11 l LOVDATA Lov om kringkasting og audiovisuelle bastillingstjanastar (kringkastingsloven).
DIID LOV-19~1~127
~ Xllllmtkpw• bl! s;.....nt LOV-2015-0l-06-71DOI.Q7.2015, LOV-201s.G6-I!ki51D01.10.2015 Pllhli.t Av.tll992 Nr. :U Iba1tla dU 01.01.1994,01.11.1993 Bllob. bm&jolt ltmllillll
Kapittelovenikt:
Kap. l. Definisjoner, vilkefelr, m.v. (§§ l-l- 1-2)
Kap. 2. Geneidle bestmundser. (§§ 2-1 - 2-19)
Kap. 3. Reklame, sponsing m.v. (§§ 3-1- 3-7)
Kap. 4. Vidmestmding ikringka!tingsnettmv. (§§ 4-1- 4-6)
Kap. S. Beriktigelse (§S-l)
Kap. 6. Nonkrikskringka!tin AS (§§ 6-1 - 6-5)
Kap. 7. Xringkastingsrldet og distriklsprogramddene. (§§ 7-1 - 7-3)
Kap. 8. Omsetning av maæriell, avgifter, inndriving m.v. (§§ 8-1- 8-5)
Kap. 9. Ulovlig kringkasting fra skip og Øy i internasjonalt omrAde m.v. (§§ 9-1- 9-3)
Kap. 10. ~lovens ikrafliredenm.v. (§§ 10-1- 10-6)
Lov.,llilllll....ntvodiDv IH112012m. 91 (itr.ljm20U ifls.no. 14 lloo2012m.ll45).-.Jt.~ID-:Ujlmi 19!3 m.13,22jmli !g&m. l, Ujmli1980m. :11!,27mv 1987m.71,10jmli UUm.415 DJ121 dø 19f0m. 77.
Kap.1. Definisjoner, virkefelt, m.v.
11-l.~
I clemu: lov meae~ med: a)Knif&JmtilfB: ut•ndinsav IBle, mnStlck bil= og likomdevia drktrmWb konmnmibsjønmdt,
matt dia- epct tillødia-høns dirdde og Mmridig av all.mamhetm.
b)Lokalkringkasting: kringkasting innenfor geografisk avgrensede områder. c) Fjernsyn: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer
som er ment eller egnet til å ses direkte og samtidig på grunnlag av en programoversikt og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett.
d)Audiovisuelle bestillingstjenester: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som kan ses på et tidspunkt seeren selv velger og på dennes bestilling fra en programkatalog og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett.
e) Bildeprogrammer: et sett av levende bilder med eller uten lyd som utgjør ett enkelt innslag. f) Tjenestetilbyder/kringkaster: fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet utøver effektiv
redaksjonell kontroll med utvelgelsen og organiseringen av lyd- eller bildeprogrammene. g) Reklame: enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller ide mot betaling eller annen
form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester som har til formål å fremme tjenestetilbyderens egen virksomhet.
Kongen avgjør tvilstilfelle etter denne paragrafen. Kongen eller den Kongen bemyndiger kan i særlige tilfeller helt eller delvis unnta en tjeneste fra loven.
O Endret ved lover 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. l juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 25 juni 1999 nr. 51 (ikr. l
juli 1999 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 704), 14 jan 2000 nr. 4 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 29), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 31 jan 2003 nr. 8, 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. l juli 2005
iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 6 feb 2015 nr. 7(ikr.ljuli2015iflg.res.l2juni2015nr.633).
§ 1-2. Virkefelt
Loven gjelder også på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland og for anlegg og innretninger på den norske del av kontinentalsokkelen. Kongen kan i forskrift fastsette de unntaks- og særregler som de stedlige forhold tilsier.
Om kringkasting på internasjonalt område gjelder kapittel 9.
Kongen kan bestemme ved forskrift at loven helt eller delvis skal gjelde for norske skip, luftfartøyer, boreplattformer eller andre anlegg eller innretninger i internasjonalt område ut over det som følger av § 9 1.
O Endret ved lov 31 jan 2003 nr. 8.
Kap. 2. Generelle bestemmelser.
§ 2-1. Konsesjonsplikt, konsesjonsmyndighet, registreringsplikt m v.
Norsk rikskringkasting har rett til å drive kringkasting. Andre enn Norsk rikskringkasting må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting som formidles via senderanlegg som er konsesjonspliktige etter § 2-2. Konsesjon skal være tidsavgrenset.
Departementet gir konsesjon til drift av kringkasting og lokalkringkasting. Det kan settes vilkår for konsesjon, herunder at det for konsesjon til drift av riksdekkende reklamefinansiert kringkasting skal betales vederlag. Kongen kan gi forskrifter om konsesjonstildelingen og om konsesjonsvilkår, herunder om bruk og bortfall av konsesjon, om konsesjonsområder og eierskapsbegrensninger og om fastsetting og innkreving av vederlag som nevnt i annet punktum. Kongen kan i forskrift gi regler for når en kringkaster skal følge norske kringkastingsregler. Kongen kan også gi forskrifter for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser.
For drift av kringkastings- eller lokalkringkastingsvirksomhet som ikke er konsesjonspliktig etter første ledd, kreves det at kringkasteren er registrert hos offentlig myndighet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om registreringsplikten.
Medietilsynet er forvaltningsorgan for kringkasting og lokalkringkasting m.v. Departementet fastsetter nærmere regler om Medietilsynets oppgaver.
Utsending av enkle meldinger krever ikke konsesjon.
O Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 30 juni 1995 nr. 51 (ikr. l jan 1996), 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. l juni 1998
iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 25 juni 1999 nr. 51 (ikr. l juli 1999 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 704), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 28 juni 2002 nr. 59 (ikr. l juli 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr.
690), 31 jan 2003 nr. 8, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. l jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 juni 2011 nr. 17 (ikr. l juli 2011 iflg. res. 17 juni 2011 nr. 598).
§ 2-2. Anleggfor kringkasting og videresending av kringkasting
Opprettelse eller drift av trådløse, bakkebaserte senderanlegg som hovedsakelig vil bli benyttet til kringkasting eller lokalkringkasting eller videresending av kringkasting eller lokalkringkasting krever konsesjon fra departementet eller den departementet bestemmer. Konsesjon gis i forbindelse med tildeling av frekvenskapasitet i medhold av lov 4. juli 2003 m. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).
Det kan settes vilkår for tildeling av konsesjon.
O Endret ved lover 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), 31 jan 2003 nr. 8, 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631 ).
§ 2-3. Forhåndsvurdering av program
Den som ikke har medvirket eller som ikke har programansvar kan ikke kreve å få se eller høre et program før sending.
Første ledd begrenser ikke adgangen til å gi pålegg eller å beslutte og iverksette tvangstiltak etter tvisteloven.
O Endret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. l juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).
§ 2-4. Melding fra statsmyndighet m. v.
Kringkastere skal etter regler Kongen gir, sende meldinger fra statsmyndigheter når det har vesentlig betydning.
Kongen kan gi forskrifter om kringkasteres virksomhet under beredskap og krig.
O Endret ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).
§ 2-5. Opptak av program
Kringkastere skal oppbevare opptak av program i minst to måneder etter sending. Hvis det er klaget over programinnhold m. v. etter kapittel 5, skal programmet oppbevares til klagen er avgjort. Programmet skal også oppbevares dersom det blir gitt melding om at det blir reist søksmål.
Kringkastere plikter å utlevere opptak av program til de instanser som har til oppgave å føre tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
O Endret ved lover 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. l juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20
jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).
§ 2-6. Europeiskprogrammateriale i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester
Kongen gir nærmere regler om bruk av europeisk programmateriale i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester, herunder hvilke programkategorier reglene gjelder for, definisjon av europeisk programmateriale og gjennomføring av reglene.
O Endret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan
2013 iflg. res. 14 des2012 nr. 1245).
§ 2-7. (Opphevet ved lov 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. l juli 2015 iflg. res. 12juni 2015 nr. 633).)
§ 2-8. Viktige begivenheter
En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn.
Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn.
Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS-avtalen har gjennomført bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.
O Tilføyd ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30). Jf. EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5
p (dir 89/552 art 3 a innsatt ved dir 97/36).
