-2. Direkte anke til Hlljlesterett (1) En anke over dom som ellers h0fer under lagmannsrett, kan med tillatelse bringes direkte inn for Heyesterett. Tillatelse kan bare gis hvor saken reiser sa:rlig viktige prinsipielle sp0rsmM som det er av betydning raskt a fA Heyesteretts standpunkt til, og hensynet til forsvarlig behandling av saken ikke taler mot direkte anke. Tillatelse til direkte anke kan ikke gis for anke over dom i smakravprosess eller dom etter forenklet domsbehandling.

(2) Tillatelse til direkte anke rna som regel gis for hele saken. Dersom det etter § 16-1 er adgang til a dele opp behandlingen og pad0mmelsen, og det er klart hensiktsmessig for den videre behandling av saken at et krav eller pastandsgrunnlag skilles ut til sa:rskilt behandling og avgj0relse ved direkte anke etter f0rste ledd, kan det likevel gis tillatelse til dette.

(3) Begjrering om direkte anke kan settes fram av ankende part eller ankemotparten innen fristen for anketilsvaret. § 29-10 gjelder tilsvarende for tingrettens forberedelse av ankesaken, men slik at saken sendes Heyesterett.

(4) Tillatelse til direkte anke kan omgjmes dersom den videre saksforberedelse viser at anken av hensyn til bevisfmingen bm avgjmes av lagrnannsretten.

(5) Dersom det ikke gis tillatelse til direkte anke eller tillatelsen blir omgjort etter fjerde ledd, sendes saken tillagrnannsretten som behandler og avgjfi!f anken etter reglene i kapittel 29. Hvor tillatelse til direkte anke er omgjort etter fjerde ledd, gjelder ikke § 29-13.

(6) Hvis det gis tillatelse til en begrenset direkte anke etter annet ledd annet punktum, sendes anken for mrrig til lagrnannsretten.

(7) Avgjmelse om tillatelse etter fmste eller annet ledd eller omgjming etter fjerde ledd treffes av Heyesteretts ankeutvalg.

§ 30-3. Tilsvarende anvendelse av reglene for anker tillagmannsrett (1) For anker til Heyesterett gjelder §§ 29-2 til29-ll og §§ 29-19 til29-24 tilsvarende med de endringer som f0lger av bestemmelsene i dette kapittel.

(2) Heyesteretts ankeutvalg kan

a) avvise en anke hvor det foreligger feil som rna lede til avvisning, b) heve en sak eller en del av den fordi den ikke hfi!fer under domstolene eller er rettskraftig avgjort, c) oppheve en avgjmelse som er anket hvor det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf.

§ 29-21 annet ledd, og d) oppheve en avgjmelse av andre grunner dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at det er

grunnlag for oppheving. (3) Ved avgjmelser etter annet ledd gjelder § 9-6 tilsvarende.

0 Endret ved lov II mai 2012 nr. 26.

§ 30-4. Samtykke tilfremme av anke over dommer (I) Anke over dommer kan ikke fremmes uten sarntykke. Samtykke skal bare gis nar anken gjelder spmsmaJ som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er srerlig viktig afa saken avgjort i Heyesterett.

(2) SpmsmaJet om sarntykke avgjmes for hver anke. Samtykke kan begrenses til enkelte krav og til enkelte ankegrunner, herunder til nrermere konkrete paberopte feil i rettsanvendelsen, saksbehandlingen eller det faktiske avgjmelsesgrunnlaget.

(3) Avgjmelsen treffes av Heyesteretts ankeutvalg ved beslutning. Nektelse eller begrensning av sarntykke krever enstemmighet.

§ 30-5. Nektelse av anke over kjennelser og beslutninger

En anke over kjennelse eller beslutning kan nektes fremmet dersom den ikke reiser spmsmaJ av betydning utenfor den foreliggende sak, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bm pr0Ves. Anken kan ogsa nektes frernmet dersom den i det vesentlige reiser omfattende bevisspmsmaJ. § 30-4 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 30-6. Srerlige begrensninger i retten til videre anke over kjennelser

Nilr en anke tillagmannsrett er avgjort ved kjennelse, kan avgjmelsen ikke ankes videre. Det gjelder likevel ikke nilr

a) den avviser en sak fra tingretten fordi saken ikke lwrer under domstolene, eller fordi den er rettskraftig avgjort,

b) anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten, c) anken gjelder den generelle rettslige forstaelse av en skreven rettsregel, eller d) anken gjelder en avgjmelse om tilgang til bevis etter § 22-11.

§ 30-7. Nye krav, utvidetpdstand, nyttfaktisk grunnlag og nye bevis (1) Nilr det er gitt samtykke til fremme av anken etter § 30-4 eller gitt tillatelse til direkte anke etter § 30­ 2, kan nye krav, utvidelse av pastanden til framsatt krav, nytt faktisk grunnlag eller nye bevis ikke gjmes gjeldende uten at sa:rlige grunner taler for det. Avgjmelsen treffes av lfuyesteretts ankeutvalg.

(2) Ved behandling av anker over kjennelser og beslutninger kan det settes frist for utvidelser eller endringer som nevnt i fmste ledd.

§ 30-8. Vulere saksforberedelse (1) Dersom ankesaken ikke avgjmes ved nektelse etter § 30-4 eller § 30-5 eller ved opphevelse eller avvisning etter § 29-12, jf. § 30-3, vurderer retten om ytterligere saksforberedelse skal foretas. Saksforberedelsen konsentreres om det som skal preves etter anken og som er omtvistet. §§ 9-6 og 9-7 gjelder tilsvarende.

(2) Anke over kjennelser og beslutninger avgjmes normalt pa det grunnlag som foreligger ved oversending av ankesaken til lfuyesterett, med mindre ytterligere saksforberedelse er oodvendig for a ra et forsvarlig avgjmelsesgrunnlag. Om det er behov for a dr11Jfte en videre saksforberedelse, gjelder § 9-4 sa langt den passer. Skal anken avgjmes av lfuyesterett etter belt eller delvis muntlig behandling etter § 30-9 fjerde ledd eller § 30-12, gjelder tredje ledd.

(3) Ved anke over dommer gjelder §§ 9-4 og 9-5 tredje ledd furste punktum tilsvarende. Det kan bestemmes at partene skal inngi sluttinnlegg etter § 9-10 annet ledd. Det kan fastsettes tidsrammer for partenes innlegg under ankeforhandlingen.

§ 30-9. Behandlingsform og avgj11relsesgrunnlag ved anke over kjennelser og beslutninger (1) Anker over kjennelser og beslutninger avgjmes normalt etter skriftlig behandling.

(2) Dersom lfuyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke kan fme fram, kan den avvises eller forkastes uten annen begrunnelse enn det.

(3) Dersom det er oodvendig for en forsvarlig behandling, kan lfuyesteretts ankeutvalg bestemme at det skal holdes rettsmi1Jter til nrermere behandling av deler av det som er tatt opp i ankesaken. For den muntlige behandling i ankeutvalget gjelder § 30-11 tilsvarende sa langt den passer.

(4) Dersom det treffes bestemmelse etter domstolloven § 5 fmste ledd, jf. § 6 fmste ledd om at saken skal avgjmes i avdeling av fern dommere, bestemmes det samtidig om behandlingen skal vrere skriftlig eller f0lge de regler i §§ 30-10 og 30-11 som gjelder for anke over dommer. Bestemmelse om muntlig behandling kan ogsa senere treffes av forberedende dommer etter § 19-2 annet ledd eller av den rett som behandler saken.

§ 30-10. Behandlingsform og avgj11relsesgrunnlag ved anke over donuner (1) Anke over dommer avgj0res etter muntlig ankeforhandling. Skriftlige redegj0relser etter annet 1edd og faktiske frarnstillinger etter tredje ledd inngar i avgj0relsesgrunnlaget. Etter fjerde ledd kan det besternmes at anken skal avgj0res etter skriftlig behandling.

(2) Retten kan bestemme at partene skal inngi skriftlige frarnstillinger om ruermere angitte faktiske og rettslige sp0rsma! i saken.

(3) De faktiske frarnstillinger i tingrettens og 1agmannsrettens dommer kan legges upmvd til grunn i den grad de ikke er bestridt.

(4) H.eyesteretts ankeutvalg kan besternme skriftlig behandling hvis sakens sp0rsma! egner seg for det. § 29-16 femte ledd annet til fjerde punktum gje1der tilsvarende. Nar det holdes rettsmme etter de skriftlige innleggene, gjelder § 30-11 sa langt den passer.

§ 30-11. Muntlig ankeforhandling (1) Rettsoppnevnte sakkyndige kan avhl'Jfes direkte for H.eyesterett. Bevisf0ringen ellers foregar etter § 26-2.

(2) For ankeforhandlingen gjelder §§ 9-13, 9-14, 9-17, 16-4 og § 29-18 f0rste 1edd annet punktum, annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd sa langt de passer. Partene far ordet to ganger hver. Partenes annet innlegg skal begrenses til det motparten har tatt opp, og til sakkyndiges muntlige redegj0relse. Sakkyndige som forklarer seg direkte for H.eyesterett, gir sin forklaring etter at partene har holdt sitt f0rste innlegg med mindre H.eyesterett bestemmer noe annet.

§ 30-12. Behandlingen av saker som skal avgj11res av mer enn fem donunere

Nar en sak eller et rettssp0rsma! etter domstolloven § 5 fjerde ledd skal avgj0res av H.eyesterett satt med mer enn fern dommere, skal saken eller rettssp0rsma!et alltid behandles etter § 30-10 f0rste ledd til tredje ledd og § 30-11.

§ 30-13. Statens rett til d opptre i saker om Grunnloven eller intemasjonaleforpliktelser (1) Nar det i sak fremmet for H.eyesterett reises sp0rsma! om il sette til side eller fortolke innskrenkende regler gitt ved lov, provisorisk anordning eller stortingsbeslutning fordi reglene kan vrere i konflikt med Grunnloven eller med bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid, skal H.eyesterett varsle staten ved Justisdepartementet om saken. Staten har rett til il opptre i saken sa langt det er rwdvendig for il ivareta det offentliges interesser ved den mulige regelkonflikt.

(2) Dersom staten opptrer, kan retten besternme at staten skal inngi skriftlige frarnstillinger om nrermere angitte faktiske og rettslige sp0rsma! i saken.

§ 30-14. Opphevelse ogfortsatt behandling ved Iavere rett ved manglende avgj11relsesgrunnlag mv. (1) Dersom behandlingen viser at det er eller kan vrere feil i det faktiske eller rettslige grunnlaget for den pilankede avgj0relse, men det ikke er forsvarlig grunnlag for il avgjl'Jfe det krav saken gjelder, skal avgj0relsen oppheves.

(2) Nar det i den pilankede avgj0relsen ikke er vurdert bevis som det er rwdvendig il ta stilling til for il avgjl'Jfe anken, kan avgj0relsen oppheves n8r det av hensyn til en forsvarlig eller hensiktsmessig

saksbehandling er viktig a fit bevisene vurdert i den Iavere rett.

(3) Det kan under saksforberedelsen treffes avgj0relse om at forhandlingene for lfuyesterett skal begrenses slik at det forelepig ikke forhandles om tvistepunkter som det kan va::re aktuelt a henvise til behandling ved Iavere rett etter annet ledd.

§ 30-15. Opphevelse ogsd av avgjsrelsen i tingretten (I) Rammer feil som f0rer til opphevelse ogsa tingrettens avgj0relse, skal begge avgj0relser oppheves. Det gjelder likevel ikke hvis lagmannsretten ved ny behandling kan avgj0re saken i realiteten, og det gir en hensiktsmessig behandling.

(2) Oppheves tingrettens avgj0relse uten at saken ogsa avvises, gjelder § 29-24 for den fortsatte behandling i tingretten.

Kapittel 31. Gjenapning

§ 31-1. Virkeomrtide. Gjen6pningsdomstol (I) Kapitlet gjelder gjenapning av saker som er rettskraftig avgjort.

(2) Avgj0relser av forliksradet kan gjenapnes ved begja::ring til tingretten.

(3) Avgj0relser av tingretten og lagmannsretten kan gjenapnes ved begja::ring til en sideordnet domstol med rettskrets som grenser til den domstol som har truffet avgj0relsen.

(4) Avgj0relser av lfuyesterett, herunder lfuyesteretts ankeutvalg, kan gjenapnes ved begja::ring til lfuyesterett. Begja::ringen avgj0res av lfuyesteretts ankeutvalg.

§ 31-2. Avgjsrelser som kan gjen6pnes (I) Rettskraftige avgj0relser som avslutter behandlingen av et krav, kan gjenapnes. Midlertidige avgj0relser kan ikke gjenapnes.

(2) Har en sak va::rt behandlet i flere instanser, er det bare avgj0relsen i siste instans som kan gjenapnes. Dette gjelder likevel ikke hvis grunnlaget for gjeniipning er forhold som Ia utenfor rammen av behandlingen der.

(3) Beslutninger som nekter anke, og kjennelser som forkaster en begja::ring om oppfriskning, kan bare gjenapnes pa grunn av feil ved rettergangen nevnt i § 31-3.

(4) Dommer og kjennelser som opphever en avgj0relse, kan gjenapnes inntil ny realitetsavgj0relse er truffet. Tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 31-3. Gjen6pning pd grunn avfeil ved rettergangen (I) Gjenapning kan begja::res

a) hvis en dommer som etter Ioven ikke kunne gj0re tjeneste, har deltatt i behandlingen av saken, b)hvis en dommer, noen som har utf0ft arbeid eller oppdrag for domstolen, motparten eller noen som

har handlet i saken for motparten, med skjellig grunn kan mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med behandling av saken,

c) hvis et vitne med skjellig grunn mistenkes for uriktig forklaring, d) hvis det i klagesak mot Norge i samme saksforhold er fastslatt at saksbehandlingen har krenket en

konvensjon som etter menneskerettsloven gjelder som norsk lov, eller e) n8r parten ikke lll0tte ved behandlingen av saken fordi parten ikke var lovlig innkalt eller hadde

gyldig fravrer. (2) Et straffbart forhold som siktede er frifunnet for, kan ikke pilberopes med mindre retten har funnet det bevist at siktede har foretatt den rettsstridige handlingen.

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. I okt 2015).

§ 31-4. Gjentipning pii gnmn avfeil ved avgjerelsen

Gjenilpning kan begjreres

a) hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjocelsen heyst sannsynlig ville blitt en annen, eller

b)hvis en bindende avgjocelse av en internasjonal domstol eller en uttalelse fra FNs menneskerettskomite i samme saksforhold tilsier at avgjocelsen var basert pil uriktig anvendelse av folkeretten.

§ 31-5. Alminnelige begrensninger i retten til gjentipning (1) Gjenilpning kan ikke begjreres av en grunn som er forkastet ved sakens behandling. En grunn anses ikke som forkastet ved beslutning om il nekte anke etter § 29-13 focste ledd, § 30-4 og § 30-5.

(2) Gjenilpning kan heller ikke begjreres av en grunn som parten burde ha gjort gjeldende under sakens ordinrere behandling, ved anke eller ved begjrering om oppfriskning.

(3) Gjenilpning finner ikke sted dersom det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling av saken ikke villede til en endring av betydning for parten.

§ 31-6. Fristene for gjentipning (1) Begjrering om gjenilpning mil settes fram innen seks milneder etter at parten ble kjent med det forhold begjreringen bygger pit, eller burde ha skaffet seg kunnskap om dette. Bygger begjreringen pil en straffbar handling, l0per det ny frist fra det tidspunkt siktede er domfelt ved rettskraftig dom.

(2) Etter ti ilr kan saken ikke gjenilpnes. Det kan ikke gis oppfriskning mot forS011lillelse av denne fristen.

§ 31-7. Begjreringen omgjentipning (1) Begjrering om gjenilpning inngis til en domstol som etter § 31-1 annet til fjerde ledd kan behandle begjreringen.

(2) Begjreringen skat angi

a) domstolen, b) navn og adresse pil parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, c) den avgjocelse som kreves gjenapnet, d) om begjreringen gjelder hele avgjocelsen eller bare deter av den, e)grunnlaget for gjenapning etter §§ 31-3 og 31-4, f) en faktisk og rettslig begrunnelse for at grunnlaget gir rett til gjenilpning, g) de bevis som vii bli fiMt for retten til gjenilpning, h) det krav som vii bli gjort gjeldende i gjenilpningssaken, og en pilstand som angir det resultat

sakSJilkeren krever for begjreringen og for gjenapningssaken,

i) de bevis som vii bli f011: i gjenApningssaken, j) grurmlaget for at retten kan behandle begjreringen dersom det kan vrere tvil om dette, og k) sakSl'lkerens syn pa den videre behandling av saken.

(3) § 9-2 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 31-8. Rettens behandling av begjreringen (1) Begjreringen om gjenapning behandles etter reglene om anke over beslutninger og kjennelser sa langt disse passer. § 30-5 og § 30-9 annet ledd f'ar ikke anvendelse.

(2) Retten pr0Ver av eget tiltak om vilkarene for gjenapning er til stede. Er som grunn angitt et mulig straftbart forhold uten at forf0lgning er innledet, kan retten anmode patalemyndigheten om a foreta etterforskning.

(3) Hvis begjreringen tas til f0lge, behandles gjenapningssaken etter de alminnelige regler for sakstypen.

(4) Retten kan bestemme at det etter reglene i tredje ledd skal fmne sted felles behandling av begjreringen og av det krav eller rettsforhold som er gjenstand for denne.

(5) H.eyesteretts ankeutvalg kan besternme at en begjrering om gjenapning eller en gjenapningssak belt eller delvis skal henvises tillagmannsrett hvis utvalget enstemmig finner det klart at hensynet til bevisf0ringen gj0r det hensiktsmessig.

(6) En dommer som bar vrert med pa a treffe den avgj0relse som er angrepet, kan ikke delta i sak om gjenapning av denne.

§ 31-9. Forenklet avgjBrelse av begjreringen (1) Retten kan avgj0re begjreringen uten videre behandling dersom det er ilpenbart at den rna avvises av grunner som ikke kan avhjelpes, eller forkastes fordi grurmlaget er utilstrekkelig.

(2) I lagmannsretten og i H.eyesteretts ankeutvalg rna avgj0relse av begjreringen etter f0rste ledd vrere enstemmig.

Sjuende del- Midlertidig sikring

Kapittel32. Alminnelige bestemmelser

§ 32-1. Innledning (I) Midlertidig sikring omfatter arrest og midlertidig forf0yning.

(2) Den som baret pengekrav mot en annen, kan begjrere sikring av dette kravet ved arrest etter kapittel 33 dersom det foreligger en sikringsgrunn.

(3) Den som bar et krav som gar ut pa annet enn betaling av penger, kan begjrere midlertidig forf~~yning etter kapittel 34 dersom det foreligger en sikringsgrunn.

§ 32-2. Forholdet tillovens alminnelige regler nun.

Reglene i kapittel 1 til 3, §§ 4-1, 4-3, 4-4 og 4-7, kapitte1 7 og 8, § 9-6, kapittel 11 til 15, kapittel 16 unntatt §§ 16-2, 16-4 og 16-8, kapittell8, kapittell9 unntatt § 19-13 fmste og annet ledd og kapittel20 til 31 gjelder tilsvarende i saker om midlertidig sikring sa langt de passer og nar ikke annet felger av reglene i kapittel 32 til 34. Fm retten avsier en kjennelse, skat den sa vidt mulig gi partene anledning til a uttale seg.

0 Endret ved 1ov 21 des 2007 nr. 127.

§ 32-3. Norske og utenlandske skip og utenlandske statlige lufifartByer (1) For arrest i skip og midlertidig forfuyning som gar ut pa tilbakeholding av et skip, gjelder ogsa reglene i sjeloven kapittel 4.

(2) Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 1-5 til 1-7 gjelder tilsvarende for midlertidig sikring.

(3) Reglene for skip gjelder ogsa for flyttbare innretninger som ikke er skip, men som kan registreres i norsk skipsregister eller i tilsvarende utenlandske registre.

§ 32-4. Kompetent domstol (1) Begjllll"ing om midlertidig sikring skat settes fram for tingretten i den krets der sakS0kte har alminnelig verneting. En begjl!ll"ing om arrest kan ogsa settes fram for tingretten i en annen krets hvor et formuesgode som tilhmer sakSI!Jkte er, eller hvor leS0Te som tilhmer sakSI!Jkte kan ventes a komme i nllll" fremtid. En begjl!ll"ing om midlertidig forfeyning som gjelder et formuesgode eller en annen gjenstand, kan ogsa settes fram for tingretten pa det stedet hvor godet eller gjenstanden er eller ventes a komme i nllll" framtid. Tvangsfullbyrdelsesloven § 1-9 gjelder tilsvarende. Begjllll"ing om utreiseforbud settes fram for tingretten i den krets hvor sakS0kte bor eller oppholder seg.

(2) Begjl!ll"ing om midlertidig forfeyning mot staten eller fylkeskommuner kan ogsa settes fram for sakSI!Jkerens alminnelige verneting.

(3) Er SI!JksmM om det kravet som det begjl!ll"es midlertidig sikring for, reist for en annen domstol enn forliksradet, skat begjl!ll"ingen settes fram for denne domstolen.

§ 32-5. Begjreringen (1) Begjl!ll"ing om midlertidig sikring settes fram gjennom prosesskriv eller muntlig.

(2) I begjl!ll"ingen skat oppgis det krav som det begjl!ll"es midlertidig sikring for, og sikringsgrunnen. I en begjllll"ing om arrest oppgis ogsa kravets stmrelse med et bestemt maksimum. Begjllll"ingen skat videre inneholde en redegjmelse for de forhold som sakS0keren paberoper.

(3) De dokumenter som paberopes og som sakSI!Jkeren er i besittelse av, bm felge med begjllll"ingen.

§ 32-6. ForelBpig pmving

Dersom retten av eget tiltak skat avvise saken, treffer den straks avgjmelse om det. Kan feilen rettes, skat sakSI!Jkeren fa en frist til a rette den. Blir feilen ikke rettet, skat saken avvises.

§ 32-7. Rettensforhandlinger (1) Retten treffer avgjmelse om midlertidig sikring ved kjennelse etter at partene har vllll"t innkalt til

muntlig forhandling. Dersom saksekeren uteblir fra rettsmmet og det ikke er opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig fravrer, avvises begjreringen. Er det opplyst eller sannsynlig at saksekeren har gyldig fravrer, utsettes saken. Uteblir sakS0kte og deter opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig fravrer, kan retten utsette saken.

(2) Dersom det er fare ved opphold, kan kjennelse som beslutter midlertidig sikring treffes uten muntlig forhandling.

(3) Dersom det, bed0mt pa grunnlag av saksframstillingen i begjreringen, ikke er adgang til a ta begjreringen til felge, kan den forkastes straks.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 32-8. EtterfBlgende muntligforhandling (1) Har retten besluttet midlertidig sikring uten muntlig forhandling, kan partene og enhver annen som rammes, kreve etterfelgende muntlig forhandling om sikringen. Det kan ogsa kreves etterfelgende muntlig forhandling om sakskostnader som er ilagt. Dersom etterfelgende muntlig forhandling kan kreves etter denne paragrafen, kan avgjerelsen ikke ankes.

(2) Retten kan helt eller delvis stadfeste, endre eller oppheve sin ferste beslutning og gjere stadfestelsen eller endringen avhengig av sikkerhetsstillelse. Avgjerelsen treffes ved kjennelse.

§ 32-9. Samtidig ptid11mmelse av hovedkravet (1) I sak om midlertidig sikring kan saksekeren eller saksekte for tingretten trekke inn hovedkravet til padernmelse dersom dette

a) forsvarlig kan avgjeres samtidig med begjreringen om midlertidig sikring, b) ikke vii forsinke avgjerelsen av den midlertidige sikringen og c) det ikke oodvendiggjer annen saksforberedelse.

(2) En begjrering om a trekke inn hovedkravet til padernmelse avgjeres ved beslutning. En beslutning som tillater kravet trukket inn, kan senere omgjeres om det viser seg at vilkarene etter ferste ledd ikke er til stede.

(3) Retten skal normalt nekte samtidig padernmelse av hovedkravet dersom det ved avgjerelsen av den midlertidige sikringen legges til grunn at sikringsgrunn ikke foreligger og det bare er saksekeren som har begjrert hovedkravet padernt. Retten kan ogsa ellers nekte padernmelse av hovedkravet om den finner grunn til det.

(4) Dersom hovedkravet ikke kommer til pad0rnmelse etter beslutning om omgjering etter annet ledd, eller fordi det nektes padernt etter tredje ledd, kan den som begjrerte padernmelse, innen en frist satt av retten kreve det behandlet i egen sak. Ville srerskilt S0ksma! om hovedkravet h0rt under en annen domstol, kan retten bestemme at hovedkravet skal behandles ved denne domstol.

§ 32-10. Kostnadsansvaret ved midlertidig sikring

Retten kan ilegge sakskostnader ogsa i en sak som avgjeres uten innkalling til muntlig forhandling. Pa!egges sakS0kte kostnader i en sak om arrest, tas kostnadene med i det belepet som det tas arrest for.

§ 32-11. Erstatning ved midlertidig sikring (1) Dersom midlertidig sikring er opphevet eller fait bort og det viser seg at sakS0kerens krav ikke bestod

da sikringen ble besluttet, plikter saksekeren a erstatte den skade sakS0kte har lidt som fulge av sikringen eller ved de skritt som har va:rt oodvendige for a avverge sikringen eller a ra den opphevet. Det samme gjelder om det viser seg at begjreringen for 0VTig var ugrunnet som f0lge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om sikringsgrunnen. Ved midlertidige forfeyninger til sikring av hovedkrav som bygger pa at bestemmelser som ivaretar milj0hensyn, er overtrildt, og som er besluttet pa grunnlag av at kravet er sannsynliggjort, jf. § 34-2 f0rste ledd, og etter muntlig forhandling, jf. § 32-7 f0rste ledd, plikter saksekeren bare a erstatte skade som nevnt i f0rste punkturn, dersom denne visste eller burde vite at kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet.

(2) Dersom sikringen er skjedd ved utreiseforbud, kan retten, i stedet for eller i tillegg til erstatning for 0konomisk tap, pillegge sakS0keren a yte saksekte et rimelig pengebel0p i erstatning (oppreisning) for tort og annen skade av ikke-0konomisk art. Det samme kan retten gj0re i andre tilfeller dersom sikringen ble besluttet som f0lge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger.

(3) Krav om erstatning etter denne paragrafen kan gj0res gjeldende for tingretten i en sak om opphevelse av sikringen, eller ved ordina:rt S0ksmaJ.

0 Endret ved lov 21 des 2007 nr. 3.

§ 32-12. Sikkerhetsstillelse

Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 gjelder tilsvarende i saker om midlertidig sikring.

0 Endret ved lov 21 des 2007 nr. 127.

§ 32-13. Bortfall av stilt sikkerhet (1) Dersom saksekeren i en sak om midlertidig sikring har stilt sikkerhet for mulig erstatning til saksekte, kan sikkerheten pa begjrering kreves frigitt nilr det er gatt mer enn tre maneder etter at sakS0kte fikk underretning om at sikringen er fait bort eller opphevet uten at S0ksma! om erstatning er reist.

(2) Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-5 annet ledd gjelder tilsvarende.

0 Endret ved lov 21 des 2007 nr. 127.

Kapittel 33. Arrest

§ 33-1. Innledning (I) Arrest besluttes i skyldnerens formuesgoder eller, i srerlige tilfeller, ved at skyldneren blir pillagt utreiseforbud. For arrest i formuesgoder gjelder §§ 33-2 til 33-10. For utreiseforbud gjelder §§ 33-11 til 33-14 og ellers §§ 33-2 til 33-10 sa langt de passer. (2) Pengekrav mot staten, en kommune, en fylkeskommune, en samkommune, et interkommunalt selskap, et regionalt helseforetak eller et helseforetak kan ikke sikres med arrest.

0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. I juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

§ 33-2. Sikringsgrunn for arrest i jormuesgoder (1) Arrest i formuesgoder kan besluttes nilr skyldnerens adferd gir grunn til a frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers enten vii bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller rna skje utenfor riket.

(2) At et pengekrav ikke er forfalt eller betinget, er ikke til hinder for sikring av kravet, hvis ikke dette fm-er til at kravet er uten verdi.

(3) Arrest i besternt skip og luftfartey kan besluttes uten srerlig arrestgrunn nar det begjreres av en fordringshaver med et forfalt pantekrav i skipet eller luftfarteyet. For luftfarteyer gjelder dette likevel bare dersom fordringshaveren har tvangsgrunnlag for pantekravet.

§ 33-3. Sannsynliggj11ring av krav og sikringsgrunn (1) Arrest kan bare besluttes dersom kravet det begjreres arrest for og sikringsgrunnen er sannsynliggjort. Retten kan bestemme at sakSJilkeren som vilkar for gjennomfm-ingen skal stille slik sikkerhet som retten fastsetter for mulig erstatning til sakSJilkte.

(2) Dersom det er fare ved opphold, kan arrest besluttes selv om sak50kerens krav ikke er sannsynliggjort. Retten skal i tilfelle bestemme at sakSl'lkeren som vilkar for gjennomfuringen skal stille sikkerhet.

§ 33-4. Avgj11relsen om arrest (1) Rettens avgjm-else skal nevne partene, kravet med et bestemt maksimum og sikringsgrunnen. Blir det besluttet arrest, kan retten ogsa fastsette hvilket formuesgode som det tas arrest i. Dersom sakSJilkeren pwegges a stille sikkerhet for gjennomfm-ingen og retten har fastsatt hvilket formuesgode det tas arrest i, skal retten fastsette en frist for a stille sikkerheten.

(2) Retten skal pa sakSl'lktes begjrering i avgjm-elsen eller i en senere avgjm-else sette en frist for sakSl'lkeren for a reise S0ksmw om kravet, eller for a begjrere tvangsfullbyrdelse dersom sakSl'lkeren allerede har tvangsgrunnlag for sitt krav. Seksmw i utlandet regnes likt med S0ksmal i Norge dersom avgjm-elsen av den utenlandske domstol er bindende her i riket.

(3) SakSl'lkte skal opplyses om sin adgang til a avverge gjennomfm-ingen ved a stille sikkerhet for sakSl'lkerens krav. Er det besluttet arrest uten at muntlig forhandling har vrert holdt, skal partene opplyses om sin rett til a !creve etterfelgende muntlig forhandling.

§ 33-5. Gjennon!{11ring av arrest (1) En arrest skal gjennomfm-es straks. Er sakSJilkeren pwagt a stille sikkerhet, skal den gjennomfm-es straks retten er meddelt at sikkerhet er stilt. Det hm-er under gjennomfm-ingen a beslutte hvilket formuesgode det skal tas arrest i, hvis dette ikke allerede er gjort etter § 33-4 fm-ste ledd, og a etablere rettsvern for arresten og gi partene meddelelse om utfallet av gjennomfm-ingen. Retten kan helt eller delvis overlate gjennomfm-ingen til namsmannen i et hvilket som heist distrikt. Dersom retten overlater til namsmannen a bestemme formuesgodet, kan den bestemme hvilket formuesgode namsmannen fortrinnsvis skal Sl'lke etter.

(2) Om gjennomfm-ingen av arrest gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§5-5 til5-10, 5-13 til5-16 og 5-19 og §§ 7-8, 7-9 og 7-12 tilsvarende. Skal arrestgjenstand utpekes, gjelder ogsa tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-18, 7-19 og 7-25. Er avgjm-elsen ikke forkynt for sakSl'lkte pa forhand, forkynnes den under forretningen, eller hvis det ikke Jar seg gjm-e, straks etter.

(3) SakSl'lkte kan alltid avverge gjennomfm-ingen veda stille sikkerhet for sakS0kerens krav.

§ 33-6. Valget av fonnuesgode (1) Arrest kan tas i ethvert formuesgode som det kan tas utleggspant i. Arrest kan ogsa tas i pengekrav som det kan besluttes utleggstrekk i etter dekningsloven § 2-7 nar det er gatt minst en maned siden

saksekte kunne f'att betaling. Det skal velges et formuesgode som vii gi saksekeren tilstrekkelig sikkerhet for arrestkravet og som i tilbl!l'lig utstrekning tar hensyn til saksektes interesser. Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-13 til 7-16 gjelder tilsvarende.

(2) Dersom en arrest blir besluttet uten muntlig forhandling og arrest er begjrert i et bestemt formuesgode som det kan tas arrest i, ska1 det tas arrest i dette. Det gjelder likevel ikke dersom det finnes klart at saksekeren vii va:re tilstrekkelig sikret med arrest i et armet formuesgode, og det rna antas a va:re i saksektes interesse a velge dette.

§ 33-7. Virkningen av arresten, rettsvem m. m. (1) Arresten medfl!l'er at skyldneren mister retten til a rade over de arresterte formuesgoder til skade for arresthaveren. Om skyldnerens raderett gjelder for 0Vrig de sarnme regler som for utleggspant.

(2) Arrest tar rettsvern mot saksektes rettslige disposisjoner etter reglene for utleggspant i panteloven. Om etablering av rettsvern m.m. gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20.

(3) Arrest i et formuesgode gir ikke arresthaveren rett til a kreve tvangsdekning. Dersom det er oodvendig for a forebygge vesentlig verdiforringelse, kan retten pa arresthaverens begja:ring ved kjennelse bestemme at arresthaveren ska1 gis adgang til a begja:re tvangsdekning. For andel av utbytte som faller pa arrestkravet gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 8-19 tredje ledd og § 11-36 tredje ledd.

§ 33-8. Srerregler om arrest i luftfarttl)l

Sj0loven § 95 armet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved arrest i luftfartey. Dette gjelder likevel ikke dersom luftfarteyet er satt inn i regelmessig rute som er apen for allmennheten, eller dersom luftfarteyet ellers nyttes til befordring av personer eller gods mot betaling nAr luftfarteyet er klart til avgang og arrestkravet ikke gjelder krav som er stiftet til gjennomfl!l'ing av reisen.

§ 33-9. Opphevelse av arrest m. m. (I) Saksekte kan begja:re arresten helt eller delvis opphevet nAr det settes fram nye bevis eller det foreligger endrede forhold som godtgjl!l' at kravet eller sikringsgrunnen ikke er til stede. Det samme gjelder hvis arresthaveren etter at seksmai er reist om kravet eller tvangsfullbyrdelse er begjrert, utilbl!l'lig forhaler saken.

(2) En begja:ring om opphevelse etter fl!l'ste ledd framsettes for den rett som har besluttet arresten. Er seksmai reist, kan begja:ringen alltid framsettes for den rett som behandler seksmaiet. Avgjl!l'elsen treffes ved kjennelse. Kjennelse som opphever arrest har ikke virkning fl!l' den er rettskraftig, med mindre saksekte stiller sikkerhet for kravet.

(3) Saksekte kan begja:re gjennomfl!l'ingen av en arrest opphevet ved a stille sikkerhet for kravet. Annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 33-10. Bortfall av arrest ogforl.engelse avfrister (1) Arresten faller bort uten opphevelse:

a) nAr det blir tatt utiegg for saksekerens krav i det arresterte formuesgode, b)nar saksekeren er gitt en frist for a stille sikkerhet eller for a reise seksmai om eller begja:re

tvangsfullbyrdelse av kravet, og fristen oversittes, c) nAr det ikke er satt frist for seksmai eller begja:ring om tvangsfullbyrdelse, og seksmai ikke er reist

eller tvangsfullbyrdelse begjm ett 3r etter avsigelsen av arrestkjennelsen, d) n3r sakS0kte oppfyller pengekravet, eller det faller bort pa annen mate, eller sakS0kte rettskraftig er

frifunnet for kravet, e) n3r sakS0keren gir avkall pa sin rett etter arresten, eller f) n3r sakS0keren har fatt fullbyrdelsesdom for kravet og utiegg ikke blir begjmrt innen en maned etter

at dommen ble rettskraftig. (2) Fristene i f0rste ledd bokstav b, cog f kan pa begjrering forlenges. § 33-9 annet ledd gjelder tilsvarende. Forlengelse kan bare gis dersom begjreringen kommer inn innen utl0pet av fristen. Forlengelse kan etter sarnme regler gis pa ny.

(3) Er arresten fait bort, plikter sakS0keren skriftlig a gi avkall pa sin rett etter arresten. Saks0kte kan kreve at retten treffer avgj0relse om at arresten er fait bort. § 33-9 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 33-11. Sikringsgnmn for utreiseforbud (I) Utreiseforbud kan besluttes n3r skyldneren er i ferd med a forlate riket under slike forhold at det er usikkert om skyldneren vii vende tilbake. Et slikt forbud kan bare besluttes n3r det er oodvendig for a sikre tvangsfullbyrdelse, og arrest i formuesgoder ikke gir tilstrekkelig sikring. Utreiseforbud kan ikke besluttes n3r det etter sakens art og forholdene ellers vii vrere et uforholdsmessig inngrep.

(2) Utreiseforbud kan ikke besluttes overfor en person uten fast bosted i Norge for krav som ikke kan bringes inn for norsk domstol.

§ 33-12. Rettens avgjBrelse, ettetfBlgende muntligforhandling (I) Avgj0relse om utreiseforbud skal istedenfor opplysning om arrestgjenstanden etter § 33-4, nevne at skyldneren er underlagt utreiseforbud og ikke rna forlate riket. Det skal besluttes beslag i skyldnerens pass.

(2) Om oodvendig kan det under srerlig graverende forhold besluttes at skyldneren skal settes i fengslig forvaring eller undergis andre innskrenkninger i sin personlige frihet. Har det i disse tilfellene ikke vm muntlig forhandling innkaller retten av eget tiltak til etterf0lgende muntlig forhandling.

§ 33-13. Forretning for gjennon!{Bring av utreiseforbud

Dersom det under gjennomf0ringen av en avgj0relse om utreiseforbud blir oppdaget at sakSIIIkte har formuesgoder som det kan tas arrest i, skal den myndighet som star for gjennomf0ringen, isteden ta arrest i formuesgodet.

§ 33-14. Bortfall av utreiseforbud

Foruten etter bortfallsgrunnene i § 33-10 furste ledd bokstav b, c, d, e og ffaller fengslig forvaring eller andre frihetsinnskrenkninger bort etter tre maneder hvis ikke retten har besluttet at den skal falle bort f0f dette tidspunkt.

Kapittel 34. Midlertidig forfeyning

§ 34-1. Sikringsgmnn (1) Midlertidig forf~~~yning kan besluttes:

a) n3r sakS0ktes adferd gjm det oodvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfelgningen eller gjennomfmingen av kravet ellers vii bli vesentlig vanskeliggjort, eller

b) n3r det finnes nedvendig for a fa en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for a avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for a hindre voldsomheter som saksektes adferd gir grunn til a frykte for.

(2) Midlertidig forfeyning kan ikke besluttes dersom den skade eller ulempe som saksekte blir pafert star i apenbart misforhold til den interesse saksekeren har i at forfeyning blir besluttet.

§ 34-2. Sannsynliggj11ring av krav og sikringsgmnn (1) Midlertidig forfeyning kan bare besluttes dersom kravet det begjreres forfeyning for og sikringsgrunnen er sannsynliggjort. Retten kan bestemme at saksekeren som vilkar for ikrafttredelse og gjennomfming av forfuyningen skal stille slik sikkerhet som retten fastsetter for mulig erstatning til saksekte.

(2) Dersom det er fare ved opphold, kan midlertidig forfeyning besluttes selv om kravet ikke er sannsynliggjort.