§ 2-9. Overholdelse av reglene fastsatt i samwar llll!d EØS-avtlllensJjemsynsdirektiv
Enhver direkte berørt fysisk eller juridisk person som er statsborger i eller etablert i land som har tiltrådt EØS-avtalen, kan henvende seg til vedkommende norske myndighet angående norske kringkasteres overholdelse av bestemmelser fastsatt for å gjennomføre Rådsdirektiv 89/552/EØF og Parlaments- og Rådsdirektiv 97136/EF.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første ledd.
O Tilføyd ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).
§ 2-10. Elektroniske programguider
Kongen kan gi nærmere regler om drift og utforming av elektroniske programguider eller tilsvarende navigeringsverktøy.
O Tilføyd ved lov 31 jan 2003 nr. 8.
§ 2-11. Opplysningsplikt.
Enhver plikter å gi Medietilsynet de opplysninger som tilsynet krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om opplysningsplikten, herunder om hvem som er omfattet av opplysningsplikten og hvilke opplysninger som kan kreves.
O Tilføyd ved lov 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. l mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172).
§ 2-12. Medietilsynets myndighet i forhold til grenseoverskridende kringkasting
Medietilsynet kan kreve skriftlig bekreftelse fra kringkaster under norsk jurisdiksjon på at overtredelse av bestemmelser som nevnt i § 44 tredje ledd i markedsføringsloven skal opphøre. Medietilsynet kan videre forby kringkasteren å sende innslag hvis det foreligger slik overtredelse i disse innslagene.
Ved overtredelser som nevnt i første ledd kan Medietilsynet gjennomføre gransking og besiktigelse på stedet hvor kringkasteren utøver sin virksomhet hvis det er nødvendig for at Medietilsynet skal kunne utføre sine gjøremål etter markedsføringsloven§ 47.
Medietilsynets kompetanse etter denne bestemmelsen gjelder kun i forhold til de bestemmelsene Medietilsynet etter markedsføringsloven § 47 annet ledd er oppnevnt som vedkommende myndighet til å håndheve.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vedtak om forbud, herunder om framgangsmåte ved gransking.
O Tilføyd ved lov 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. l mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172), endret ved lov 9 jan 2009 nr. 2 (ikr. l juni 2009 iflg. res. 9 jan 2009 nr. 7).
§ 2-13. Allmennkringkastingsrapport
Medietilsynet skal utarbeide en årlig rapport om kringkasteres oppfyllelse av allmennkringkastingsforpliktelser. Medietilsynet kan ikke instrueres av Kongen eller departementet ved utarbeidelsen av slik allmennkringkastingsrapport.
O Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. l juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).
§ 2-14. Klllgeinstans
Klager over Medietilsynets enkeltvedtak etter loven, eller regler fastsatt i medhold av loven behandles av Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda), med de unntak som følger av fjerde ledd. Klagenemnda kan ikke omgjøre Medietilsynets vedtak etter eget tiltak.
Eventuelle søksmål skal rettes mot staten v/Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda).
Kongen fastsetter hvem som skal være klagenemndas leder og nestleder, og kan gi forskrift om nemndas størrelse, sammensetning og oppgaver.
Medietilsynets enkeltvedtak i saker vedrørende tilsyn med konsesjonsvilkår for riksdekkende kringkasting, jf§ 2-1, eller riksdekkende anlegg for kringkasting eller videresending av kringkasting, jf§ 2-2, påklages til departementet.
O Tilføyd ved lov 17 juni 2011 nr. 17 (ikr. l juli 2011 illg. res. 17 juni 2011 nr. 598).
§ 2-15. Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet
Departementet kan ikke instruere Medietilsynet i enkeltsaker, eller omgjøre tilsynets vedtak i andre saker enn nevnt i § 2-14 fjerde ledd. Departementet kan pålegge Medietilsynet å ta en sak opp til behandling.
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre Medietilsynets eller klagenemndas vedtak etter reglene i forvaltningsloven § 35 annet, tredje og femte ledd.
O Tilføyd ved lov 17 juni 2011 nr. 17 (ikr. l juli 2011 illg. res. 17 juni 2011 nr. 598).
§ 2-16. Identifikasjon av tilbydere avfjernsyn og audiovisueUe bestiUingstjenester
Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal til enhver tid sørge for at seerne på en enkel og direkte måte har tilgang til følgende opplysninger:
a) navn, gateadresse, postadresse, elektronisk postadresse og øvrige opplysninger som gjør det mulig å komme i direkte forbindelse med tjenesteyteren
b) relevante reguleringsmyndigheter eller tilsynsorganer på det audiovisuelle området.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om kravene til identifikasjon.
O Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 illg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
§ 2-17. Anmodning om åfølge nasjonal rett i andre EØS-land
Medietilsynet skal anmode fjernsynsselskap som faller inn under norsk jurisdiksjon om å følge regler fastsatt i medhold av EØS-avtalen vedlegg XI nr. Sp (direktiv 2010/13ÆU) om samordning av visse bestemmelser om innføring av audiovisuelle medietjenester, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene og som er strengere eller mer detaljerte enn tilsvarende norske regler dersom:
a) det er innkommet en begrunnet anmodning om dette fra relevante myndigheter i et annet EØS-land, b) reglene er fastsatt i samsvar med allmennhetens interesse, c) sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot vedkommende EØS-land, og d) andre norske regler fastsatt i lov eller forskrift ikke er til hinder for å følge regelverket i
vedkommende EØS-land.
Ved vurderingen av om sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot vedkommende EØS-land etter første ledd bokstav c skal det legges vekt på sendingens språk, hvor reklame- og abonnementsinntekter hovedsakelig kommer fra og om det finnes programmer eller reklamesendinger spesifikt rettet mot seere i vedkommende EØS-land.
Medietilsynet skal innen to måneder etter at en begrunnet anmodoing etter første ledd bokstav a er mottatt, underrette relevant myndighet i vedkommende EØS-land om resultatene av anmodoingen.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første ledd.
O Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 illg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
§ 2-18. Politiattest
Kringkastere og tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal kreve at personell med arbeidsoppgaver som innebærer regelmessig kontakt med mindreårige, må legge frem politiattest i samsvar med politiregisterloven § 39 ved tilbud om stilling eller kontrakt.
Det samme gjelder for personell i produksjonsforetak som produserer programmer bestilt av en kringkaster eller tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fremleggelse av politiattest.
O Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 illg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
§ 2-19. Tilrettelegging for hørselshemmede i fjernsyn
NRKs riksdekkende fjernsynskanaler skal tekste følgende programmer:
a) alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer, og b)direktesendte fjernsynsprogrammer mellom klokken 18.00 og klokken 23.00 dersom det er teknisk
og praktisk mulig.
Riksdekkende kommersielle fjernsynskanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn skal tekste følgende programmer:
a) alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer mellom klokken 18.00 og klokken 23.00, og b)direktesendte fjernsynsprogrammer mellom klokken 18.00 og klokken 23.00 dersom det er teknisk
og praktisk mulig.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tilrettelegging for hørselshemmede.
O Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 illg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
Kap. 3. Reklame, sponsing m.v.
O Overskriften endret ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 illg. res. 14 jan 2000 nr. 30).
§ 3-1. Varighet, innhold
Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av kringkasterens daglige sendetid. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse for sending av tekstplakater i lokalfjernsyn.
Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag som særlig er rettet mot barn i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester.
Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn. Dette gjelder også tekstfjernsyn.
Kongen kan gi nærmere regler om utsending av, innholdet i, omfanget av og tilsynet med reklamesendinger.
Meldinger fra kringkasteren i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene skal ikke regnes med i varigheten av reklametiden etter første ledd. Det samme gjelder meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie innslag om veldedige formål.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten av meldinger og innslag etter femte ledd, samt om forbud mot å avbryte program for å sende andre meldinger eller utdrag av andre program.
O Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 25 juni 1999 nr. 51 (ikr. l juli 1999 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 704), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 iflg. res. 14 des
2012 nr. 1245), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. l juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633).
§ 3-2. Særregler om reklame i fjernsyn
Reklameinnslagene i fjernsyn skal hovedsakelig sendes i blokker mellom programmene, og skal klart atskilles fra den ordinære programvirksomhet ved et særskilt lyd- og bildesignal.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om plassering av reklameinnslag.
§ 3-3. Forbud mot skjult reklame og andreformerfor skjult markedsføring
Ingen former for skjult reklame eller andre former for skjult markedsføring skal forekomme i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester.
Med skjult markedsføring menes muntlig eller visuell presentasjon i programmer av en vareprodusents eller en tjenesteleverandørs varer, tjenester, navn, varemerke eller virksomhet dersom presentasjonen skjer forsettlig for å tjene reklameformål og publikum kan villedes med hensyn til presentasjonens art. Slik presentasjon anses som forsettlig særlig dersom den skjer mot betaling eller lignende godtgjøring.
Det skal ikke forekomme markedsføring som benytter metoder som påvirker underbevisstheten.
Bestemmelsen gjelder så langt den passer for radio.
O Opphevet ved lov 17 des 1993 nr. 126 (ikr. l jan 1994), tilføyd igjen ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631 ), endret ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
§ 3-4. Sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester
Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette på en tydelig måte ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Opplysninger om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller ~eneste.
Med sponsing menes ethvert bidrag til produksjon eller sending av program fra en fysisk eller juridisk person som selv ikke tilbyr programmet eller er engasjert i produksjonen, med sikte på å fremme sponsors navn, varemerke, omdømme, virksomhet, produkt eller tjeneste.
Innhold og presentasjonsform i sponsede program må være slik at tjenestetilbyderens redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut.
Sponsede program skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors eller tredje parts produkt eller tjenester, herunder ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike produkt eller tjenester, jf. likevel § 3-5.
Nyhets- og aktualitetsprogrammer kan ikke sponses.
Programmer i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut produkt eller tjenester det er forbudt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse programmer.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om sponsing av kringkastingsprogrammer og audiovisuelle bestillingstjenester, herunder regler om sponsing i Norsk rikskringkasting AS.
O Endret ved lover 14 jan 2000 nr. 4 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 29), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 14 des
2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
§ 3-5. Premier i lyd- eUer bildeprogrammer i kringkasting og audiovisueUe bestillingstjenester
I program der det forekommer premier får §§ 3-3 og 3-4 tredje ledd ikke anvendelse for premiepresentasjonen så lenge denne ikke er mer omfattende enn den informasjonen som med rimelighet er nødvendig for å orientere publikum om premien. Presentasjonen må ikke omfatte opplysninger om giveren eller andre av giverens produkter. Muntlig opplysning om hvem som er giver, er likevel tillatt. Det skal særlig vises varsomhet ved presentasjon av premier i barneprogram.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om utforming av premiepresentasjoner.
O Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), endret ved lov 14 des 2012
nr. 91 (ikr. l jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
§ 3-6. Produktplassering i kringkasting og audiovisueUe bestiUingstjenester
Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester er forbudt med de unntak som følger av tredje ledd.
Med produktplassering menes at en vare, tjeneste eller et varemerke inngår i, eller vises til i et program mot betaling eller liknende vederlag for direkte eller indirekte å fremme varer, genester eller omdømmet til en fysisk eller juridisk person. Gratis levering av varer eller tjenester som ikke har en betydelig verdi regnes ikke som produktplassering.
På de vilkår som fremgår av § 3-7 skal produktplassering være tillatt i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester i filmer, fiksjonsbaserte serier, sportsprograrnmer og lette underholdningsprogrammer med unntak av programmer som er særlig rettet mot barn.
Adgangen etter tredje ledd omfatter ikke programmer som er produsert eller bestilt av NRK eller tilknyttede foretak.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om produktplassering.
O Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
§ 3-7. Krav til programmer som inneholderproduktplassering
Programmer som inneholder produktplassering, skal oppfylle følgende krav:
a) Programmets innhold og fastsetting av sendetid skal ikke under noen omstendigheter påvirkes på en slik måte at det innvirker på ansvaret og den redaksjonelle uavhengigheten til tilbyderen av
medietjenesten. b) Produktplasseringen skal ikke direkte oppfordre til kjøp eller leie av varer eller ~enester, herunder
ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike varer eller tjenester. c) Produktplassering skal ikke gi vedkommende vare eller tjeneste en unødig fremtredende rolle. d) For å unngå at seerne villedes skal programmer som inneholder produktplassering identifiseres på en
tydelig og nøytral måte ved begynnelsen og slutten av programmet, samt når programmet fortsetter etter et reklameavbrudd.
e)Programmer som er produsert eller bestilt av tjenestetilbydere underlagt norsk jurisdiksjon eller tilknyttede foretak, kan ikke inneholde produktplassering av produkter eller tjenester som er av særlig interesse for barn eller av våpen, modeller av våpen eller leketøysutgaver av våpen.
f) Programmer som er produsert eller bestilt av fjernsynsforetak underlagt norsk jurisdiksjon eller tilknyttede foretak, kan ikke inneholde produktplassering finansiert av politiske partiorganisasjoner.
Kravet i bokstav d gjelder ikke for programmer som verken er produsert eller bestilt av tjenestetilbyderen eller tilknyttede foretak.
O Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
Kap. 4. Videresending i kringkastingsnett mv.
O Overskrifleo eodret ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631).
§ 4-1. Virkefelt
Kabelnett som er avgrenset til25 bygninger og/eller 100 husstander, er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapittel.
§ 4-2. Rett tilformidling
Formidling av lovlig kringkasting i kringkastingsnett kan skje uten særskilt konsesjon.
Avtaler om videresending av kringkasting fra satellitt skal inneholde en klausul om at norske kabelnett kan slutte seg til avtalen på like vilkår.
Den som eier eller disponerer nett som kan formidle kringkasting, kan formidle informasjon om driften av anlegget eller programtilbud.
O Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. l juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).
§ 4-3. Formidlingsplikt mv.
Kongen kan i forskrift gi regler om at visse kringkastingssendinger skal formidles i nett som kan formidle kringkasting.
Regler om formidlingsplikt skal være rimelige, forholdsmessige, åpne for innsyn og nødvendige for å oppnå klart fastsatte mål i allmennhetens interesse.
Kongen kan gi regler om de nærmere vilkår for formidlingen. Medietilsynet kan i særlige tilfeller redusere tallet på formidlingspliktige kringkastingssendinger.
Kabeleier eller den som disponerer kabelnettet, skal etter regler Kongen gir, sende melding fra statsmyndighet når det har vesentlig betydning.
O Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 31 jan 2003 nr. 8, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. l jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004
nr. 1099), 14 des2012 nr. 91 (ikr. l jan2013 iflg. res. 14 des2012 nr. 1245).
§ 4-4. Valg av kringkastingssendinger
Abonnentene kan fastsette hvilke kringkastingssendinger som skal videresendes i kabelnettet i tillegg til formidlingspliktige sendinger hjemlet i § 4-3.
Kabeleier eller den som disponerer kabelnettet, skal opplyse abonnentene om tilgjengelige sendinger og vilkår for mottak og formidling.
Kongen kan i forskrift gi regler om fremgangsmåte m.v. ved valg av kringkastingssendinger.
O Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).
§ 4-5. Forbud mot videresending
Medietilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak forby videresending av fjernsynskanaler som
a) sender reklame i strid med norsk lov b) sender program med pornografi eller vold i strid med norsk lov eller andre program som i alvorlig
grad kan skade mindreåriges fysiske, mentale eller moralske utvikling c) sender program som kan være skadelige for mindreårige, med mindre det ved valg av sendetid eller
ved tekniske tiltak sørges for at mindreårige normalt ikke kan se eller høre slike sendinger d) sender program som norsk rett har funnet stridende mot straffeloven § 185, eller e)er etablert i et annet EØS-land for å omgå bestemmelser som ellers ville fått anvendelse dersom
fjernsynsselskapet hadde vært etablert i Norge.
Medietilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak forby salg, utleie eller markedsføring av innretninger eller tjenester som i det vesentlige har som formål å gi tilgang til fjernsynskanaler eller program som nevnt i første ledd bokstav b, d eller e.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om unntak fra forbudet i første ledd bokstav a og om prosedyrer mv. i forbindelse med nedlegging av forbud etter første og andre ledd.
O Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. l jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. l 099), 17 juni
2005 nr. 98 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631 ), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 iflg. res. 14 des
2012 nr. 1245), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. l juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. l okt 2015).
§ 4-6. Klagerett, klageorgan
Abonnenter, kabeleier eller den som disponerer kabelnettet, kan påklage vedtak som gjelder videresending av kringkasting etter bestemmelsene i dette kapittel, herunder valg av kringkastingsendinger, til Medietilsynet.