(3) Ved midlertidige forfeyninger til sikring av hovedkrav som bygger pa at bestemmelser som ivaretar miljehensyn, er overtradt, kan saksekeren ikke palegges a stille sikkerhet som nevnt i fmste ledd dersom den midlertidige forfeyningen er besluttet etter muntlig forhandling og kravet er sannsynliggjort.

§ 34-3. Avgjt~n!lse om midlertidigforfuyning (I) Midlertidig forfeyning kan ga ut pa at sakS0kte skal unnlate, foreta eller tale en handling, eller pa at et formuesgode skal settes ut av sakS0ktes besittelse og tas under forvaring eller bestyrelse. Midlertidig forfeyning kan ikke ga ut pa fengslig forvaring eller andre innskrenkninger i den personlige frihet.

(2) Rettens avgjmelse om midlertidig forfeyning skal nevne partene, sakS0kerens krav og sikringsgrunnen. Beslutter retten midlertidig forfeyning, skal den fastsette de forholdsregler som den finner pakrevet. Retten kan samtidig fastsette hvordan forfeyningen skal gjennomfmes. Retten kan gi bestemmelser om n3r forfeyningen skal tre i kraft og hvor lenge den skal vare. Pwegges saksekeren a stille sikkerhet som vilkar for ikrafttredelse og gjennomfming av forfuyningen, skal retten fastsette en frist for a stille sikkerheten. Retten kan bestemme at sakS0kte kan avverge ikrafttredelse og gjennomfmingen av forfeyningen ved a stille sikkerhet for mulig erstatning til saksekeren.

(3) Retten kan i avgjmelsen, eller pa saksektes begjrering i en senere avgjmelse, sette en frist for saksekeren for a reise seksmM om kravet. SeksmM i utlandet regnes likt med seksmM i Norge dersom avgjmelsen av den utenlandske domstol er bindende her i riket.

(4) Er det besluttet midlertidig forfeyning uten at muntlig forhandling har vrert holdt, skal partene opplyses om sin rett til a kreve etterfulgende muntlig forhandling.

§ 34-4. Gjennomft~ring av midlertidigforjuyning (1) En midlertidig forfeyning gjennomfmes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 II til Vl. Forfeyningen skal gjennomfmes straks saksekeren begjrerer det. Begjreringen framsettes for retten. Begjrering om gjennomfmingstiltak som skal utfmes av namsmannen, kan framsettes direkte for den namsmannen som utfmelsen h0rer under. Framsettes begjreringen for retten, kan retten overlate til den namsmannen som utfmelsen h0rer under, a utfme gjennomfmingstiltak som krever at det holdes en forretning pa annet sted enn rettens kontor.

(2) Er saksekeren palagt a stille sikkerhet for en midlertidig forfeyning, trer forfeyningen ikke i kraft og

kan ikke gjennomf0fes f0f retten bar meddelt saks0kte at sikkerhet er stilt, dersom retten ikke bar bestemt annet.

(3) For forretninger for gjennomf0fing som holdes pa annet sted enn rettens kontor, gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-5 til 5-l0, 5-13 til 5-16 og 5-19 tilsvarende. Er forfeyningskjennelsen ikke forkynt for saks0kte pa forhand, forkynnes den under forretningen, eller hvis det ikke Jar seg gj0fe, straks etter.

(4) Gjelder en midlertidig forfeyning en rettighet i et realregistrert formuesgode, eller begrenser den saks0ktes radighet over et realregistrert formuesgode, kan retten bestemme at forfeyningen ska1 registreres som ledd i gjennomf0fingen. Tilsvarende gjelder for rettigheter registrert i et verdipapirregister eller i et srerskilt register for immaterialrettigheter.

(5) Gar en midlertidig forfeyning ut pa a sette et formuesgode i forvaring og det er tvist om eiendomsretten til gjenstanden, ska1 avkastning av formuesgodet utbetales til retten, som plasserer midlene pa best mulige rentebrerende vilkar i norsk bank inntil saken er avgjort.

§ 34-5. Opphevelse av midlertidigfo'ljsyning m.m. (I) Saksekte kan begjrere forfeyningen opphevet eller innskrenket nar det settes fram nye bevis eller det foreligger endrede forhold som godtgj0f at kravet eller sikringsgrunnen ikke er til stede. Det samme gjelder hvis sakSl'lkeren etter at Sl'lksmM om kravet er reist, utilb0flig forhaler saken.

(2) Begge parter kan begjrere at det treffes nye besternmelser om hvordan en midlertidig forfeyning ska1 gjennomf0fes, om nAr den skal tre i kraft og om sikkerhetsstillelse.

(3) En begjrering etter f0fste og annet ledd framsettes for den rett som bar besluttet forfeyningen. Er Sl'lksmal reist, kan begjreringen alltid framsettes for den rett som behandler Sl'lksmalet. Avgj0felsen treffes ved kjennelse. Kjennelse som opphever midlertidig forfeyning bar ikke virkning f0f den er rettskraftig, med mindre saks0kte stiller sikkerhet for kravet.

§ 34-6. Bottfall av midlertidigfoifBYning ogforlengelae avfrister (I) Midlertidig forfeyning faller bort uten opphevelse:

a) nAr en fastsatt tid for forfeyningen er l0pt ut, b) nAr sakSl'lkeren er gitt en frist for a stille sikkerhet eller for a reise Sl'lksmai om kravet, og fristen

oversittes, c) nAr kravet er avgjort ved rettskraftig dom, d) nAr sakSl'lkte oppfyller kravet, eller det faller bort pa annen mate, eller e) nAr sakSl'lkeren gir avkall pa sin rett etter forfeyningen.

(2) Fristene i f0fste ledd bokstav a og b kan pa begjrering forlenges. § 34-5 tredje ledd gjelder tilsvarende. Forlengelse kan bare gis dersom begjrering kommer inn innen utl0pet av fristen. Forlengelse kan etter samme reg!er gis pa ny.

(3) Er midlertidig forfeyning fait bort, plikter saks0keren skriftlig a gi avkall pa sin rett etter forfeyningen. Saksekte kan kreve at retten treffer avgj0felse om at forfeyningen er fait bort. § 34-5 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 34-7. Srerregler om midlertidigefoifBYninger til sikring av immaterialrettigheter (I) Retten kan som midlertidig forfeyning mot mottakeren eller dennes representant, beslutte at tollmyndighetene ska1 holde tilbake varer som er under deres kontroll, nAr innf0fsel eller utf0fsel av varene vii utgj0fe et inngrep i en immaterialrettighet som nevnt i tvisteloven § 28 A-I tredje ledd f0fste

punktwn. Retten kan beslutte dette selv om mottakeren eller dennes representant er ukjent. Forfuyningen skat i sa fall besluttes uten innkalling til muntlig forhandling, og det skat ikke fastsettes en frist for saks0keren til a reise S0ksmat om kravet. Fra det tidspunkt tollmyndigbetene holder varer tilbake i samsvar med forf0}'Ilingen, f'ar mottakeren eller dennes representant stilling som saks0kt.

(2) For midlertidige forf0}'Ilinger etter paragrafen her gjelder i tillegg tilloven her reglene i tolloven §§ 15-1 til 15-5. § 34-4 gjelder ikke.

(3) Paragrafen her gjelder tilsvarende ved innfersel eller utfursel av varer som krenker markedsferingsloven § 30, og ved innfersel eller utfersel av varer som krenker markedsferingsloven §§ 25 og 26, nar krenkelsen bestar i etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.

0 Endret ved lover 29 juni 2007 nr. 68 (ikr. I sep 2007), 21 des 2007 nr. 119 (ikr. I jan 2009 iflg. res. 7 nov 2008 nr. 1206), 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

Attende del - Scerlige prosessformer

Kapittel 35. Gruppeseksmal

§ 35-1. VU'keomrtide. Defmisjoner (1) Kapitlet gir srerlige regler om behandlingsmaten for gruppeS0ksmat i tingretten og anke over avgjerelser i gruppeS0ksmat.

(2) GruppeS0ksmat er S0ksmat som fures av eller mot en gruppe pa samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag, og som er godkjent av retten som gruppeS0ksmat.

(3) Gruppeprosess er de srerlige prosessregler for gruppeS0ksmat.

(4) Gruppen er de rettssubjekter som har krav eller forpliktelser som faller innenfor den ramme retten har trukket opp for gruppeS0ksmalet, og som omfattes av S0ksmalet etter § 35-6 eller § 35-7.

(5) Gruppemedlemmer er de enkelte rettssubjekter innenfor gruppen.

(6) Grupperegisteret er det register som fares over gruppemedlemmene etter § 35-6.

(7) Grupperepresentant er den som handler pa gruppens vegne i S0ksmatet etter § 35-9 ferste til tredje ledd.

§ 35-2. Vdkllrfor gruppes11ksmlll (1) GruppeS0ksmat kan bare reises hvis

a) flere rettssubjekter har krav eller forpliktelser pa samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag,

b) kravene ellers kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler,

c) gruppeprosess er den beste behandlingsmaten, og d) deter grwmlag for a utpeke grupperepresentant etter § 35-9.

(2) Bare de som kunne reist eller sluttet seg til et ordinrert S0ksmat for norske domstoler, kan vrere gruppemedlemmer.

§ 35-3. Saken reises

(1) Gruppeseksmw kan reises av

a) enhver som fyller vilkarene for a vrere gruppemedlem hvis seksmwet fremmes, eller b)foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave a frernme srerskilte interesser, nar

seksmMet Jigger innenfor deres formM og naturlige virkeomril.de etter § 1-4. (2) Saken innledes ved stevning til en tingrett der en som kan vrere gruppemedlem, kunoe ha reist et vanlig seksmw.

(3) Stevningen skat gi retten de opplysninger som er oodvendige for a vurdere om vilkdrene for gruppeseksmw er oppfylt og treffe avgjmelser etter § 35-4 annet ledd. Det skat angis om gruppeseksmwet begjreres fremmet etter § 35-6 eller § 35-7.

§ 35-4. Godkjenning av gruppes11ksnWl (1) Retten skat sa tidlig som mulig avgjme om gruppeseksmMet skat fremmes eller avvises. (2) Frernmes gruppeseksmMet, skat retten i avgjmelsen om dette

a) beskrive rammen for krav som kan omfattes av gruppeseksmMet, b)avgjme om gruppeseksmMet skat fremmes etter § 35-6 eller § 35-7, c) i gruppeseksmM etter § 35-6 fastsette en frist for registrering i grupperegisteret, d) fastsette et eventuelt maksimatt ansvar og eventuell forskuddsbetating etter § 35-6 tredje ledd, og e) utpeke grupperepresentant.

(3) Viser sakens videre behandling at det er klart uhensiktsmessig at seksmMet fmes etter reglene for gruppeprosess, eller at rammen for de krav som omfattes av gruppeseksmwet bm fa en annen avgrensning, kan retten av eget tiltak omgjme eller endre avgjmelsen. De som ikke Ienger omfattes av gruppeseksmwet, kan innen en maned etter at avgjmelsen om omgjming eller endring er rettskraftig, kreve at retten fortsetter behandlingen av deres krav som individuelle seksmM.

(4) Avgjmelser etter fmste til tredje ledd treffes som kjennelse. Ved anke gjelder ikke § 29-3 annet ledd.

§ 35-5. Vanel om godkjent gruppes11ksnWl (1) Nar et gruppeseksmM er godkjent, skat retten gjennom varsel, kunogjming eller pa annen mate S0fge for at gruppeseksmwet gjmes kjent overfor dem som kan slutte seg til det, eller som er gruppemedlemmer etter § 35-7.

(2) Varslet eller kunogjmingen skat gjme det klart hva gruppeseksmwet og gruppeprosessen innebrerer, herunder konsekvensene av a registrere seg eller tre ut som gruppemedlem, mulig ansvar for kostnader som kan pwepe, og grupperepresentantens fullmakt til a innga forlik. Frist for registrering i grupperegisteret skat framga av varslet.

(3) Varslets innhold, varslingsmate mv., bestemmes av retten, herunder om grupperepresentanten skat beS0fge varsel eller kunogjming og dekke kostnadene forbundet med dette.

§ 35-6. Gruppes11ksnWl som krever registrering av gruppemedl.emmer (1) Gruppeseksmwet omfatter bare dem som er registrert som gruppemedlemmer, hvis ikke seksmwet er fremmet etter § 35-7. De som har krav innenfor rammen av gruppeseksmMet, kan registreres som gruppemedlem.

(2) Begjrering om registrering rna settes fram innen fristen for dette. Inntil hovedforhandlingen kan retten i srerlige tilfeller godkjenne en forsinket registrering ndr ikke hensynet til de 0Vfige parter i vesentlig grad taler mot det.

(3) Etter begjrering fra den som reiser gruppeseksma!et, eller grupperepresentanten kan retten bestemme at det skal vrere et vilkar for registrering at gruppemedlemmene skal ha ansvar for et fastsatt maksimalbel0p for kostnader etter § 35-14. Retten kan etter begjrering besternme at hele eller deler av bel0pet skal innbetales til gruppens prosessfullmektig fm registrering.

(4) Grupperegisteret fmes av retten. Domstoladministrasjonen kan gi nrermere regler om grupperegisteret ved forskrift.

§ 35-7. Gruppes11ksmlll som ikke krever registrering av gruppemedle1111111!1' (I) Retten kan bestemme at de som har krav innenfor rammen for gruppeseksma!et, skal vrere gruppemedlemmer uten registrering i grupperegisteret dersom kravene

a) enkeltvis gjelder sa sma verdier eller interesser at et betydelig flertall av dem ikke kan forventes fremmet ved individuelle seksmaJ, og

b) ikke antas a reise spmsmaJ som krever individuell behandling. (2) De som ikke vii delta i gruppeseksma!et, kan tre ut etter § 35-8. Det fmes utrneldingsregister. Reglene i § 35-6 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 35-8. Uttreden som gruppemedlem (I) Enhver kan tre ut som gruppemedlem. Det gjmes ved sletting i grupperegisteret eller ved innfming i utrneldingsregisteret. Utrneldingen er virksom fra det tidspunkt retten mottar meldingen. Utrnelding kan ikke skje etter at gruppemedlernmets krav er rettskraftig avgjort.

(2) Utrnelding fm deter avsagt dom som binder gruppemedlernmene etter § 35-11, kan skje uten at vedkommende taper det materielle krav som var fremmet.

(3) Ved utrnelding etter at deter avsagt dom som binder gruppemedlemmet etter § 35-11 annet ledd annet punktum, fortsetter oodvendig videre behandling i instansen etter reglene for allmennprosess eller smii.kravprosess. Dersom gruppemedlemmets krav er avgjort i instansen, rna den som har triidt ut, erklrere se1vstendig anke om overpr0Ving. Anke kan inngis innen en maned etter utl0pet av ankefristen for gruppen. Selv om denne fristen er ut10pt, kan vedkommende likevel anke hvor gruppen har anket. Anke rna da inngis samtidig med utrneldingen av gruppeseksma!et, og den rna ligge innenfor den ramme for anke som er trukket opp i anken fra gruppen.

(4) En anke fra gruppens motpart omfatter alle som var gruppemedlemmer da det ble avsagt dom som binder gruppemedlemmene etter § 35-11, hvis ikke noe annet framgar av ankeerklreringen.

(5) En som har fremmet krav ved individuelt seksmaJ, betraktes i forhold til reglene foran som utrneldt av gruppeseksma!et. For seksmaJ etter § 35-7 opphmer denne virkningen om det individuelle seksmaJ heves.

§ 35-9. Ivaretaking av rettigheter og plikter i gruppes11ksmlllet. Rqresentllsjon (I) Gruppens rettigheter og plikter i gruppeseksma!et ivaretas av grupperepresentanten. Grupperepresentanten har plikt til a pase at gruppemedlemmene holdes forsvarlig orientert om gruppeseksma!et. Srerlig gje1der dette for prosesshandlinger og avgjmelser som tar betydning for gruppemedlemmenes krav.

(2) Den som kan reise gruppeseksmaJ etter § 35-3 fmste ledd, og som er villig til det, kan vrere grupperepresentant.

(3) Grupperepresentanten skal utpekes av retten. Representanten skal kunne ivareta gruppens interesser pa en god mate, og kunne svare for gruppens mulige kostnadsansvar overfor motparten. Retten kan om oodvendig tilbakekalle en oppnevning som grupperepresentant og oppnevne en ny. § 35-4 fjerde ledd

gjelder tilsvarende for avgj0relser om tilbakekall og ny oppnevning av grupperepresentaot.

(4) Gruppen skal ha prosessfullmektig som er advokat. Retten kan i srerlige tilfeller gj0re unntak fra dette.

§ 35-10. Tvistepunkter som kun gjelder en eUerfa gmppemedlemmer. Undergmpper (1) Retten kan bestemme at reglene for gruppewksmM ikke skal gis anvendelse for behandlingen av tvistepunkter som bare gjelder et lite antall gruppemedlernmer. I sa fall rader gruppemedlemmene selv over disse sp0rsmMene. Retten avgj0r rekkefulgen de forskjellige sp0rsmM skal behandles i. Normalt b0r retten behandle de sp0rsmM som gjelder gruppen som helhet, f0r den behandler srersp0rsmM knyttet til en eller noen fl parter.

(2) Hvor gruppen bestar av et stort antall gruppemedlernmer, og det for flere av disse oppstar samme eller vesentlig like rettslige eller faktiske sp0rsmM som skiller seg fra de sp0rsmM som er felles for gruppen som helhet, kan retten besternme at det skal opprettes undergrupper. For opprettelse av undergrupper og behandlingen av srersp0rsmMene for dem, gjelder reglene i dette kapittel tilsvarende.

§ 35-11. AvgjBrelse av gmppesBksmiilet. Forlik (1) Avgj0relser av krav i gruppewksmM binder dem som er gruppemedlemmer pa avgj0relsestidspunktet.

(2) Retten kan dele pad0fnmelsen slik at den f0rst avgj0r kravene fra ett eller noen gruppemedlemmer nar innsigelser og anf0fsler gj0f det upraktisk a treffe realitetsavgj0felse for kravene fra aile gruppemedlemmene under ett. Denne f0rste dommen legges upmvd til grunn ved senere pad0fnmelser, sa langt det ikke er anfurt at det foreligger srerlige grunnlag for avvikende avgj0relse. Denne virkningen gjelder ikke for fastlegging av faktiske og rettslige forhold som gruppemedlernmene vii vrere avskaret fra a ra overpriiWd ved anke. (3) Forlik i gruppewksmM etter § 35-7 rna godkjennes av retten. For avgj0relsen om godkjenning gjelder § 35-4 fjerde ledd tilsvarende.

§ 35-12. Sakskostnader (1) Grupperepresentaoten har rett og plikt i forhold til sakskostnader i gruppewksmMet.

(2) Ved skifte av grupperepresentaot bestemmer retten hvordan rett og plikt til sakskostnader skal fordeles mellom disse.

(3) F0rste og annet ledd gjelder ikke for sakskostnader ved tvistepunkter etter § 35-10 furste ledd.

§ 35-13. GodtgjBring (1) Grupperepresentaoten har krav pa godtgj0ring for sitt arbeid og dekning av sine utgifter, herunder godtgj0ring til gruppens prosessfullmektig og dekning av dennes utgifter. Godtgj0ring og utgiftsdekning til grupperepresentaoten og gruppens prosessfullmektig fastsettes av retten. § 20-9 far anvendelse.

(2) Grupperepresentaotens krav kan kreves dekket av gruppens motpart i den utstrekning denne ilegges ansvar for sakskostnader, og ellers av gruppemedlemmene innen den ramme som f0lger av § 35-14.