Partene skal rette seg etter pålegg og vedtak fra Medietilsynet.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om klagefrister, avgrensinger i klageretten, klageorgan og saksbehandling for klagesaker.
O Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. l jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. l 099). Oppheves
ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).
Kap. 5. Beriktigelse
O Endret ved lov 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. l juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487, tidligere kapittel 5 om klagenemnd mv med§§ 5-1 til 5-6 ble samtidig opphevet).
§ 5-1. Enhver fysisk og juridisk person hvis rettmessige interesser er blitt krenket ved fremsettelse av uriktige faktiske opplysninger i et kringkastingsprogram, skal ha rett til å beriktige påstandene. Krav om beriktigelse må fremsettes for vedkommende kringkaster innen tre måneder fra den dag da programmet ble sendt. Krav om beriktigelse kan avvises dersom det ville innebære en straffbar handling eller påføre kringkasteren ansvar.
Retten etter første ledd gjelder overfor kringkastere underlagt norsk jurisdiksjon.
O Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. l juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).
Kap. 6. Norsk rikskringkasting AS
O Endret ved lov 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 iflg. res. 26 apr 1996 nr. 381 -se dens Il).
§ 6-1. OrganisllSjon, eietforhold, formål
Norsk rikskringkasting er et aksjeselskap. Lov om aksjeselskaper gjelder for Norsk rikskringkasting AS om ikke annet følger av denne lov.
Staten skal eie alle aksjer i Norsk rikskringkasting AS.
Norsk rikskringkasting AS har til formål å drive allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette. NRK kan gjennom datterselskap delta i annen virksomhet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om regnskapsmessige forhold mellom Norsk rikskringkasting AS og datterselskap.
O Endret ved lover 24 juni 1994 nr. 45, 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 - se dens Il), 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. l jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 14 jan 2000 nr. 6 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 31).
§ 6-1 a. Forhåndsgodkjenning av nye tjenester i allmennkringkastingsoppdraget
Kongen i statsråd avgjør om det skal gis tillatelse til å innlemme nye tjenester i Norsk rikskringkasting AS' allmennkringkastingsoppdrag. Medietilsynet er ansvarlig for gjennomføringen av godkjenningsordningen og avgir rådgivende uttalelse til departementet. Medietilsynet kan ikke instrueres av Kongen eller departementet ved utarbeidelsen av sin uttalelse.
Kun tjenester som oppfyller demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet kan godkjennes.
Kongen kan gi nærmere regler om ordningen, herunder i hvilke tilfeller kravet om tillatelse gjelder.
O Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. l juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).
§ 6-2. Styret
Styret har ingen myndighet i løpende programvirksomhet.
Styrets medlemmer kan delta i drøftingene i Kringkastingsrådet.
O Endret ved lov 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996- se dens Il).
§ 6-3. .Kringkastingssjefen
Kringkastingssjefen er administrerende direktør i Norsk rikskringkasting AS og har ansvaret for den løpende programvirksomhet.
Kringkastingssjefen deltar i drøftingene i Kringkastingsrådet. Kringkastingssjefen kan også delta i drøftingene i distriktsprogramrådene.
O Endret ved lov 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996- se dens Il).
§ 6-4. Finansiering m. v.
Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler eller tekstfjernsyn. Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget.
O Endret ved lover 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996- se dens 11), 14 jan 2000 nr. 6 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14
jan 2000 nr. 31 ), 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. l jan 201 Oiflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).
§ 6-5. (Opphevet ved lov 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. l juni 1998).)
Kap. 7. Kringkastingsrådet og distriktsprogramrådene.
§ 7-1. Kringkastingsrådets oppgave
Kringkastingsrådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i Norsk rikskringkasting.
Kringkastingsrådet skal uttale seg i de programsaker som kringkastingssjefen forelegger for det, eller som Kringkastingsrådet finner grunn til å ta opp.
Styret og kringkastingssjefen kan innhente Kringkastingsrådets uttalelse i administrative og økonomiske saker.
Kongen kan gi instruks for Kringkastingsrådet.
§ 7-2. Kringkastingsrådets sammensetning
Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer med personlige varamedlemmer. Stortinget oppnevner åtte medlemmer, hvorav ett medlem er lederen av Samisk Prograrnråd. Kongen oppnevner seks medlemmer, deriblant leder og nestleder.
Medlemmenes funksjonstid er fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for en periode.
Lederen eller et medlem i dennes sted kan møte i styret og delta i drøftingene.
O Endret ved lov 17 des 1993 nr. 126.
§ 7-3. Distriktsprogramrådene
Distriktsprogramrådene skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved distriktskontorene og i de programsaker som kringkastingssjefen eller lederen for distriktskontoret forelegger eller som rådet finner grunn til å ta opp.
Kringkastingssjefen og lederen for distriktskontoret kan innhente rådets uttalelse i administrative og økonomiske saker.
Det skal være et distriktsprogramråd for hvert distriktskontor.
Distriktsprogramrådet skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av fylkestinget for fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for en periode. Kongen gir regler om oppnevnelse og sammensetning av distriktsprogramråd der et distriktskontor dekker flere fylker.
Kongen kan gi nærmere regler om distriktsprogramrådenes oppgaver og arbeidsmåte.
Kap. 8. Omsetning av materiell, avgifter, inndriving m.v.
§ 8-1. Rett til kringkastingsmottaker
Enhver har rett til å ha kringkastingsmottaker.
Overdragelse av mottaker skal meldes til Norsk rikskringkasting. Kongen gir forskrift om meldeplikt og unntak fra meldeplikt.
O Endret ved lov 31 jan 2003 nr. 8.
§ 8-2. Innførsel og omsetning m. v. av kringkastingsmottaker
Innførsel og innenlandsk salg, utleie eller utlån av kringkastingsmottaker, herunder antenner, skal meldes til Norsk rikskringkasting. Kongen gir forskrifter om meldeplikt og unntak fra meldeplikt.
Kongen kan ved forskrift sette de vilkår for innførsel og salg m.v. som nevnt i første ledd som anses nødvendige for at mottakerne m.m. skal ha en rimelig teknisk standard.
Det kan føres kontroll med at meldeplikten i første ledd blir holdt. Til dette formål kan det i den utstrekning det er nødvendig kreves innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, avtaler og andre dokumenter av betydning for kontrollen og tilgang til lokaler hvor avgiftspliktig materiell blir produsert, oppbevart eller omsatt.
Departementet gir forskrift om gjennomføring av kontrollen.
O Endret ved lover 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. l jan 1999), 31 jan 2003 nr. 8.
§ 8-3. Kringkastings- og tilleggsavgifter
Stortinget fastsetter kringkastingsavgift for den som har kringkastingsmottaker og tilleggsavgift ved forsinket betaling og når melding ikke blir gitt etter reglene i § 8-1 andre ledd.
Kongen gir forskrift om innkreving av avgifter og renter.
Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak frita helt eller delvis for avgifter og renter når særlige grunner tilsier det.
O Endret ved lover 15 mai 1998 nr. 28 (ikr. l juli 1998 iflg. res. 15 mai 1998 nr. 479), 31 jan 2003 nr. 8.
§ 8-4. Panterettfor og inndriving av avgifter m.m.
Forfalt kringkastingsavgift og tilleggsavgift er sikret ved panterett i kringkastingsmottakeren og tilbehør eller deler til den. Panteretten går foran alle andre rettigheter i tingen selv om den overdras til ny eier, likevel slik at lov av 2. juni 1978 nr. 37om godtroerverv av løsøre kommer til anvendelse. Faller panteretten bort i medhold av loven om godtroerverv av løsøre, overføres panteretten til ny mottaker m.v. som skyldneren erverver. Denne panteretten står likevel tilbake for gyldig salgspant.
Foruten tvangsgrunnlag for tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 er forfalt pantekrav tvangsgrunnlag for utlevering etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Mottakeren m.m. kan i så fall selges til dekning av pantekravet på den måte som bestemmes i forskrift gitt av Kongen.
Kringkastingsavgift og tilleggsavgift er for øvrig tvangsgrunnlag for utlegg.
Krav som nevnt i tredje ledd innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.
O Endret ved lover 15 mai 1998 nr. 28 (ikr. l juli 1998 iflg. res. 15 mai 1998 nr. 479 med virkning også ved
inndriving av kringkastingsavgift m.v. som har forfalt før endringen trer i kraft), Il jan 2013 nr. 3 (ikr. l juni
2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).
§ 8-5. Opplysninger om kundeforhold
Den som mot vederlag tilbyr fjernsynssendinger ved kringkasting eller formidling av kringkasting, plikter å gi Norsk rikskringkasting AS opplysninger om sine kunders navn, adresse og fødselsdato.
Norsk rikskringkasting AS kan kun bruke opplysningene til kontroll mot sitt eget register over dem som betaler kringkastingsavgift. Norsk rikskringkasting skal sikre at tilgang til opplysningene begrenses til ansatte med tjenstlig behov for slik tilgang.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om opplysningsplikten etter denne paragraf og om Norsk rikskringkasting AS' bruk av opplysningene.
O Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. l juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702), endret ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. l jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).
Kap. 9. Ulovlig kringkasting fra skip og fly i internasjonalt område m.v.
§ 9-1. Forbud mot kringkasting m. v.
Det er forbudt å opprette eller drive kringkasting fra skip, luftfartøy e.l. og fra anlegg av enhver art på det åpne hav eller i luftrommet over, dersom sendingen er egnet til å mottas i Norge, Danmark, Finland eller Sverige eller i annet land tilsluttet den europeiske overenskomst av 22. januar 1965 om å forhindre kringkasting utenfor territorialgrensene, eller dersom det forstyrrer radiomottaking der. Radiomottaking omfatter så vel kringkastingsvirksomhet som radionavigasjon, flynavigasjon m.v.
§ 9-2. Forbud mot medvirkning m. v.
Det er forbudt å medvirke til at skip, luftfartøyer o.l. eller anlegg og innretninger av enhver art som brukes eller er beregnet til å brukes til kringkasting på det åpne hav eller i luftrommet over, passerer eller oppholder seg på norsk territorium - herunder sjøterritoriet og luftterritoriet-, selv om sendingene ikke er av den art som nevnt i § 9-1. Forbudet gjelder ikke når det i en nødsituasjon er uomgjengelig nødvendig å søke inn på norsk territorium for å redde menneskeliv, fartøy eller last.
§ 9-3. Fonkrift medforbud mot medvirkning
Kongen kan ved forskrift forby medvirkning på norsk territorium - herunder sjøterritoriet og luftterritoriet - til kringkasting på det åpne hav eller i luftrommet over, således forby å opprette eller drive kontor for slik virksomhet, å gi økonomisk eller teknisk bistand, å drive reklame eller annonsering og å levere eller transportere utstyr, materiell, lydbånd eller liknende.
Forskrift som er nevnt i første ledd kan forby også medvirkning utenfor norsk territorium, for så vidt den gjelder virksomhet som er forbudt etter § 9-1.
Kap. 10. Straff, lovens ikrafttreden m.v.
§ 10-1. Straff
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelsene i § 2-1 første eller tredje ledd, § 2-4, § 3-1 andre ledd, § 4-5 første ledd bokstav b og d, og kapittel 9 eller forskrift eller enkeltvedtak gitt med hjemmel i disse bestemmelser.
Er overtredelsen foretatt for å fremme virksomhetens interesser eller virksomheten har hatt fordel av overtredelsen bør det betraktes som en skjerpende omstendighet ved straffeutmålingen etter første ledd.
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kapittel 9, jf. § 10-1 første ledd, kan straffes uten hinder av de begrensninger som følger av straffeloven §§ 4-8 og straffeprosessloven § 65 nr. 5 Men bare den som er statsborger eller hjemmehørende i Norge, Danmark, Finland eller Sverige kan straffes for overtredelse av forskrift gitt med hjemmel i§ 9-3.
O Endret ved lover 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juni
2005 nr. 631), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. l juli2015 iflg. res. 12juni2015 nr. 633), 19 juni2015 nr. 65 (ikr. l okt 2015).
§ 10-2. Advarsel
Når denne lov eller bestemmelse eller vilkår fastsatt i medhold av loven er overtrådt, kan Medietilsynet gi den som er ansvarlig for overtredelsen advarsel.
O Tilføyd ved lov 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), endret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg.
res. 14 jan 2000 nr. 30), 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. l jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631 ).
§ 10-3. Overtredelsesgebyr.
Medietilsynet kan ved overtredelse av bestemmelsene i kapittel 2, 3, § 6-4, § 8-1 og § 8-2 eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene, ilegge den som er ansvarlig for overtredelsen overtredelsesgebyr til staten beregnet etter nærmere regler fastsatt av Kongen.
Kongen kan gi regler om forhøyet gebyr ved gjentatt overtredelse. Medietilsynet kan i særlige tilfeller frafalle ilagt overtredelsesgebyr.
Ilagt overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om inndrivelse og om betalingsfrist. Det kan fastsettes at det skal betales renter av ilagt overtredelsesgebyr.
O Tilføyd ved lov 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), endret ved lover 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. l juni 1998 iflg.
res. 22 mai 1998 nr. 487), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. l jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. l 099), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. l juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr.
524).
§ 10-4. Tvangsmulkt
For å sikre at plikter etter bestemmelsene i kapittel2, 3 og 4 og§ 6-4, § 8-1, § 8-2 og§ 8-5 eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene blir oppfylt, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige for oppfyllelsen tvangsmulkt.
Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved løpende mulkt kan Medietilsynet bestemme at mulkten enten skal begynne å løpe en uke etter vedtaket om tvangsmulkt, eller fra en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt. Ved tvangsmulkt i form av et engangsbeløp kan Medietilsynet bestemme at mulkten skal betales ved en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt.
Tvangsmulkt tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg.
Medietilsynet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ileggelse av tvangsmulkt, herunder om vilkår for tvangsmulkt og om tvangsmulktens størrelse og renter ved forsinket betaling.
O Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. l juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).
§ 10-5. Tidsavgrenset forbud mot å sende reklame, inndragning av konsesjon m. v.
Når bestemmelse i kapittel 3 eller forskrift gitt i medhold av kapittel 3 er overtrådt av noen som har handlet på vegne av en kringkaster, kan Medietilsynet forby selskapet å sende reklame i en tidsavgrenset periode.
Ved gjentatte eller grove overtredelser av denne lov eller bestemmelse eller vilkår fastsatt i medhold av loven foretatt av noen som har handlet på vegne av person eller foretak som er gitt konsesjon i medhold av§§ 2-1 eller 2-2, kan Medietilsynet inndra konsesjonen. Inndragningen kan gjøres tidsavgrenset.
Kongen kan gi nærmere regler om vedtak om forbud mot å sende reklame og inndragning av konsesjon.
O Tilføyd ved lov 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), endret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. l jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 juni 2005 nr. 98, endret paragrafnummer fra§ 10-4 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. l mars
2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172).
§ 10-6. Lovens ikrafttreden m. v.
Denne lov trer helt eller delvis i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves - -
O Fra l nov 1993 for kapittel!, § 2-1 og kapittel 3 iflg. res. 29 okt 1993 nr. 954. l jan 1994 for §§ 2-2 til2-6 og
kapitlene 4 til lO iflg. res. 26 nov 1993 nr. 1065. Endret ved lover 16 juni 1994 nr. 18, endret paragrafnurnrner fra§ 10-2, (ikr. 28 feb 1997 iflg. res. 28 feb 1997 nr. 147), 17 juni 2005 nr. 98, endret paragrafnurnmer fra§ 10
5 (ikr. l juli 2005 iflg. res. 17 juoi 2005 nr. 631 ).
Broadcasting Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/dep/kkd/Documents/acts-and-regulations/...
1 of 6 14.10.2011 08:02
Rules, 05.09.2005
(Unofficial translation) September 2005
Act no. 127 of 4 December 1992 relating to Broadcasting
(With subsequent amendments, most recently by Act No. 98 of 17 June 2005, entered into force from 1 July 2005)
Cf. previous Acts: No. 13 of 24 June 1933, No. 1 of 22 June 1962, No. 36 of 13 June 1980, No. 71 of 27 November 1987, No. 46 of 10 June 1988 and No. 77 of 21 December 1990.
Chapter 1 Definitions, scope of application etc
Section 1-1 Definitions
"Broadcasting" means the transmission of speech, music, images and the like by wire or over the air, intended or suitable for direct and simultaneous reception by the public.