§ 35-14. Gmppemedlemm.ers Bkonomiske ll1ISVIl1' mv. (1) Gruppemedlemmer i S0ksmM etter § 35-6 er ansvarlig overfor grupperepresentanten for kostnader denne ilegges etter § 35-12, og for godtgj0ring og utgiftsdekning som er fastsatt etter § 35-13, i den

utstrekning slikt ansvar er satt som vilkilr for registrering. Belep som tidligere ikke er innbetalt, ska1 innbetales til gruppens prosessfullmektig.

(2) Tidligere gruppemedlemmer som er utelukket fra gruppen etter § 35-4 tredje ledd, er ikke ansvarlig for kostnader etter ferste ledd. Innbetalt belep etter § 35-6 tredje ledd ska1 tilbakebetales. Tidligere gruppemedlemmer som har trildt ut av gruppen ved utrnelding, har ansvar etter ferste ledd hvis ikke retten bestemmer noe annet. Ved avgjerelsen ska1 retten Iegge vekt pa de 0konomiske konsekvensene fritak fra ansvar vii fa for grupperepresentanten, og om ansvaret vii va:re urimelig tyngende for det utrneldte gruppemedlemmet, blant annet under hensyntaken til tidspunktet for utrneldingen.

(3) Etter dekning av eget tilgodehavende plikter prosessfullmektigen a viderefure innbetalte belep etter ferste ledd til dekning av kostnadsbelep som gruppens motpart er tilkjent, fer det skjer utbetaling til dekning av grupperepresentantens tilgodehavende.

§ 35-15- Gruppe pil saksBktesiden

§§ 35-1 til 35-14, med unntak av § 35-7, gjelder tilsvarende sa langt de passer, nar gruppen utgjeres av parter pa sakSI1Jktesiden.

Kapittel 36. Saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren

§ 36-1. VU'keomrilde (1) Reglene i dette kapitlet gjelder SI1Jksma! som etter sa:rskilt lovbestemmelse kan reises for rettslig pri1JVing av administrative vedtak om tvang mot personer. Andre krav kan ikke trekkes inn i saken.

(2) S0ksma! etter reglene her kan ikke reises etter at vedtaket er fait bort. Faller vedtaket bort etter at det er krevd rettslig pr0Ving, heves saken.

(3) Ny rettslig pr0Ving kan bare skje etter at saken pa nytt er behandlet administrativt.

§ 36-2. Hvordan og hvor sBksmill reises. Virkningene av sBksmill (1) S0ksma! reises ved at det settes fram krav om rettslig pr0Ving overfor den myndighet som har truffet vedtaket. Vedkommende myndighet ska1 straks sende kravet om rettslig pr0Ving og sakens dokumenter til retten.

(2) Saken skal behandles ved tingretten i den rettskrets der den private part er i samsvar med vedtaket eller der denne har alminnelig verneting eller hadde alminnelig vemeting fer vedtaket ble satt i verk.

(3) S0ksma! er ikke til hinder for at vedtaket settes i verk eller opprettholdes med mindre retten ved kjennelse bestemmer noe annet. At det gis oppsettende virkning, ferer ikke til at vedtaket faller bort.

§ 36-3. Partsforhold og prosessdyktighet (1) S0ksma! reises av den vedtaket retter seg mot, eller av den som etter sa:rskilt lovbestemmelse er gitt adgang til a reise sak.

(2) Den vedtaket retter seg mot, kan reise SI1Jksma! pa egen hand dersom vedkommende er i stand til a forsta hva saken gjelder. Likevel kan mindrearige under 15 ar bare reise sak hvis det fulger av sa:rskilt lovbestemmelse.

(3) S121ksma!et rettes mot staten ved departementet. I saker som gjelder vedtak truffet av fylkesnemnda for sosiale saker, rettes S121ksma!et mot kommunen. Er det kommunen som reiser S121ksma!et, rna dette rettes mot den eller de private parter i det vedtak som blir angrepet.

§ 36-4. Tingrettens sammensetning. Fagkyndige utvalg (I) Tingretten settes med to meddommere, hvorav en lek og en fagkyndig. I srerlige tilfeller kan retten settes med to fagdommere og tre meddommere, hvorav en eller to skal va::re fagkyndige. Nar retten skal settes med bare en lek meddommer, avgj121fes det ved loddtrekning hvilket kj1211lll denne skal ha. (2) Kongen kan opprette ett eller flere utvalg av personer med fagkyndighet i saker som skal behandles etter dette kapitlet.

0 Endret ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. I juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

§ 36-5. Rettens behandling og proving (I) Hovedforhandling skal berammes straks.

(2) Saken skal prioriteres og behandles sa hurtig som hensynet til en forsvarlig saksbehandling gj121f mulig. (3) lnnenfor rammene av vedkommende lov skal retten pr121Ve aile sider av saken.

§ 36-6. Partsrett.igheter mv. for den private part (I) Retten kan unnlate amotta forsikring fra den private part. (2) Personlig avh121f av den private part kan unnlates dersom retten fmner dette ubetenkelig.

(3) Retten kan bestemme at den private part ikke skal f{l dokumentinnsyn eller skal utelukkes fra forhandlingene, i den utstrekning partens helsetilstand eller lave alder gj121f dette pllievd. I sa fall skal rettens Ieder, den private partens prosessfullmektig eller representant gj121fe parten kjent med hovedinnholdet i dokumentene eller forhandlingene sa langt opplysningene er av interesse for saken. (4) Den private part gj121fes kjent med rettens avgj121felser og reglene for anke pll den mllten retten bestemmer.

§ 36-7. OffentUghet og dokumentinnsyn (I) Sakens dokumenter er unntatt offentlighet.

(2) Rettsm121ter holdes for lukkede d121fer. Rettsml!lter kan likevel holdes helt eller delvis for apne d121fer dersom den private part begja::rer det, og retten finner dette ubetenkelig ut fra hensynet til sakens opplysning, til den private part selv og andre.

§ 36-8. Kostnadene ved saken

Staten ba::rer aile kostnadene ved saken nilr ikke annet fulger av srerskilt Iovbestemmelse.

§ 36-9. Foregrepet virkning mv. (1) Gar dommen ut p{l at tvangsvedtaket skal opph121fe, tar dette virkning straks.

(2) Dersom det foreligger tungtveiende grunner, kan retten i dommen likevel bestemme at den ikke skal fil. foregrepet virkning. Avgj0relsen kan bare ankes med de begrensninger som f0lger av § 29-3 tredje ledd.

§ 36-10. Anke (1) Ved anke fra den private part gjelder ikke § 29-9 tredje og fjerde ledd.

(2) Ved anke over dom gjelder § 36-2 tredje ledd om oppsettende virkning tilsvarende. Ved anke over dom som gar ut pa at tvangsvedtaket skal opplwre, kan den rett som har ankesaken, ved kjennelse bestemme at tvangsvedtaket likevel skal stil. ved lag til det foreligger en rettskraftig avgj0relse. Avgj0relse etter § 36-9 annet ledd kan ved kjennelse omgj0res av den rett som har ankesaken.

(3) Anke over tingrettens dom i sak om fylkesnemndas vedtak etter lov om barneverntjenester kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke. Samtykke kan bare gis nilr

a) anken gjelder sp0rsrnM som har betydning utenfor den foreliggende sak, b)det er grunn til il. behandle saken pil.ny fordi deter framkommet nye opplysninger, c) det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgj0relse eller saksbehandling, eller d) dommen gar ut pil. tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda

(4) Under muntlig ankeforhandling i lagmannsretten settes retten med to meddommere, hvorav en lek og en fagkyndig. For ankebehandlingen gjelder for 0Vrig reglene i kapitlet her sa langt de passer.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Niende del - lkraftsetting og endringer i andre lover

Kapittel 37. lkraftsetting og endringer i andre lover

§ 37-1. Ikraftsetting

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.

Fra den tid Ioven trer i kraft oppheves lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsrnilten i tvistemill (tvistemMsloven).

0 Ikr. I jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88.

§ 37-2. Overgangsregler

Kongen kan gi forskrift om overgangsregler.

§ 37-3. Endringer i andre lover

0 Endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3, 29 juni 2007 nr. 80 (ikr. I jan 2008 iflg. re~ 14 des 2007 nr. 1415), 21 des 2007 nr. 127.

Konvensjon om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, vedtatt i Lugano 30 okt 2007.

Fortale

DE KONTRAHERENDE PARTER I KONVENSJONEN HER,

ER FAST BESTEMf PA a styrke rettsvemet i sine territorier for personer med tilhold der,

MENER at det for dette formM er rwdvendig a fastlegge domstolenes internasjonale domsmyndighet, a gjere anerkjennelse lettere samt a innfere en hurtig prosedyre for fullbyrdelse av dommer, autentiske offentlig bekreftede dokumenter og rettsforlik,

ER KLAR OVER de band som forener dem og som pa det 0konomiske omrade er befestet gjennom frihandelsavtalene mellom Det europeiske fellesskap og visse medlemsstater i Det europeiske frihandelsforbund,

TAR HENSYN TIL:

- Brusselkonvensjonen av 27. september 1968 om domsmyndighet og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, slik denne konvensjon er blitt endret gjennom tiltredelseskonvensjonene ved de forskjellige utvidelser av Den europeiske union,

- Luganokonvensjonen av 16. september 1988 om domsmyndighet og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, som utvider anvendelsen av reglene i Brusselkonvensjonen av 1968 til a omfatte visse medlemsstater i Det europeiske frihandelsforbund,

- RAdsforordning (EF) m. 44/2001 av 22. desember 2000 om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, som har erstattet den ovennevnte Brusselkonvensjonen,

- avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, undertegnet i Brussel 19. oktober 2005,

ER OVERBEVIST OM at en utvidelse av prinsippene i forordning (EF) m. 44/2001 til a omfatte partene i konvensjonen her, vii styrke det juridiske og 0konomiske samarbeidet,

0NSKER a oppna en sa ensartet tolkning som mulig av konvensjonen her, HAR i denne and BESLUTTET a innga konvensjonen her, og

ER BLITT ENIGE OM F0LGENDE:

Kapittell. Virkeomrade

Art 1. 1. Konvensjonen her gjelder i sivile og kommersielle saker uansett hva slags domstol saken bringes inn for. Den omfatter silledes blant annet ikke skattesaker, tollsaker eller forvaltningsrettslige saker.

2. Konvensjonen gjelder ikke:

a) fysiske personers rettslige status, rettsevne og rettslige handleevne, formuerettigheter som f0lge av ekteskap, testament og arv;

b)konkurs, avvikling av insolvente selskaper, foreninger og stiftelser, offentlige gjeldsforhandlinger

(akkord) og liknende ordninger; c) sosiale trygdesaker; d) voldgift.

3. I konvensjonen her menes med uttrykket «konvensjonsstat», enhver stat som er part i konvensjonen her, eller som er en medlemsstat i Det europeiske fellesskap. Det kan ogsa bety Det europeiske fellesskap.

Kapittelll. Domsmyndighet

Avsnitt 1. Alminnelige bestemmelser

Art2. 1. Med forbehold for hva som ellers matte f0lge av reglene i konvensjonen her, skal personer med hosted i en konvensjonsstat uansett statsborgerskap sakS0kes ved domstolene i bostedstaten.

2. Personer som ikke er statsborgere i den konvensjonsstat der de bar sitt hosted, skal va:re underlagt de samme vernetingsreglene som denne statens egne statsborgere.

Art3. 1. Personer med hosted i en konvensjonsstat kan bare sakS0kes ved domstolene i en annen konvensjonsstat nar dette f0lger av reglene i avsnitt 2 til 7 i dette kapittel.

2. Sa:rlig skal de nasjonale vernetingsregler oppfurt i vedlegg I ikke kunne gj0res gjeldende mot dem.

Art4. 1. Har sakS0kte ikke hosted i en konvensjonsstat, avgj0res domsmyndigheten i hver konvensjonsstat av rettsreglene i denne staten, likevel slik at bestemmelsene i artiklene 22 og 23 skal gjelde ogsa her.

2. Mot en slik sakS0kt kan enhver med hosted i en konvensjonsstat, uansett sitt statsborgerskap, benytte de vernetingsregler som denne stat bar, herunder dem som er nevnt i vedlegg I, pa samme mate som statens egne statsborgere.

Avsnitt 2. Scerlige vernetingsregler

ArtS.

En person som bar hosted i en konvensjonsstat, kan i en annen konvensjonsstat sakS0kes:

1. a) i saker om kontraktforhold, ved domstolen for det sted hvor den forpliktelse tvisten gjelder,

skal opptylles; b) ved anvendelsen av denne bestemmelse skal, med mindre noe annet er avtalt, oppfYllelsesstedet

for den forpliktelse tvisten gjelder, va:re: - ved kj0p av l0S0re, det sted i en konvensjonsstat der varene er Ievert, eller skulle va:rt

Ievert, i henhold til avtalen, - ved utf0relse av tjenester, det sted i en konvensjonsstat der tjenestene er utf0rt, eller skulle va:rt utf0rt, i henhold til avtalen;

c) dersom hokstav b) ikke f'ar anvendelse, skal bokstav a) gjelde;

2. i saker om underholdsplikt, a) ved domstolen for det sted der den bidragsberettigede har sitt hosted eller faste opphold, eller b) ved den domstolen som if0lge sine egne rettsregler har kompetanse i en sak om en persons

rettslige status, dersom sp0rsrna!et om underholdsplikt avgj0res i en slik sak, unntatt nar kompetansen bare grunner seg pa statsborgerskapet til en av partene, eller

c)ved den domstol som if0lge sine egne rettsregler har kompetanse i en sak om foreldreansvar, dersom sp0rsrna!et om underholdsplikt avgj0res i en slik sak, unntatt n8r kompetansen bare grunner seg pa statsborgerskapet til en av partene;

3. i saker om erstatning utenfor kontraktforhold, ved domstolen for det sted der skaden ble voldt eller oppsto, eller der dette kan komme til a skje;

4. n8r det gjelder sivile krav som f0lge av en straffbar handling, ved den domstol som avgj0r straffesaken, forutsatt at den domstolen if0lge sine egne rettsregler er kompetent til a behandle sivile krav;

5. i saker som gjelder tvist vedr0rende virksomheten til en filial, agentur eller liknende forretningskontor, ved domstolen for det sted hvor filialen, agenturet eller forretningskontoret ligger;

6. i egenskap av stifter, styrer («trustee») eller begunstiget av en «trust» opprettet i medhold av lov eller skriftlig, eller muntlig med skriftlig bekreftelse, ved domstolene i den konvensjonsstat hvor trusten har sitt hosted;

7. i saker om bergel0nn for berging av skipslast eller frakt, ved den domstol som: a) har besluttet arrest i vedkommende last eller frakt til sikkerhet for kravet, eller b) kunne ha besluttet en slik arrest om det ikke var blitt stilt kausjon eller annen sikkerhet,

men bare n8r det hevdes at sak50kte har en interesse i lasten eller frakten eller hadde en slik interesse pa bergingstidspunktet.

Art6.

En person som har hosted i en konvensjonsstat kan ogsa sak50kes:

1. om han er en av flere sakS0kte, ved domstolene for det sted hvor en av de sak50kte har hosted, forutsatt at kravene er sa nrert forbundet at det er ooskelig a forene dem til felles behandling og til felles avgj0relse for a unnga risiko for uforenlige avgj0relser som en f0lge av separat behandling;

2. n8r han pa grunn av regressplikt eller av andre grunner innstevnes som tredjemann i en sak av noen av de opprinnelige parter, ved den domstol som behandler det opprinnelige S0ksrna! - forutsatt at dette ikke ble reist utelukkende for a unndra saken fra den domstol som ellers ville ha va:rt kompetent i hans sak;

3. n8r det gjelder et motkrav vedr0rende det samme kontraktforhold eller saksforhold som det opprinnelige krav var basert pli, ved den domstol som behandler det opprinnelige krav;

4. i saker om kontraktforhold, nar S0ksrna!et kan forenes med et S0ksrna! vedr0rende tinglige rettigheter i fast eiendom og er rettet mot samme sak50kte, ved domstolen i den konvensjonsstat der den faste eiendom ligger.

Art?.

Nar en domstol i en konvensjonsstat if0lge konvensjonen her er kompetent i saker om ansvar pa grunn av bruken eller driften av et skip, er denne domstol, eller enhver annen domstol som etter statens interne rett trer i stedet for denne domstol, ogsa kompetent til a behandle krav om begrensning av dette ansvar.

Avsnitt 3. Verneting i forsikringssaker

ArtS.

I forsikringssaker bestemmes vernetinget av reglene i avsnittet her, men likevel slik at artikkel 4 og artikkel 5 m. 5 f'ar anvendelse.

Art9. I. En forsikringsgiver med hosted i en konvensjonsstat kan saksi'Jkes:

a) ved domstolene i bostedsstaten, eller b) i en annen konvensjonsstat, i tilfeller der S0ksmalet anlegges av forsikringstakeren, den forsikrede

eller en begunstiget, ved domstolene der saksi'Jkeren har sitt hosted, eller c)om han er en koassurand0r, ved domstolene i en konvensjonsstat der det reises S0ksma! mot den

!edende assurand0r. 2. En forsikringsgiver uten hosted i noen konvensjonsstat, men med en filial, agentur eller liknende forretningskontor i en konvensjonsstat, skal regnes aha hosted i den sistnevnte stat nar det gjelder tvister oppstatt som f0lge av driften av filialen, agenturet eller forretningskontoret.

Art 10.

Gjelder saken ansvarsforsikring eller forsikring av fast eiendom, kan forsikringsgiveren dessuten sakS0kes ved domstolene for skadestedet. Det samme gjelder om forsikringen dekker bade fast eiendom og l0S0re, og begge deler er ber0rt av samme skadetilfelle.

Art 11. I. Ved ansvarsforsikring kan forsikringsgiveren ogsa innstevnes i sak som skadelidte har anlagt mot skadevolderen, dersom de rettsregler som gjelder for vedkommende domstol tillater det.

2. Artiklene 8, 9 og I0 gjelder for S0ksmal som skadelidte reiser direkte mot forsikringsgiveren, nar slike direkte S0ksmal er tillatt.

3. Dersom de rettsregler som regulerer slike direkte S0ksmal, tillater at forsikringstakeren eller den forsikrede innstevnes som part i saken, skal samme domstol va:re kompetent ogsa i forhold til dem.

Art 12. I. Med unntak for det som f0lger av artikkel II m. 3, kan en forsikringsgiver bare anlegge S0ksmal ved domstolene i den konvensjonsstat der sakS0kte har sitt hosted, uansett om denne er forsikringstaker, den forsikrede eller en begunstiget.

2. Reglene i avsnittet her hindrer ikke at motkrav reises ved den domstol som i samsvar med avsnittet her behandler det opprinnelige krav.

Art 13.

Reglene i avsnittet her kan bare fravikes i en avtale:

1. som er inngatt etter at tvisten oppsto, eller 2. som tillater forsikringstakeren, den forsikrede eller en begunstiget a reise SI1Jksm81 ved andre

domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her, eller 3. som er inngatt mellom en forsikringstaker og en forsikringsgiver som begge pa avtaletiden har

hosted eller fast opphold i den samme konvensjonsstat, niir avtalen gar ut pa at domstolene i denne stat skal va:re kompetente selv om skaden skulle oppstii i utlandet, forutsatt at en slik avtale ikke er i strid med rettsreg!ene i denne staten, eller

4. som er inngatt med en forsikringstaker som ikke har hosted i noen konvensjonsstat, unntatt niir forsikringen er tvungen eller gjelder fast eiendom i en konvensjonsstat, eller

5. som gjelder en forsikringsavtale som dekker en eller flere av de risikoer som er nevnt i artikkel 14.

Art 14.

Artikkel 13 nr. 5 viser til f0lgende risikoer:

I. ethvert tap av eller skade pa: a)sj0giiende skip, installasjoner offshore eller pa det apne hav, eller luftfarteyer, niir tapet eller

skaden har sammenheng med fare ved deres bruk for kommersielle formaJ; b) gods under forsendelse, unntatt passasjerers bagasje, niir forsendelsen helt eller delvis skjer med

slikt skip eller luftfartey; 2. ethvert ansvar, unntatt personskade pa passasjer eller tap av eller skade pa passasjerbagasje:

a) som oppstiir ved broken eller driften av skip, installasjoner eller luftfartey som nevnt i nr. I bokstav a) siiframt, hva angiir sistnevnte, rettsreg!ene i den konvensjonsstat hvor luftfarteyet er registrert ikke forbyr vernetingsavtaler i forbindelse med forsikring mot slike skaderisikoer;

b) for tap eller skade foriirsaket av gods under forsendelse som nevnt i nr. I bokstav b); 3. ethvert 0konomisk tap i forbindelse med bruk eller drift av skip, installasjoner eller luftfartflly som

nevnt i nr. I bokstav a), herunder sa:rlig tap av frakt eller befraktningsinntekter; 4. enhver risiko eller interesse i forbindelse med dem som er nevnt i nr. 1 til 3; 5. uansett nr. 1 til 4, aile store risikoer.

Avsnitt 4. Verneting i saker om forbrukerkontrakter

Art 15. I. I saker om kontrakt sluttet av en person, forbrukeren, for formaJ som rna anses a ligge utenfor hans yrke eller ervervsmessige virksomhet, bestemmes vernetinget av reglene i avsnittet her, med forbehold for artikkel 4 og artikkel 5 nr. 5, dersom:

a) det gjelder en kontrakt om kjep av ifiJSfllfe hvor kjepesummen skal betales i rater, eller b) det gjelder en kontrakt om Ian som skal betales tilbake i rater, eller om noen annen form for kreditt,

gitt for a finansiere ifiJSfllfekjep, eller c) i aile andre tilfeller, niir kontrakten er inngatt med en person som utfllver kommersiell eller

ervervsmessig virksomhet i den konvensjonsstat der forbrukeren har hosted, eller pa en hvilken som heist annen mate retter slik virksomhet mot denne stat eller mot flere stater inklusive denne stat, og kontrakten er omfattet av denne virksomhet.

2. Har forbrukerens medkontrahent ikke hosted i noen konvensjonsstat, men har en filial, et agentur eller liknende forretningskontor i en konvensjonsstat, skal medkontrahenten anses aha hosted i den sistnevnte stat i forhold til tvister som springer ut av driften av filialen, agenturet eller forretningskontoret.

3. Avsnittet her gjelder ikke for transportkontrakter, bortsett fra kontrakter som har bestemmelser om en kombinasjon av reise og opphold til en samlet pris.

Art 16. 1. En forbruker kan reise S!1lksmM mot den andre kontraktpart enten ved domstolene i den konvensjonsstat der denne part har hosted eller ved domstolene i den konvensjonsstat der forbrukeren har sitt hosted.

2. Den andre kontraktpart kan reise S!1lksmM mot forbrukeren bare ved domstolene i den konvensjonsstat der forbrukeren har sitt hosted.

3. Denne artikkel er ikke til hinder for a reise motkrav ved den domstol hvor det opprinnelige krav er innbrakt i sarnsvar med avsnittet her.

Art 17.

Reglene i avsnittet her kan bare fravikes i en avtale:

1. som er inngatt etter at tvisten oppsto, eller 2. som tillater forbrukeren a reise S!1lksmM ved andre domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her,

eller 3. som er innglltt mellom en forbruker og en kontraktpart som begge pll avtaletiden har sitt hosted eller

faste opphold i den sarnme konvensjonsstat, nllr avtalen gllr ut pll at domstolene i denne stat skal vrere kompetente, forutsatt at en slik avtale ikke er i strid med rettsreglene i denne staten.

Avsnitt 5. Verneting i saker om individuelle arbeidsavtaler

Art 18. 1. I saker om individuelle arbeidsavtaler bestemmes vemetinget av reglene i avsnittet her, med forbehold for artikkel 4 og artikkel 5 nr. 5.

2. Nllr en arbeidstaker inngllr en individuell arbeidsavtale med en arbeidsgiver som ikke har hosted i noen konvensjonsstat, men har en filial, et agentur eller liknende forretningskontor i en konvensjonsstat, skal arbeidsgiveren, i tvister som springer ut av driften av denne virksomhet, anses ll ha hosted i sistoevnte stat.

Art 19.

En arbeidsgiver med hosted i en konvensjonsstat kan sakS!1lkes:

1. ved domstolene i bostedstaten, eller 2. i en annen konvensjonsstat:

a) ved domstolene for det sted hvor arbeidstakeren til vanlig utf0rer sitt arbeid, eller ved domstolene for det siste sted han gjorde det, eller

b) dersom arbeidstakeren til vanlig ikke utf0rer eller har utf0ft sitt arbeid i et bestemt land, ved domstolene for det sted hvor virksomheten som ansatte arbeidstakeren, Jigger eller har ligget.

Art 20. 1. En arbeidsgiver kan kun anlegge S!1lksmM ved domstolene i konvensjonsstaten der arbeidstakeren har sitt hosted.

2. Reglene i avsnittet her er ikke til hinder for a reise motkrav ved den domstol hvor det opprinnelige krav er innbrakt i sarnsvar med avsnittet her.

Art 21.

Reglene i avsnittet her kan bare fravikes i en vernetingsavtale:

1. som er inngatt etter at tvisten oppsto, eller 2. som tillater arbeidstakeren a reise seksmw ved andre domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her.

Avsnitt 6. Eksklusivt verneting

Art 22.

Felgende domstoler skal va:re enekompetente, uten hensyn til bosted:

1. i saker om tinglige rettigheter i fast eiendom eller om leie av fast eiendom, domstolene i den konvensjonsstat der eiendommen Jigger.

Men i saker om midlertidig leie av fast eiendom til privat bruk for lwyst seks pa hverandre felgende maneder er ogsa domstolene i den konvensjonsstat der saksekte har sitt bosted kompetente, forutsatt at leietakeren er en fysisk person og at utleier og leietaker har bosted i samme konvensjonsstat;

2. i saker om gyldigheten, ugyldigheten eller opplesningen av selskaper eller andre juridiske personer eller sammenslutninger av fysiske eller juridiske personer eller om gyldigheten av vedtak i deres styrende organer, domstolene i den konvensjonsstat der selskapet, foreningen eller den juridiske person eller sammenslutningen har sitt sete. For a avgjere hvor setet er, skal domstolen anvende sin egen internasjonale privatrett;

3. i saker om gyldigheten av en innfering i et offentlig register, domstolene i den konvensjonsstat der registeret fares;

4. i saker om registrering eller gyldigheten av patenter, varemerker, design eller liknende rettigheter som forutsetter deponering eller registrering, uansett om spersmwet reises som seksmw eller forsvar, domstolene i den konvensjonsstat der det sekes om deponering eller registrering, eller der deponering eller registrering er skjedd eller ifelge en fellesskapsrettsakt eller en internasjonal konvensjon skal anses aha skjedd.

Med forbehold for den kompetanse som Det europeiske patentverket er tillagt i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter undertegnet i Mllnchen 5. oktober 1973, skal domstolene i den enkelte konvensjonsstat ha eksklusiv kompetanse, uansett bosted, i saker som gjelder registrering eller gyldighet av et europeisk patent som er meddelt i denne stat, og uansett om spersmwet reises som seksmw eller forsvar.

5. i saker om fullbyrdelse av dommer, domstolene i den konvensjonsstat der dommen skal fullbyrdes eller er blitt fullbyrdet.

Avsnitt 7. Vernetingsavtaler

Art 23. 1. Har partene, nar minst en av dem har bosted i en konvensjonsstat, avtalt at en domstol eller domstolene i en konvensjonsstat ska1 va:re kompetente til a avgjere noen tvist som har oppstatt eller matte oppsta i et bestemt rettsforhold, er den eller disse domstolene kompetente. En slik kompetanse skal va:re eksklusiv, med mindre partene har avtalt noe annet. En slik vernetingsavtale skal va:re enten:

a) skriftlig eller muntlig og bekreftet skriftlig, eller b) inngatt i en form som er i samsvar med en praksis som disse parter har etablert seg imellom, eller c) i internasjonal handel, i en form som er i samsvar med en handelsbruk som partene kjente eller burde

ba kjent, og som i slik handel er aliment kjent blant og regelmessig fulgt av dem som inngiir slike kontrakter i tilsvarende type handelsforhold.

2. Enhver elektronisk meddelelse som gir en varig dokumentasjon av avtalen om verneting, skal sidestilles med «skrift!ig>>.

3. Har ingen av partene i en slik avtale hosted i en konvensjonsstat, skal domstolene i andre konvensjonsstater ikke ha kompetanse i saken, med mindre den eller de domstoler som er valgt, har avvist saken.

4. Den eller de domstoler i en konvensjonsstat som er tillagt kompetanse i et «trust instrument», er enekompetente i seksmiil reist mot stifteren, en styrer («trustee») eller en begunstiget, dersom saken gjelder forholdet mellom disse personer eller deres rettigheter eller plikter i henhold til trusten.

5. Vernetingsavtaler eller vernetingsklausuler i et «trust instrument» er ugyldige dersom de strider mot reglene i artiklene 13, 17 eller 21, eller dersom de tar sikte pa a utelukke domstoler som har eksklusiv kompetanse i henhold til artikkel 22.

Art 24.

Dersom domstolen i en konvensjonsstat ikke allerede er kompetent etter andre bestemmelser i konvensjonen her, blir den kompetent niir saksekte nwter fram for den. Dette gjelder likevel ikke niir saksekte mfi!tte fram for a bestride domstolens kompetanse, eller niir en annen domstol har eksklusiv kompetanse i medhold av artikkel 22.

Avsnitt 8. Preving av domsmyndighet og mottakelighet

Art 25.

Reises seksmiil ved en domstol i en konvensjonsstat og seksmiilets gjenstand hovedsakelig er et saksforhold som domstolene i en annen konvensjonsstat har eksklusiv kompetanse over i medhold av artikkel 22, skal fmstnevnte domstol av eget tiltak avvise saken.

Art 26. 1. Blir en saksekt med hosted i en konvensjonsstat stevnet for retten i en annen konvensjonsstat og vedkommende uteblir, skal retten av eget tiltak erkla:re seg inkompetent, med mindre dens kompetanse felger av bestemmelsene i konvensjonen her.

2. Domstolen skal utsette forhandlingene til det er fastslatt at saksekte er blitt satt i stand til a motta det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument, i tilstrekkelig tid for a forberede sitt forsvar, eller at aile oodvendige skritt i sa mate er blitt tatt. 3. I stedet for bestemmelsene i nr. 2 skal artikkel 15 i Haagkonvensjonen 15. november 1965 om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter i sivile og kommersielle saker gjelde saframt det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument, skulle oversendes i samsvar med den konvensjonen.

4. Medlemsstater i Det europeiske fellesskap som er bundet av radsforordning (EF) nr. 1348/2000 av 29. mai 2000 eller av avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om forkynnelse av rettslige og utenrettslige dokumenter i sivile eller kommersielle saker, undertegnet i Brussel 19. oktober

2005, skal i forbindelsene seg imellom anvende bestemmelsen i forordningens artikkel 19 sMramt det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument, skulle oversendes i samsvar med den forordningen eller den avtalen.

Avsnitt 9. Litispendens - konnekse krav

Art 27. 1. Dersom ooksmw som bar samme tvistegjenstand, hviler pa samme grunnlag, og som reises mellom de samme parter, anlegges ved domstoler i ulike konvensjonsstater, skal aile andre domstoler enn den som saken f0rst er reist ved, av eget tiltak utsette forhandlingene til det er avgjort om den f0rste domstol er kompetent.

2. Niir det er avgjort at den f0rste domstol er kompetent, skal aile andre domstoler erkla::re seg inkompetente til fordel for denne domstol.

Art 28. 1. Er konnekse krav til behandling ved domstoler i ulike konvensjonsstater, kan enhver annen domstol enn den som ooksmw furst ble reist ved, utsette behandlingen.

2. Sa lenge sakene behandles i f0rste instans, kan etter begja::ring fra en av partene enhver annen domstol enn den som ooksmw f0rst er reist ved, ogsii erk:la::re seg inkompetent dersom den f0rste domstolen er kompetent til a behandle de aktuelle krav og dens rettsregler tillater forening av kravene.

3. Med konnekse krav forstiis i artikkelen her krav som er sii na::rt beslektete at det vii va::re 011skelig med felles behandling og avgj0relse for a unnga motstridende avgj0relser som kunne bli resultatet av atskilt behandling ved forskjellige domstoler.

Art 29.

H0rer kravene inn under flere domstolers eksk:lusive kompetanse, skal aile andre domstoler enn den som ooksma! f0rst er reist ved, erk:la::re seg inkompetente til fordel for den f0rste domstol.

Art 30.

I avsnittet her anses en sak som reist ved en domstol:

1. pa det tidspunktet da det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument inngis til domstolen, forutsatt at sakooker ikke deretter bar unnlatt a treffe de tiltak som krevdes av ham for a ta dokumentet forkynt for sakookte, eller

2. dersom det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument, skal forkynnes f0r det inngis til domstolen, pa det tidspunktet da det mottas av den myndighet som bar ansvaret for forkynnelsen, forutsatt at sakooker ikke deretter bar unnlatt a treffe de tiltak som krevdes av ham for a fa dokumentet inngitt til domstolen.

Avsnitt 10. Midlertidig sikring m.m.

Art 31.

Det kan for domstolene i en konvensjonsstat begjreres slike bevarende og andre midlertidige sikringstiltak som er tilgjengelige etter rettsreglene i denne staten, selv om en annen konvensjonsstats domstoler er kompetente etter konvensjonen her til a avgjm-e det materielle rettsforhold.

Kapittellll. Anerkjennelse og fullbyrdelse

Art 32.

I konvensjonen her menes med «dom» enhver avgjm-else truffet av en domstol i en konvensjonsstat, uten hensyn til hva den kalles, herunder kjennelse, fullbyrdelsesordre eller avgjm-else om sakskostnader truffet av en tjenestemann ved domstolen.

Avsnitt 1. Anerkjennelse

Art 33. 1. En dom avsagt i en konvensjonsstat (opphavsstaten) skal anerkjennes i de andre konvensjonsstater (mottakerstater) uten noen srerskilt prosedyre.

2. Bestrides et krav, kan enhver med rettslig interesse og som prinsipalt krever dommens anerkjennelse, begjrere a fa avgjort etter framgangsrnaten i kapitlet her avsnitt 2 og 3 om dommen skal anerlqennes.

3. Har anerkjennelsen betydning for utfallet av en sak som verserer for en domstol i en konvensjonsstat, er denne domstol kompetent til a avgjm-e spm-srna!et om anerkjennelse.

Art 34.

En dom skal ikke anerkjennes dersom:

1. anerkjennelse apenbart vii virke stmende pa rettsordenen («ordre public») i mottakerstaten; 2. den er en fravrersdom og saks0kte ikke fikk forkynt det innledende prosesskriv, eller et tilsvarende

dokument i tilstrekkelig tid og pa en slik mate at han bar kunnet forberede sitt forsvar, med mindre sakS0kte unnlot a paklage dommen mens han hadde mulighet til det;

3. den er uforenlig med en dom avsagt i en tvist mellom de samme parter i mottakerstaten; 4. den er uforenlig med en tidligere dom som bar den samme tvistegjenstand, hviler pa det samme

grunnlag og er avsagt i en annen konvensjonsstat eller i en tredjestat mellom de samme parter, saframt den tidligere dommen fyller vilkarene for anerkjennelse i mottakerstaten.

Art 35. 1. En dom skal videre ikke anerkjennes dersom den strider mot reglene i kapittel II avsnitt 3, 4 eller 6, eller i tilfelle som nevnt i artikkel 68. En dom kan dessuten nektes anerkjent i tilfelle som nevnt i artikkel 64 m. 3 eller artikkel 67 m. 4.

2. Ved pmvingen av de kompetanseregler som er nevnt i foregaende ledd, er den domstol eller annen myndighet som begjreringen om anerkjennelse er rettet til, bundet av det faktiske forhold som domstolen i opphavsstaten bar lagt til grunn.

3. Med unntak av de tilfelle som er nevnt i m. I, kan ikke den stedlige kompetanse til domstolen i opphavsstaten etterpr~Wes. Det forbehold om mottakerstatens rettsorden («ordre public») som er nevnt i artikkel 34m. 1, kan ikke gjm-es gjeldende mot regler om domstolens stedlige kompetanse.

Art 36.

Ikke i noe tilfelle kan den utenlandske dommen etterpmves nar det gjelder realiteten.

Art 37. 1. Den domstol i en konvensjonsstat som behandler spmsmwet om anerkjennelse av en dom avsagt i en annen konvensjonsstat, kan utsette behandlingen dersom en ordinrer innsigelse (appell) mot dommen er inngitt.

2. Den domstol i en konvensjonsstat som behandler spmsmwet om anerkjennelse av en dom avsagt i Irland eller Storbritannia, kan utsette behandlingen dersom tvangskraften er utsatt i opphavsstaten fordi deter anvendt rettsmidler mot dommen.

Avsnitt 2. Fullbyrdelse

Art 38. 1. En dom som er avsagt i en konvensjonsstat og som er tvangskraftig der, skal fullbyrdes i en annen konvensjonsstat (mottakerstaten) nar den er blitt erkla:rt tvangskraftig i denne staten etter begja::ring fra en part med rettslig interesse.

2. Men i Storbritannia skal en dom fullbyrdes i England og Wales, i Skottland eller i Nord-Irland nar den er blitt registrert som tvangskraftig i den delen av Storbritannia etter begja::ring fra en part med rettslig interesse.

Art 39. 1. Begja::ringen skal rettes til den domstol eller kompetente myndighet som er oppf0Tt i listen i vedlegg II.

2. Den stedlige kompetanse bestemmes av bostedet til den part det begja::res fullbyrdelse overfor, eller av det sted der fullbyrdelsen skal skje.

Art 40. 1. Framgangsmaten ved begja::ring om fullbyrdelse bestemmes av rettsreglene i den stat der fullbyrdelse begja::res.

2. Den som fremmer begja::ringen rna oppgi en prosessuell adresse i distriktet til den domstol begja::ringen fremmes for. Dersom mottakerstaten ikke har rettsregler om en slik adresse, skal den som fremmer begja::ringen isteden utpeke en prosessfullmektig.

3. De dokumenter som er nevnt i artikkel 53 skal vedlegges begja::ringen.

Art 41.

Dommen skal erkla::res tvangskraftig sA snart formalitetene omhandlet i artikkel 53 er oppfylt, uten pr0Ving etter artiklene 34 og 35. Den part som fullbyrdelse begja::res overfor har ikke rett til a sette fram merknader pa dette stadium.

Art 42. 1. Etter rettsreglene om framgangsrmlten i mottakerstaten, skal avgjmelsen om en begjrering om en avgjmelse som erklrerer en dom for tvangskraftig, straks meddeles den som bar framsatt begjreringen.

2. Avgjmelsen som erklrerer en dom for tvangskraftig skal forkynnes for den part deter begjrert fullbyrdelse overfor, sammen med dommen dersom vedkommende ikke allerede bar fatt den forkynt.

Art 43. 1. Begge parter kan reise innsigelse (appell) mot avgjmelsen om en begjrering om en avgjmelse som erklrerer en dom for tvangskraftig.

2. Innsigelsen (appellen) inngis til den domstol som er oppfmt i listen i vedlegg III.

3. Innsigelsen (appellen) bebandles i samsvar med reglene om kontradiktorisk saksbebandling.

4. Dersom den part som fullbyrdelse begjreres overfor, unnlater a mme for domstolen som bebandler innsigelsen (appellen), far reglene i artikkel 26 nr. 2 til 4 anvendelse selv om den som fullbyrdelsen begjreres overfor, ikke har hosted i noen av konvensjonsstatene.