"Local broadcasting" means the transmission of speech, music, images and the like by wire or over the air, intended for direct reception by the public within geographically delimited areas.
"Broadcaster" means the natural or legal person who has editorial responsibility for the composition of programme services in broadcast transmissions, and who transmits them or has them transmitted by third parties.
"Advertising" means any form of marketing of a product, service, cause or idea in return for payment or other form of consideration. "Advertising" also means any form of announcement on television whose purpose is to promote the broadcaster's own activity.
“Surreptitious advertising” means the verbal or visual presentation in programmes of a product manufacturer’s or a service provider’s products, services, trademark or business, where the presentation intentionally serves advertising purposes and the audience is liable to be misled about the nature of the presentation. Such presentation is regarded as intentional above all where it is in return for payment or similar consideration.
"Sponsorship" means any direct or indirect contribution made to the production or transmission of one or more programmes by a natural or legal person not personally engaged in the production or broadcasting of such programmes.
The King may decide cases of doubt under this Section. The King or whomever the King empowers may exempt a service entirely or in part from the provisions of the Act.
Section 1-2 Scope of application
This Act also applies to Svalbard, Jan Mayen, Island and the Norwegian dependencies, as well as to facilities and devices on the Norwegian part of the Continental Shelf. The King may issue regulations prescribing exemptions and special rules as required by local conditions.
Broadcasting from international territory is regulated by Chapter 9.
The King may issue regulations providing that this Act or parts of it shall apply to Norwegian vessels, aircraft, drilling platforms or other facilities or devices in international territory beyond what follows from the provisions of Section 9-1.
Chapter 2 General provisions
Section 2-1 Licensing requirement, licensing authority, registration requirement etc
The Norwegian Broadcasting Corporation is authorised to pursue broadcasting activities. Parties other than the Norwegian Broadcasting Corporation must hold a licence in order to engage in broadcasting or local broadcasting via a transmitting facility that is subject to licensing under Section 2-2. Licences shall be time-limited.
The Ministry issues licences for broadcasting and local broadcasting. Conditions may be attached to such licences, including that a fee shall be payable for a licence to engage in nationwide, advertisement-financed broadcasting. The King may issue regulations concerning the allocation of licences and concerning the terms and conditions of licences, inter alia on the operation and revocation etc of licences, on licence areas and ownership restrictions and on the determination and recovery of fees as mentioned in the second sentence above. The King may issue regulations concerning circumstances in which a broadcaster is required to comply with Norwegian broadcasting rules. The King may also issue regulations to fulfil Norway's international obligations.
In order to engage in broadcasting or local broadcasting which is not licensable under the first paragraph, the broadcaster must be registered with the public authorities. The King may issue regulations setting out further rules on the duty to register.
The Norwegian Media Authority is the administrative agency for broadcasting and local broadcasting etc. The Ministry may lay down further rules concerning the tasks of the Norwegian Media Authority.
The transmission of simple announcements does not require a licence.
Decisions made by the Norwegian Media Authority under Section 3-1 third paragraph, cf Sections 10-3 and 10-4, may be appealed to the Market Council. The procedural rules laid down in or pursuant to the Marketing Act shall be applied when appeals are dealt with.
Section 2-2 Facilities for broadcasting and retransmission of broadcasts
The establishment or operation of wireless, ground-based transmitting facilities which will mainly be used for broadcasting or local broadcasting or for the retransmission of broadcasts or local broadcasts requires a licence from the Ministry or from whomever the Ministry designates. Licences will be granted in conjunction with the allocation of frequency capacity pursuant to the Electronic Communications Act (No. 83 of 4 July 2003).
Conditions may be attached to the allocation of licences.
Section 2-3 Prior assessment of programmes
A person who has not contributed to or who has no responsibility for programmes may not demand to view or listen to a programme before it is
Broadcasting Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/dep/kkd/Documents/acts-and-regulations/...
2 of 6 14.10.2011 08:02
broadcast.
The first paragraph does not restrict the right to issue orders or to decide on and implement coercive measures in accordance with the Court Procedure Act.
Section 2-4 Announcements by government authorities etc
Broadcasters shall, in accordance with rules laid down by the King, transmit announcements from government authorities where such announcements are of major importance.
The King may issue regulations concerning the activities of broadcasters in time of civil emergency and war.
Section 2-5 Recording of programmes
Broadcasters shall retain programme recordings for a period of at least two months after transmission. If a complaint has been brought concerning programme content etc pursuant to Chapter 5, the programme shall be retained until the complaint has been decided. The programme shall also be retained if notice of legal action has been given.
Broadcasters are obliged to surrender recordings of programmes to the bodies charged with overseeing compliance with provisions laid down in or pursuant to this Act.
Section 2-6 European television programme material
The King may issue further rules concerning broadcasters’ use of European programme material on television, including rules concerning programme categories to which the rules apply, the definition of European programme material and the implementation of such rules.
Section 2-7 Protection of minors
The King may issue regulations to prohibit the transmission of television programmes which may seriously impair the physical, mental or moral development of minors, in particular programmes that involve pornography or gratuitous violence.
The King may issue regulations to the effect that television programmes containing scenes or items which may impair the physical, emotional or moral development of minors shall only be transmitted in periods when minors will not normally see or hear such broadcasts, and concerning other technical measures that prevent minors from seeing or hearing the broadcasts. The King may issue regulations requiring an acoustic and visual warning to be given when such programmes are broadcast in unencoded form.
Section 2-8 Events of major significance
A broadcaster who has purchased the exclusive right to televise events of major importance for society may not exercise such exclusive right in such a way as to deprive a substantial proportion of the public of the possibility of following such events on free television.
Where a broadcaster under Norwegian jurisdiction has purchased the exclusive right to televise events which a country that has acceded to the EEA Agreement has declared to be of major importance for society and which have been approved by the European Commission or EFTA's Surveillance Authority, the broadcaster may not exercise such exclusive right in such a way as to deprive a substantial proportion of the public in the country concerned of the possibility of following such events on free television
The first paragraph encompasses agreements on the exercise of exclusive rights entered into after 30 July 1997 in respect of events taking place after the commencement of this Act. The second paragraph encompasses agreements on the exercise of exclusive rights entered into after 30 July 1997 in respect of events taking place after the commencement of this Act and after a country that has acceded to the EEA Agreement has implemented provisions corresponding to the first paragraph of this Section.
The King may issue regulations containing further rules on the implementation of the first, second and third paragraph, including rules requiring the drawing up of a list of events that are of major importance for society and rules concerning the resolution of price conflicts.
Section 2-9 Compliance with rules established in accordance with the EEA Agreement's Broadcasting Directive
Any directly affected natural or legal person who is a citizen of or established in a State party to the EEA Agreement may approach the Norwegian authority concerned in matters concerning Norwegian broadcasters' compliance with provisions laid down to implement Council Directive 89/552/EEC and Parliament and Council Directive 97/36/EC.
The King may issue further regulations on the implementation of the first paragraph.
Section 2-10 Electronic programme guides
The King may lay down further rules on the operation and design of electronic programme guides or corresponding navigation tools.
Chapter 3 Advertising, sponsorship etc
Section 3-1 Duration, content
Advertisements shall in aggregate not exceed 15 per cent of the broadcaster's daily transmission time. The King may make exemptions from this provision for the broadcasting of information announcements on local television.
Advertisements may not be broadcast in connection with children's programmes, nor may advertisements be specifically directed at children.
Broadcasters may not broadcast advertisements to promote belief systems or political ends on television. This also applies to teletext services.
The King may issue further rules on the transmission, content, scope and supervision of advertising.
Announcements by the broadcaster in connection with his own programmes and ancillary products derived directly from such programmes shall not be included in the maximum amount of daily transmission time reserved for advertising under the first paragraph. The same applies to public service announcements and charity appeals broadcast free of charge.
The King may issue regulations containing further rules on the duration of announcements and items under the fifth paragraph, as well as rules prohibiting the interruption of programmes in order to broadcast other announcements or excerpts from other programmes.
Section 3-2 Special rules on television advertising
Television advertisements shall as a rule be broadcast in blocks between programmes and shall be kept quite separate from the ordinary programme schedule by a special acoustic and visual signal.
The King may issue further regulations concerning the insertion of advertising.