5. Innsigelse (appell) mot avgjmelsen som erk:lrerer en dom for tvangskraftig skal inngis innen en maned etter at den er blitt forkynt. Har den part som fullbyrdelse begjreres overfor hosted i en annen konvensjonsstat enn den hvor avgjmelsen som erklrerer en dom for tvangskraftig ble avsagt, skal fristen for a reise innsigelse (appell) vrere to maneder og l0pe fra den dag avgjmelsen ble forkynt for ham personlig eller pa hans faste oppholdssted. Det kan ikke gis fristutsettelse pa grunn av avstanden.

Art 44.

Appellinstansens avgjmelse kan bare overpmves pa den mate som er ombandlet i vedlegg IV.

Art 45. 1. Den domstol som en innsigelse (appell) er inngitt til etter artikkel43 eller artikkel44 skal avvise eller oppheve en avgjmelse som erklrerer en dom for tvangskraftig utelukkende av en av de grunnene som er angitt i artik:lene 34 og 35. Avgjmelsen skal treffes uten opphold.

2. Ikke i noe tilfelle kan den utenlandske dom etterpmves nar det gjelder realiteten.

Art 46. 1. Den domstol som en innsigelse (appell) er inngitt til etter artikkel43 eller artikkel44 kan pa begjrering fra den part som fullbyrdelse begjreres overfor utsette bebandlingen dersom det er inngitt en ordinrer innsigelse (appell) mot dommen i opphavsstaten, eller dersom fristen for en slik innsigelse (appell) enna ikke er ute; i sistnevnte fall kan domstolen sette en frist for a inngi slik innsigelse (appell).

2. Er dommen avsagt i Irland eller Storbritannia, skal ethvert tilgjengelig rettsmiddel i opphavsstaten anses som et ordinrert rettsmiddel ved anvendelsen av nr. 1.

3. Domstolen kan ogsa sette som vilkllr for fullbyrdelse at det stilles slik sikkerhet som domstolen bestemmer.

Art 47. 1. Nar en dom rna anerkjennes etter konvensjonen her, skal intet va:re til hinder for at den som fremmer begja:ringen, kan benytte seg av bevarende og andre midlertidige sikringstiltak i samsvar med rettsreglene i mottakerstaten uten at det kreves en avgjmelse som erkla:rer en dom for tvangskraftig etter artikkel 41.

2. Avgjmelsen som erkla:rer en dom for tvangskraftig skal inneba:re rett til a beslutte midlertidig sikring.

3. Sa lenge fristen l0per etter artikkel43 nr. 5 for innsigelse (appell) mot en avgjmelse som erkla:rer en dom for tvangskraftig, og inntil innsigelsen (appellen) som der er nevnt er avgjort, kan annen fullbyrdelse enn midlertidig sikring mot formuesgoder til den part som fullbyrdelse kreves overfor, ikke foretas.

Art 48. 1. Nar en utenlandsk dom avgjm flere krav, og en avgjmelse som erkla:rer en dom for tvangskraftig ikke kan gis for dem aile, skal domstolen eller kompetent myndighet gi slik erkla:ring for ett eller flere av kravene.

2. Den som frernmer krav om en avgjmelse som erkla:rer en dom for tvangskraftig, kan begrense kravet til deler av dommen.

Art 49.

En utenlandsk dom pa tvangsmulkt kan bare fullbyrdes i mottakerstaten hvis mulktens stl'l!"relse er endelig avgjort av domstolene i opphavsstaten.

Art 50. 1. Har den som begja:rer fullbyrdelse, helt eller delvis nytt godt av fri sakfmsel eller rettshjelp, herunder eventuelt ogsa helt eller delvis gebyrfritak i opphavsstaten, skal han ved saksbehandlingen etter reglene i avsnittet her nyte godt av friest mulig sakfmsel eller rettshjelp, eller i tilfelle ogsa videst mulig gebyrfritak, etter rettsreglene i mottakerstaten.

2. Den som begja:rer fullbyrdelse av en avgjmelse om underholdsplikt truffet av et forvaltningsorgan i Danmark, Island eller Norge skal i mottakerstaten nyte godt av den stmte og de fritak som er nevnt i fmste ledd dersom han legger fram en erkla:ring fra henholdsvis det danske, det islandske eller det norske justisministerium om at han oppfyller vilk3rene for helt eller delvis fri sakfmsel eller rettshjelp, herunder eventuelt gebyrfritak.

Art 51.

En part som begja:rer fullbyrdelse i en konvensjonsstat av en dom avsagt i en annen konvensjonsstat, kan ikke p81egges noen form for sikkerhetsstillelse, depositum eller liknende, bare fordi han er utenlandsk statsborger eller ikke har hosted eller opphold i mottakerstaten.

Art 52.

Det rna i fullbyrdelsesstaten ikke p8legges gebyr, avgift eller liknende betaling beregnet ut fra tvistegjenstandens verdi for behandling av en begja:ring om en avgjmelse som erkla:rer en dom for tvangskraftig.

Avsnitt 3. Alminnelige bestemmelser

Art 53. 1. En part som begjrerer anerkjennelse eller avgj01'else som erklrerer en dom for tvangskraftig, skallegge fram en bekreftet kopi av dommen.

2. Den part som begjrerer avgj01'else som erklrerer en dom for tvangskraftig, skat ogsA Iegge fram den bekreftelse som er nevnt i artikkel 54, med forbehold for artikkel 55.

Art 54.

Domstolen eller kompetent myndighet i en konvensjonsstat der en dom er avsagt, skal pa anmodning fra enhver med rettslig interesse utstede en bekreftelse som utferdiges pa standardskjemaet i vedlegg V til konvensjonen her.

Art 55. I. Dersom det ikke utstedes bekreftelse som nevnt i artikkel 54, kan retten eller kompetent myndighet sette en frist for framleggelse eller godta tilsvarende dokumenter eller frita fra kravet om framleggelse nar den mener den att har tilstrekkelige opplysninger.

2. Retten eller kompetent myndighet kan kreve at det legges fram en oversettelse av dokumentene. Oversettelsen skal bekreftes av en person med myndighet til dette i en av konvensjonsstatene.

I Jf. dl. § 136, lov 10 juni 1977 nr. 71 § 9 nr. 6.

Art 56.

Det skat ikke kreves legatisering eller tilsvarende formatitet med hensyn til de dokumenter som er nevnt i artikkel 53 eller artikkel 55 nr. 2, eller med hensyn til prosessfullmakt.

KapitteiiV. Autentiske offentlig bekreftede dokumenter og rettsforlik

Art 57. 1. Et offentlig bekreftet dokument som er utstedt som autentisk og er tvangskraftig i en konvensjonsstat, skat pa begjrering erklreres tvangskraftig i en annen konvensjonsstat etter reglene i artikkel 38 falgende. Den domstol som en innsigelse (appell) er inngitt til etter artikkel 43 eller artikkel 44 kan bare avvise eller oppheve en avgj01'else som erklrerer en dom for tvangskraftig dersom fullbyrdelse pa grwmlag av dokumentet apenbart vii virke sti'Jtende pa rettsordenen («ordre public») i mottakerstaten.

2. Avtaler om underholdsplikt inngatt overfor en forvattningsmyndighet eller bekreftet av en slik myndighet skal ogsA betraktes som autentiske offentlig bekreftede dokumenter i henhold til nr. I.

3. Dokumentet rna oppfylle de vilkar som er satt for a kunne fastsla at deter autentisk etter reglene i utstedelsesstaten.

4. Bestemmelsene i kapittel III avsnitt 3 far anvendelse sA langt de passer. Kompetent myndighet i den konvensjonsstat der et autentisk offentlig bekreftet dokument ble utarbeidet eller registrert, skal pa begjreri.ng fra enhver med rettslig interesse, utstede en bekreftelse utferdiget pa standardskiemaet i vedlegg

VI til konvensjonen her.

Art 58.

Et forlik som er inngatt for retten under hehandlingen av tvistemalet og som har tvangskraft i den konvensjonsstat hvor det hie inngatt, har tvangskraft i mottakerstaten pa samme vilkar som et autentisk offentlig hekreftet dokument. Domstolen eller kompetent myndighet i den konvensjonsstat der det hie inngll.tt rettsforlik, skal pa hegjrering fra enhver med rettslig interesse, utstede en hekreftelse utferdiget pa standardskjemaet i vedlegg V til konvensjonen her.

Kapittel V. Alminnelige bestemmelser

Art 59. I. Ved avgj0relsen av om en part har hosted i den konvensjonsstat hvor ooksmal er reist for domstolene, skal retten anvende sin egen interne rett.

2. Har en part ikke hosted i den stat hvor ooksmal er reist for domstolene, skal retten ved avgj0relsen av om han har hosted i en annen konvensjonsstat, anvende rettsreglene i denne staten.

Art 60. I. I konvensjonen her har et selskap eller annen juridisk person eller sammenslutning av fysiske eller juridiske personer hosted der hvor det har sitt:

a) vedtektshestemte sete, eller h) hovedadministrasjon, eller c) hovedforretningssted.

2. For Storhritannia og Irland menes med «vedtektshestemt sete» registrert forretningskontor eller, dersom det ikke finnes, stedet der selskapet er registrert eller, dersom det ikke finnes, stedet i henhold til hvis rettsregler stiftelsen fant sted.

3. For a avgj0re om en «trust>> har hosted i den konvensjonsstat hvor saken er reist, skal retten anvende sin egen internasjonale privatrett.

Art 61.

Med forhehold for gunstigere regler i nasjonal rett kan personer med hosted i en konvensjonsstat og som hlir straffeforfulgt for en ikke-forsettlig overtredelse ved straffdomstolene i en annen konvensjonsstat hvor de ikke er statshorgere, Ia seg forsvare av personer med myndighet til dette, selv om de ikke nwter personlig. Domstolen som hehandler saken kan imidlertid paby personlig framnwte; ved fravrer helwver ikke en dom avsagt om horgerlige krav uten at vedkommende hadde lwve til a forsvare seg, a anerkjennes eller fullbyrdes i andre konvensjonsstater.

Art 62.

I konvensjonen her omfatter uttrykket «domstol» enhver myndighet som en konvensjonsstat har utpekt til aha domsmyndighet i saker som h0Ter under virkeomradet for konvensjonen her.

Kapittel VI. Overgangsbestemmelser

Art 63. 1. Konvensjonen her far bare anvendelse pa S0ksmal som er reist og offentlig bekreftede dokumenter som er utstedt som autentiske etter at konvensjonen har tradt i kraft i opphavsstaten, og ved anerkjennelse eller fullbyrdelse av en dom eller et autentisk offentlig bekreftet dokument, i mottakerstaten.

2. Om saken ble reist i opphavsstaten fm konvensjonen her tradte i kraft, skal dommer avsagt etter det tidspunkt anerk:jennes og fullbyrdes i samsvar med reglene i kapittel III:

a)dersom saken ble reist i opphavsstaten etter at Luganokonvensjonen av 16. september 1988 tradte i kraft bade i opphavsstaten og i mottakerstaten;

b) i aile andre tilfeller, dersom domstolenes kompetanse bygde pa regler som er i samsvar med reglene i enten kapittel II eller i en konvensjon som var i kraft mellom opphavsstaten og mottakerstaten da saken ble reist.

Kapittel VII. Forholdet til radsforordning (EF) nr. 44/2001 og andre instrumenter

Art 64. 1. Konvensjonen her er ikke til hinder for at medlemsstatene i Det europeiske fellesskap anvender radsforordning (EF) m. 44/2001 om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, med eventuelle endringer, konvensjonen om jurisdiksjon og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, inngatt i Brussel27. september 1968, samt protokollen om tollcing av den konvensjonen ved De europeiske fellesskaps domstol, inngatt i Luxembourg 3. juni 1971, som endret ved konvensjoner om tilslutning til nevnte konvensjon og protokoll inngatt mellom medlemsstatene i De europeiske fellesskap, sa vel som avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, undertegnet i Brussell9. oktober 2005.

2. Konvensjonen her skallikevel alltid anvendes:

a) i spmsmat om domstolenes kompetanse, nar sakS0kte har hosted i en stat der konvensjonen her tar anvendelse, men ikke et instrument nevnt i m. 1, eller der artiklene 22 eller 23 i konvensjonen her overfurer kompetansen til domstolene i en slik stat;

b) i spmsmat om litispendens eller konnekse krav som nevnt i artiklene 27 og 28, n3r sak reises i en stat der konvensjonen her f'ar anvendelse, men ikke et instrument nevnt i m. 1, og i en stat der konvensjonen her tar anvendelse, sa vel som et instrument nevnt i m. 1;

c) i spmsmat om anerkjennelse og fullbyrdelse, n3r enten opphavsstaten eller mottakerstaten ikke anvender et instrument nevnt i m. 1.

3. Foruten av de grunner som er nevnt i kapittel III kan anerkjennelse eller fullbyrdelse nektes n3r det kompetansegrunnlag dommen bygger pa, avviker fra det som ville felge av konvensjonen her, og anerkjennelse eller fullbyrdelse begjl!ll"es overfor en part som har hosted i en stat der konvensjonen her, men ikke et instrument nevnt i m. 1 far anvendelse, med mindre dommen etter de rettsregler som ellers matte gjelde i mottakerstaten likevel kan anerkjennes eller fullbyrdes.

Art 65.

Nar ikke annet f0lger av artiklene 63 m. 2, 66 og 67, skal konvensjonen her erstatte de konvensjoner som er inngatt mellom to eller flere konvensjonsstater, og som dekker de samme saker som konvensjonen her. Sa:rlig skal konvensjonene nevnt i vedlegg VII erstattes.

Art 66. I. Konvensjonene nevnt i artikkel65 skal fortsatt gjelde i saker som konvensjonen her ikke omfatter.

2. De skal fortsatt gjelde for dommer avsagt og offentlig bekreftede dokumenter som er utstedt som autentiske fl!fr konvensjonen her trer i kraft.

Art 67. 1. Konvensjonen her berl!Jrer ikke konvensjoner som konvensjonspartene og/eller konvensjonsstatene er bundet av, og som regulerer domsmyndighet eller anerkjennelse eller fullbyrdelse av dommer pa sa:rskilt avgrensede saksfelter. Med forbehold for de forpliktelser som f0lger av andre avtaler mellom visse konvensjonsparter, skal konvensjonen her ikke va:re til hinder for at konvensjonspartene inngar slike konvensjoner.

2. Konvensjonen her hindrer ikke en domstol i en stat bundet av konvensjonen her, og av en konvensjon om et sa:rskilt avgrenset saksfelt, i a ta domsmyndighet i henhold til sistnevnte konvensjon, selv om saksl!Jkte har hosted i en annen konvensjonsstat som ikke har sluttet seg til den konvensjonen. Den domstol som behandler saken, skallikevel alltid anvende artikkel 26 i konvensjonen her.

3. Dommer avsagt i en konvensjonsstat av en domstol som var kompetent i kraft av en konvensjon om et sa:rskilt avgrenset saksfelt skal anerkjennes og fullbyrdes i de andre konvensjonsstatene etter reg!ene i kapittel III i konvensjonen her.

4. Foruten av de grunner som er nevnt i kapittel III kan anerkjennelse eller fullbyrdelse nektes dersom mottakerstaten ikke er bundet av konvensjonen pa et sa:rskilt avgrenset saksfelt og den person som anerkjennelse eller fullbyrdelse begja:res overfor, har hosted i den staten eller, dersom mottakerstaten er en medlemsstat i Det europeiske fellesskap og med hensyn til konvensjoner som vii matte inngas av Det europeiske fellesskap, i en av dets medlemsstater, med mindre dommen likevel kan anerkjennes eller fullbyrdes etter de rettsregler som ellers matte gjelde i mottakerstaten.

5. Har bade opphavsstaten og mottakerstaten sluttet seg til en konvensjon om et sa:rskilt avgrenset saksfelt og den konvensjonen inneholder egne vilkiir for anerkjennelse eller fullbyrdelse av dommer, skal disse vilkiir anvendes. I aile tilfelle kan bestemmelsene i konvensjonen her om framgangsmaten ved anerkjennelse og fullbyrdelse anvendes.

Art 68. 1. Konvensjonen her skal ikke berl!fre avtaler der konvensjonsstatene, fl!fr konvensjonen trer i kraft, har forpliktet seg til ikke a anerkjenne dommer avsagt i en annen konvensjonsstat mot saksl!Jkte med hosted eller fast opphold i en tredjestat, nar det gjelder tilfelle som nevnt i artikkel 4 og dommen bare kunne avsies pa grunnlag av en kompetanseregel som angitt i artikkel 3 m. 2. Med forbehold for de forpliktelser som f0lger av andre avtaler mellom visse konvensjonsparter, skal konvensjonen her ikke va:re til hinder for at konvensjonspartene inngar slike konvensjoner.

2. En konvensjonspart kan likevel ikke forplikte seg overfor en tredje stat til ikke a anerkjenne en dom avsagt i en annen konvensjonsstat av en domstol som har bygd sin domskompetanse pa at saksl!Jkte har et formuesgode i den staten, eller pa at sakSl!Jker har fatt utlegg eller arrest i et formuesgode som befant seg der:

a) dersom Sl!JksmMet gjaldt eiendomsretten eller besittelsesretten til formuesgodet, raderetten over det

eller en annen tvist vedmrende formuesgodet, eller b) dersom formuesgodet er stilt til sikkerhet for en gjeld som er sakens gjenstand.

Kapittel VIII. Sluttbestemmelser

Art 69. 1. Konvensjonen skal vrere apen for undertegning av Det europeiske fellesskap, Danmark og stater som nilr konvensjonen apnes for undertegning, er medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund.

2. Konvensjonen skal undergis ratifikasjon av de undertegnende stater. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos Forbundsrildet i Sveits, som skal vrere depositar for konvensjonen.

3. Pa tidspunktet for ratifikasjon kan konvensjonspartene avgi erklreringer i samsvar med artikkel I, II og III i protokoll 1.

4. Konvensjonen trer i kraft den fwste dag i den sjette maned som f0lger etter den dag da Det europeiske fellesskap og et medlem av Det europeiske frihandelsforbund har deponert sine ratifikasjonsdokumenter.

5. Konvensjonen skal tre i kraft i forhold til enhver annen part den fwste dag i den tredje maned som f0lger etter deponeringen av dens ratifikasjonsdokument.

6. Med forbehold for artikkel 3 nr. 3 i protokoll 2 skal konvensjonen her erstatte konvensjonen om domsmyndighet og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker vedtatt i Lugano 16. september 1988, fra sin ikrafttredelse i samsvar med nr. 4 og 5 ovenfor. Enhver henvisning til Luganokonvensjonen av 1988 i andre instrumenter, skal forstas som en henvisning til konvensjonen her.

7. Hva angar forholdet mellom medlemsstatene i Det europeiske fellesskap og territorier utenfor Europa omhandlet i artikkel 70 nr. 1 bokstav b), skal konvensjonen erstatte konvensjonen om jurisdiksjon og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, inngatt i Brussel27. september 1968, samt protokollen om tollcing av den konvensjonen ved De europeiske fellesskaps domstol, inngatt i Luxembourg 3. juni 1971, endret ved konvensjoner om tiltredelse til nevnte konvensjon og protokoll av de stater som har tiltrildt De europeiske fellesskap, fra den dag konvensjonen her trer i kraft for disse territorier i samsvar med artikkel 73 nr. 2.

Art 70. 1. Etter at konvensjonen har trildt i kraft, er den apen for tiltredelse av:

a) De stater som etter at konvensjonen er apnet for undertegning, blir medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund, pa de vilkilr som er fastlagt i artikkel 71;

b) Medlemsstater i Det europeiske fellesskap som handler pa vegne av visse territorier utenfor Europa som er en del av vedkommende medlemsstats territorium, eller for hvis internasjonale forbindelser vedkommende medlemsstat er ansvarlig, pa de vilkilr som er fastlagt i artikkel 71;

c) enhver annen stat, pa de vilkar som er fastlagt i artikkel 72. 2. Stater nevnt i nr. 1 som lilnsker a bli part i konvensjonen her, skal rette Slilknaden til depositaren. Med Slilknaden, herunder informasjon som er nevnt i artiklene 71 og 72, skal det f0lge en oversettelse til engelsk og fransk.

Art 71. 1. Enhver stat som er nevnt i artikkel 70 nr. 1 bokstav a) og b), og som lilnsker a bli part i konvensjonen her,

a) skal sende inn de opplysninger som kreves i henhold til konvensjonen her;

b) kan avgi erklreringer i samsvar med artiklene I og III i protokoll 1. 2. Depositaren skal oversende all informasjon mottatt i henhold til nr. 1, til de 0Vrige konvensjonsparter f0r vedkommende stat deponerer tiltredelsesdokumentet.

Art 72. 1. Enhver stat som er nevnt i artikkel 70 nr. 1 bokstav c), og som oosker ll bli part i konvensjonen her,

a) skal sende inn den informasjonen som kreves for aanvende konvensjonen her; b) kan avgi erklreringer i samsvar med artiklene I og III i protokoll 1; og c) skal isrer gi depositaren informasjon om:

(I) sitt rettssystem, herunder informasjon om utnevnelse av dommere og om deres uavhengighet; (2) sin interne rett hva angar sivil rettergang og fullbyrdelse av dommer; og (3) sin internasjonale privatrett hva angar sivil rettergang.

2. Depositaren skal oversende all informasjon mottatt i henhold til nr. 1, til de 0Vrige konvensjonsparter f0r vedkommende stat innbys till\ tiltre i samsvar med nr. 3.

3. Med forbehold for nr. 4 skal depositaren bare innby vedkommende stat till\ tiltre dersom den har tatt enstemmig samtykke av konvensjonspartene. Konvensjonspartene skal bestrebe seg pii agi sitt samtykke innen ett llr etter depositarens innbydelse.

4. Konvensjonen skal tre i kraft bare i forholdet mellom den tiltredende staten og de konvensjonsparter som ikke har reist noen innvendinger mot tiltredelsen f0r den f0rste dag i den tredje maned som f0lger etter at tiltredelsesdokumentet er deponert.

Art 73. 1. Tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos depositaren.

2. For en tiltredende stat nevnt i artikkel 70 skal konvensjonen tre i kraft den f0rste dag i den tredje maned som fulger etter at dens tiltredelsesdokument er deponert. Deretter skal den tiltredende stat anses som en part i konvensjonen.

3. Enhver konvensjonspart kan oversende depositaren en tekst til konvensjonen her pii sitt eller sine spriik, som skal ha gyldighet dersom konvensjonspartene samtykker, i samsvar med protokoll 2 artikkel 4.

Art 74. 1. Konvensjonen her er innglltt for et ubegrenset tidsrom.

2. Enhver konvensjonspart kan nllr som heist si opp konvensjonen her ved ll sende en meddelelse til depositaren.

3. Oppsigelsen f'ar virkning ved ut10pet av det kalenderar som f0Iger etter at deter giitt seks maneder fra den dag da depositaren mottok meddelelsen om oppsigelse.

Art 75.

Med konvensjonen her f0lger:

-en protokoll 1, om visse sp0rsma! om domsmyndighet, saksbehandling og fullbyrdelse; -en protokoll 2, om domstolenes ensartete tolking av konvensjonen her og om den permanente

komite; -en protokoll 3, om anvendelsen av artikkel 67 i konvensjonen her;

- vedlegg I til IV og vedlegg VII, med informasjon om anvendelsen av konvensjonen her; - vedlegg V og VI, som inneholder de bekreftelser som er nevnt i artiklene 54, 58 og 57 i konvensjonen her;

- vedlegg VIII, som angir gyldige sprilk som nevnt i artikkel 79 i konvensjonen her; og - vedlegg IX, om anvendelsen av artikkel II i protokoll 1.

Disse protokoller og vedlegg skal utgjare en integrert del av konvensjonen her.

Art 76.

Med forbehold for artikkel 77 kan enhver konvensjonspart be om revisjon av konvensjonen her.

For det forma! skal depositaren sammenkalle den permanente komite som fastsatt i protokoll 2 artikkel 4.

Art 77. 1. Konvensjonspartene skal oversende depositaren teksten til enhver besternmelse i sin lovgivning som endrer listene i vedlegg I til IV, samt enhver sletting eller tilfeyelse i listen i vedlegg VII, med ikrafttredelsesdato. Oversendelsen skal finne sted i rimelig tid far ikrafttredelsen og vrere ledsaget av en oversettelse til engelsk og fransk. Depositaren skal endre de berarte vedlegg i samsvar med dette, etter a ha riidffMt seg med den permanente komite i samsvar med protokoll 2 artikkel 4. For dette forma! skal konvensjonspartene sarge for en oversettelse av endringene til sine sprilk.

2. Enhver endring av vedlegg V til VI og vedlegg VIII til IX til konvensjonen her skal vedtas av den permanente komite i samsvar med protokoll 2 artikkel 4.

Art 78. 1. Depositaren skal underrette konvensjonspartene om:

a) deponeringen av ethvert ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument; b) datoene for ikrafttredelsen av konvensjonen her i forhold til konvensjonspartene; c) enhver erklrering mottatt i henhold til artiklene I til IV i protokoll 1; d) enhver meddelelse etter artikkel 74 nr. 2, artikkel 77 nr. 1 og punkt 4 i protokoll 3.

2. Meddelelsene skalledsages av oversettelser til engelsk og fransk.

Art 79.

Konvensjonen her, utferdiget i ett enkelt originaleksemplar pa de sprilk som er oppfart i vedlegg VIII, med samme gyldighet for alle tekster, skal deponeres i arkivene til Forbundsriidet i Sveits. Forbundsriidet i Sveits skal sende en bekreftet kopi til hver konvensjonspart.

TIL VITTERLIGHET DERAV har de befullmektigede undertegnet denne konvensjonen.

Protokoll 1 om visse spersmal om domsmyndighet, saksbehandling og fullbyrdelse

KONVENSJONSPARTENE ER ENIGE OM F0LGENDE:

ArtL 1. Rettslige og utenrettslige dokumenter som er satt opp i en konvensjonsstat og som skal forkynnes for personer i en annen konvensjonsstat, skal formidles i samsvar med framgangsmaten fastsatt i konvensjoner og avtaler inngatt mellom disse stater.

2. Med mindre den konvensjonspart pii hvis territorium forkynnelsen skal skje reserverer seg ved en erklrering til depositaren, kan slike dokumenter ogsii sendes fra vedkommende offentlige tjenestemann i den stat hvor dokumentet er satt opp, direkte til vedkommende offentlige tjenestemann i den stat der adressaten befinner seg. Tjenestemannen i opphavsststen skal i sii fall sende en kopi av dokumentet til den tjenestemann i mottakerststen som har kompetanse til ii presentere det for adressaten. Dokumentet skal sendes i samsvar med rettsreglene i mottakerststen. Sendingen skal fastslas ved en bekreftelse som sendes direkte til tjenestemannen i opphavsstaten.

3. Medlemsstater i Det europeiske fellesskap som er bundet av riidsforordning (EF) nr. 1348/2000 av 29. mai 2000 eller av avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om forkynnelse av rettslige og utenrettslige dokumenter i sivile eller kommersielle saker, undertegnet i Brussel 19. oktober 2005, skal i forbindelsene seg imellom anvende den forordningen ogden avtalen.

Art II. 1. Den kompetanse som er fastsatt i artiklene 6 nr. 2 og 11 for Sf21ksmru om regressplikt og andre saker hvor tredjemann trekkes inn, kan ikke gjm-es fullt ut gjeldende i konvensjonsstater nevnt i vedlegg IX. Enhver person med hosted i en annen konvensjonsstat kan sakSiilkes for domstolene i disse ststene i henhold til reglene nevnt i vedlegg IX.

2. Det europeiske fellesskap kan pii ratifikasjonstidspunktet erklrere at framgangsmatene nevnt i artiklene 6 nr. 2 og 11 ikke kan gjm-es gjeldende i enkelte andre medlemsstater, og opplyse om hvilke regler som skal gjelde.

3. Dommer avsagt i de fi!VTige konvensjonsstster i henhold til artiklene 6 nr. 2 eller 11, skal anerkjennes og fullbyrdes i de stater som er nevnt i nr. 1 og 2, i samsvar med kapittel III. De rettsvirkninger som dommer avsagt i disse stater matte ha overfor tredjeperson ved anvendelse av bestemmelsene i nr. 1 og 2, skal ogsii anerkjennes i de 0Vrige konvensjonsstater.

Art IlL 1. Sveits forbeholder seg rett til a erklrere pa ratifikasjonstidspunktet at det ikke vii anvende f0lgende del av bestemmelsen i artikkel 34 nr. 2:

«med mindre sakSiilkte unnlot a pilklage dommen mens han hadde mulighet til deb>.

Dersom Sveits avgir en slik erklrering, skal de fi!VTige konvensjonsparter ta det samme forbeholdet med hensyn til dommer avsagt ved domstolene i Sveits.

2. Konvensjonspartene kan, med hensyn til dommer avsagt i en tiltredende stat som nevnt i artikkel 70 nr. 1 bokstav c), ved erklrering forbeholde seg:

a) den rett som er nevnt i nr. 1, og b)retten for en myndighet som nevnt i artikkel 39, uten hensyn til bestemmelsene i artikkel41, til a

underSf21ke av eget tiltak om noen av grunnene til a nekte anerkjennelse og fullbyrdelse av en dom er til stede eller ikke.

3. Dersom en konvensjonspart har tatt et slikt forbehold overfor en tiltredende stat som nevnt i nr. 2, kan denne tiltredende stat ved erklrering forbeholde seg den samme retten med hensyn til dommer avsagt ved vedkommende konvensjonsparts domstoler.

4. Med unntak av det forbehold som er nevnt i m. I, gjelder erkla:ringene for en femarsperiode og kan fomyes ved utl0J!et av en slik periode. Konvensjonsparten skal melde fra om en fomyelse av en erkla:ring som nevnt i m. 2 senest seks maneder fur utl0J!et av perioden. En tiltredende stat kan bare fomye en erkla:ring avgitt i henhold til m. 3 etter at vedkommende erkla:ring som nevnt i m. 2 er fomyet.

Art IV.

De erkla:ringer som er nevnt i denne protokoll, kan pa ethvert tidspunkt trekkes tilbake ved meddelelse til depositaren. Med meddelelsen skal det fulge en oversettelse til engelsk og fransk. Konvensjonspartene sruger for oversettelser til sine sprak. En tilbaketrekking skal ta virkning fra den f01'ste dag i den tredje maned som falger etter meddelelsen.

Protokoll 2 om ensartet tolking av konvensjonen og om den permanente komite

Fortale

KONVENSJONSPARTENE,

SOM VISER TIL konvensjonen artikkel 75,

SOM TAR I BETRAKTNING den viktige sammenhengen mellom konvensjonen her, Luganokonvensjonen av 1988 og de instrumenter som er nevnt i artikkel 64 m. I i konvensjonen her,

SOM TAR I BETRAKTNING at De europeiske fellesskaps domstol har kompetanse til a avgj01'e sp01'sm31 om tolkingen av de instrumenter som er nevnt i artikkel64 m. I i konvensjonen her,

SOM TAR I BETRAKTNING at konvensjonen her blir en del av fellesskapsreglene, og at De europeiske fellesskaps domstol derfor har kompetanse til a avgj01'e sp01'sm31 om tolkingen av besternmelsene i konvensjonen her med hensyn til anvendelsen ved domstolene i Det europeiske fellesskaps medlemsstater,

SOM KJENNER TIL de avgj01'elser De europeiske fellesskaps domstol har truffet om tolkingen av de instrumenter som er nevnt i artikkel 64 m. I i konvensjonen her fram til undertegningen av konvensjonen her, og til de avgj01'elser som domstolene hos partene i Luganokonvensjonen av 1988 har truffet om sistnevnte konvensjon fram til tiden for undertegningen av konvensjonen her,

SOM TAR I BETRAKTNING at den parallelle revisjonen av bade Luganokonvensjonen av 1988 og Brusselkonvensjonen, som farte til inngaelsen av en revidert tekst til disse konvensjonene, i det vesentlige var basert pa ovennevnte avgj01'elser om Brusselkonvensjonen av 1968 og Luganokonvensjonen av1988,

SOM TAR I BETRAKTNING at den reviderte teksten til Brusselkonvensjonen er blitt innarbeidet i forordning (EF) m. 44/2001 etter Amsterdamtraktatens ikrafttredelse,

SOM TAR I BETRAKTNING at denne reviderte teksten ogsa utgjorde grunnlaget for teksten til konvensjonen her,

SOM 0NSKER a unng8, under full aktelse for domstolenes uavhengighet, motstridende tolkinger, og a oppna en sa ensartet tolking som mulig av bestemmelsene i konvensjonen her, og av bestemmelsene i forordning (EF) m. 44/2001 som i det alt vesentlige er gjengitt i konvensjonen her, og av andre instrumenter som nevnt i artikkel64 m. 1 i konvensjonen her,

ER BLITT ENIGE OM F0LGENDE:

Art 1. 1. Enhver domstol som anvender og tolker konvensjonen her, skal ta tilbmlig hensyn til de prinsipper som f0lger av enhver relevant avgjmelse om vedkommende bestemmelse(r) eller liknende bestemmelse(r) i Luganokonvensjonen av 1988 og de instrumenter som er nevnt i artikkel64 m. 1 i konvensjonen her, truffet av domstolene i konvensjonsstatene og De europeiske fellesskaps domstol.

2. For domstolene i medlemsstatene i Det europeiske fellesskap skal forpliktelsen i m. I gjelde med forbehold for deres forpliktelser i forhold til De europeiske fellesskaps domstol, som f0lger av traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap eller avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, undertegnet i Brussel 19. oktober 2005 .

Art2.

Enhver konvensjonsstat som ikke er en medlemsstat i Det europeiske fellesskap, har rett til a komme med innlegg eller skriftlig uttalelse, i sarnsvar med artikkel 23 i protokollen om vedtektene for De europeiske fellesskaps domstol, nAr en domstol eller en srerdomstol i en medlemsstat i Det europeiske fellesskap henviser en sak til De europeiske fellesskaps domstol for prejudisiell avgjmelse om fortolkningen av konvensjonen her eller de instrurnenter som er nevnt i artikkel64 m. I i konvensjonen her.

Art3. 1. Kommisjonen for De europeiske fellesskap skal etablere et system for utveksling av informasjon om relevante dommer avsagt etter konvensjonen her, sa vel som relevante dommer avsagt etter Luganokonvensjonen av 1988 og de instrumenter som er nevnt i artikkel64 m. 1 i konvensjonen her. Systemet skal vrere Apent for allmennheten og inneholde dommer avsagt av domstoler i siste instans og av De europeiske fellesskaps domstol sa vel som dommer av srerlig betydning som er blitt endelige og er avsagt i henhold konvensjonen her, Luganokonvensjonen av 1988 og de instrumenter som er nevnt i artikkel64 m. 1 i konvensjonen her. Dommene skal klassifiseres og vrere forsynt med et sammendrag.

Systemet skal besta av dommer som omhandlet ovenfor som Kommisjonen mottar fra de kompetente myndigheter i konvensjonsstatene og som er avsagt av domstolene i disse stater.

2. Rettsskriveren ved De europeiske fellesskaps domstol vii foreta et utvalg av saker av srerlig interesse for at konvensjonen skal virke pa en tilfredsstillende mate, og presentere denne rettspraksis pa ekspertm0ter i sarnsvar med artikkel 5 i denne protokoll.

3. Fram til De europeiske fellesskap har innfm1: systemet omhandlet i m. 1, skal De europeiske fellesskaps domstol fortsatt anvende det system for informasjonsutveksling som er etablert ved protokoll 2 i Luganokonvensjonen av 1988, for dommer avsagt etter konvensjonen her og Luganokonvensjonen av 1988.

Art4. I. En permanent komite skal opprettes, sammensatt av representanter for konvensjonspartene.

2. Pa begjrering fra en konvensjonspart skal depositaren for konvensjonen sammenkalle til m0ter i komiteen for a:

- dr0fte forholdet mellom konvensjonen her og andre internasjonale instrumenter; - dr0fte anvendelsen av artikkel 67, herunder tilsiktede tiltredelser til instrumenter om srerskilt

avgrensede saksfelter i samsvar med artikkel 67 nr. 1 og lovforslag i samsvar med protokoll 3; - vurdere tiltredelse av nye stater. Komiteen kan sa:rlig stille tiltredende stater som omhandlet i artikkel 70 nr. 1 bokstav c) sp0rsmAI om deres rettssystem og gjennomf0ringen av konvensjonen. Komiteen kan ogsa vurdere mulige endringer av konvensjonen som eventuelt rna til for at den skal kunne anvendes i de tiltredende stater;

- godkjenne nye, gyldige sprakversjoner i henhold til artikkel 73 nr. 3 i konvensjonen her og de rwdvendige endringer av vedlegg VIII;

- drl'Jfte revisjon av konvensjonen etter artikkel 76; - drl'Jfte endringer av vedlegg I til IV og vedlegg VII etter artikkel 77 nr. 1; - vedta endringer av vedlegg V og VI etter artikkel 77 nr. 2; - trekke tilbake forbehold og erklreringer fra konvensjonspartene etter protokoll 1 og rwdvendige endringer av vedlegg IX.

3. Komiteen skal fastsette en forretningsorden for sin virksomhet og beslutningstaking. Disse reglene skal apne for muligheten for a drl'Jfte og treffe beslutninger ved skriftlig prosedyre.

Art5. 1. Depositaren kan etter behov sammenkalle et ekspertmme som skal utveksle synspunkter pa hvordan konvensjonen virker, og sa:rlig om utviklingen av rettspraksis og nytt lovverk som kan fa innvirkning pa konvensjonens anvendelse.

2. Mmet skal vrere sammensatt av eksperter fra konvensjonspartene, konvensjonsstatene, De europeiske fellesskaps domstol og Det europeiske frihandelsforbund. Det skal vrere apent for andre eksperter nar det anses som hensiktsmessig.

3. Ethvert sp0rsmw som oppstar med hensyn til anvendelsen av konvensjonen, kan henvises til videre behandling i Den permanente komite nevnt i artikkel 4.

Protokoll 3 om anvendelsen av artikkel 67 i konvensjonen

KONVENSJONSPARTENE ER ENIGE OM F0LGENDE: 1. I konvensjonen her skal bestemmelser som pa sa:rskilt avgrensede ornrader regulerer domsmyndighet

eller anerkjennelse eller fullbyrdelse av dommer og som inngar eller vii innga i rettsakter fra De europeiske fellesskaps organer, behandles pa samme mate som konvensjoner nevnt i artikkel 67 nr. 1.

2. Dersom en av konvensjonspartene mener at en besternrnelse i et forslag til rettsakt fra De europeiske fellesskaps organer er uforenlig med konvensjonen, skal konvensjonspartene uten opphold overveie a endre konvensjonen etter artikkel 76, men uten fortrengsel for den prosedyre som er fastsatt i protokoll 2.

3. Nar en konvensjonspart eller flere parter sammen innarbeider enkelte eller samtlige bestemmelser som inngar i rettsakter fra Det europeiske fellesskaps organer som nevnt i nr. 1 i sin nasjonale rett, skal disse nasjonale rettsreglene behandles pa samme mate som de konvensjoner som er nevnt i artikkel 67 nr. 1.

4. Konvensjonspartene skal oversende depositaren teksten til de bestemmelser som er nevnt i nr. 3. Med oversendelsen skal det fulge en oversettelse til engelsk og fransk.