Section 3-3 Prohibition of surreptitious advertising
The broadcaster shall not broadcast items containing surreptitious advertising.
Section 3-4 Sponsorship
Where a programme is sponsored, information to this effect shall be given prior to and/or after the programme. Information about the sponsor may be given in the form of the name, trademark or logo of the sponsor.
Broadcasting Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/dep/kkd/Documents/acts-and-regulations/...
3 of 6 14.10.2011 08:02
The content and form of presentation of a sponsored programme must be such as to maintain the full editorial integrity of the broadcaster.
Sponsored programmes shall not encourage the purchase or rental of any of the sponsor's products or services or those of a third party, and shall not for this purpose contain specific promotional references to such products or services , cf. however section 3-5.
News and current affairs programmes may not be sponsored.
Broadcasting programmes may not be sponsored by natural or legal person whose principal activity is to manufacture, sell or hire out products or services the advertising of which is prohibited by Norwegian legislation or rules issued pursuant to Norwegian legislation. Political party organisations may not sponsor broadcasts.
The King will issue further regulations on the sponsorship of programmes, including rules on sponsorship of programmes broadcast by the Norwegian Broadcasting Corporation.
Section 3-5 Prizes in broadcasting programmes
In programmes involving prizes, sections 3-3 and 3-4 are not applicable to the presentation of a prize so long as such presentation does not include information extending beyond that which is reasonably required to inform the audience about the prize. The presentation must not include information about the donor or about other products of the donor. Oral information about the donor’s identity is nonetheless permitted. Caution shall in particular be shown when presenting prizes in children’s programmes.
The King may issue further regulations concerning the elaboration of prize presentations.
Chapter 4 Retransmission via broadcasting networks etc
Section 4-1 Scope of application
The provisions of this chapter do not apply to cable networks limited to 25 buildings and/or 100 households.
Section 4-2 Right to retransmission
Simultaneous and unaltered retransmission by way of cable networks of broadcasts sanctioned by law does not require a special licence.
Agreements concerning the retransmission of satellite broadcasts shall contain a clause to the effect that Norwegian cable networks may join the agreement on equal terms.
The owner or operator of a cable network may transmit information concerning the operation of the network or the programme services offered.
Section 4-3 Duty to retransmit etc
The King may issue regulations to the effect that certain broadcasts shall be retransmitted through networks able to transmit broadcasting. The King may issue rules on the further conditions for such transmissions. The Norwegian Media Authority may in special cases reduce the number of broadcasts to which the retransmission duty applies.
The owner or operator of the cable network shall, in accordance with rules prescribed by the King, transmit announcements from government authorities when it is of major importance to do so.
Section 4-4 Choice of broadcasting transmissions
The cable subscribers may decide which broadcasts are to be retransmitted through the cable network in addition to broadcasts to which the retransmission duty applies under Section 4-3.
The owner or operator of the cable network shall inform the subscribers of available broadcasts and of the conditions governing the reception and transmission of such broadcasts.
If the choice of broadcasts to be retransmitted across the cable network has not been made in compliance with provisions contained in or issued pursuant to this Act, the Norwegian Media Authority may order the owner or operator of the cable network to arrange for a new choice to be made.
The King may issue regulations concerning procedures etc to be followed when making a choice of broadcasts.
Section 4-5 Prohibition of retransmission
The Norwegian Media Authority may by regulations or individual decision prohibit the retransmission of television channels which
a) broadcast advertising in breach of Norwegian law,
b) broadcast programmes containing pornography or violence in breach of Norwegian law or other programmes which may seriously impair the physical, mental or moral development of minors.
c) broadcast programmes which may cause harm to children or young people, when retransmission takes place at a time of day when children or young people constitute a substantial proportion of the viewers, or
d) broadcast programmes which Norwegian courts have deemed to be in breach of Section 135 a of the General Civil Penal Code.
The Norwegian Media Authority may by regulations or individual decision prohibit the sale, rental or marketing of devices or services essentially designed to give access to television channels or programmes as mentioned in the first paragraph b) or d).
The King may issue further regulations concerning exemptions from the prohibition in the first paragraph a). The King may issue further regulations on procedures etc to be followed when imposing prohibitions under the first and second paragraph.
Chapter 5 Rectification
Section 5-1
Any natural or legal person whose rightful interests have been infringed by factually incorrect information presented in a broadcast programme shall be entitled to rectify the assertions made. A claim regarding rectification must be presented to the broadcaster concerned not later than three months from the date on which the programme was broadcast. A claim for rectification may be rejected if endorsing the claim would entail a criminal act or involve the broadcaster in liability.
The right pursuant to the first paragraph applies to broadcasters under Norwegian jurisdiction.
Chapter 6 The Norwegian Broadcasting Corporation
Section 6-1 Organisation, ownership, purpose etc
The Norwegian Broadcasting Corporation is a private limited liability company. Except as otherwise provided in this Act, the Private Limited Companies Act applies to the Norwegian Broadcasting Corporation.
The State shall hold all shares of the Norwegian Broadcasting Corporation.
The object of the Norwegian Broadcasting Corporation is to provide public service broadcasting and related activities. The Norwegian Broadcasting
Broadcasting Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/dep/kkd/Documents/acts-and-regulations/...
4 of 6 14.10.2011 08:02
Corporation may participate in other activities through subsidiaries. The King may issue regulations containing further rules on accounting matters between the Norwegian Broadcasting Corporation and subsidiaries.
Section 6-2 Board of Directors
The Board of Directors has no authority in regard to current programme activities.
The members of the Board of Directors may participate in the deliberations of the Broadcasting Council.
Section 6-3 Director General of Broadcasting
The Director General is the chief executive officer of the Norwegian Broadcasting Corporation and is responsible for current programme activities.
The Director General participates in the deliberations of the Broadcasting Council. The Director General may also participate in the deliberations of the regional programme councils.
Section 6-4 Financing etc
The Norwegian Broadcasting Corporation's activities are financed by licence fees, sales revenues etc. The activities cannot be financed by advertising on the Norwegian Broadcasting Corporation public service channels. The Norwegian Broadcasting Corporation’s teletext services are not regarded as part of its public service provision. The King may issue regulations containing further rules on advertising on the Corporation's teletext services. Licence fees are determined by the Storting.
Section 6-5 (Revoked by Act No. 32 of 22 May 1998, with effect from 1 June 1998.)
Chapter 7 Broadcasting Council and Regional Programme Councils
Section 7-1 Function of the Broadcasting Council
The Broadcasting Council shall discuss and express its opinion on the general programme policy of the Norwegian Broadcasting Corporation.
The Broadcasting Council shall express its opinion on programme matters submitted to it by the Director General, or on programme matters which the Council itself sees reason to take up.
The Board of Governors and the Director General may invite the Council to give its opinion in administrative and financial matters.
The King may issue instructions to the Broadcasting Council.
Section 7-2 Composition of the Broadcasting Council
The Broadcasting Council comprises 14 members, each with a personal alternate. The Storting appoints eight members, one of whom shall be the Director of the Sámi Programme Council. Six members, including the Chair and the Deputy-Chair, are appointed by the King.
The members are appointed for a term of four years. A member may be reappointed for one term only.
The Chairman, or a member authorised to represent him, may attend the Board of Directors' meetings and take part in its deliberations.
Section 7-3 Regional Programme Councils
The Regional Programme Councils shall express their opinion on the general programme policy of the Regional Offices and on programme matters which the Director General or the Director of the Regional Office concerned submits to the Council, or which the Council itself sees reason to take up.
The Director General and the Director of the Regional Office may invite the Council to express its opinion on administrative and financial matters.
A programme council shall be appointed for each Regional Office.
The Regional Programme Councils comprise five members, each with a personal alternate, who are appointed for a term of four years by the County Authority. A member may be reappointed for one term only. The King may issue rules concerning the appointment and composition of Regional Programme Councils in cases where a Regional Office serves more than one county.
The King may issue further rules on the functions and procedure of the Regional Programme Councils.
Chapter 8 Sale of equipment, fees and charges, recovery etc
Section 8-1 Right to possess television and radio receivers
Any person is entitled to possess a television or radio receiver.
The transfer of a television or radio receiver from one person to another shall be reported to the Norwegian Broadcasting Corporation. The King may issue regulations concerning the reporting requirement and exemptions from this requirement.
Section 8-2 Importation and sale etc of television and radio receivers
The importation and domestic sale, rental or lending of television and radio receivers, including aerials, shall be reported to the Norwegian Broadcasting Corporation. The King may issue regulations concerning the reporting requirement and exemptions from this requirement.
The King may issue regulations attaching such conditions to importation and sale etc as mentioned in the first paragraph, as are deemed necessary to ensure that television and radio receivers etc are of a reasonable technical standard.
Checks may be carried out to verify compliance with the reporting requirement of the first paragraph. To this end, and to the extent deemed necessary, access may be requested to recorded accounting information, accounting materials, agreements and other documents of significance for compliance checks, and to the premises where dutiable equipment is manufactured, stored or sold.
The Ministry issues regulations on control procedures.
Section 8-3 Licence fees and additional charges
The Storting determines licence fees for the possession of television and radio receivers and additional charges in the event of overdue payment and failure to report pursuant to the rules of Section 8-1 second paragraph.
The King may issue regulations on the recovery of fees and interest on overdue payments.
The King may, by regulations or individual decision, grant complete or partial exemption from the payment of fees or and interest when there are special reasons for doing so.
Section 8-4 Security for and recovery of fees and charges etc
Overdue licence fees and additional charges are secured by a charge taken over the receiver and accessories or parts. Except in cases where Act No. 37 of 2 June 1978 relating to good faith acquisition of chattels applies, the said charge ranks above all other rights to the object, even where the object is transferred to a new owner. Should the charge become void under the provisions of the Act relating to good faith acquisition of chattels, it passes to any subsequent television or radio receiver etc that the debtor acquires. However, this charge ranks below a valid vendor's
Broadcasting Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/dep/kkd/Documents/acts-and-regulations/...
5 of 6 14.10.2011 08:02
lien.
In addition to constituting grounds for forced sale under Chapter 8 of the Enforcement Act, overdue secured claims also constitute grounds for delivery up under Chapter 13 of the Enforcement Act. In such case the receiver etc may be sold in order to pay the secured claim in such manner as is provided by regulations issued by the King.
Overdue licence fees and additional charges also constitute grounds for execution.
In the event that the State Agency for the Recovery of Fines, Damages and Costs is instructed to recover a claim as mentioned in the third paragraph, it may do so by making deductions in pay or other similar remuneration under the rules of Section 2-7 of the Satisfaction of Claims Act. The State Agency for Recovery of Fines, Damages and Costs may also recover such a claim by establishing an execution charge provided the security interest can be perfected by its registration in a register or by notification to a third party, cf Chapter 5 of the Mortgages and Pledges Act, and the execution proceedings can be held at the offices of the State Agency for the Recovery of Fines, Damages and Costs under Section 7-9 first paragraph of the Enforcement Act.
Chapter 9 Illegal broadcasting from ships and aircraft operating in international territory etc
Section 9-1 Prohibition of broadcasting etc
It is prohibited to establish or engage in broadcasting on board ships, aircraft etc, and on any facilities operating in or in the airspace above international waters if the broadcast is liable to be received in Norway, Denmark, Finland or Sweden or any other State signatory to the European Agreement of 22 January 1965 for the Prevention of Broadcasts transmitted from Stations outside National Territories, or if it interferes with radio reception in the said countries. Radio reception encompasses broadcasting as well as radio navigation, air navigation etc.
Section 9-2 Prohibition of complicity etc
Complicity in the passage through, or the presence in, Norwegian territory – including sea and air territory – of ships, aircraft etc, or facilities or devices of any kind that are used or are intended to be used for broadcasting in or in the airspace above international waters, even when the broadcasts are not of the type mentioned in Section 9-1, is prohibited. This prohibition does not apply where an emergency situation makes it absolutely necessary to enter Norwegian territory in order to save human lives, a vessel or cargo.
Section 9-3 Regulations prohibiting complicity
The King may issue regulations prohibiting complicity in Norwegian territory – including sea and air territory – in broadcasting in or in the airspace above international waters, including prohibiting the establishment or operation of offices for such activity, the contribution of financial or technical assistance, the engaging in advertising or promotion and the supply or transportation of equipment, materials, audio tapes etc.
Regulations as mentioned in the first paragraph may also prohibit complicity outside Norwegian territory insofar as such complicity involves activities prohibited under Section 9-1.
Chapter 10 Penalties, entry into force of the Act etc
Section 10-1 Penalties
A person shall be liable to fines or imprisonment for a term not exceeding six months if he, intentionally or through negligence, grossly or repeatedly infringes the provisions of Section 2-1 first or third paragraph, Section 2-4, Section 2-7, Section 3-1 second paragraph, Section 4-5 first paragraph b) and d), and Chapter 9 or regulations or individual decisions issued under these provisions. Complicity is subject to the same penalties.
Where the infringement has been committed to further the interests of the undertaking, or the undertaking has benefited from the infringement, this should be regarded as an aggravating circumstance for the purpose of sentencing pursuant to the first paragraph.
Infringement or complicity in the infringement of provisions issued in or pursuant to Chapter 9, cf. Section 10-1 first paragraph, is punishable irrespective of the limitations imposed by Sections 12, 12 a) and 13 first and second paragraphs of the General Civil Penal Code. Only nationals or residents of Norway, Denmark, Finland or Sweden may be held criminally liable for infringement of regulations issued pursuant to Section 9-3.
Infringements of penal provisions in this Section are deemed to be misdemeanours.
Section 10-2 Warning
Where an infringement of this Act or of provisions or conditions laid down pursuant to this Act has been committed, the Norwegian Media Authority may issue a warning to the person responsible for the infringement.
Section 10-3 Financial penalty
The Norwegian Media Authority may upon infringement of the provisions of Chapter 2 and 3 and Section 6-4, Section 8-1 and Section 8-2 or regulations or individual decisions issued under these provisions , impose on the person responsible for the infringement a financial penalty payable to the State, calculated in accordance with further rules prescribed by the King.
The King may issue rules concerning an increased penalty in the event of repeated infringement. The Norwegian Media Authority may in special circumstances waive an imposed financial penalty.
Any financial penalty imposed constitutes grounds for execution. The King may issue further rules concerning the implementation of the provisions of this Section, including rules on recovery and time-limits for payment. Payment of interest on a financial penalty may be imposed.
Section 10-4 Coercive fines
In order to ensure compliance with requirements under the provisions of Chapter 2, 3 and 4 and Section 6-4, Section 8-1 and Section 8-2 or regulations or individual decisions issued pursuant to these provisions, the Norwegian Media Authority may impose a coercive fine on the person responsible for compliance.
The coercive fine may be imposed as a cumulative daily penalty or as a lump-sum fine. In the case of a cumulative daily penalty the Norwegian Media Authority may decide that the fine shall start to run either one week after the date of the decision to impose a coercive fine, or as from a date specifically set for compliance with the requirement if this date has elapsed without the requirement being complied with. In the case of a coercive fine in the form of lump-sum fine the Norwegian Media Authority may decide that the fine shall be paid by a date specifically set for compliance with the requirement if this date has elapsed without the requirement being complied with.
Coercive fines accrue to the Treasury and constitute grounds for execution.
The Norwegian Media Authority may in special cases reduce or waive an accrued coercive fine.
The King may issue further regulations on the imposition of coercive fines, including on conditions for coercive fines and on the size of coercive fines and interest on overdue payments.
Section 10-5 Time-limited prohibition of the broadcasting of advertisements, revocation of licence etc
Where a provision of Chapter 3 or of regulations laid down pursuant to Chapter 3 has been infringed by someone acting on behalf of a broadcaster, the Norwegian Media Authority may prohibit that company from broadcasting advertisements for a time-limited period.
In the event of repeated or serious infringement of this Act or of provisions or conditions laid down pursuant to this Act committed by someone acting on behalf of a person or undertaking that has been granted a licence pursuant to Section 2-1 or Section 2-2, the Norwegian Media Authority
Broadcasting Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/dep/kkd/Documents/acts-and-regulations/...
6 of 6 14.10.2011 08:02
may revoke the licence. Such revocation may be time-limited.
The King may issue further rules concerning decisions to prohibit advertising and the revocation of licences, including rules on the broadcaster's duty to provide information.
Section 10-6 Entry into force of the Act etc
This Act shall enter into force in whole or in part on the date decided by the King.
On the same date the following shall be repealed: …..