Vedlegg I Vemetingsreglene nevnt i konvensjonen artikkel 3 nr. 2 og artikkel 4 nr. 2 er som fulger:

- i Belgia: artikkel 5 til 14 i lov 16. juli 2004 om internasjonal privatrett,

- i Bulgaria: artikkel 4 nr. I og nr. 2 i lov om internasjonal privatrett, - i Danmark: artikkel246 nr. 2 og 3 i lov om rettspleie (Lov om rettens pleje), - i Estland: artikkel 86 i sivilprosessloven (tsiviilkohtumenetluse seadustik), - i Finland: artikkel 18 ferste ledd nr. I og 2 i kapittel 10 i lov om rettspleie

(oikeudenkiiymiskaari/rattegangsbalken), - i Frankrike: artiklene 14 og 15 i sivillovboken (Code civil), - i Hellas: artikkel 40 i sivilprosessloven (Klimu; IloAt 'ttKoc; tl.tKo v J.toac;), - i Irland: reg)ene om verneting basert pa at stevning ble forkynt for eller meddelt sakookte under hans

midlertidige opphold i Irland, - i Island: artikkel 32 nr. 4 i sivilprosessloven (Log urn moofer3 einkamala nr. 91/1991), - i Italia: artiklene 3 og 4 i lov 218 av 31. mai 1995, - i Kypros: paragraf21 nr. 2 i domstolloven nr. 14 av 1960, med endringer, - i Latvia: paragraf 27 og paragraf 28 nr. 3, 5, 6 og 9 i sivilprosessloven (Civilprocesa likums), - i Litauen: artikkel 31 i sivilprosessloven (Civilinio proceso kodeksas), - i Luxembourg: artiklene 14 og 15 i sivillovboken (Code civil), - i Malta: artiklene 742, 743 og 744 i organisasjons- og sivilprosessloven - kap. 12 (Kodii:i ta'

Organizzazzjoni u Procedura Civili - Kap. 12) og artikkel 549 i handelsloven - kap. 13 (Kodici tal­ kummerc - kap. 13),

- i Norge: Paragraf 4-3 nr. 2 annet punktum i tvisteloven, - i Polen: artikkel 1103 nr. 4 i sivilprosessloven (Kodeks postfW<Jwania cywilnego), - i Portugal: artikkel 65 nr. 1b i sivilprosessloven (C6digo de Processo Civil) for sa vidt som den

omfatter eksorbitante grunnlag for domsmyndighet, slik som domstolene der filialen, agenturet eller lignende forretningskontor er (hvis beliggende i Portugal) nar stevningen ble forkynt for hovedadministrasjonen (hvis beliggende i en annen stat), og artikkel 10 i arbeidsprosessloven (C6digo de Processo de Trabalho), for sa vidt som den omfatter eksorbitante grunnlag for domsmyndighet, slik som domstolen der sak:mkeren har sitt hosted i saker om individuelle arbeidskontrakter n3r arbeidstakeren reiser ooksmw mot arbeidsgiveren.

- i Romania: artiklene 148 til 157 i lov nr. 105/1992 om internasjonal privatrettslige forhold, - i Slovakia: artiklene 37 til 37e i Iov 97/1963 om internasjonal privatrett og tilknyttede

prosedyrereg)er, - i Slovenia: artikkel 48 nr. 2 i lov om internasjonal privatrett og rettergang (Zakon o mednarodnem

zasebnem pravu i postopku) sammenholdt med artikke147 nr. 2 i sivilprosessloven (Zakon o pravdnem postopku) og artikkel 58 i lov om internasjonal privatrett og rettergang (Zakon o mednarodnem zasebnem pravu i postopku) sammenholdt med artikkel 59 i sivilprosessloven (Zakon o pravdnem postopku),

- i Storbritannia: reg)ene om verneting basert pa: a) at stevning ble forkynt for eller meddelt sakookte under hans midlertidige opphold i

Storbritannia, eller b) at sak:mkte har eiendeler i Storbritannia; eller c) at namsmyndigheten har tatt beslag i eiendeler i Storbritannia,

- i Sveits: artikkel 4 i den federale Ioven om internasjonal privatrett (Gerichtsstand des Arrestortes/for du lieu du sequestre/foro delluogo del sequestro),

- i Sverige: kapittel 10 paragraf 3 ferste ledd ferste punktum i Iov om rettspleie (rattegangsbalken), - i Tsjekkia: artikkel 86 i Iov 99/1963 Coli., sivilprosessloven (obeanskY soudni i'ad), med endringer, - i Tyskland: artikkel 23 i sivilprosessloven (Zivilprozessordnung), - i Ungarn: artikkel 57 i lovdekret nr. 13 av 1979 om internasjonal privatrett (a nemzetkozi

maganjogr61 sz616 1979. evi 13. torvenyerejii rendelet), - i 0sterrike: artikkel 99 i lov om domsmyndighet (Jurisdiktionsnorm).

Vedlegg II Domstol eller kompetent myndighet som mottar begjrering som nevnt i konvensjonen artikkel 39, er

som f0lger:

- i Belgia: «tribunal de premiere instance» eller «rechtbank van eerste aanleg» eller «erstinstanzliches Gericht»,

- i Bulgaria: «0KphlKifl1liM CbJ1», - i Danmark: «byret», - i Estland: «maakohus» (fylkesretten), - i Finland: «kllr!ijlloikeus/tingsrlttt», - i Frankrike:

a) «greffier en chef du tribunal de grande instance», b) «president de Ia charnbre departementale des notaires» med hensyn til en begjrering om en

avgjmelse som erklrerer et autentisk offentlig bekreftet dokument for tvangskraftig, - i Hellas: «MOVOj.!EAE~ llpOl'tOOtK&io», - i Irland: «tite High Court», - i Island,: «hera3sd6mur», - i Italia: «corte d'appello», - i Kypros: «Exapn( elK6 Ll.tKoott']pto" eller, for dom pa underholdsbidrag, «0tKoy&V&taK6 Ll.tKaatt']pto», - i Latvia: «rajona (pilsetas) tiesa», - i Litauen: «Lietuvos apeliacinis teismas», - i Luxembourg: rettsformannen i «tribunal d'arrondissement», - i Malta: «Prim' Awla tal-Qorti Civili» eller «Qorti tal-Magistrati ta Ghawdex fil-gurisdizzjoni

superjuri tagliha», eller, for dom pa underholdsbidrag, «Registratur tal-Qorti» ved framsending gjennom «Ministru responsabbli gliall-Gustizzja»,

- i Nederland: «voorzieningenrechter van de rechtbank», - i Norge: «tingrettem>, - i Polen: «Sljd okr~gowy», - i Portugal: «Tribunal de Comarca>>, - i Romania: «Tribunal», - i Slovakia: «okresny sUd>>, - i Slovenia: «okromo sodisce», - i Spania: «Juzgado de Primera lnstancia>>, - i Storbritannia:

a) i England og Wales, «tite High Court of Justice» eller, for dom pa underholdsbidrag, <<the Magistrates' Court>> ved framsending gjennom «tite Secretary of State»,

b)i Skottland, «tite Court of Session>> eller, for dom pa underholdsbidrag, «tite Sheriff Court» ved framsending gjennom «tite Scottish MinisterS>>,

c)i Nord-Irland, «tite High Court of Justice» eller, for dom pa underholdsbidrag, «tite Magistrates' Court» ved framsending gjennom «tite Secretary of State»,

d) i Gibraltar, «tite Supreme Court of Gibraltar» eller, for dom pa underholdsbidrag, «tite Magistrates' Court>> ved framsending gjennom «Attorney General of Gibraltar»,

- i Sveits: «beint kantonalen Vollstreckungsgericht/tribunal cantonal de l'execution/guidice cantonale dell'esecuzione»

- i Sverige: «Svea hovrlttt», - i Tsjekkia: «okresni soud» eller «soudni exekutor», - i Tyskland:

a) en kammerpresident i «Landgericht>>,

b) en notarius publicus med hensyn til a erklrere et autentisk offentlig bekreftet dokument for tvangskraftig,

- i Ungarn: «megyei bir6sag szekhelyen miik:Odo helyi bir6sag», og i Budapest «Budai KOzponti KerO!eti Bir6sag»,

- i 0sterrike: «Bezirksgericht».

Vedlegg Ill Domstoler som innsigelser (appeller) som nevnt i konvensjonens artikkel43 nr. 2 skal inngis til, er som

f0lger:

- i Belgia: a) med hensyn til innsigelse (appell) reist av sakS0kte, «tribunal de premiere instance» eller

«rechtbank van eerste aanleg»eller «erstinstanzliche Gericht», b)med hensyn til innsigelse (appell) reist av sakS0ker: the «cour d'appei»eller «hofvan beroep»,

- i Bulgaria: «AnerraTHBeH c"b,!l - ColjJIDD>, - i Danmark: «landsret>>, - i Estland: «ringkonnakohUS>>, - i Finland: «hovioikeuslhovriitt>>, - i Frankrike:

a) «cour d'appei» for avgj0relser der begjreringen tas til f0lge, b)rettsformannen i «tribunal de grande instance», for avgj0relser der begjreringen avvises,

- i Helias: «EcpE"ttio », - i Irland: «the High Court>>, - i Island: «hera6sd6mur», - i Italia: «corte d'appello», - i Kypros: «ExapXtaK6 L'itKacrt{]plO" eller, for dom pa underholdsbidrag, «0tKoyEVEtaK6 L'itKacrt{]plO», - i Latvia: «Apgabaltiesa>> via «rajona (pilsetas) tiesa>>, - i Litauen: «Lietuvos apeliacinis teismas>>, - i Luxembourg: «Cour superieure de justice» som appellinstans i sivile saker, - i Malta: «Qorti ta' 1-Appeli» i samsvar med framgangsmaten fastsatt for innsigelser (appeller) i Kodici ta' Organizzazzjoni u Proeedura Civili - kap. 12 eller, for dom pa underholdsbidrag, av «citazzjoni» for «Prim' Awla tal-Qorti ivilijew il-Qorti tal-Magistrati ta' Ghawdex fil-gurisdizzjoni superjuri taghha>>,

- i Nederland: «rechtbank>>, - i Norge: «lagmannsretten », - i Polen: «Sijd apelacyjny» via «Sijd okrc;gowy», - i Portugal: «Tribunal da Rei~», er kompetent domstol. Innsigelsen (appellen) framsettes i samsvar med gjeldende nasjonal rett ved anmodning til den domstol som avsa den bestridte avgj0relsen,

- i Romania: «Curte de Apel», - i Slovakia: Ankedomstolen via distriktsdomstolen som avsa den pilankede avgj0relsen, - i Slovenia: «okrofuo sodisce», - i Spania: den «Juzgado de Primera Instancia» som avsa kjennelsen deter reist innsigelse (appell) mot, til videre behandling i «Audiencia Provincial»,

- i Storbritannia: a) i England og Wales, «the High Court of Justice» eller, for dom pa underholdsbidrag, <<the

Magistrates' Court>>, b)i Skottland, «the Court ofSessiom> eller, for dom pa underholdsbidrag, «the Sheriff Court>>, c)i Nord-Irland, «the High Court of Justice» eller, for dom pa underholdsbidrag, «the Magistrates'

Court», d) i Gibraltar, «the Supreme Court of Gibraltar» eller, for dom pil. underholdsbidrag, «the

Magistrates' Court», - i Sveits: «den heyere domstolen i kantonen», - i Sverige: «Svea hovriltt», - i Tsjekkia: ankedomstolen via distriktsdomstolen, - i Tyskland: «Oberlandesgericht», - i Ungarn: den lokale domstolen ved fylkesretten (i Budapest, Buda sentrale distriktsdomston( � innsigelsen (appellen) avgjeres av fylkesretten (i Budapest, Hovedretten),

- i 0sterrike: «Landesgericht» via «Bezirksgericht>>.

Vedlegg IV lnnsigelser (appeller) som kan reises i henhold til konvensjonens artikkel44, er som felger:

- i Belgia: Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Luxembourg og i Nederland, ved en kassasjonsappell, - i Bulgaria: «o6lKWIBUHe rrpe.!l Bl>pXOBIIHll KI!CliUIIOHeH CD.!l>> - i Danmark: ved en innsigelse (appell) til «oojesteret>>, med tillatelse fra «ProcesbevillingsnliMlet>>, - i Est!and: en «kassatsioonikaebUS>>, - i Finland: ved innsigelse (appell) til «korkein oikeus/hogsta domstolem>, - i Irland: ved en appell om et rettsspersmM til heyesterett, - i Island: ved innsigelse (appell) til «Halstin!ttur», - i Kypros: ved innsigelse (appell) til heyesterett, - i Latvia: ved innsigelse (appell) til «Augstakiis tiesas SeniitS>> via «Apgabaltiesa>>, - i Litauen: ved innsigelse (appell) til «Lietuvos Auk§eiausiasis TeismaS>>, - i Malta: ingen videre innsigelse (appell) kan fremmes for en annen domstol; for dom pa underholdsbidrag, «Qorti ta' !-Appell» i samsvar med framgangsmil.ten fastsatt for innsigelser (appeller) i «kodici ta' Organizzazzjoni u Procedura Civili- kap. 12»,

- i Norge: ved anke til «Heyesterett>>, - i Polen: «skarga kasacyjna>>, - i Portugal: ved en innsigelse (appell) om et rettsspersmM, - i Romania: en «contestatie i anulare» eller en «revizuire», - i Slovakia: «dovolanie», - i Slovenia: ved innsigelse (appell) til «Vrhovno sodi~ Republike Slovenije», - i Storbritannia: ved en enkelt videre innsigelse (appell) om et rettsspersmM, - i Sveits: en «recours devant le Tribunal federal»I«Beschwerde beim Bundesgericht>>l«ricorso davanti

a! Tribunale federale», - i Sverige: ved innsigelse (appell) til «Hogsta domstolem>, - i Tsjekkia: en «dovolam» og en «Zaloba pro zmate~nost>>, - i Tyskland: en «Rechtsbeschwerde», - i Ungarn: «feliilvizsgalati kerelem», - i 0sterrike: en «RevisionsrekurS>>.

0 Retret i henhold til meddelelse fra depositareo 16 jao 2009.

Vedlegg V Bekreftelse pa dom og rettsforlik som omhandlet i artiklene 54 og 58 i konvensjonen om

domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker

1. Opphavsstat

2. Domstol eller kompetent myndighet som utsteder bekreftelsen

2.1. Navn

2.2. Adresse

2.3. Tlf/Faks/E-post

3. Domstol som har avsagt dommen/godkjent rettsforliket 3.1. Type domstol

3.2. Rettssted

4. Dornlrettsforlik

4.1. Dato

4.2. Referansenummer

4.3. Partene i dommen/rettsforliket

4.3.1. Navn pa saks0ker(e)

4.3.2. Navn pa saks0kte

4.3.3. Navn pa eventuelle andre parter

4.4. Dato for forkynnelse av det inn!edende prosesskrift i saken, dersom det er en frava:rsdom

4.5. Dommen/rettsforliket er vedlagt denne bekreftelse

5. Navn pa parter som har tatt fri rettshjelp

Dommen/rettsforliket* er tvangskraftig i opphavsstaten (konvensjonen artikkel 38/58) mot:

Navn:

Utferdiget i ..... , dato .....

Underskrift og!eller stempel

Vedlegg VI Bekreftelse pa autentiske offentlig bekreftede dokumenter som omhandlet i artikkel 57 m. 4 i

konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker

1. Opphavsstat

2. Domstol eller kompetent myndighet som utsteder bekreftelsen

2.1. Navn

2.2. Adresse

2.3. Tlf/Faks/E-post

3. Myndighet som har bekreftet dokumentet 3.1. Myndighet som har va:rt involvert i utstedelsen av det offentlig bekreftede dokumentet (hvis aktuelt)

3.1. 1. Myndighetens navn og betegnelse

3.1.2. Sted for myndigheten

3.2. Myndighet som har registrert det offentlig bekreftede dokumentet (hvis aktue1t) 3.2.1. Type myndighet

3.2.2. Sted for myndigheten

4. Det offentlig bekreftede dokumentet

4.1. Beskrivelse av dokumentet

4.2. Dato

4.2.1. for utstedelse av dokumentet.

4.2.2. for registrering av dokumentet (om deter en annen dato)

4.3. Referansenummer

4.4. Dokumentets parter

4.4. 1. Kreditors navn

4.4.2. Debitors navn

5. Den tvangskraftige forpliktelsen er vedlagt denne bekreftelse.

Det autentiske offentlig bekreftede dokumentet er tvangskraftig overfor debitor i opphavsstaten (konvensjonen artikkel 57 m. 1.

Utferdiget i ..... , dato .....

Underskrift og/eller stempel

Vedlegg VII Konvensjoner som erstattes i henbold til konvensjonen artikkel 65, er sa:rlig f0lgende:

- Traktaten mellom Spania og Sveits om gjensidig fullbyrdelse av dommer pa sivil- og handelsrettens omrade, undertegnet i Madrid 19. november 1896,

- Konvensjonen mellom Den tsjekkoslovakiske republikken og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer med tilleggsprotokoll, undertegnet i Bern 21. desember 1926,

- Konvensjonen mellom Sveits og Det tyske rike om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer og voldgiftsavgj0relser, undertegnet i Bern 2. november 1929,

- Konvensjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, undertegnet i K0benhavn 16. mars 1932,

- Konvensjonen mellom ltalia og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, undertegnet i Roma 3. januar 1933,

- Konvensjonen mellom Sverige og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer og voldgiftsavgj0relser, undertegnet i Stockholm 15. januar 1936,

- Konvensjonen mellom Belgia og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer og voldgiftsavgj0relser, undertegnet i Bern 29. april 1959,

- Konvensjonen mellom 0sterrike og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, undertegnet i Bern 16. desember 1960,

- Overenskomst mellom Norge og Storbritannia om gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile saker, undertegnet i London 12. juni 1961,

- Overenskomst mellom Norge og Forbundsrepublikken Tyskland om anerkjennelse og fullbyrding av rettsavgj0relser og andre tvangsgrunnlag i sivile saker og handelssaker undertegnet i Oslo 17. juni 1977,

- Konvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om anerkjennelse og fullbyrding av avgj0relser pa privatrettens ornrade, undertegnet i K0benhavn 11. oktober 1977, og

- Overenskomst mellom Norge og 0sterrike om anerkjennelse og fullbyrding av rettsavgj0relser i sivile saker, undertegnet i Wien 21. mai 1984.

Vedlegg VIII Sprakene omhandlet i konvensjonens artikkel 79 er bulgarsk, dansk, engelsk, estisk, fmsk, fransk,

gresk, irsk, islandsk, italiensk, latvisk, litauisk, maltesisk, nederlandsk, norsk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slovensk, spansk, svensk, tsjekkisk, tysk og ungarsk.

Vedlegg IX

De stater og regler som er nevnt i protokoll 1 artikkel II, er som felger:

- Estland: artikkel214 nr. 3 og nr. 4 og artikkel216 i sivilprosessloven (tsiviilkohtumenetluse seadustik) om prosessunderretning,

-Latvia: artikkel 78, 79, 80 og 81 i sivilprosessloven (Civilprocesa likums) om prosessunderretning, - Litauen: artikkel47 i sivilprosessloven (Civilinio proceso kodeksas), -Polen: artikkel 84 og 85 i sivilprosessloven (Kodeks postc;powania cywilnego om prosessunderretning /(przypozwanie),

- Slovenia: artikkel 204 i sivilprosessloven (Zakon o pravdnem postopku) om prosessunderretning, - Tyskland: artikkel 68, 72, 73 og 74 i sivilprosessloven (Zivilprozessordnung) om prosessunderretning, - Ungarn: artikkel 58 til 60 i sivilprosessloven (Polgari perrendtartas) om prosessunderretning, - 0sterrike: artikkel 21 i sivilprosessloven (Zivilprozessordnung) om prosessunderretning.